Regional analyse for Øst-Telemark 2016

Regional analyse for Øst-Telemark 2016 Næringsutvikling, befolkningsutvikling, scenarier, innovasjon og utdanning. KNUT VAREIDE & SVENJA DOREEN RONCOSSEK TF-notat nr. 72/2016

Tittel: Undertittel: TF-notat nr: 72/2016 Forfatter(e): Dato: 30.des 2016 Regional analyse for Øst-Telemark ISBN: 978-82-336-0010-5 ISSN: 1891-053X Pris: Framsidefoto: Næringsutvikling, befolkningsutvikling, scenarier, innovasjon og utdanning Knut Vareide og Svenja Doreen Roncossek 250,- (Kan lastes ned gratis fra www.telemarksforsking.no) Illustrasjon Vareide/Roncossek Prosjekt: Regionale analyser 2016 Prosjektnr.: 20160150 Prosjektleder: Oppdragsgiver(e): Knut Vareide VRI Telemark/NUAS Spørsmål om dette notatet kan rettes til: Telemarksforsking Postboks 4 3833 Bø i Telemark Tlf: +47 35 06 15 00 www.telemarksforsking.no Resymé: I notatet gis en beskrivelse av utviklingen i Øst-Telemark med hensyn til arbeidsplassutvikling, næringsutvikling, befolkningsutvikling og pendling. Utviklingen er analysert med hjelp av Attraktivitetsmodellen, og det er utarbeidet ulike scenarier for framtidig befolknings- og arbeidsplassvekst. Knut Vareide er utdannet sosialøkonom (cand. oecon.) fra Universitetet i Oslo (1985). Han har arbeidet ved Telemarksforsking siden 1996. Svenja Doreen Roncossek er utdannet geograf (B.Sc. Geografi) fra Universitetet i Münster i Tyskland (2011) og master i landbruk, natur og miljø (M.Sc. Agro-Environmental Management) fra Universitetet i Aarhus i Danmark (2013). Hun har arbeidet ved Telemarksforsking siden 2015. 2 Regional analyse for Øst-Telemark 2016

Forord Dette notatet inngår i en serie med analyser av kommuner, regioner og fylker i Norge, som er utarbeidet av Telemarksforsking i andre halvår 2016. Det er benyttet en modell for attraktivitet som er utviklet med støtte fra Oslofjordfondet (Forskningsrådet) i forbindelse med prosjektet Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon. Attraktivitetsmodellen videreutvikles og oppdateres hvert år. Hensikten med modellen er å analysere flytting og arbeidsplassvekst i næringslivet, få fram hva som er forårsaket av strukturelle forhold og hva som skyldes stedets egen attraktivitet for bosetting og ulike typer næringsliv. Attraktivitetsmodellen er også anvendt for å vise ulike scenarier for framtidig vekst i befolkning og arbeidsplasser. De regionale analysene som denne, er svært verdifulle for forskningen. De gir anledning til å anvende modeller og empiriske metoder for ulike geografiske områder. Gjennom dette arbeidet får vi også testet relevans og kvalitet gjennom dialog med mange forskjellige og kompetente oppdragsgivere som arbeider profesjonelt med regional utvikling i praksis. Vi ser ikke på de enkelte rapportene som enkeltstående arbeidsstykker, men som en del av et større integrert forskningsprosjekt. Telemarksforskings arbeid med å utvikle en helhetlig modell som skal forklare forskjeller i regional utvikling er å betrakte som grunnforskning, mens de regionale rapportene er anvendt forskning. Dette notatet er utarbeidet på oppdrag fra VRI Telemark og NUAS. I forbindelse med VRI-programmet i Telemark har det blitt utarbeidet en analyse for Telemark fylke og for hver av de fire regionene. Bø, 16. desember 2016 Knut Vareide Prosjektleder Regional analyse for Øst-Telemark 2016 3

Innhold Sammendrag... 5 1. Arbeidsplassene... 7 2. Befolkning... 20 3. Samlet attraktivitet... 28 4. Scenarier... 30 5. Utdanning... 36 6. Innovasjon... 42 7. Næringslivsindeksen... 49 4 Regional analyse for Øst-Telemark 2016

Sammendrag Øst-Telemark har hatt en svært svak utvikling i antall arbeidsplasser siden 2000. Antall arbeidsplasser i næringslivet har sunket samtidig som det har vært vekst ellers i landet. I 2015 ble imidlertid utviklingen i antall arbeidsplasser mye bedre. I det siste året har Øst-Telemark bedre utvikling i antall arbeidsplasser enn i resten av landet. Den svake arbeidsplassutviklingen fram til 2014 kan delvis forklares av at bransjestrukturen har vært lite gunstig. Samtidig har befolkningsveksten vært svakere enn ellers i landet, noe som har påvirket lokale bedrifter negativt. Likevel har utviklingen i næringslivet vært svakere enn forventet. Det er en indikasjon på at regionen ikke har vært attraktiv for næringslivet i denne perioden. I 2015 ble imidlertid utviklingen bedre enn forventet. Dermed har Øst-Telemark hatt en positiv næringsattraktivitet for 2015. I notatet har vi også målt næringsutviklingen etter andre indikatorer enn arbeidsplassvekst. Verdiskapingen og produktiviteten i næringslivet i Øst-Telemark falt i 2015. Samtidig var det lite nyetableringsaktivitet i næringslivet. På den andre siden økte lønnsomheten i næringslivet. Dermed er det litt sprikende signaler på hvilken retning næringsutviklingen går. Næringslivet i Øst-Telemark har et forholdvis lavt utdanningsnivå, målt med andelen av ansatte med minst tre års høyere utdanning. Det synes også å være en lav andel av innovative bedrifter. Folketallet i Øst-Telemark har steget siden 2008, til tross for svak arbeidsplassutvikling og fødselsunderskudd. Flyttetallene til Øst-Telemark er bedre enn forventet ut fra arbeidsplassvekst og strukturelle faktorer. Det tyder på at Øst-Telemark er en attraktiv region å bo i. Bostedsattraktiviteten har vært spesielt høy de tre siste årene. I notatet er det også vist ulike scenarier for utviklingen i antall arbeidsplasser og folketall i Øst-Telemark fram til 2030. Øst-Telemark har hatt høy bostedsattraktivitet de siste årene. Dersom en lykkes med å opprettholde den høye næringsattraktiviteten i 2015 også, er det et potensial for vekst på 1 400 arbeidsplasser og 1 800 innbyggere i regionen fram til 2030. Regional analyse for Øst-Telemark 2016 5

