Musikkterapi som ressurs i barnevernet og i skolen - utvikling av praksis og kunnskap.

Transkript

1 Musikkterapi som ressurs i barnevernet og i skolen - utvikling av praksis og kunnskap viggo.kruger@uib.no

2

3 Community music therapy as participatory practice in a child welfare setting a Norwegian case study viggo.kruger@uib.no

4 VIGGO KRU GER, ASTRID STRANDBU OG BRYNJULF STIGE Musikkterapi som ettervernstiltak i barnevernet deltakelse og jevnalderfellesskap Norges barnevern

5

6 Traveling alone, many bad days My mind keeps wandering, my head keep spinning Traveling alone, many bad days My mind keeps wandering, my head keep spinning I travel many miles through foreign countries I cant stand still, I am split in two My head explodes and my thoughts are torn Everything is going bad, now I have to pass Left my mum and dad, and every friend that I had I miss them like hell, can I please come back? Not so lucky in life, can I choose again? Traveling alone, many bad days My mind keeps wandering, my head keep spinning

7 Om musikkterapi i Norge I Norge oppstod musikkterapi som akademisk disiplin i 1978 ved Norges musikkhøgskole. Siden 2006 er musikkterapi etablert som 5-årig integrert masterstudie ved Giegakademiet, Universitetet I Bergen Musikkterapi anbefalt i Helsedirektoratets retningslinjer for behandling av psykose, ruslidelse, palliativ behandling av barn og unge, eldreomsorg

8 Norsk Forening for Musikkterapi (NFMT) - Stiftet Ca. 500 medlemmer - musikkterapi.no Formål: Norsk Forening For Musikkterapi har som hovedmål å fremme forståelsen for musikkterapi og etableringen av musikkterapeutisk praksis i Norge.

9 Fagstrategisk utvalg Barnehage 0-6 år Skole 7-18 år Eldreomsorg Rusbehandling Psykisk helse Kriminologi Barnevern - t=31m3s Pediatri

10 GAMUT Griegakademiets senter for musikkterapiforsking UiB-finansiert forsking Eksternt finansiert forsking Publikasjon av to internasjonale tidsskrift: Nordic Journal of Music Therapy (nivå 2-tidsskrift publisert av Routledge) Voices: A World Forum for MT (Open Access: Kunnskapsklyngen Polyfon

11 Mot et selvstendig liv i felleskap - en kvalitativ studie av musikkterapeutisk praksis i fasen av ettervern innen barnevernet.

12 Delmål 1: Å utvikle kunnskap om musikkterapi som ettervernstiltak ved å beskrive praksis. Delmål 2: Erfaringer av musikkterapeutisk praksis (brukermedvirkning, barn og unge og voksne) Delmål 3: Utvikle teoretisk rammeverk, prinsipper og samhandlingsplaner for gjennomføring av musikkterapi som ettervernstiltak t=31m3s

13 De tre P`er Provision Protection Participation

14 Provision? Ja Protection? Ja Participation? tja

15 Barnevernloven: Forskrift om medvirkning og tillitsperson Kapittel 2. Barn og unges medvirkning i barnevernet 3.Definisjon av medvirkning: Med medvirkning forstås at barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon og gis mulighet til fritt å gi uttrykk for sine synspunkter. Barnet skal bli lyttet til og barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet. Barn kan medvirke i egen sak ved å uttrykke sin forståelse, valg og preferanser gjennom verbal og ikke-verbal kommunikasjon. Medvirkningen skal ivareta barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. 4.Informasjon til barnet barneverntjenesten skal sørge for at barnet så tidlig som tilrådelig blir informert på en måte som barnet forstår om: a) situasjoner der han eller hun kan utrykke sine synspunkter b) saken og egen situasjon c) tjenestetilbud d) rettigheter e) hvilke valg og beslutninger som må treffes og konsekvenser av disse

16 Barnevernloven: Forskrift om medvirkning og tillitsperson Barn kan medvirke i egen sak ved å uttrykke sin forståelse, valg og preferanser gjennom verbal og ikke-verbal kommunikasjon.

17 Historien om Glassjenta Konklusjon: Fylkesmannen treng ei anna og betre forståing av barn sine måtar å uttrykke sine behov på, på tvangsbruk og på kva spørsmål vi må stille når tvang blir brukt gjentekne gonger. Fylkesmannen må og halde leiarane meir ansvarlege.

