Musikkterapi som tilnærming for å fremme skoletrivsel for ungdom med barnevernserfaringer på mellomtrinnet en kvalitativ undersøkelse av skoleansattes erfaringer Viggo Krüger, Therese Risnes, Cecilie Sand Nilsen & Thomas Høiseth Norges barnevern (inpress)
Hva er skoleansattes erfaringer med og vurderinger av musikkterapi i arbeid med ungdom på ungdomsskoletrinnet?
Metode Fokusgruppeintervju Fire skoleansatte i alderen 40-55 år En lærer, to miljøterapeuter og en avdelingsleder Gjennomførte to intervju, med to ansatte i hvert intervju Hermeneutisk tilnærming og abduktiv analysestrategi
De fleste elever ved ungdomstrinnet, ca 200.000 trives, nesten 90 %, (https://www.udir.no/tall-ogforskning/brukerundersokelser/elevundersokelsen/) Hva med resten? Psykiske plager, mobbing, problemer hjemme etc "adverse childhood experiences" (ACE)...jo flere belastninger man hadde i barndommen, jo sterkere var sammenhengene med negative utfall knyttet til helse og livskvalitet senere i livet.
Forholdet til jevnaldrende spiller mest inn på om ungdommer trives eller ikke (Turmo og Lie 2004) Kan musikk være en måte å tilrettelegge for og påvirke jevnalderfelleskapet i kontekst av skolen? Hvilke ressurser trengs?
Barnekonvensjonen Artikkel 28 om utdanning Barnet har rett til utdanning. Staten skal gjøre grunnskoleutdanningen gratis og obligatorisk og gjøre ulike former for videregående utdanning tilgjengelig for alle barn, og sette i verk tiltak for å redusere tallet på de som ikke fullfører skolegangen. Disiplin i skolen skal utøves på en måte som er forenlig med barnets menneskeverd. Staten skal også fremme internasjonalt samarbeid om utdanning, og særlig ta hensyn til utviklingslandenes behov.
Kapittel 9A i opplæringsloven Elevenes skolemiljø 9A-2 - Retten til et godt psykososialt læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Aktivitetsplikt etter 9A-4 Mål: sikre at elever har et trygt og godt psykososialt skolemiljø Handlingsrom i skolen forebyggende tiltak/tiltaksplan
Prosjekt Musikkterapi og Ungdomsskole en pilot - I løpet av 5 måneder fulgte vi en gruppe elever på en ungdomsskole. - Studenter ved Griegakademiet deltok. - Prosjektet hadde som formål å styrke det psykososiale miljøet for elevene. - Elever tok del i arbeidsformer som for eksempel samtale, undervisning, sangskriving, rockeband bruk av musikkteknologi. - Gruppe på 6-8 elever, 10 øvinger i lokaler på skolen - Prosjektet ble fullført i form av en festival i bydelen. - Konsert ved eldresenter og festival
Faser: Forberedelsesfase: bli kjent med deltagere, utvikle ideer og temaer sammen, argumentere, kritisere, fortelle Arbeidsfase: Øve, skrive sanger, spille inn musikk, lytte Realiseringsfase: fremføre, produktorientering, publikum Evalueringsfase: justere praksis basert på tilbakemeldinger
Evaluering elevene: Elevene utrykker at det er bra for dem å ha et frirom der de kan drive med kunstnerisk virksomhet Treffe andre likesinnede elever som har utfordringer tilsvarende dem selv. Elevene gir særlig utrykk for at det for kjekt å ha konserter utenfor skolens område.
Resultater Skape et frirom for opplevelse av mestring og fellesskap D1: Det er kanskje en av effektene jeg har sett etter i musikkprosjektet, at ungdommene får en erfaring i å være sammen, og høre til, samtidig som man opplever mestring Musikkterapi som relasjonsarbeid D2: Musikk i seg selv er ufarlig, så lenge man ikke går inn i en voldsom diskusjon om hvilken musikk som er best, ikke sant. Det kan komme senere, for da er man trygg, og da kan man ha det litt gøy med det
Musikkprosjektet som mulighet til å fremme eierskap og medbestemmelse D1: Elevene er med på å definere og uttrykke, og det er jeg veldig glad for at jeg har sett i musikkprosjektet. Som metode involverer musikkprosjektet ungdommen Utfordringer ved gjennomføring av musikkprosjektet D1: I et trygg base-perspektiv, så foregår jo musikkprosjektet strengt tatt i en nokså kort periode i barns liv. Det burde vært en mer omfattende kobling til andre instanser på skolen, som også kan være en del av trygge basen og som fortsatt var der når musikkprosjektet var ferdig
Begrensninger og kritikk av studiet Begrenset tematisering Utvalget utelukker de unge elevene Foreldrenes oppfatninger og erfaringer er ikke undersøkt Systemforhold : barnevern - skole - kultur Ansvar Metode Forvaltningsansvar Motivasjon Økonomi
Diskusjon - Sosialisering Aksept i jevnalderfellesskapet og god relasjon til én voksen Skolens tilbud om tilrettelagte møtepunkter Sosialisering på en arena med deltakelse fra voksne Treningsarena for sosiale kompetanser
Diskusjon - Mestring Lydspor i Livet Overganger i tid, rom og kontekst Tilhørighet i et fellesskap Trygghet på egen deltakelse og verdi Tillit til egen kompetanse i ulike roller
Vilkår for vellykket implementering Hva må til for at man lykkes med et prosjekt som musikkterapi inn i skolen? Rammebetingelser Budsjett Lokaliteter Klare mål Rekruttering hvem ønsker vi nå? Brukermedvirkning innspill ønskes velkommen! Gjennomføringskraft Oppfølging og vedlikehold
Perspektiver for den framtidige skolen Musikkterapeuter i skolen fremmer barneperspektivet Fremmer motivasjon for skoledeltakelse Gir flere verktøy for å øke trivsel og motvirke frafall Bidrar til å styrke læringsmiljø for marginaliserte elever Supplerer utviklingen mot en tverrprofesjonell skole