Innledning notatets oppbygging Dette notatet består av sju kapitler. Det første kapitlet handler om arbeidsplassutviklingen i regionen. Først beskrives arbeidsplassutviklingen i sektorer og bransjer. Dernest analyseres utviklingen for å avdekke drivkrefter for utviklingen i næringslivet. Ut fra de strukturelle driverne kan vi lage en modell for forventet arbeidsplassvekst i næringslivet. Til slutt presenteres næringsattraktiviteten i fylket, regionene og kommunene. Næringsattraktiviteten er forskjellen mellom faktisk vekst og den veksten som er forventet ut fra de strukturelle betingelsene. Steder som har oppnådd sterkere vekst i næringslivet enn forventet ut fra strukturelle forhold er attraktive for næringsliv. Det andre kapitlet tar for seg befolkningsutviklingen. Det fokuseres spesielt på flyttetallene og hvordan nettoflyttingen har vært i forhold til andre deler av landet. Nettoflyttingen analyseres også for å avdekke hvordan arbeidsplassutviklingen og strukturelle forhold har påvirket flyttetallene. På samme måte som for arbeidsplassutviklingen kan vi modellere hva som har vært forventet nettoflytting. Bostedsattraktiviteten måles som avvik mellom faktisk og forventet nettoflytting. Steder som har høyere nettoflytting enn arbeidsplassveksten og strukturelle betingelser tilsier, er attraktive som bosted. Til slutt kan vi vise hvordan bostedsattraktiviteten har vært for fylket, regionene og kommunene. I det tredje kapitlet oppsummerer vi attraktivtetsanalysene og viser hvordan næringsattraktiviteten og bostedsattraktiviteten har spilt sammen og påvirket veksten i regionen. Næringsattraktivteten og bostedsattraktiviteten danner i fellesskap det vi kaller samlet attraktivitet. Vi ser også på hvordan den faktiske utviklingen er skapt gjennom en kombinasjonen av samlet attraktivitet og de samlede strukturelle forutsetningene. I det fjerde kapitlet bruker vi attraktivitetsmodellen for å vise ulike scenarier for vekst fram til 2030. I disse scenariene holder vi de strukturelle betingelsene fast, men tar fram fire scenarier med varierende attraktivitet. Hensikten er å vise hva som er mulighetsrommet for vekst i de neste 15 årene. Det femte kapitlet handler om utdanningsnivå. Utdanningsnivået måles som andelen av de sysselsatte med minst tre års høyere utdanning. Utdanningsnivået i befolkning og næringsliv måles, sammenliknes med andre områder og analyseres på bakgrunn av bransjestrukturen. Det sjette kapitlet handler om innovasjon og FoU. Vi har tatt utgangspunkt i SSBs innovasjonsundersøkelse, og viser ulike indikatorer for innovasjon i næringslivet. Det syvende og siste kapitlet omhandler nyetableringer, lønnsomhet, verdiskaping og produktivitet i næringslivet. Disse indikatorene kombineres i en næringslivsindeks, som gir et mål på hvordan næringslivet presterer. Det er dermed to hovedindikatorer for næringsutvikling, næringsattraktiviteten og næringslivsindeksen. Næringsattraktiviteten er fokusert på arbeidsplassutviklingen i næringslivet og hvordan denne påvirker demografien og samfunnsutviklingen. Det er altså de rent samfunnsmessige resultatene av næringsutviklingen. Næringslivsindeksen fokuserer på bedriftenes resultat og er ment å måle næringsutviklingen på næringslivets premisser 6 Regional analyse for Øst-Telemark 2016

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 3 329 3 478 3 346 3 428 3 296 3 282 3 362 3 400 3 448 3 457 3 434 3 495 3 514 3 510 3 576 3 517 5 910 5 818 5 729 5 632 5 560 5 633 5 641 5 694 5 698 5 463 5 605 5 484 5 479 5 281 5 291 5 199 1. Arbeidsplassene I dette kapitlet beskriver og analyserer vi utviklingen i antall arbeidsplasser. Data er hentet fra SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk og bearbeidet og analysert av Telemarksforsking. 1.1 Arbeidsplasser Med antall arbeidsplasser mener vi sysselsatte etter arbeidssted, altså antall personer som jobber i Øst-Telemark, uavhengig av om de bor der eller ikke. Antall arbeidsplasser i Øst-Telemark har økt litt i offentlig sektor fra 2000 til 2015, mens det har vært nedgang i privat sektor i samme periode. Til sammen har antall arbeidsplasser sunket med 523. Nedgangen i antall arbeidsplasser i 2015 skyldes delvis en ny tellemetode. SSB har endret metoden for telling av arbeidsplasser i 2015. Tallene for 2015 kan derfor ikke sammenliknes direkte med tidligere år. Den nye metoden ga omtrent 60 000 færre arbeidsplasser på landsbasis enn den gamle metoden. 1.2 Arbeidsplassutvikling I figuren til høyre har vi vist hvordan arbeidsplassutviklingen har vært i Øst-Telemark, fordelt på offentlig og privat sektor. Arbeidsplassene er indeksert slik at 2000=100. Samtidig har vi normalisert utviklingen mot indeksen for Norge. Dette for å filtrere bort effekten av ny tellemåte for 2015. Der linjen stiger, vil veksten være sterkere enn landsgjennomsnittet. Der linjen synker, er veksten lavere enn landsgjennomsnittet. Antall arbeidsplasser i næringslivet i Øst-Telemark har vokst mye mindre enn ellers i landet. Næringslivsveksten har vært 21 prosent lavere enn landsgjennomsnittet i perioden fra 2000 til 2015. 2015 ser imidlertid ut til å ha vært et godt år for næringslivet i Øst-Telemark. Utviklingen i antall arbeidsplasser i Øst-Telemark ble bedre enn i resten av landet. Offentlig sektor har også hatt lavere vekst i Øst- Telemark enn i resten av landet. 10 000 9 000 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 Figur 1: Antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor i Øst-Telemark. 110 105 100 95 90 85 80 75 70 Offentlig Offentlig Privat Privat 86,8 79,0 Figur 2: Arbeidsplassutvikling i privat og offentlig sektor i Øst-Telemark. Indeksert og normalisert mot Norges utvikling. Regional analyse for Øst-Telemark 2016 7