18 Historien om Glassjenta (rapport fra tilsynsmyndighetene) barnevernet treng ei anna betre forståing av barn sine måtar å uttrykke sine behov på...

19 Hvorfor musikkterapi? Hva er musikk? Er musikk alltid positivt?

20 Musikk som objekt Rytme Tonehøyder Motiver/Fraser/Melodi Harmoni Tekstur Groove Dynamikk Tempo Tidsepoke Sjanger Stil Artist/Band Musikk er noe vi gjør

21 Er musikk alltid positivt? Flere forskere har funnet sammenhenger mellom ungdommers sviktende mentale helse og interesse for rap og heavy metal (Anderson, Carnagey et. al. 2003; North and Hargreaves 2005). Andre peker på sammenhenger mellom, musikkinteresse og selvmord (Rustad, Small et al. 2003). Dette i tillegg til studier som fokuserer forholdet mellom musikkinteresse og antisosial og/eller riskorientert atferd (Stack, Gundlach et al. 1994).

22 Om musikk og ungdom Fra populærkulturen: -Lana Del Ray s uttalelser om forherligelse av selvmord, uttalelser hun av naturlige grunner har terget på seg blant andre datter til Curt Cobain, Francis Bean med. -Det finnes eksempler på musikkidoler som fører sine tilhengere inn i kriminell og farlig virksomhet, slik som tilfellet var med Charles Manson og vokalist Ian Watkinson i bandet Lost Prophets. - Hip hop, Hvit makt, Emo, Black Metal

23 Om musikk og ungdom Fra kriminologien vet vi at vi trenger å forstå ungdommers bruk av musikk for å få innsikt i ekstreme religiøse og politiske miljøer (Cotte, 2011). Terrorforskerne mener i stadig større grad at man må se på blandingen mellom vestlig rapkultur og måten ungdommer tiltrekkes for eksempel jihadistiske miljøer. Arbeid med musikk tilrettelagt for ungdom bør/kan organiseres slik at ressurser blir best utnyttet...og derfor trenger vi musikkterapi!

24 Faser: Forberedelsesfase bli kjent med deltakere, utvikle ideer og temaer sammen, argumentere, kritisere, fortelle Arbeidsfase Øve, skrive sanger, spille inn musikk, lytte, engasjement fra relevante personer, feks miljøterapeuter eller lærere Realiseringsfase Fremføre, produktorientering, publikum, foreldre, venner, pårørende Evalueringsfase justere praksis basert på tilbakemeldinger, samhandle med andre etater og virksomheter, bygge broer mellom tiltak

25 Faser: Bli kjent med deltakere Engasjement fra relevante personer Fremføre Samhandle og bygge broer Fremgangsmåter som er i tråd med deg verdimessige grunnlaget hentet fra UNCRC!

26 Case: The music workshop

27

30 VIGGO KRU GER, ASTRID STRANDBU OG BRYNJULF STIGE Musikkterapi som ettervernstiltak i barnevernet deltakelse og jevnalderfellesskap Norges barnevern

31 Funn - Musikk som trivsel og utrykk for følelser - Musikkdeltakelse som tilhørighet i et fellesskap - Musikkdeltakelse bygger bro til nye personer og steder

32 Utrykke følelser Jeg får ut aggresjon når jeg spiller, spesielt på trommer. Jeg får ut følelsene når jeg er nedfor ved at jeg kan skrive en sang. Du kan bare slå løs på trommene, eller synge ut følelsene dine. Det hjelper, i stedet for å stenge de inne.

33 Dele tankene: Det hjelper jo sikkert hvis jeg deler tankene mine med andre slik at andre kan få vite hvordan jeg har det. Enkelte ting er jo vanskelig å si rett ut, og da er det jo bra å skrive det ned i en sang. Det er lettere å begynne på noe nytt, med blanke ark og med en god opplevelse.

34 Stigmatisering: Vi fikk frem budskapet vårt i forhold til det å bo i barnevernet og det å bli stigmatisert som barnevernsbarn. Vi kunne uttale oss om slik det faktisk er for oss og ikke slik alle andre sier det er.

35 Musikkterapi og traumebevisst omsorg i barnevernet Viggo Kru ger Dag Ø. Nordanger Brynjulf Stige Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 54, nummer 10, 2017, side

36 Musikkterapi og traumebevisst omsorg i barnevernet (1) Musikkterapi kan bidra til å etablere trygghet og trivsel (2) Musikkterapi gir mulighet til å etablere relasjon og opplevelse av mestring (3) Musikkterapi gir mulighet til å bearbeide sammensatte følelser (4) Musikkterapi bidrar til kontinuitet og stabilitet over tid og på tvers av situasjoner.

