Møteinnkalling for Formannskapet

Hjartdal kommune 3692 Sauland Møteinnkalling for Formannskapet Møtedato: 06.06.2011 Møtestad: Kommunehuset Møtetid: Kl. 13:00 Utvalsmedlemene blir med dette kalla inn til møtet. Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melda frå så snart råd er, tlf. 35 02 80 00, slik at varamedlem kan bli kalla inn. Stad Sauland, 27.05.2011 Olav Tho ordførar Sakliste Sak nr. Saktittel 029/11 GODKJENNING AV MØTEBOK 030/11 ÅRSMELDING OG ÅRSREKNESKAP 2010 031/11 TERTIALRAPPORT 30.04.2011 032/11 BUDSJETTJUSTERING 2011 033/11 POLITISK ORGANISERING 034/11 FELLES AVFALLSBEHANDLING I KONGSBERGREGIONEN - PROSJEKTPLAN FOR FORPROSJEKTET 035/11 STAURHAUGEN - KJØP AV OMRÅDE 036/11 LOKALSAMFUNNSFORENINGEN - MEDLEMSKAP 037/11 HØRING OM EIGEDOMSKATT FOR KRAFTVERK Medarbeidersamtale med rådmann U.Off 13

Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Formannskapet 06.06.2011 029/11 IL Saksansvarleg: Ingebjørg Landsverk Arkiv: K1-033 Arkivnr.: 11/661 GODKJENNING AV MØTEBOK RÅDMANNEN TILRÅR Møteboka blir godkjent slik ho ligg føre.

Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Formannskapet 06.06.2011 030/11 RE Kommunestyret 15.06.2011 RE Saksansvarleg: Helge Granlund Arkiv: K1-210 Arkivnr.: 11/413 ÅRSMELDING OG ÅRSREKNESKAP 2010 Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 7 I 15.04.2011 Telemark MELDING FRÅ REVISOR Kommunerevisjon 1 I 03.05.2011 Telemark Kommunerevisjon UTTALE FRÅ LEIINGA - HJARTDAL KOMMUNES REKNESKAP FOR 2010 IKS 3 U 09.05.2011 Telemark UTTALE FRÅ LEIINGA kommunerevisjon iks 4 I 12.05.2011 Telemark Kommunerevisjon IKS 8 I 12.05.2011 Telemark kommunerevisjon 6 I 18.05.2011 Telemark Kommunerevisjon IKS 9 I 24.05.2011 Hjartdal og Gransherad UTTALE FRÅ REVISOR VEDK. ÅRSREKNESKAPEN 2010 RAPPORT TIL KONTROLLUTVALET VEDR. ÅRSREKNESKAPET FOR 2010 OPPSUMMERING ETTER AVSLUTTET REVISJON AV ÅRSREKNESKAPET 2010 rekneskapskontor 10 I 24.05.2011 kommunekasseraren ÅRSREKNESKAP 2010 11 I 26.05.2011 organisasjonssjefen ÅRSMELDING 2010 KONTROLLUTVALSAK 07/11 - REKNESKAPET FOR HJARTDAL KOMMUNE 2011 Vedlagde dokument: Dokument nr. Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Kommunelova av 25.9.1992 Forskrift om kommunal- og fylkeskommunal rekneskapsføring av 15.12.2000

Saksgang: Uttale frå kontrollutvalet Formannskapet tilrår Kommunestyret gjer vedtak Bakgrunn for saka: Etter forskrifter om kommunale og fylkeskommunale årsrekneskap og årsmeldingar, jfr. Kommunelova 48 nr. 3, skal kommunestyret vedta årsrekneskap og årsmelding etter innstilling frå formannskapet. Vedtaket må angi disponering av rekneskapsmessig overskot eller dekning av rekneskapsmessig underskot. I årsmeldinga skal det gjevast opplysningar om forhold som er viktig for å vurdere kommunen si økonomiske stilling og resultat av verksemda som ikkje går fram av årsrekneskapen, samt om andre forhold av vesentleg tyding for kommunen. Årsrekneskapen drift 2010 går med eit overskot på kr. 2.872.795,98, investeringsrekneskapen viser balanse etter forskriftsmessige strykingar, ved redusert avsetning til investeringsfond for å finansiere eigenkapitalinnskotet ti KLP på kr. 257.942,- og betalt avdrag kr. 66.295,- på lån til Husbanken knytt til kommunen sitt utlån til Hjartdal Burettslag. Alternativ finansiering av eigenkapitalinnskotet er bruk av Disposisjonsfond. Mottatt avdrag frå Hjartdal burettslag i 2011 vil bli tilbakeført til ubundne investeringsfond ved oppgjør i 2011. Vurdering: 2010 har økonomisk vore eit noko betre år både samanlikna med 2009 og budsjettet for 2010. Netto driftsresultat utgjer 2,04% mot 1,76% i 2009 og budsjettert 1,76% for 2010. Hovudårsakene til at resultatet blei betre enn budsjettert i 2010 var; lågare pensjonskostnader enn rekna med, større skatteinngang enn budsjettert og auka rammeoverføringar frå Staten og lågare brøyte- og vedlikehaldskostnader enn forutsatt. RÅDMANNEN TILRÅR: 1. Hjartdal kommunestyre godkjenner årsmeldinga for 2010 2. Overskotet kr. 2.872.795,98 på driftsrekneskapet blir disponert ved å dekke eit tap på ein forelda fordring på NAV med kr. 200.000,00 og overføre kr. 2.672.795,98 til Disposisjonsfondet. 3. Hjartdal kommunestyre godkjenner årsrekneskapen for 2010

Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Formannskapet 06.06.2011 031/11 HG Kommunestyret 15.06.2011 HG Saksansvarleg: Helge Granlund Arkiv: K1-200 Arkivnr.: 11/543 TERTIALRAPPORT 30.04.2011 Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 2 I 23.05.2011 økonomisjefen TERTIALRAPPORT - 1. TERTIAL 2011 Vedlagde dokument Dokument 2 Tertialrapport 30.4.2011 Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Kommunelova Økonomireglementet Saksgang: Formannskapet innstiller. Kommunestyret vedtek. Bakgrunn for saka: I punkt 10 i økonomireglementet står det at rådmann skal legge fram for formannskapet økonomirapportar gjennom året som syner utviklinga i rekneskapen samanlikna med vedteke budsjett. Som i 2010 er og medarbeidar- og samfunnsperspektivet tatt med. Vurdering: Kommentarane er knytt til vedlagte tertialrapport. Økonomiperspektivet: Trass betydeleg kostnadsauke innan lønsområdet (premieavvik og eit dyrare lønsoppgjer no i 2011 enn rekna med), har auken på andre inntekter (konsesjonskraft, skatt og rammetilskot) òg ein kritisk gjennomgang av alle kostnader og inntekter på rammeområda, kompensert denne

kostnadsveksten. Dette er rådmannen nøgd med. Rådmannen viser òg til eigen sak om budsjettjustering. Medarbeidarperspektivet: Rådmann er nøgd med at langstidssjukefråværet viser nedgang. Det arbeidast godt og systematisk i kommunen med å redusere fråværet. Samla er likevel fråværet høgare enn ønskjeleg, og arbeidet med å redusere dette ytterlegare held fram Samfunnsperspektivet: Rådmannen er nøgd med at både framdrift og utvikling på dei fleste område er positiv. Største usikkerheit er det knytt til folketalsutviklinga (ingen nye tal så langt i 2011).Størst grunn til uro om måloppnåing er det knytt til Tilflyttingsprosjektet. Det siste er rådmann ikkje nøgd med. Årsakene til dette er mange og komplekse. RÅDMANNEN TILRÅR: Kommunestyret tek tertialrapporten til orientering

Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Formannskapet 06.06.2011 032/11 HG Kommunestyret 15.06.2011 HG Saksansvarleg: Helge Granlund Arkiv: K1-153 Arkivnr.: 11/490 BUDSJETTJUSTERING 2011 Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 1 I 10.05.2011 Halvor Romme UTBYTTE 2010 3 I 24.05.2011 Økonomisjefen TERTIALRAPPORT - 1. TERTIAL 2011 Vedlagde dokument: Ingen Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Kommunelova Økonomireglementet Saksgang: Formannskapet tilrår Kommunestyret vedtek Bakgrunn for saka: Kommunestyret vedtok i desember 2010 Handlingsplan med økonomiplan 2011-2014 m/ årsbudsjett 2011. Her ble rammeområda sine netto driftsbudsjett vedtekne. I løpet av 2011 har det ei rekkje av føresetnadene endra seg sidan desember i fjor. Pensjonskostnadene ser ut til å auke betydeleg, lønsoppgjeret no i 2011 blei meir kostbart enn berekna samstundes som skatteinngang og inntekter frå sal av konsesjonskraft ser ut til å bli høgare enn budsjettert. I tillegg ser brøyte- og vedlikehaldskostnadene ut til å bli lågare. Det visast elles til tertialrapport pr. 30.4.11, jfr. dokument nr. Kommunestyret blir no framlagt ei budsjettjustering som syner forventa kostnadsauke/reduserte inntekter òg inndekning av dette.

DRIFTSBUDSJETT SKJEMA 1A Skjema 1 A - Tall i heile 1000 Pr. 30.4.11 Årsbudsjett Prognose Endring Skatt på 13 944 34 529 35 216 687 inntekt/f Rammetilskot 22 141 57 868 57 456-412 Eigedomsskatt 8 035 7 800 8 035 235 Andre direkte 0 1 253 1253 0 eller ind. skattar Andre generelle 0 200 200 0 statstilskot Premieavvik 0 0-1 050-1 050 Konsesjonskraft 0 6 364 7 258 894 Inv.komp. 6-år 25 63 52-11 Mva. komp. Inv. 17 0 270 270 Andre ovf. 0 100 100 0 Sum frie innt. 44 162 108 177 108 790 613 Renteinntekter 370 1 225 1 150-75 Utbytte 0 500 0-500 Avdrag på lån -380-2 592-2 592 0 Renter lån -470-1 320-1 370-50 Netto finans -480-2 187-2 812-625 Til bundne avs. 0-2 209-2 409-200 Bruk ubundne 0 0 0 avsetningar Bruk bundne 0 2 209 2 209 0 avs. Netto avsetn. 0 0-200 -200 Overført til 0 0-270 -270 inv.r. Til fordeling 43 682 105 990 105 508-482 drift Overført frå drift 36 578 105 839 105 471 368 Over/underskot 7 104 151 37-114 3.0 KOMMENTARAR TIL SKJEMA 1A: Skatt på inntekt og formue

Skatteinngangen er etter 4 månader i 2011, ca. 2% høgare enn budsjettert. Justert for heile året, vil dette gi 687.000 meir i skatteinntekter enn opprinneleg budsjettert. Rammetilskot Grunna samordning med skatteinntektene, blir rammetilskotet redusert med 60% av auken i skatteinntektene. Eigedomsskatt Inntektene er endelege og betre enn først budsjettert. Premieavvik Budsjettet er foreslått justert med prognoser mottatt frå SPK og KLP i januar og mars 2011. Konsesjonskraft Den 19 mai i år mottok vi nytt revidert budsjett frå Konsesjonskraftstyret for 2011. Dette syner ei inntekt for Hjartdal kommune som ligg kr. 894.000 høgare enn budsjettet vi mottok i i fjor og som blei lagt til grunn ved handsaminga i desember 2010 av årsbudsjettet for 2011. Mva.komp. investeringar Beløpet er justert med forventa momsinntekter på investeringar. Renteinntekter Inntektene er foreslått justert ned med kr. 75.000 grunna noko svakare likviditet enn forventa så langt i år. Renteutgifter Utgiftene er foreslått justert opp med kr. 50.000 grunna noko høgare rentenivå enn budsjettert. Utbytte Hjartdal Elverk as forventar, av ulike årsaker, eit negativt resultat for 2010, jfr. dokument 1 i saka. Det er derfor foreslått å denne posten justerast til 0. Til bundne avsetningar Auken skuldast avsetning av renteinntekter knytt til næringsfonda. Overført til investeringsrekneskapet Moms på investeringsrekneskapet til finansiering av prosjekta. DRIFTSBUDSJETT RAMMEOMRÅDA - SKJEMA 1B Skjema 1B Drift I heile 1000 Område Pr. % av året Årsbudsjett Prognose Endring 30.4.11 1.0 Politisk 588 32 1 869 1 869 0 1.1 Sentraladm. 4 786 38 11 752 11 577-175 1.2 11 774 35 34 735 34 471 264 Kultur/oppv. 1.3 Pleie/oms. 17 629 39 45 969 46 674 705 1.4 Næring/utv. 1 835 120 2 330 2 318-12 1.5 450 21 2 185 2 185 0

Kyrkje/a.tr.s. 1.6 Drift og utb. -484 7 000 6 377-623 Sum fordelt 36 578 35 105 839 105 471-368 5. KOMMENTARAR TIL SKJEMA 1B Politisk område 1.0 Ingen merknader. Sentraladministrasjonen område 1.1 Redusert bruk av juridiske tenester, auka tilskot til regionsamarbeidet i Kongsbergregionen Kultur og oppvekst område 1.2 Høgare lønsutgifter enn budsjettert grunna effektane av lønsoppgjeret no i 2011. Kostnadsauken er dempa av vekst i andre inntekter Pleie- og omsorg område 1.3 Høgare lønsutgifter enn budsjettert grunna effektane av lønsoppgjeret no i 2011. Næring og utvikling område 1.4 Ein mindre auke grunna lønsoppgjeret. Kyrkja og andre trussamfunn område 1.5 Ingen endring Drift og utbygging område 1.6 Lågare brøytekostnader og meir bruk av eigne tilsette på vedlikehaldoppgåver. INVESTERINGSBUDSJETTET I hele tusen Tiltak Pr. 30.4 % av året Årsbudsjett Prognose Endring Kyrkjene 0 0 125 125 0 Manganrensing Sauland vassverk 1 257 19 6 500 6 500 0 Asfaltering vegar 750 600-150 Nytt økonomisystem 600 0-600 Nytt telefonsystem 0 0 400 400 Sauland Barnehage -17 0 90 90 Sauland Vassverk, ringleidning 20 20 Løvheim 408 408 PC ar til Sauland skule 0 200 200 Til saman 1 240 16 7 975 8 343 368