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015-140 -51-15 -112-50 -233-233 -101-84 -211-230 -69-52 124 116 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015-188 -260-73 -225-267 -98-125 -222-306 -81 4 13 48-28 57 1.3 Relativ vekst Vi kan se på den relative veksten for å få en inntrykk av hvordan utviklingen har vært i Øst-Telemark. Den relative veksten er veksten i Øst-Telemark fratrukket den nasjonale veksten. Linjen i diagrammet til høyre viser den årlige endringen i antall arbeidsplasser. Denne årlige endringen er dekomponert i nasjonal vekst (veksten i Øst-Telemark dersom den prosentvise veksten er lik Norges vekst) og relativ vekst. Øst-Telemark hadde negativ relativ vekst (blå søyler) i de fleste årene. I noen enkelte år som i 2010 og 2015 var den relative veksten positiv, slik at utviklingen i Øst-Telemark ble bedre enn landsgjennomsnittet. Hvis arbeidsplassveksten (i prosent) i Øst-Telemark hadde vært den samme som i Norge etter 2000, ville det vært 1 751 flere arbeidsplasser i Øst-Telemark i dag. 400 300 200 100 0-100 -200-300 -400 Relativ vekst Total vekst Nasjonal vekst Figur 3: Arbeidsplassvekst i Øst-Telemark dekomponert i nasjonal vekst og relativ vekst. Ending i antall arbeidsplasser. 1.4 Relativ vekst i næringslivet Vi kan gjøre den samme øvelsen for utviklingen i næringslivet. I figuren nederst til høyre ser vi hvordan arbeidsplassendringene i hvert enkelt år kan dekomponeres i nasjonalt bidrag og relativ vekst i næringslivet. Øst-Telemark har i alle årene unntatt 2010 og 2015 hatt lavere vekst enn landet ellers. Hvis næringslivet i Øst-Telemark hadde vært likt landsgjennomsnittet, ville det har vært 1 341 flere arbeidsplasser i næringslivet i dag. Et positivt trekk er at den relative veksten i næringslivet er klart positiv i 2015. Det ble skapt 116 arbeidsplasser ekstra i forhold til den nasjonale veksten. 400 300 200 100 0-100 -200-300 Relativ vekst Totalvekst Nasjonal vekst Figur 4: Arbeidsplassvekst i næringslivet i Øst-Telemark dekomponert i nasjonal vekst og relativ vekst. Ending i antall arbeidsplasser. 8 Regional analyse for Øst-Telemark 2016

80 68 57 56 54 43 33 32 26 22 10 2 81 67 58 56 55 51 41 35 24 20 13 6 1.5 Sammenlikning med andre regioner I figuren til høyre ser vi relativ vekst i antall arbeidsplasser i regionene i Buskerud, Telemark og Vestfold (BTV) fra 2000 til 2015. I Norge var veksten i antall arbeidsplasser 14,4 prosent i denne perioden. Den relative veksten er veksten i den enkelte region fratrukket den nasjonale veksten på 14,4 prosent. Vestviken er regionen i BTV med sterkest relativ vekst. Arbeidsplassveksten i Vestviken var omtrent 12,9 prosentpoeng høyere enn i resten av landet. Av regionene i BTV er det også Kongsberg/Numedal og Drammensregionen som hadde høyere arbeidsplassvekst enn landet. Øst-Telemark er en av regionene i BTV og i landet med mye svakere utvikling enn landsgjennomsnittet i perioden fra 2000 til 2015. Den prosentvise veksten i antall arbeidsplasser er 20,1 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet. Rangeringsnummeret 81 for Øst-Telemark betyr at Øst-Telemark har den tredje sterkeste nedgangen av alle de 84 regionene. 1.6 Arbeidsplassvekst i næringslivet Arbeidsplasser kan være i offentlig sektor (stat, fylke eller kommune) eller i privat sektor (næringslivet). I figuren til høyre ser vi den relative veksten i næringslivet siden 2000. Veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet i Norge har vært på 11,3 prosent i denne perioden. I BTV har Vestviken og Kongsberg/Numedal hatt sterkest vekst i næringsliv i perioden. Begge regionene hadde en betydelig høyere prosentvis vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet enn landsgjennomsnittet. I Øst-Telemark var den prosentvise veksten i antall arbeidsplasser 23,3 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet. Rangeringsnummeret til Øst- Telemark er 80, det vil si fjerde sist. Det er imidlertid en liten forbedring fra i fjor. Etter bra vekst i næringslivet i 2015 har Øst-Telemark kanskje begynt å klatre oppover på denne rangeringen? Vestviken Kongsberg/Numedal Drammensregionen Tønsbergregionen Sandefjord/Larvik Midt-Buskerud Ringerike/Hole Vest-Telemark Midt-Telemark Hallingdal Grenland -14,2 Øst-Telemark-20,1-10,4-11,2-11,4-11,9-5,0-7,3-0,6 1,5 6,4 12,9-30 -20-10 0 10 20 Figur 5: Relativ vekst i antall arbeidsplasser fra 2000 til 2015. Det vises regionene i Buskerud, Telemark og Vestfold (BTV). Rangering blant alle 84 regioner. Vestviken Kongsberg/Numedal Drammensregionen Tønsbergregionen Sandefjord/Larvik Midt-Buskerud Vest-Telemark Ringerike/Hole Midt-Telemark Hallingdal -10,5-12,0-12,1 Grenland -17,0 Øst-Telemark -23,3-4,6-4,7-8,3-0,6-2,6 13,3 24,0-30 -20-10 0 10 20 30 Figur 6: Relativ vekst i antall arbeidsplasser i privat sektor fra 2000 til 2015. Det vises regionene i BTV. Rangering blant alle 84 regioner. Regional analyse for Øst-Telemark 2016 9