37 Hva sier de voksne? Utrykke det som er vanskelig å fortelle om: Hun ble jo fortalt at hun antageligvis aldri kommer til å flytte hjem igjen til mor og far. Hun ble veldig lei seg, og det resulterte i at hun gikk opp på datamaskinen og begynte å skrive på en tekst. Vi ser at hun med musikkterapien har fått et verktøy hun kan bruke til å «deale» med sorgen.

38 Hva sier de voksne? Komme i kontakt med følelser: Jeg ser vel på musikkterapi som en komplementær uttrykksmåte i forhold til språk og samtale. Ja, en kanal hvor man kan få utløp for ting, få uttrykt følelser, eller å komme i kontakt med ting som du ikke kan å kommet i kontakt med om du satt og snakket om det.

39 Hva sier de voksne? Formidle på ansvarsgruppemøte gjennom musikk: I morgen skal vi ha en medarbeidersamling for alle ansatte på der hun musikkterapeuten og [navn på ungdom] skal delta. Hun [ungdommen] skal synge, og så skal vi vise den filmen. Det å formidle egen musikk, det tror jeg er viktig som et supplement til andre ting som blir sagt på disse møtene. Ved hjelp av musikkterapi kan ungdommene formidle sider ved seg selv som de ellers ikke får formidlet.

40 Trauma informed care three pillars 1. Safety 2. Relations 3. Emotional regulation Co - regulating

41 Utfordringer knyttet til deltagelse - deltagelsestigen Grader av deltagelse 1. Prosjekter initiert av ungdom, avgjørelser tas sammen med voksne 2. Prosjekter initiert av ungdom, styrt av voksne 3. Prosjekter initiert av voksne, avgjørelser tas i samråd med ungdom Ikke-deltagelse 4. Prosjekter der ungdom er spurt om råd og informert før prosjekter settes i gang 5. Prosjekter der ungdom er utpekt og informert 6. Symbolsk deltagelse 7. Dekorasjon 8. Manipulasjon

42 Bronfenbrenner s Ecological Model The microsystem - activities and interactions in the child's immediate surroundings: parents, school, friends The mesosystem - relationships among the entities involved in the child's microsystem: parents' interactions with teachers, a school's interactions with the daycare provider The exosystem - social institutions which affect children indirectly: the parents' work settings and policies, extended family networks, mass media, community resources The macrosystem - broader cultural values, laws and governmental resources The chronosystem - changes which occur during a child's life, both personally, like the birth of a sibling and culturally

43 Traumatized children needs to be 1. Seen 2. Recognized 3. Regulated

44 Konklusjon: Vi trenger å bygge bro mellom Traumebevisst omsorg og Deltakerorienterte praksiser = Musikkterapi

45 Musikkterapi som tilnærming for å fremme skoletrivsel for ungdom med barnevernserfaringer på mellomtrinnet en kvalitativ undersøkelse av skoleansattes erfaringer Viggo Krüger, Therese Risen, Cecilie Sand Nilsen & Thomas Høisteh Norges barnevern (inpress)

46 Hva er skoleansattes erfaringer med og vurderinger av musikkterapi i arbeid med ungdom på ungdomsskoletrinnet?

47 Metode Fokusgruppeintervju Fire skoleansatte i alderen år En lærer, to miljøterapeuter og en avdelingsleder Gjennomførte to intervju, med to ansatte i hvert intervju Hermeneutisk tilnærming og abduktiv analysestrategi

48 De fleste elever ved ungdomstrinnet, ca trives, nesten 90 %, ( Hva med resten? Psykiske plager, mobbing, problemer hjemme etc "adverse childhood experiences" (ACE)...jo flere belastninger man hadde i barndommen, jo sterkere var sammenhengene med negative utfall knyttet til helse og livskvalitet senere i livet.

49 Forholdet til jevnaldrende spiller mest inn på om ungdommer trives eller ikke (Turmo og Lie 2004) Kan musikk være en måte å tilrettelegge for og påvirke jevnalderfelleskapet i kontekst av skolen? Hvilke ressurser trengs?