FINANSIERING I heile tusen Tiltak Justert Drift Lån Tilskot Fond Sum kostnad Kyrkjene 125 125 125 Mangangrensing Sauland Vassverk 6 500 0 6 500 0 6 500 Asfaltering vegar 600 120 480 0 600 Nytt økonomisystem 0 0 0 0 0 Nytt telefonsystem 400 80 320 0 400 Sauland Barnehage 90 18 72 0 90 Sauland Vassverk ringledning 20 0 20 0 20 Løvheim 408 408 408 PC ar til skulane 200 40 160* 0 200 Til saman 8 343 258 7 677 0 408 8 343 Kommentarar til postane: Kyrkjene Inga endring Manganrensing Inga endring i kostnadene. Finansieringa endra til 100% finansiering mot tidlegare kr. 1,3 mill frå drift og kr. 5,2 mill i låneopptak. Auken finansierast av ubrukte lånemidlar. Asfaltering vegar Kostnadene ser ut til å bli ca. kr. 150.000 lågare enn budsjettert. Dette betyr ein reduksjon i bruk av lånemidlar med kr. 120.000 og moms på kr. 30.000. Nytt økonomisystem Tiltaket vil først bli gjennomført i 2012. Ein vil difor komme tilbake til investeringa i samband med Handlingsprogram med økonomiplan 2012-2015 m/årsbudsjett for 2012. Nytt telefonsystem Det blei budsjettert med ein kostnad til nytt telefonsystem på kr. 200.000 i 2010. Utskiftinga har blitt forsinka og vil bli gjennomført no i 2011. Kostnadene blei i si tid undervurdert, og eit meir realistisk overslag er no kr. 400.000 inkl. mva. Sauland barnehage Kostnadene gjeld sluttinnkjøp av utstyr. Samla vil ein halde seg innanfor totalramma på kr. 18,5 mill. Ein vil kome tilbake med sluttrekneskapet når dette ligg føre. Sauland Vassverk, ringleidning Dette er ei sak får 2007 som ikkje er sluttført. Kostnaden ein reknar med vil gå med i 2011 er grunnerstatning. Ein vil kome tilbake til sluttrekneskapet når dette ligg føre. Løvheim

Kostnadene er i hovudsak knytt til veg og utanomhusarbeid. I sak 1121/09 ble det bevilga kr. 1,5 mill frå Næringsfondet. Til og med 2010 er det bruka kr. 1.233.865. Medrekna forventa kostnader i 2011, vil samla finansieringsbehov blir kr. 1.642.000. PC ar til Sauland Skule Det visast til følgjande innspel frå kommunalsjef Bjørn Rugås: Det er behov for midlar til oppgradering av IT-maskinparken i oppvekstsektoren. Maskinparken på dette feltet er no fire år og eldre, og mange maskinar rapporterast med at dei syner teikn på at ein står føre eit massivt samanbrot. Samstundes er det etablert rutiner som er avhengig av ein oppegåande maskinpark forventningar frå stat og andre er at skulen har sine digitale rutiner på plass. Det er kjøpt inn tatt i bruk programvare som ein er avhengig av kontinuitet for å oppretthalde, slik at det vil vere svært sensitivt om ein skulle få eit samanbrot i maskinparken som omfatta mange. For ikkje å kome på etterskot i for stor grad bed eg om 200.000,- * Investering er foreslått finansiert med refusjon moms kr. 40.000 og ubrukte lånemidlar kr. 160.000. Vurdering: Rådmannen er uroa over den økonomiske utviklinga i kommunen. Dette gjeld i særleg grad utviklinga i løns- og pensjonskostnadene. For inneverande år ser dette ut til å bli løyst gjennom auka skatte- og kraftinntekter samt reduserte kostnader knytt til brøyting og vedlikehald. I tillegg inneber forslaget at budsjettert overskot blir redusert med kr. 114.000. Rådmannen viser for øvrig til kommentarane til budsjettskjema 1A og 1B samt Med svakare utvikling i folketalet enn gjennomsnittet av andre kommunar, forventa auka rentenivå, ein struktur innan oppvekst og omsorg bygd slik barnetal og talet på eldre såg ut tidlegare, står kommunen framfor omfattande utfordringar. RÅDMANNEN TILRÅR: Kommunestyret vedtek fylgjande endring av årsbudsjettet for 2010: DRIFTSBUDSJETT SKJEMA 1A Skjema 1 A - Tall i heile 1000 Pr. 30.4.11 Årsbudsjett Justert budsjett Endring Skatt på 13 944 34 529 35 216 687 inntekt/f Rammetilskot 22 141 57 868 57 456-412 Eigedomsskatt 8 035 7 800 8 035 235 Andre direkte 0 1 253 1253 0 eller ind. skattar Andre generelle 0 200 200 0 statstilskot Premieavvik 0 0-1 050-1 050 Konsesjonskraft 0 6 364 7 258 894 Inv.komp. 6-år 25 63 52-11

Mva. komp. Inv. 17 0 270 270 Andre ovf. 0 100 100 0 Sum frie innt. 44 162 108 177 108 790 613 Renteinntekter 370 1 225 1 150-75 Utbytte 0 500 0-500 Avdrag på lån -380-2 592-2 592 0 Renter lån -470-1 320-1 370-50 Netto finans -480-2 187-2 812-625 Til bundne avs. 0-2 209-2 409-200 Bruk ubundne 0 0 0 avsetningar Bruk bundne 0 2 209 2 209 0 avs. Netto avsetn. 0 0-200 -200 Overført til 0 0-270 -270 inv.r. Til fordeling 43 682 105 990 105 508-482 drift Overført frå drift 36 578 105 839 105 471 368 Over/underskot 7 104 151 37-114 DRIFTSBUDSJETT RAMMEOMRÅDA - SKJEMA 1B Skjema 1B Drift I heile 1000 Område Pr. % av året Årsbudsjett Justert Endring 30.4.11 budsjett 1.0 Politisk 588 32 1 869 1 869 0 1.1 Sentraladm. 4 786 38 11 752 11 577-175 1.2 11 774 35 34 735 34 471-264 Kultur/oppv. 1.3 Pleie/oms. 17 629 39 45 969 46 674 705 1.4 Næring/utv. 1 835 120 2 330 2 318-12 1.5 450 21 2 185 2 185 0 Kyrkje/a.tr.s. 1.6 Drift og utb. -484 7 000 6 377-623 Sum fordelt 36 578 35 105 839 105 471-368 INVESTERINGSBUDSJETTET I hele tusen Tiltak Pr. 30.4 % av året Årsbudsjett Justert budsjett Endring Kyrkjene 0 0 125 125 0 Manganrensing Sauland vassverk 1 257 19 6 500 6 500 0

Asfaltering vegar 750 600-150 Nytt økonomisystem 600 0-600 Nytt telefonsystem 0 0 400 400 Sauland Barnehage -17 0 90 90 Sauland Vassverk, ringleidning 20 20 Løvheim 408 408 PC ar til Sauland skule 0 200 200 Til saman 1 240 16 7 975 8 343 368 FINANSIERING I heile tusen Tiltak Justert Drift Lån Tilskot Fond Sum kostnad Kyrkjene 125 125 125 Mangangrensing Sauland Vassverk 6 500 0 6 500 0 6 500 Asfaltering vegar 600 120 480 0 600 Nytt økonomisystem 0 0 0 0 0 Nytt telefonsystem 400 80 320 0 400 Sauland Barnehage 90 18 72 0 90 Sauland Vassverk ringledning 20 0 20 0 20 Løvheim 408 408 408 PC ar til skulane 200 40 160* 0 200 Til saman 8 343 258 7 677 0 408 8 343

Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Kommunestyret RE Formannskapet 06.06.2011 033/11 RE Saksansvarleg: Rune Engehult Arkiv: K1-033 Arkivnr.: 11/524 POLITISK ORGANISERING Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 2 I 19.05.2011 Reinert O Innvær ELDRERÅD M.M. 3 U 26.05.2011 Reinert O Innvær ELDRERÅD OG RÅD FOR MENNESKE MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Kommunelova Saksgang: Formannskapet tilrår. Kommunestyret vedtek. Bakgrunn for saka: Kommunestyret vedtok 08.12.10 i sak 054/10 Økonomiplan 2011-2014 m/ årsbudsjett 2011 følgjande: Kommunestyret ber rådmannen om å utgreie ( ) alternativ politisk organisering Norske kommunar er svært ulike. Dette tilseier ulike løysingar når det gjeld organisering av administrasjonen og det politiske apparatet. Kommunelova trekk opp rammer for styringssystemet. Disse er så fleksible at kommunane har stor fridom til å organisere seg etter lokale forhold. Det går eit hovudskilje mellom kommunar som er organisert etter formannskapsprinsippet og etter det parlamentariske prinsippet. Det parlamentariske prinsippet blir ikkje omtala i dette saksframlegget (nyttast berre i dei aller største kommunane). Kommunelova kapittel 2 omhandlar dei kommunale organa: Kommunestyret er det øvste kommunale organet. Kommunestyret treff vedtak på vegne av kommunen så langt anna ikkje følgjer av lov eller delegasjonsvedtak. Formannskapet skal ha minimum 5 medlemmer som blir vald av og bland kommunestyret sine medlemmar. Formannskapet skal handsame forslag til økonomiplan, årsbudsjett og skattevedtak. Ut over dette fastsett kommunestyret formannskapet sitt virkeområde. Kommunestyret kan sjølv opprette faste utval med faste formål eller for deler av den kommunale verksemda. Slike utval kan tildelast mynde i alle saker kor ikkje noko anna

er fastslått i lov. Kommunestyret kan opprette komitear til å førebu handsaming av saker og til å utføre særskilte verv. Slik komité kan òg få mynde til å avgjere einskildsaker som er knytt direkte til komiteen sitt oppdrag. Kommunestyret kan når som helst omorganisere eller leggje ned faste utval og komitear. Lovpålagte organ: Kommunelova slår fast at kommunen må ha eit kontrollutval med minst tre medlemmar. Eldrerådslova slår fast at kommunen skal ha eit eldreråd. Lov om råd eller anna representasjonsordning for menneske med nedsett funksjonsevne slår fast at kommunen skal sørgje for at menneske med nedsett funksjonsevne blir sikra open, brei og tilgjengeleg medverknad i arbeidet med saker som er særleg viktige for menneske med nedsett funksjonsevne. Kommunen kan vedta å opprette felles råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne. Kommunelova slår fast at kommunen skal ha eit partsamansett utval. Organisasjonsmodellar i kommunane: Hovudutvalsmodellen Tidleg på 1990-talet var dei fleste norske kommunar organisert etter dette prinsippet. Modellen bygger på at administrasjonen delast i etatar med tilsvarande politiske hovudutval. Hjartdal kommune har i dag organisert dei politiske organa etter denne modellen. Komitémodell Utover på 1990-talet oppsto komitéorganisering som eit alternativ til hovudutvalsmodellen. I ein slik modell er alle faste utval avskaffa og erstatta av komitear utan vedtaksmynde. Komiteane har ansvar for saksførebuing etter mønster frå stortingskomiteane. Ei viktig føresetnad for komitémodellen er gjennomgåande representasjon og ingen vedtaksmynde. Både i hovudutvalsmodellen og komitémodellen kan det skiljast mellom organisering etter formål og funksjon: Formålsorganisering Dette inneber oppretting av utval/komitear etter tenestetype (skule, barnehage, helse/omsorg, teknisk osb.) Funksjonsorganisering Dette inneber oppretting av utval på tvers av sektorane etter oppgåvetype. Det vil si saker eller oppgåver som inneber same type administrative prosessar; driftsoppgåver, utviklingsoppgåver og forvaltningsoppgåver. Berre lovpålagde organ Det er etter kvart fleire kommunar som, ut over den lovpålagte organa, ikkje har oppretta nokon form for faste utval eller komitear. I 2004 opplyste 15% av kommunane at dei ikkje hadde andre utval enn dei lovpålagte. Hjartdal kommune er i dag politisk organisert etter hovudutvalsmodellen. Utval 2007 2008 2009 2010 Kommunestyre 72 64 64 63

Formannskap 40 56 56 55 Utval for plan og bygg 53 101 101 89 Utval for næring og teknikk 52 48 48 45 Utval for kultur og oppvekst 25 24 24 23 Utval for helse og omsorg 8 12 12 16 Tabellen viser kor mange saker som er handsama i utvala dei siste fire åra. I tillegg kjem eldreråd, råd for menneske med nedsett funksjonsevne, kontrollutval og administrasjonsutval (partsamansett utval) I kommunestyremøtet 09.03.11 orienterte ordføraren i Flå kommune om korleis dei har organisert dei folkevalde organa og erfaringane med det. Vurdering: Hovudutvalsmodellen: Som det går fram ovafor er Hjartdal kommune i dag organisert etter hovudutvalsmodellen. Kritikken mot hovudutvalsmodellen har generelt vore at den skapar sektorpolitikarar med alliansar til administrasjonen, der dei folkevalde i for stor grad står som forsvarar av sin sektor. Samtidig har hovudutvalsmodellen vore kritisert for å at mykje vedtaksmynde er delegert til hovudutvala slik at dei tappar kommunestyret for reelt innhald. Det blir òg hevda at modellen fører til at ein mistar blikket for heilskapen til beste for kommunen totalt, og at samordning av politikken og iverksettinga av den blir vanskeleg. Det er delte meiningar om kor uheldig slik sektorisering er. Ved ei vidareføring av hovudutvalsmodellen er det naturleg å vurdere talet på utval. Slik det er organisert i dag er det stor skilnad på saksmengda i utvala. Ved ei vidareføring av hovudutvalsmodellen vil rådmannen tilrå to utval eit for kultur, oppvekst, helse, sosial og omsorg og eit for plan, bygg, landbruk, drift og utbygging. Komitémodellen Komitémodellen ble innført i kommunar som ville vitalisere politikarrolla, der kommunestyret gjerast til ein meir attraktiv arena for politisk arbeid. Vedtaksmynde flyttast tilbake til kommunestyret frå hovudutvala. Det er kommunestyret som gjer vedtak etter at dei folkevalde har vore med på saksførebuingane gjennom komitéarbeidet. Det er komiteane, ikkje rådmannen, som formulerar tilrådingane til kommunestyret. Dei folkevalde skal vere overordna strategar og dei som formulerar mål. Det politiske fokuset skal vere på samordning og ressursfordeling, målformuleringar for kommunen sin samla verksemd, idéskaping og nye løysingar. Normalt inneber modellen stor grad av delegering av mynde til administrasjonen. Komiteane får òg ei rolle som politiske verkstader, med mogelegheit til på eige initiativ å ta opp saker til diskusjon og handsaming. Viss kommunestyret ønskjer det kan komiteane be administrasjonen om vidare utgreiingar. Målet har vore å skape eit klarere skilje mellom politikk og administrasjon. Ei ulempe kan vere at avstanden mellom dei folkevalde og administrasjonen blir for stor. Ved ei innføring av komitémodellen vil rådmannen tilrå at komiteane blir delt inn etter prinsippet om funksjonsorganisering ein driftskomité og ein utviklingskomité. Grunngjevinga for dette er at ei komitéorganisering etter formålsorganisering fort berre blir endring av omgrep frå utval til komité. Berre lovpålagte organ