385 357 350 340 330 328 320 299 239 238 231 205 188 172 126 122 91 63 1.7 Næringsvekst i kommunene Hjartdal 13,5 I figuren til høyre ser vi den relative arbeidsplassveksten i næringslivet i alle kommunene i Telemark, mens kommunene i Øst-Telemark er markert med blått. Vinje Sauherad Nissedal -0,4 0,6 7,3 Av kommunene i Telemark er det bare Hjartdal og Vinje som har hatt betydelig sterkere arbeidsplassvekst enn i landet for øvrig. Sauherad og Nissedal har hatt en vekst i antall arbeidsplasser som var ganske lik landsgjennomsnittet. Seljord Bø Skien Drangedal -5,2-7,1-9,2-13,0 Det har vært arbeidsplassvekst i næringslivet i Seljord, Bø og Skien i samme periode, men veksten var en god del lavere enn ellers i landet. Tinn og Notodden har hatt nedgang i antall arbeidsplasser i næringslivet. I Notodden var arbeidsplassutviklingen i næringslivet omtrent 27 prosentpoeng lavere enn på landsbasis, selv etter et relativt godt år i 2015. Den relative arbeidsplassveksten i Tinn har vært litt bedre, men fortsatt betydelig under landsgjennomsnitt med en avvik på nesten 23 prosent. Siljan Kviteseid Porsgrunn Kragerø Tinn Tokke Nome Fyresdal Notodden -13,7-13,8-20,2-21,9-22,9-23,4-24,7-26,4-27,3 Bamble -32,2-40 -30-20 -10 0 10 20 Figur 7: Relativ arbeidsplassvekst i kommunene i Telemark. Kommunene i Øst-Telemark er markert med blått. Rangering blant alle 428 kommuner. 10 Regional analyse for Øst-Telemark 2016

1.8 Næringsutvikling bransjevis Vi skal analysere utviklingen i antall arbeidsplasser i næringslivet, for å forstå mer av årsakene til næringsutviklingen. Først ser vi på utviklingen av antall arbeidsplasser i ulike bransjer. Her bruker vi en bransjeinndeling som deler opp næringslivet i fire typer. Basisnæringer er de som produserer varer og tjenester til et større marked. Besøksnæringer er de som er avhengige av at kundene møter opp på stedet. Lokale næringer er de som stort sett bare har kommunens innbyggere som kunder. De regionale næringene består av de bransjene som ikke helt passer inn de tre andre kategoriene. Tabell 1: Antall arbeidsplasser i ulike bransjer og sektorer i Øst-Telemark. Næring Bransje 2000 2005 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2000-15 Anna industri 254 250 243 225 226 217 212 187-67 Næringsmidler 91 68 32 27 27 23 23 14-77 Olje og gass utvinning 6 7 4 3 2 2 2 Prosessindustri 504 383 231 159 163 161 153 165-339 Basis Verkstedindustri 617 523 440 461 403 355 354 385-232 Fisk 3 3 4 5 1 1 3 3 Gruve 14 10 9 11 8 7 10 11-3 Landbruk 255 261 224 202 263 249 241 219-36 Teknisk/vitenskap 51 65 87 93 119 114 116 119 68 Tele og IKT 71 48 67 64 56 61 64 64-7 Aktivitet 140 191 232 232 241 245 238 251 111 Besøk Handel 1 056 1 112 1 076 1 113 1 091 1 084 1 085 1 032-24 Overnatting 213 175 151 135 125 115 127 131-82 Servering 178 158 121 143 113 162 155 116-62 Agentur og Engros 129 100 123 116 127 132 109 105-24 Bygg og anlegg 626 688 751 768 793 785 800 734 108 Diverse 319 317 324 291 317 337 355 377 58 Regional Finans, eiendom, utleie 152 156 164 157 150 152 160 155 3 Forr tjenesteyting 327 375 359 342 355 255 260 208-119 Transport 417 235 404 393 380 321 296 313-104 Utleie av arbeidskraft 90 92 71 83 62 43 50 142 52 Lokal 406 423 487 458 451 459 480 466 60 Lokal og kommune Kommune 2 245 2 181 2 394 2 449 2 483 2 447 2 500 2 474 229 Stat og fylke Stat 446 927 876 883 868 904 908 870 424 Fylke 638 174 164 163 163 159 168 173-465 Totalsum 9 239 8 915 9 039 8 979 8 993 8 791 8 867 8 716-523 Handel og bygg og anlegg er de klart største bransjene i næringslivet i Øst-Telemark, med henholdsvis 1 032 og 734 arbeidsplasser på slutten av 2015. Ellers er det også ganske mange arbeidsplasser i verkstedindustri (385), diverse (blant annet privat helse og undervisning) (377) og transport (308). Det har vært ganske sterk nedgang i antall arbeidsplasser i prosessindustri, verkstedindustri, forretningsmessig tjenesteyting og transport siden 2000. Nedgangen i prosessindustri og verkstedindustri har vært ganske dramatisk. Vi har bare statistikk tilbake til 2000, men det er ikke tvil om at industrinedgangen har skjedd i flere tiår tilbake, både på Notodden og i Tinn. Nedbyggingen av industrien i regionen har vært vanskelig å kompensere med vekst i nytt næringsliv. Det har nok gitt sterke negative ringvirkninger. Bransjer som har vokst er aktiviteter, bygg og anlegg, teknisk/vitenskapelige tjenester og diverse. Det er bransjer som også vokser på landsbasis. Regional analyse for Øst-Telemark 2016 11