50 Barnekonvensjonen Artikkel 28 om utdanning Barnet har rett til utdanning. Staten skal gjøre grunnskoleutdanningen gratis og obligatorisk og gjøre ulike former for videregående utdanning tilgjengelig for alle barn, og sette i verk tiltak for å redusere tallet på de som ikke fullfører skolegangen. Disiplin i skolen skal utøves på en måte som er forenlig med barnets menneskeverd. Staten skal også fremme internasjonalt samarbeid om utdanning, og særlig ta hensyn til utviklingslandenes behov.

51 Kapittel 9A i opplæringsloven Elevenes skolemiljø 9A-2 - Retten til et godt psykososialt læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Aktivitetsplikt etter 9A-4 Mål: sikre at elever har et trygt og godt psykososialt skolemiljø Handlingsrom i skolen forebyggende tiltak/tiltaksplan

52 Prosjekt Musikkterapi og Ungdomsskole en pilot - I løpet av 5 måneder fulgte vi en gruppe elever på en ungdomsskole. - Studenter ved Griegakademiet deltok. - Prosjektet hadde som formål å styrke det psykososiale miljøet for elevene. - Elever tok del i arbeidsformer som for eksempel samtale, undervisning, sangskriving, rockeband bruk av musikkteknologi. - Gruppe på 6-8 elever, 10 øvinger i lokaler på skolen - Prosjektet ble fullført i form av en festival i bydelen. - Konsert ved eldresenter og festival

53

54

55

56 Resultater Skape et frirom for opplevelse av mestring og fellesskap D1: Det er kanskje en av effektene jeg har sett etter i musikkprosjektet, at ungdommene får en erfaring i å være sammen, og høre til, samtidig som man opplever mestring Musikkterapi som relasjonsarbeid D2: Musikk i seg selv er ufarlig, så lenge man ikke går inn i en voldsom diskusjon om hvilken musikk som er best, ikke sant. Det kan komme senere, for da er man trygg, og da kan man ha det litt gøy med det

57 Musikkprosjektet som mulighet til å fremme eierskap og medbestemmelse D1: Elevene er med på å definere og uttrykke, og det er jeg veldig glad for at jeg har sett i musikkprosjektet. Som metode involverer musikkprosjektet ungdommen Utfordringer ved gjennomføring av musikkprosjektet D1: I et trygg base-perspektiv, så foregår jo musikkprosjektet strengt tatt i en nokså kort periode i barns liv. Det burde vært en mer omfattende kobling til andre instanser på skolen, som også kan være en del av trygge basen og som fortsatt var der når musikkprosjektet var ferdig

58 Vilkår for vellykket implementering Hva må til for at man lykkes med et prosjekt som musikkterapi inn i skolen? Rammebetingelser Budsjett Lokaliteter Klare mål Rekruttering hvem ønsker vi nå? Brukermedvirkning innspill ønskes velkommen! Gjennomføringskraft Oppfølging og vedlikehold

59 Hvordan sikre videre drift? Faktorer for suksess: Gode rammebetingelser Klare mål En homogen gruppesammensetning Motiverte deltagere Nok voksentetthet Realistisk budsjett

60 De fleste elever ved ungdomstrinnet, ca trives, nesten 90 %, (ungdata.no) Hva med resten? Psykiske plager, mobbing, problemer hjemme etc Forholdet til jevnaldrende spiller mest inn på om ungdommer trives eller ikke (Turmo og Lie 2004) Kan musikk være en måte å tilrettelegge for og påvirke jevnalderfelleskapet i skolens kontekst?

61 Forskning sier at: Mestring av skole og utdanning er en av de enkeltfaktorene som har størst betydning for å lykkes i voksenlivet med tilpasset opplæring og egeninnsats kan man ha de samme forventningene til barn og unge med tiltak fra barnevernet som til andre barn og unge 4 av 10 ansatte i barnevernet og 1 av 5 ansatte i skolen oppgir likevel at de har lavere forventninger til barn og unge med tiltak fra barnevernet enn til andre, når det gjelder muligheter til å lykkes med skolegangen barnevernet og skolen bør utvikle bedre kunnskap om hverandres fagfelt, ansvar og oppgaver de aller fleste mener at det i dag ikke er tilstrekkelig med møteplasser og rutiner for å få til en god samhandling mellom barnevern og skole

62 Opplæringsloven Elevenes skolemiljø Kapittel 9A Godt psykososialt læringsmiljø Medvirkning Respekt og tillit Helse, trivsel og læring