Ein modell med berre lovpålagte organ vil òg vere med på å vitalisere politikarrolla. I enda større grad en komitémodellen, vil kommunestyret bli arenaen for politisk arbeid. I ein slik modell vil det, som i dag, vere rådmannen som kjem med tilrådingar til kommunestyret. Ved ein slik modell som Flå kommune har vald, - med månadlege politiske arbeidsdagar, vil det vere gode mogelegheiter for å skape ein politisk verkstad der det blir arbeidd med strategiar, målsettingar, idéskaping og nye løysingar. Formannskapet vil i ein slik modell, i tillegg til dei lovpålagte oppgåvene knytt til budsjett og rekneskap, kunne vere klageorgan for vedtak handsama av administrasjonen og ha avgjerdsmynde for forvaltningsoppgåver/enkeltvedtak. Klage på forvaltningsvedtak/enkeltvedtak vil da bli handsama i kommunestyret. Viss forvaltningsoppgåver/enkeltvedtak ligg til kommunestyret blir Fylkesmannen klageinstans og da fråskrivar kommunen sine folkevalde seg det avgjerande ordet meir enn nødvendig. Eldreråd/råd for menneske med nedsett funksjonsevne I denne perioden har det vore fleire suppleringsval og endringar av samansetting av dei to utvala. Det har vore vanskeleg å finne kandidatar til verva og krav om kjønnsfordeling er ikkje oppfylt i råd for menneske med nedsett funksjonsevne. Lova opnar for å slå saman dei to utvala. Fordelen med å slå saman er at det er færre verv det må skaffast folk til og mindre arbeid for administrasjonen. Ulempa kan vere at eldre og unge menneske med nedsett funksjonsevne kan ha ulike utfordringar og ståstad. I praksis viser det seg at dei to råda handsamar dei same sakene. Tidlegare leiar i eldrerådet og råd for menneske med nedsett funksjonsevne har kome med forslag om å slå dei to råda saman. Samla vurdering Fordelen med dagens politiske organisering er at den er godt kjent i lokalsamfunnet og at det involverar mange i politisk arbeid. Rådmannen meiner at dagens politiske organisering ikkje er hensiktsmessig. Ordninga er ressurskrevjande i form av at den gjer det vanskeleg å rekruttere nok folkevalde og den krev mykje administrasjon. Ein slik modell inneber ofte unødvendig lang saksgang fordi ei sak skal innom fleire organ før endeleg avgjerd. Når sakene kjem til kommunestyret er dei ofte ferdigdebattert i utvala. Kommunestyret blir sandpåstøyingsorgan. Dette er tankevekkande all den tid kommunestyret er det einaste organet som er direkte vald av innbyggjarane. Både komitémodellen og ein modell med berre lovpålagte organ vil vere med på å vitalisere kommunestyret. Rådmannen meiner at komitémodellen er lite eigna i små kommunar. I Hjartdal med 17 medlemmar i kommunestyret er dèt ein fin gruppestorleik for å skape gode politiske prosessar. Fordelane med å legge alt til kommunestyret er at alle folkevalde er med på alt, alle får same informasjon, det gir kort sakshandsamingstid, det sparar administrasjonen for arbeid og det gjer det lett for innbyggjarane å følgje med. Rådmannen har det siste året hatt eit ønskje om å legge til rette for politiske verkstader og strategiarbeid. Ramma rundt kommunestyremøta sett grenser for dette. Rådmannen tilrår derfor at det leggast opp til politiske arbeidsdagar (heildagssamlingar) med kombinasjon av formelle møte i dei politiske organa og temamøte med informasjon, opplæring og strategiarbeid/verkstad. Fordelane er, ut over det som er nemnt over, at møte på dagtid generelt har positiv innverknad på rekruttering av kvinner og unge til politisk virke. Ulempa kan vere at innbyggjarane har mindre mogelegheit til å vere tilhøyrarar, men det er andre måtar (teknologi) som vil ta over for

personleg frammøte i tida framover. Nokre folkevalde kan ha problem med å ta seg fri på dagtid, men med eit avgrensa og føreseieleg tal på møte bør ikkje det vere noko stort problem. Konkret kva for mynde som leggjast til kommunestyre og formannskap vil bli handsama og vedteke gjennom nytt delegeringsreglement. Rådmannen ser at det er fordelar med å ha eigne råd for høvesvis eldre og menneske med nedsett funksjonsevne, men tilrår å slå saman eldreråd og råd for menneske med nedsett funksjonsevne. RÅDMANNEN TILRÅR: 1. Hjartdal kommune innførar følgjande politiske organisering frå kommunestyrevalet i 2011: 2. Hjartdal kommune innførar politiske arbeidsdagar frå kommunestyrevalet i 2011.

Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Kommunestyret EB Utval for næring og teknikk 31.05.2011 018/11 EB Formannskapet 06.06.2011 034/11 EB Saksansvarleg: Egil Birkrem Arkiv: K2-M60 Arkivnr.: 11/538 FELLES AVFALLSBEHANDLING I KONGSBERGREGIONEN - PROSJEKTPLAN FOR FORPROSJEKTET Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 1 I 07.03.2011 Kongsbergregionen PROSJEKTPLAN FOR FORPROSJEKTET Vedlagde dokument: Dokument nr. 1 Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Regionrådet for Konsbergregionen den 08.02.11 vedtok å utarbeide ein prosjektplan for forprosjektet. Saksgang: Utval for næring og teknikk tilrår Formannskapet tilrår Kommunestyret vedtek Bakgrunn for saka: Kongsbergregionen gjennomførte i 2010 et studie knytt til avfallshandtering/renovasjon. Formålet var å etablere en oversikt over dagens organisering av dette arbeidet i regionen og vurdere moglegheiter i et eventuelt samarbeid om denne tenesta mellom kommunane. Rambøll Norge AS ble engasjert til å gjennomføre studien. Rapporten frå Rambøll ble presentert for kommunane i en samling på Kongsberg den 7. januar 2011. Det regionale rådmannsutvalet handsama studiet i sitt møte den 28. januar og på bakgrunn av vedtak i dette møtet blei det gjort noen korrigeringar i rapporten. Endelig rapport ble handsama av regionrådet den 8. februar. Regionrådet vedtok å utarbeide en skisse til plan for gjennomføring av et forprosjekt. Slik skisse