1.9 Lokaliseringskvotienter Lokaliseringskvotienter forteller om det er relativt mye av en bransje i et område. En beregner lokaliseringskvotienten til en bransje ved å dele andelen denne bransjen utgjør av samlet sysselsetting i et område med andelen bransjen utgjør på landsbasis. Hvis tallet er over 1, er bransjen relativt stor. I figuren til høyre viser vi lokaliseringskvotientene til de ulike bransjene i Øst-Telemark. Landbruk har høyest lokaliseringskvotient i 2015 med 1,7. Prosessindustri har en lokaliseringskvotient på 1,5. Det er egentlig ikke lenger noen dominerende bransjer i Øst-Telemark. Næringslivet er ganske jevnt fordelt på mange bransjer. 1.10 Hvilke bransjer og sektorer vokser? I tabellen til høyre ser vi utviklingen i antall arbeidsplasser i Norge og Øst-Telemark fra 2000 til 2015. Noen bransjer peker seg ut med en særlig negativ utvikling når vi ser på differansen mellom veksten i landet og i Øst-Telemark. Det er prosessindustrien, verkstedindustrien, servering, overnatting, bygg og anlegg og forretningsmessig tjenesteyting. Bransjer som har klart sterkere vekst enn landsgjennomsnittet er teknisk/vitenskapelige tjenester, aktiviteter, utleie av arbeidskraft og landbruk. Prosessindustri Overnatting Landbruk Lokal Verkstedindustri Handel Bygg og anlegg Anna industri Aktivitet Servering Utleie av arbeidskraft Gruve Transport Forr tjenesteyting Diverse Finans, eiendom, utleie Teknisk/vitenskap Tele og IKT Agentur og Engros Næringsmidler Fisk 0,3 0,3 0,1 0,1 0,7 0,5 0,7 0,6 0,6 0,5 0,7 1,2 1,1 1,2 1,0 1,1 1,2 1,0 1,5 1,3 1,7 2015 2000 0,0 2,0 4,0 Figur 8: Lokaliseringskvotienter for ulike bransjer i Øst- Telemark. Tabell 2: Prosentvis vekst i antall arbeidsplasser i Norge og Øst-Telemark fra 2000 til 2015. Det vises bransjer med over 100 arbeidsplasser. Bransje Norge Øst-Telemark Differanse Anna industri -31,6-26,4 5,2 Verkstedindustri -8,6-37,6-29,0 Landbruk -36,9-14,1 22,8 Prosessindustri -34,0-67,3-33,3 Teknisk/vitenskap 64,3 133,3 69,0 SUM Basis -12,9-36,0-23,2 Aktivitet 34,6 79,3 44,7 Handel 9,5-2,3-11,8 Servering 21,4-34,8-56,2 Overnatting -7,4-38,5-31,1 SUM Besøk 12,8-3,6-16,4 Agentur og Engros -1,5-18,6-17,1 Bygg og anlegg 52,1 17,3-34,8 Diverse 24,9 18,2-6,7 Finans, eiendom, utleie 1,8 2,0 0,2 Forr tjenesteyting 35,0-36,4-71,4 Transport -15,2-24,9-9,7 Utleie av arbeidskraft 17,7 57,8 40,1 SUM Regional 16,3-1,3-17,5 Lokal 42,8 14,8-28,1 Kommune 19,6 10,2-9,4 Fylke og stat 24,9-3,8-28,6 SUM 14,4-5,7-20,1 12 Regional analyse for Øst-Telemark 2016

57 47 45 40 39 36 34 29 20 19 14 10 52 39 37 32 31 29 28 27 25 21 15 11 1.11 Bransjeeffekten Ulike områder har forskjellig bransjestruktur, samtidig som de ulike bransjene har svært forskjellig vekst. Derfor vil bransjestrukturen ha stor betydning for veksten i et område. Hva har bransjestrukturen i Øst-Telemark betydd for arbeidsplassutviklingen i næringslivet? Det har vi beregnet i figuren til høyre. Alle regioner i BTV har hatt en negativ bransjeeffekt i perioden fra 2000 til 2015. I Øst-Telemark var bransjeeffekten minus 3,5 prosent. Det betyr at dersom Øst-Telemark hadde nøyaktig samme prosentvise vekst som landet bransje for bransje, ville Øst-Telemark fått en vekst 3,5 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Det er faktisk ikke så ille. Vi ser at rangeringsnummeret til Øst- Telemark er 21. De fleste regionene har dermed en mer ugunstig bransjestruktur enn Øst-Telemark. Drammensregionen Tønsbergregionen Øst-Telemark Hallingdal Midt-Buskerud Vest-Telemark Midt-Telemark Sandefjord/Larvik Kongsberg/Numedal Grenland Ringerike/Hole Vestviken -5,7-5,8-7,4-4,8-4,9-4,9-5,1-5,1-4,3-3,5-2,4-0,6-8,0-6,0-4,0-2,0 0,0 Figur 9: Bransjestrukturens effekt på veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet i regionene i BTV fra 2000 til 2015. Prosent. Rangering blant alle 84 regioner. 1.12 Befolkningseffekten Befolkningsendringer påvirker også veksten i næringslivet. Noen bransjer, som handel, servering, bygg og anlegg, eiendom og lokale næringer blir direkte påvirket av befolkningsendringer. Denne effekten har vi beregnet i figuren til høyre, og satt sammen med bransjeeffekten. Bransjeeffekt Drammensregionen Tønsbergregionen Vestviken Kongsberg/Numedal Befolkningseffekt 2,0 0,2 2,2-0,1 I Øst-Telemark har svak befolkningsvekst påvirket veksten i næringslivet negativt. Arbeidsplassveksten i Øst-Telemark har blitt 7,2 prosent lavere enn hvis befolkningsveksten i Øst-Telemark hadde vært lik landet forøvrig. Når vi setter bransjeeffekt og befolkningseffekt sammen får vi den forventete arbeidsplassveksten. I Øst-Telemark er den forventete arbeidsplassveksten 10,7 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet. Sandefjord/Larvik Ringerike/Hole Midt-Buskerud Midt-Telemark Grenland Hallingdal Øst-Telemark -1,5-1,9-3,1-4,1-3,5-5,9-7,2-3,5 Vest-Telemark -8,5-15,0-10,0-5,0 0,0 5,0 Figur 10: Befolkningsvekstens effekt på veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet i regionene i BTV fra 2000 til 2015. Prosent. Rangering blant alle 84 regioner etter samlet struktureffekt. Regional analyse for Øst-Telemark 2016 13