63 Prosjekt Musikkterapi og Ungdomsskole en pilot I løpet av 5 måneder fulgte vi en gruppe elever på en ungdomsskole. Musikkterapistudenter ved Griegakademiet deltok. Prosjektet hadde som formål å styrke det psykososiale miljøet for elevene. Elever tok del i arbeidsformer som for eksempel samtale, undervisning, sangskriving, rockeband bruk av musikkteknologi. Gruppe på 6-8 elever 10 øvinger i lokaler på skolen Prosjektet ble fullført i form av en festival i bydelen. Konsert ved eldresenter

64

65 % Innbyggere over 60 år Norw Öster Irland Spania Tschech Quelle: World Population Prospects UNO 2002

66 Behov for frivillige til eldreomsorg Pensjonister millioner i dag >1,5 millioner i 2050 Skolebarn/ Ungdommer og voksne Psykiatriske pasienter Rusmiddelavhengige / Straffedømte Villagrande Strisaili, Sardinia

67 The Village effect (Susan Pinker) -Øye-til-øye kontakt med mennesker er helt avgjørende helsen -Sosiale nettverk er det mest avgjørende faktoren; frisøren, naboen, butikkansatte, venner -Nære relasjoner nest mest avgjørende faktoren -Lengre ned på listen kommer det å ikke røyke og drikke alkohol -Mosjon

68 Generasjonsmøteplass

69 Strategier 1. Musikkterapeuten som Deltaker Mål: Kartlegging, Lage rom for trygghet, Deltakelsesbaner, Evaluering Aktivitet: Samtale, Samspill, Musikkteknologi, Skrive sanger, Kor, Band, Revygruppe, Overganger Forskningsfokus: Beskrive praksis, samle inn og systematisere erfaringer fra deltakere, vurdere praksis (forbedre praksis) Metode: Case studie, Deltagende observasjon, Kvalitativ intervju, Medforskning, Fokusgruppe, Brukerundersøkelser

70 Strategier 2. Musikkterapeuten som Organisator Mål: Nettverksbygging, Kommunisere et budskap gjennom media, Legge til rette for frivillige Aktivitet: Etablere forening ved å søke offentlig støtte, Etablere nettverk for pårørende, Møteplass for likesinnede (likmannsprinsippet), Generasjonsprosjekter Forskningsfokus: Medvirkning Barnet i kontekst, Forbedre samhandling mellom etater og virksomheter eks: Påvirke samarbeid mellom barnevern og skole Metode: Case studie, Deltagende observasjon, Kvalitativ intervju, Survey (spørreundersøkelse)

71 Strategier 3. Musikkterapeuten som Samfunnskontakt Mål: Politisk innflytelse, Samhandling og Kommunikasjon på tvers av nivåer, Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid Aktivitet: Delta i høringer, Konferanser, Delta i utvalg (eks Firepartsamarbeidet MFO, NMH, UIB, NFMT), Polyfon etc Forskningsfokus: Sammenhengende og koordinerte ettervernstilbud, fremme Recovery (Psykoseretningslinjer, Pakkeforløp for psykose barn og unge), Samhandlingsplaner innen skole Metode: Case studier, Brukerundersøkelser, Samfunnsvitenskapelige metoder, eks: Tekstanalyse, Diskursanalyse

72 Musikkterapeutiske strategier

73 Kompetansenettverket samler representanter fra Regionale kompetansesenter for barn og unge (RKBU/RBUP), Bergen kommune, CREMAH (Norges musikkhøgskole) Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Oslo og Akershus Bufetat region vest KoRus-vest Bergen Aleris Ungplan & BOI GAMUT (Universitetet i Bergen og Uni Research Helse)

74 Eg ser meg aldri tilbake Eg ser bare frem Til alt som er mulig Til det som skal bli mitt hjem Alt som ligger bak meg Er snøen som falt i fjor Nå går det mot bedre tider Og sårene mine gror Det er her eg hører hjemme Det er her som eg skal bli Aldri mer på reise På grunn av sult og krig Snart kommer kjærligheten Eg har så mye å gi Snart begynner dagen Som heter mitt liv Eg ser meg aldri tilbake Tilbake på alt som var Alt er mulig Og eg er kjempeklar Alt som ligger bak meg Er snøen som falt i fjor Nå går det mot bedre tider Og sårene mine gror

75 Musikkterapi og barnevernet Målgrupper: Familieterapi Barn og unge i fosterhjem Barnevernsinstitusjoner Psykisk helse og barnevern Skole og barnevern Ettervern (kunnskapsbeskrivelse gamut.no)