ble framlagt rådmannsutvalet den 10. mars og regionrådet den 22. mars. Regionrådet ønskjer før forprosjektet settast i gang, å forankre prosjektet i den enkelte kommune. Om forprosjektet: I arbeidet med utvikling av plan for forprosjekt, har det vært vektlagt ein «fasedeling» der det er lagt opp til å etablere avgjeringar etter dei presenterte delmåla. Dette for å gi høve til å vurdere vidare gjennomføring ved kvar avgjerd også for å redusere risiko i prosjektet. Overorda mål for forprosjektet er å tilrettelegging for etablering av felles interkommunal avfallshandtering. Delmål 1 fokuserer på kost/nytte (gevinstar og kostnadar) ved et regionalt samarbeid. Dette for å kunne synliggjere effektane av eitt eller fleire nye alternativ for avfallsløysning i regionen, både for regionen totalt sett, den enkelte kommune og brukarane. Delmål 2 er å utarbeide en plan for aktuelt regionalt samarbeid og aktuelle overgangsløysningar fram mot eit felles og funksjonelt samarbeid i regionen. På bakgrunn av gjennomført delmål 1 avklare kva for områder det er hensiktsmessig å samarbeide om og samarbeidets innhald og omfang. I og med at kommunane alt har inngått avtaler vil det også måtte vurderast sannsynlig rekkefølgje og tidspunkt for å starte eit regionalt samarbeid på dei ulike delane av verdikjeda for avfallshandtering. Delmål 3 forutsett avklaring av samarbeidsløysning og plan for overgang gjennomført i delmål 2 blir gjennomført og vedtatt. Som grunnlag for utarbeiding av modell for eigarskap og drift i delmål 3. Økonomi/kostnadsfordeling Det er forutsett ekstern bistand til gjennomføring av prosjektet. I forbindelse med dette vil det bli innhenta tilbod i tråd med føresetnadane i lov om offentlige anskaffingar. Tilbodar vil blir bedt om å framlegge løysningsforslag ihht oppdrag. Total kostnad for prosjektet er vanskelig å fastsette på forhand, men ein antar total kostnad på +/- 1. mill kroner med mogeleg vekting mellom delmåla på 40% / 30% / 30 % for delmål 1, 2 og 3. Rådmannutvalet vurderte i sitt møte den 29.04.11 fordeling av kostnad mellom kommunane og anbefaler: At kostnadene fordelas etter talet på abonnentar i kommunane. Framlegg til framdrifta er som følgjer: Forprosjektet forventas avslutta i juni 2012, slik at ny organisasjon kan være operativ frå januar 2013. 2.kvartal 2011: Oppstart forprosjekt. 4.kvartal 2011: Presentasjon for regionrådet av funn frå delmål 1. 1.kvartal 2012: Presentasjon for regionrådet og representantskap av funn frå delmål 2. 2.kvartal 2012: Presentasjon for regionrådet og kommunestyra (juni 2012) av funn frå delmål 1-3. Avslutning av forprosjektet. Forankring og avgjeringar: Kommunane må forankre/avklare iverksetting av forprosjekt i eigen kommune snarast råd. Framdrifta i forprosjektet slik det er presentert forutsett oppstart før sommaren i år, med gjennomført anskaffelsesprosess. Prosjektet bør forankrast slik at regionrådet får fullmakt til å gjere avgjerder knytt til eventuell overgang mellom delmål 1 og 2 samt 2 og 3. Dersom alle dei tre delmåla er gjennomført i tråd med planen vil endelig avgjerd bli lagt fram til kommunane til vedtak, seinast i juni 2012. Det vises til kap 8 i skissa for nærmare beskriving av

avgjeringspunkt. Avhengig av når kommunane kan sluttføre sin behandling av denne saken, vil framdriftsplanen måtte vurderast. Det visast elles til vedlagte skisse til plan for forprosjekt Vurdering: Hjartdal kommune har inngått forpliktande aksjeeigaravtale og vedtekter med IRMAT AS. IRMAT har overtatt kommunens oppgåver med innsamling, handtering og utnytting av forbruksavfall frå husholdning, hytte og fritidshus. Kommunen har leveringsplikt for slikt avfall til IRMAT og selskapet skal vere pådrivar for miljømessig utnytting av avfallet. IRMAT har ingen oppgåver knytt til vidare utvikling av den kommunale infrastrukturen for avfallet. Vedtektene for IRMAT inneheld vilkår for aksjeovergang. Ved eventuelle sal av aksjar har nåverande aksjonærar (Notodden, Bø, Sauherad og Hjartdal) forkjøpsrett. Dersom Hjartdal kommune ynskjer å tre ut av IRMAT, så er det mogeleg å gjere. Det er naturleg at Hjartdal kommune tar del i ein felles plan for handtering av avfall i regionen. Dette for å sjå avfallsløysingar i ein større samfunnsmessig sammenheng enn berre for Hjartdal kommune / IRMAT-kommunar. Ved å inngå i eit større samarbeid kan ein utnytte kapasitet og utstyr på ein meir optimal måte, ikkje minst med tanke på miljøhensyn (etablering av miljøstasjonar, betre kildesortering, utnytte felles transport av avfallet til slutdeponi, energigjenvinning osv) Det kan vere naturleg av IRMAT kan delta i felles avfallshandtering for heile regionen. Økonomi: Hjartdal kommune har 2600 abonnentar fordelt på 721 ordinære husholdningar og 1879 hytter /fritidshus. Dette utgjer 6,5% av alle abonnentar i Kongsbergregionen. Med utgangspunkt i ein totalkostnad på 1 mill for utarbeiding av forprosjektet vil kostnadane for Hjartdal kommune bli kr 26 000 for delmål 1 og kr 19 500 for kvar av delmåla 2 og 3. Dei totale kostnadane blir kr 65 000 som skal finansierast over sjølvkostområdet renovasjon. Forprosjektet er planlagt ferdig i 2.kvartal i 2012 og dette vil utgjere ein auking av det årlege renovasjonsgebyret i 2012 på kr 25,- pr abonnent. RÅDMANNEN TILRÅR: 1. Hjartdal kommune sluttar seg til at forprosjekt Felles avfallshandtering i Konsbergregionen gjennomførast i henhold til presentert plan. 2. Kommunen sine kostnadar ved prosjekt finansierast over sjølvkostområde renovasjon.

Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Formannskapet 06.06.2011 035/11 HG Kommunestyret 15.06.2011 HG Saksansvarleg: Helge Granlund Arkiv: GBNR- 74/1 Arkivnr.: 11/560 STAURHAUGEN - KJØP AV OMRÅDE Dokument i saka: Ingen Vedlagde dokument: Ingen Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Delegasjonsreglementet til Hjartdal kommune Saksgang: Formannskapet tilrår. Kommunestyret vedtek. Bakgrunn for saka: Hjartdal kommune kjøpte hausten 2009 eigedomen Staurhaugen, gnr. 74, bnr. 1 i Hjartdal kommune, jfr. kommunestyresak nr. 040/09. Motivet med kjøpet var å utvikle den nedre delen av eigedomen til eit bustadfelt med store tomter. Arbeidet med å utvikle området har starta (konseptutvikling). Eigedomen ligg i eit LNF-område. Omregulering er derfor naudsynt og vil bli handsama i samband med rullering av Kommuneplanen, som er planlagt gjennomført i 2011. Mellom eigedomen Staurhaugen og bustadfeltet Frølandfeltet (på nedsida av vegen inn til Staurhaugen og ned til elva), eig Ingebjørg Frøland Hagen eit område på ca. 27,5 da (en del av gnr. 75, bnr. 5 i Hjartdal). Eigedomen til Frøland Hagen grenser og inntil den øvre delen. Både området på 27,5 da mellom Staurhaugen og Frølandfeltet eigd av Frøland Hagen og den øvre skogteigen på Staurhaugen eigd av kommunen er taksert av takstmann Joar Lofthus. Rådmannen tilrådde i k.sak 020/11 å selje den øvre skogteigen på Staurhaugen (442,9 da,)til Ingebjørg Frøland Hagen til takstsum kr. 300.000. Rådmannen tilrådde i tillegg Hjartdal kommune å kjøpe teigen på 27,5 da. for takstsum kr. 190.000.

I kommunestyret den 13.4.2011 under sak 020/11 vart det samrøystes vedtatt å sende saka tilbake til administrasjonen for å vurdere einsidig kommunalt kjøp. Administrasjonen har tatt kontakt med grunneigar Ingebjørg Frøland Hagen. Ho gir eintydig uttrykk for at salet av dei omtalte 27,5 da er direkte knytt til kjøpet av den øvre skogteigen på 442,9 da tilhøyrande eigedomen Staurhaugen. Eit einsidig sal av området mellom Staurhaugen og Frølandfeltet er for Frøland Hagen ikkje aktuelt. Vurdering: Rådmannen viser til si vurdering i k.sak 020/11 der han vurderer fordelen ved å kjøpe området mellom Frølandfeltet og Staurhaugen som større enn mogelege negative konsekvensar ved å miste skog- og jaktterreng på den øvre dele av Staurhaugen. RÅDMANNEN TILRÅR: 1. Hjartdal kommune sel den øvre delen av gnr. 74, bnr. 1 i Hjartdal med eit areal på 442,9 da. for takstsum kr. 300.000 til eigar av gnr. 75, bnr. 5 i Hjartdal, Ingebjørg Frøland Hagen. 2. Hjartdal kommune kjøper frå Ingebjørg Frøland Hagen, 27,5 da. av gnr. 75, bnr. 5 i Hjartdal, lokalisert mellom Frølandfeltet og Staurhaugen, for takstsum kr. 190.000. 3. Nettobeløpet kr. 110.000 blir avsett til næringsfond.

Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Kommunestyret RE Formannskapet 06.06.2011 036/11 RE Saksansvarleg: Rune Engehult Arkiv: K1-070 Arkivnr.: 11/545 LOKALSAMFUNNSFORENINGEN - MEDLEMSKAP Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 1 I 16.05.2011 Lokalsamfunnforenin gen LOKALSAMFUNNSFORENINGEN - INVITASJON TIL MEDLEMSKAP Vedlagde dokument: Dokument nr. 1 Saksgang: Formannskapet tilrår. Kommunestyret vedtek. Bakgrunn for saka: Ordføraren i Hjartdal støtta i 2009 eit opprop om å danne Lokalsamfunnsforeningen. Lokalsamfunnsforeningen arbeider for lokaldemokrati og desentralisering. Foreininga ønskjer å delta i debatten om kommunestrukturen og det lokale folkestyret, og er motstander av å slå saman kommunar med tvang. Lokalsamfunnsforeningen ble formelt stiftet 7. september 2009. Initiativet til organisasjonen blei tatt av ei gruppe ordførarar frå alle parti som er representert på Stortinget, samt Fagforbundet sin leiar Jan Davidsen, gjennom eit brev som blei send alle landets kommunar våren 2009. Om bakgrunnen for initiativet framgår følgende: Både i spørsmålet om sammenslåing av kommuner og i diskusjonen om den videre utviklingen av reformer i offentlig sektor er det nå behov for en organisasjon som målbærer betydningen av lokaldemokrati og desentralisering. Denne organisasjonen må ha et tydelig standpunkt mot tvangssammenslutning av kommuner og mot sentralisering av viktige velferdstjenester. Organisasjonen bør forsøke å samle små og mellomstore kommuner, fylker, interesseorganisasjoner og arbeidstakerorganisasjoner om et felles budskap. Denne organisasjonen vil også kunne samarbeide med ulike fagmiljøer i universitets- og høgskolesektoren, og andre, om et opplysningsarbeid i disse sakene. Mange fagmiljøer og framtredende forskere advarer mot det som nå er i ferd med å skje.

Organisasjonen bør derfor også kunne drive et omfattende opplysningsarbeid mot opinionen. Kommunene er bærebjelkene i velferdsstaten. En omfattende tvangssammenslutning av kommuner vil føre til sentralisering av bosetting, arbeidsplasser og makt. De mange kommunene i landet virkeliggjør et reelt folkestyre som befolkningen slutter opp om. Vi må ikke passivt sitte og vente på det som nå er i ferd med å skje. Tvert om bør vi være i forkant av utviklingen for på den måten å gi vårt bidrag til viktige debatter vi ser vil komme. Vi vil be om tilslutning til følgende: Et ordfører-opprop der kommunene tydelig avviser alle forslag om direkte eller indirekte tvangssammenslutning av kommuner. Et ordførermøte i august der partilederne for partiene på Stortinget, samt Kommunalministeren, inviteres for å diskutere kommunestrukturen og spørsmålet om bruk av direkte eller indirekte tvang. Støtte til et arbeid for å avklare interessen for dannelsen av en lokalsamfunnsaksjon. Aksjonen vil kunne dannes i forlengelsen av ordførerkonferansen i august. Lokalsamfunnsforeningen er tverrpolitisk og har fått støtte frå 147 ordførarar i alle parti. Samla innbyggjartal i disse kommunane er 590.000 menneske. Lokalsamfunnsforeningen samarbeider blant anna med eit fagmiljø ved Høgskolen i Hedmark om faglege utgreiingar og Regionrådet for Sør-Østerdal sørgjer for regnskapsførsel, revisjon og bankkonto. Organisasjonen har til hensikt å drive et opplysningsarbeid, delta i debatten i media og arrangere seminar og konferansar. Lokalsamfunnsforeningen har nå vendt seg til dei 147 kommunane der ordførarane støtta initiativet med oppmoding om innmelding i organisasjonen. Et medlemskap kostar kroner 5.000 pr år. Kontingenten skal finansiere organisasjonens aktivitetar. Vurdering: Den kommunestrukturen vi ser i dag er eit resultat av ei omfattande tvangssamanslåing av kommunar på 1960-talet. Samfunnsutviklinga har vore stor sidan den gang. På 1990-talet blei nokre inneklemte bykommunar og kringliggjande kommunar slått saman med tvang. Nokre kommunar slo seg òg saman frivillig omkring tusenårsskiftet. Debatten om å slå saman kommunar har vakse i omfang sidan våren 2009. Våren 2010 offentliggjorde Direktoratet for IKT i forvaltningen (DIFI) sin store innbyggjarundersøking. Dette er den største intervjuundersøkinga som er gjort i Noreg og den viste blant anna klart at innbyggjarane i små kommunar var meir tilfreds med kommunen sine tenester på dei fleste område enn i store kommunar. Innbyggjarane var òg meir nøgd med demokrati og folkestyre i disse kommunane. I løpet av sommaren og hausten 2010 gikk ein rekke organisasjonar og statlege etatar ut i media med støtte til tanken om omfattande kommunesamanslåingar i Noreg. Det gjaldt for eksempel Forbrukerrådet, Utdanningsdirektoratet, He.lsedirektoratet, Barneombudet, Akademikerne og Næringslivets Hovedorganisasjon. Bakgrunnen for dette synet er mellom anna eit ønskje om meir likeverdige tenester til alle innbyggjarar i landet og for å sikre tilstrekkeleg kompetanse i tenesteproduksjon og forvaltning.

Tvangssamanslåing av kommunar kan òg bli eit politisk tema i tida fram mot stortingsvalet i 2013. Ein debatt knytt til kommunestruktur er ein debatt som engasjerar både innbyggjarar og folkevalde. Mange kjenner ein sterk tilknyting og identitet til heimbygda og kommunen. Det er derfor naturleg og forståeleg at det kjem sterke negative reaksjonar mot å slå kommunar saman med tvang. Tvangssamanslåing strider mot folks oppfatning mot demokrati og kommunalt sjølvstyre. På den andre sida reagerar folk på at det er stor skilnad i kvalitet og kvantitet på tenestene i norske kommunar. Debatten om kommunestruktur eksisterar òg i vårt lokalmiljø det kjem fram gjennom lesarinnlegg i avisene, og kommunestruktur blir nemnt i politiske diskusjonar. I 2004/2005 drøfta formannskap og kommunestyre med utgangspunkt i notat frå KS framtidig kommunestruktur. Kommunestyret vedtok da at Hjartdal held fram som eigen kommune. Denne prosessen tok utgangspunkt i at kommunane sjølve skulle drøfte struktur. Spørsmåla om kommunestruktur, om tvangssamanslåing og om medlemskap i Lokalsamfunnsforeningen er av politisk karakter. Rådmannen legg derfor ikkje fram nokon tilråding i saka, men to alternative framlegg til vedtak. Hjartdal kommune meldar seg inn i Lokalsamfunnsforeningen. Medlemskontingenten på kr 5.000,- dekkjast frå budsjettpost 11952.002.1000 (medlemskap-kommunestyretpolitisk styring) Hjartdal kommune meldar seg ikkje inn i Lokalsamfunnsforeningen. RÅDMANNEN TILRÅR: Saka blir lagt fram utan tilråding.

Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Formannskapet 06.06.2011 HG Kommunestyret 15.06.2011 HG Saksansvarleg: Helge Granlund Arkiv: K1-232 Arkivnr.: 11/542 HØRING OM EIGEDOMSKATT FOR KRAFTVERK Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 4 I 23.05.2011 Finansdepartementet HØRINGSNOTAT OM MAKSIMUMS- OG MINIMUMSREGLANE I EIGEDOMSSKATTEN FOR KRAFTVERK 5 I 23.05.2011 LVK E-POST FRÅ LVK 6 I 24.05.2011 Finansdepartementet HØRING OM EIGEDOMSSKATTEN FOR KRAFTVERK Vedlagde dokument: Ingen Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Lov om eigedomsskatt til kommunane av 1975 Prop.1 LS (2010-2011) Saksgang: Formannskapet tilrår. Kommunestyret vedtek. Bakgrunn for saka: Finansdepartementet har sendt på høyring forslag til endringar i maksimums- og minimumsreglane i eigedomsskaten for kraftverk. Høyringa blei varsla i statsbudsjettet for 2011. Departementet vil vurdere høringsinnspela og presentere saken i statsbudsjettet for 2012. I januar i år hadde Finansdepartementet møte med berørte partar. Høyringsfrist er satt til 15. juli 2011. I dag blir eigedomsgrunnlaget for kraftverk med en påstempla merkeyting over 10 000 kva berekna som ein nåverdi over uendeleg tids av sjablongmessig berekna nettoinntekt. Nettoinntekta bereknast til gjennomsnittleg, normerte salsinntekter med frådrag av driftskostnader, eigedomsskatt, grunnrenteskatt og framtidig investeringsbehov. Skattegrunnlaget

kan likevel ikkje være lågare eller høgare enn hhv. 0,95 kr. per kwh og kr. 2,35 per kwh av anlegget sin gjennomsnittlege produksjon over ein periode på 7 år. Dei mindre kraftverka, t.d. småkraftverk nyt ikkje godt av regelen. Vidare nyt produsentar av anna fornybar energi (vindkraft osb.),ikkje godt av ordninga. Innføringa av minimumsregelen var å sikre kommunane eit minimumsnivå for sine eigedomsskatteinntekter, i periodar med svært låge kraftprisar. Som ei følgje av dette fremma kraftbransjen krav om innføring av ein tilsvarande maksimumsverdi (symmetri). Dette blei tatt til følgje og vedtatt med verknad for 2004. Finansdepartement har òg heimel til å fastsette diskonteringsrenta som nyttast i noverdiberekningane i verdsettinga av kraftverka. Renta skal reflektere eit tilnærma marknadsbasert avkastningskrav, fastsett som ei risikofri rente tillagt eit risikotillegg som skal reflektere risikoen ved investeringar i vasskraftanlegg. Finansdepartementet sitt forslag Finansdepartementet ønskjer å behalde minimums- og maksimumsreglane men med ein justering av satsane som tek omsyn til manglande inflasjonsjustering. Finansdepartementet grunngir sitt standpunkt med at ei endring vil få store proveny- og fordelingsmessige verknader. Departementet anslår at ei avvikling av reglane vil gi staten eit provenytap på minst 2 mrd. Samstundes vil vertskommunanes inntekter frå eigedomsskatten auke med minst 2,7 mrd. I tillegg viser berekningane at ein stor del av inntektene vil tilfalle nokre få kommunar. Departementet peikar òg på at fjerning av reglane vil kunne påverke investeringane i kraftsektoren negativt. Departementet peikar òg på at reglane etablerer ein korridor for eigedomsskatten som sikrar forutsigbarhet. Finansdepartementet foreslår i tillegg å auke risikotillegget i kapitaliseringsrenta. Dette blei sist endra i 2000 frå 4 % til 3%. Historisk blei risikotillegget fastsett på grunnlag av informasjon om gjennomsnittleg avkastningskrav på aksjemarknaden frå Oslo Børs (4%). Reduksjonen frå 4% til 3% blei i si tid grunngjeve med ønskje om auka eigedomsskatt til kommunane. I ein rapport frå Energi Norge, argumenterast det med at risikotillegget bør ligge i intervallet 5-5,5%. Andre (Gjølberg og Johnsen 2007), argumenterer for eit risikotillegg på 5,7%. Eit auke av risikotillegg vil redusere grunnlaget for eigedomsskatt og dermed eigedomsskatteinntektene til kommunane. Finansdepartementet ønskjer nå å få synspunkt frå høyringsinstansane på ei heving av risikotillegget.. Vurdering: Minimums- og maksimumsreglane. Mellom 80 og 90% av kraftverka ligg i dag over maksimumsverdien og bare 5% ligg under minimumsverdien. Hovudårsaka til at maksimumsregelen blei innført, var omsynet til symmetri. Regelen fungerer i dag meir som ein rabatt for kraftbransjen samanlikna med andre bransjar. Ved berekning av grunnlaget for eigedomsskatt er det eit grunnleggjande prinsipp at marknadsverdien

skal leggjast til grunn. Marknadsverdiar tar, for næringsanlegg omsyn til lønsemd, risiko osb. Dette bør, etter rådmannen si meining òg gjelde kraftsektoren. Proveny- og fordelingsmessige omsyn blir ikkje tatt ved skattelegging av andre objekt. I tillegg har Staten andre vekemiddel som kan regulere disse verknadene. Ei vidareføring vil òg etter rådmannen si meining, overføre verdiar frå vertskommunar til eigarkommunar. I tillegg vil dette kunne føre til ein meir lunken haldning i vertskommunane til nye kraftprosjekt. Det er rådmannen si meining at Staten bør være prinsipiell ved skattlegging av objekt. Auka risikotillegg i kapitaliseringsrenta. I dag nyttast gjennomsnittleg rente på 12 mnd statskassevekslar dei 3 siste åra som risikofri rente. I tillegg kommer risikopåslaget. Kortsiktige renter svingar meir enn langsiktige, og bruken av ei slik kortsiktig rente fører da med seg større svingingar. Det er ikkje gitt at slike kortsiktige svingingar fører til tilsvarande endring i marknadsverdien på kraftverka. Det er rådmann si meining at alternative berekningsmåtar, som sikrar stabilitet og betre samsvar med verdiutviklinga på kraftverka, bør vurderast. Når det gjeld risikopåslaget, er det rådmannen si meining at tillegget uansett vil være skjønnsmessig. Det er ein risiko for at forslag som ulike aktørar kommer vil være farga av posisjonen til forslagsstillaren. Det er derfor rådmannen si meining at Finansdepartementet i størst mogeleg grad fastsett risikopåslaget med utgangspunkt i vurderingar av grunnleggjande marknadsforhold. RÅDMANNEN TILRÅR: Kommunestyret vedtek følgjande høyringsuttale: 1. Minimums- og maksimumsreglane Hjartdal kommunestyre oppfordrar til fjerning av minimums- og maksimumsreglane med følgjande grunngjeving: a) Reglane fungerar i dag som ei bransjerabatt til kraftsektoren b) Reglande undergrev prinsippet om at marknadsverdien på eit eigedomsskatteobjekt skal leggast til grunn ved skattelegging. c) Ordninga fører til konkurransevriding og kan være i konflikt med reglane om ulovlig statsstøtte. 2. Auke i risikotillegget a) Hjartdal kommunestyre ber Finansdepartementet vurdere alternative måtar å berekne risikotillegget og risikofri realrente på der vurderingar av grunnleggjande marknadsforhold har fokus.