Faktisk arbeidsplassvekst 1.13 Forventet og faktisk arbeidsplassvekst i næringslivet Bransjestrukturen og befolkningsveksten er to faktorer som påvirker arbeidsplassveksten på en systematisk måte. Når vi legger sammen disse to faktorene, slik vi gjorde i figur 10, får vi et uttrykk for den forventede relative arbeidsplassveksten. I figuren under har vi laget et plott som viser forventet og faktisk arbeidsplassvekst i regionene. 80 70 60 Hordaland Vest 50 40 30 Hitra/Frøya Vestviken Stavangerregionen 20 10 0 Ytre Helgeland Oslo -10-20 Øst-Telemark -30-20 -15-10 -5 0 5 10 15 20 25 30 Figur 11: Faktisk og forventet arbeidsplassvekst i næringslivet i årene 2000-2015. Den oransje prikken er Øst-Telemark. Som vi kan se av figuren, kan vi forklare en stor del av variasjonen i arbeidsplassveksten i næringslivet med disse to faktorene. Stavangerregionen har den høyeste forventede veksten og har hatt en faktisk vekst som er sterkere enn forventet. Ytre Helgeland har de minst gunstige betingelsene for vekst, men har hatt mindre nedgang enn forventet. Øst-Telemark er den oransje prikken. Vi kan se at veksten er betydelig lavere enn forventet. Noen regioner har hatt en bedre vekst i næringslivet enn forventet, mens andre regioner har hatt en lavere vekst enn forventet. Disse avvikene er interessante. Omtrent alle steder, enten det er kommuner, regioner eller fylker, ønsker å påvirke næringsutviklingen positivt. Hvis et sted lykkes i å føre en næringspolitikk som faktisk påvirker næringslivet positivt, vil vi forvente at veksten i næringslivet blir bedre enn forventet ut fra stedets forutsetninger. Siden forutsetningene for næringslivsvekst er vesentlig forskjellige, vil ikke den faktiske veksten være et godt mål for hvor vellykket næringspolitikken er. Avviket mellom forventet og faktisk vekst vil være et langt bedre mål. Vi bruker derfor avviket mellom faktisk og forventet vekst i antall arbeidsplasser som et mål for stedenes næringsattraktivitet. Høy næringsattraktivitet vil da bety at stedet har et næringsliv som vokser raskere enn forventet ut fra sine forutsetninger. Vi har da bare to faktorer med i beregningen av forutsetningene: bransjestruktur og befolkningsvekst. Det er fordi vi ikke har funnet andre faktorer som faktisk har en systematisk og signifikant betydning for arbeidsplassutviklingen i næringslivet. Det er ikke bare den lokale næringspolitikken som har betydning for næringsattraktiviteten på et sted. Årsaken kan også ligge i næringslivet, gjennom at stedet har noen dyktige enkeltbedrifter som skaper vekst. Det kan også være en rekke andre mer eller mindre tilfeldige årsaker. 14 Regional analyse for Øst-Telemark 2016 Forventet arbeidsplassvekst

82 79 70 63 59 54 51 49 32 19 4 3 1.14 Næringsattraktivitet I figuren til høyre ser vi hvordan veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet kan dekomponeres i strukturelle forhold og attraktivitet. De strukturelle forholdene er effekten av bransjestruktur og befolkningsendringer på arbeidsplassveksten i næringslivet. Vestviken og Kongsberg/Numedal hadde høyest næringsattraktivitet av regionene i BTV i denne perioden. Drammensregionen er den eneste av regionene i BTV med en positiv samlet struktureffekt. Vi ser at den positive struktureffekten skyldes befolkningsutviklingen i Drammensregionen i perioden. Vestog Øst-Telemark har hatt de mest ugunstige betingelser for næringslivsvekst. Motsatt til Øst-Telemark, har Vest-Telemark vært en attraktiv næringsregion og den faktiske relative veksten har vært lavere enn forventet. I Øst-Telemark trekker næringsattraktiviteten den relativ næringsutviklingen enda lengre ned. Bare to regioner i landet har hatt en svakere næringsattraktivitet enn Øst-Telemark. Mindre enn halvdelen av den svake næringsutviklingen i Øst-Telemark kan altså forklares av svake vekstbetingelser. Øst-Telemark havner blant de aller svakeste regionene i landet og i BTV når det gjelder næringsutviklingen mellom 2000 og 2014. Heldigvis var veksten i 2015 over gjennomsnittet. Hvis det fortsetter, vil Øst-Telemark klatre raskt oppover på denne rangeringen. Bransjeeffekt Næringsattraktivitet Befolkningseffekt Vestviken Kongsberg/Numedal Vest-Telemark Midt-Buskerud Sandefjord/Larvik Tønsbergregionen Hallingdal Drammensregionen Ringerike/Hole Midt-Telemark Grenland Øst-Telemark -40-20 0 20 40 Figur 12: Relativ arbeidsplassvekst i næringslivet 2000-2015 dekomponert i strukturfaktorer og attraktivitet. Rangering blant alle 84 regioner. Regional analyse for Øst-Telemark 2016 15

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 1.15 Næringsattraktivitet over tid På forrige side så vi næringsattraktiviteten i regionene i BTV i hele perioden 2000-2015. Det er interessant å se på utviklingen i næringsattraktiviteten over tid. Næringsattraktiviteten kan variere mye over tid. I figuren under ser vi hvordan arbeidsplassveksten i næringslivet har variert fra år til år i Øst-Telemark og hvordan vi kan dekomponere veksten i ulike drivkrefter. 300 200 Struktur Nasjonalt bidrag Arbeidsplassvekst Næringsattraktivitet Forventet arbeidsplassvekst 100 0 132-100 -200-300 Figur 13: Arbeidsplassveksten (antall arbeidsplasser) i næringslivet i Øst-Telemark, dekomponert i ulike drivkrefter. Øst-Telemark har hatt negativ næringsattraktivitet i 12 av de 15 siste årene. I disse årene var utviklingen i antall arbeidsplasser i næringslivet svakere enn forventet ut fra bransjestrukturen og befolkningsveksten i regionen. 2009 og 2010 var år hvor utviklingen i Øst-Telemark var bedre enn forventet. Etter nye fire år med negativ næringsattraktivitet har Øst-Telemark igjen fått positiv næringsattraktivitet i 2015. Utviklingen i antall arbeidsplasser i næringslivet i Øst-Telemark i 2015 var 132 arbeidsplasser over forventet. En stor del av den positive næringsattraktivitet skyldes den unormalt høye veksten i antall arbeidsplasser i landbrukstjenester Telemark i Hjartdal. Når vi tar bort bransjen utleie av arbeidskraft i våre beregninger reduseres den ekstra veksten i 2015 til 41 arbeidsplasser. 16 Regional analyse for Øst-Telemark 2016

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 1.16 Næringsattraktivitet for ulike typer Vi kan også vise næringsattraktiviteten fordelt på ulike deler av næringslivet. Vi viser da næringsattraktiviteten (de gule søylene i figur 13 på forrige side) splittet opp på de tre næringstypene. I figuren er det tre års glidende gjennomsnitt slik at det er lettere å se trendene. 100 Basis Besøk Regional 50 0-50 -100-150 -200 Figur 14: Næringsattraktiviteten i de tre næringstypene i Øst-Telemark, antall arbeidsplasser. Tre års glidende gjennomsnitt. Vi ser i figuren ovenfor at næringsattraktiviteten i de ulike næringstypene har variert en del. Næringsattraktiviteten i basisnæringene har vært negativ over hele perioden. Det gjelder stort sett også for de regionale næringene unntatt i perioden etter finanskrisen i 2008. Øst-Telemark har imidlertid vært attraktiv for besøksnæringen i årene fra 2009 til 2015. Kanskje dette skyldes at det har vært høy aktivitet i bygging av nye hytter i Hjartdal og Tinn. Økt antall hytteeiere vil normalt generere økt etterspørsel i besøksnæringene. Regional analyse for Øst-Telemark 2016 17

1.17 Oppsummering arbeidsplassanalyse Under har vi laget en tabell som oppsummerer analysene av arbeidsplassutviklingen. Tabell 3: Analyse av endringer i antall arbeidsplasser i Øst-Telemark fra 2000 til 2015. Type Endring Nasjonalt vekstbidrag Relativ vekst Bransjeeffekt Befolkningseffekt Forventet Avvik fra forventet Stat og fylke -41 269-310 269-310 Lokal og kommune 289 618-329 -468 151 138 Næringsliv -771 536-1 307-248 -355-67 -704 Basis -688-40 -648-316 0-356 -332 Regional -57 203-260 -32-218 -46-11 Besøk -26 335-361 138-137 336-362 Sum -523 1423-1 946-248 -822 353-876 I den første kolonne ser vi at Øst-Telemark samlet sett hadde en nedgang på 523 arbeidsplasser i perioden fra 2000 til 2015. I offentlig sektor og de lokale næringene samlet har det vært en vekst på 248 arbeidsplasser, mens det har vært en nedgang på 771 i næringslivet. Nedgangen i næringslivet har kommet primært i basisnæringene. Vi så tidligere at nedgangen i basisnæringene i Øst-Telemark har kommet spesielt i industrien. Også de regionale næringene og besøksnæringene har hatt nedgang når vi ser på hele perioden samlet. Det nasjonale vekstbidraget er et uttrykk for hva veksten i antall arbeidsplasser ville vært dersom Øst-Telemark hadde hatt den samme prosentvise veksten som landet for øvrig. Den relative veksten er faktisk endring minus det nasjonale vekstbidraget. Den relative veksten ar vært negativ for alle sektorer og næringstyper. Det betyr at alle sektorer og næringstyper har hatt en svakere prosentvis vekst enn i landet for øvrig. Hvis den relative veksten i Øst-Telemark hadde vært lik null, altså at Øst-Telemark hadde den samme prosentvise veksten som landet i alle sektorer, vil Øst-Telemark har hatt 1 946 flere arbeidsplasser i dag. Bransjeeffekten og befolkningseffekten er faktorer som delvis forklarer hvorfor arbeidsplassveksten i Øst-Telemark har vært svakere enn i landet ellers. Næringslivet i Øst-Telemark har til en viss grad vært konsentrert i bransjer som har hatt nedgang nasjonalt. Bransjestrukturen i Øst-Telemark har dermed bidratt negativt til utviklingen, tilsvarende 248 arbeidsplasser. Befolkningsutviklingen i Øst-Telemark har bidratt negativt til utviklingen, da den har vært svakere enn landsgjennomsnittet. Deler av besøks- og de regionale næringene samt lokale næringer og kommunal virksomhet har derfor fått lavere vekst i antall arbeidsplasser. Til sammen ble arbeidsplassveksten i Øst-Telemark redusert med 822 arbeidsplasser som følge av en svak befolkningsutviklingen. Den forventete veksten, som er summen av det nasjonale vekstbidraget, bransjeeffekten og befolkningseffekten, er imidlertid positiv tilsvarende en vekst på 353 arbeidsplasser. Den faktiske utviklingen har dermed vært svakere enn forventet. Avviket er på 876 arbeidsplasser. Næringslivet har et negativt avvik på 704 arbeidsplasser på grunn av svak næringsattraktivitet. Stat- og fylkessektoren i Øst-Telemark har tapt 310 arbeidsplasser. Kommunal sektor har derimot vokst mer enn forventet med 138 ekstra arbeidsplasser. 18 Regional analyse for Øst-Telemark 2016

388 384 371 349 325 298 253 242 228 211 199 179 172 129 121 113 83 16 1.18 Næringsattraktivitet i kommunene I figuren til høyre ser vi resultatet av analysen av kommunene i Telemark for den siste femårsperioden. Hjartdal og Vinje har den høyeste næringsattraktiviteten i Telemark i denne perioden. Nome, Kviteseid, Nissedal, Sauherad og Fyresdal har også fått et positivt bidrag fra næringsattraktivitet i den siste femårsperioden. Av kommunene i Øst-Telemark, er det Hjartdal som plasserer seg best når vi måler næringsattraktivitet. Tinn har en svak negativ næringsattraktivitet, men plasserer seg over middels av kommunene i landet. Notodden har en veldig svak næringsattraktivitet og plasserer seg blant de svakeste kommuner i landet når vi måler næringsattraktivitet. Vi så tidligere at Notodden fikk et godt år med relativt høy vekst i 2015, men de fire foregående årene var svært svake. Næringsattraktivitet Bransjeeffekt Befolkningseffekt Hjartdal 16,0 Vinje 6,4 Nome 4,2 Kviteseid 3,8 Nissedal 3,2 Sauherad 0,9 Fyresdal 0,7 Bamble -0,2 Tinn -0,7 Tokke -1,1 Skien -2,0 Bø -2,6 Drangedal -4,5 Siljan -6,2 Seljord -8,1 Kragerø -9,4 Notodden -11,4 Porsgrunn -11,7-20 -10 0 10 20 Figur 15: Relativ arbeidsplassvekst i næringslivet (unntatt arbeidskraftutleie) i kommunene i Telemark i perioden 2011-2015, dekomponert. Rangering av næringsattraktivitet blant alle 428 kommuner. Regional analyse for Øst-Telemark 2016 19

75 65 54 47 45 42 31 29 21 19 12 9 2. Befolkning I dette kapitlet skal vi først vise befolkningsutviklingen, dernest analysere hva som har vært drivkreftene for utviklingen og til slutt vise bostedsattraktiviteten. 2.1 Folketallet Antall innbyggere i Øst-Telemark var 20 274 på slutten av tredje kvartal i 2016. I begynnelsen av 2000 var folketallet 20 513. Det har dermed vært en nedgang på 239. Befolkningsendringene har egentlig vært ganske små. Nedgangen skjedde stort sett mellom 2004 og 2009. Folketallet var på et lavmål på sluttet av 3. kvartal 2008. Da var det 19 911 innbyggere i regionen. Fra 2010 til 2015 har det vært vekst i befolkningen igjen. 20 580 20 440 20 300 20 160 20 020 19 880 19 740 19 600 20 513 19 911 2015K4 2014k4 2013K4 2012K4 2011K4 2010K4 2009K4 2008K4 2007K4 2006K4 2005K4 2004K4 2003K4 2002K4 2001K4 2000K4 1999K4 20 274 Figur 16: Folketallet i Øst-Telemark. 2.2 Befolkningsutvikling i regionene Vestviken Drammensregionen 24,0 22,1 I figuren til høyre ser vi den prosentvise befolkningsveksten i perioden fra 2000 til 2016 for regionene i BTV. Vestviken og Drammensregionen har begge hatt befolkningsvekst på over 20 prosent i denne perioden. Mens Vest-Telemark har hatt sterkest nedgang av regionene i BTV. Tønsbergregionen Kongsberg/Numedal Sandefjord/Larvik Ringerike/Hole Midt-Buskerud 17,5 16,5 12,6 11,5 7,5 Antall innbyggere i Øst-Telemark har sunket med en prosent siden 2000. Norge har hatt en ganske sterk befolkningsvekst i denne perioden, så forskjellen til landsgjennomsnittet blir stor. Grenland Midt-Telemark Hallingdal 6,7 5,8 1,9 Øst-Telemark -1,0 Vest-Telemark -4,1-10 0 10 20 30 Figur 17: Befolkningsvekst i regionene i BTV i perioden 2000-2016. Rangering med hensyn til befolkningsvekst blant alle 84 regioner i landet. 20 Regional analyse for Øst-Telemark 2016

75 65 54 47 45 42 31 29 21 19 12 9 75 65 54 47 45 42 31 29 21 19 12 9 2.3 Befolkningsutvikling dekomponert I figuren til høyre kan vi se befolkningsendringene i regionene i BTV etter 2000, dekomponert i fødselsbalanse, netto innvandring og netto innenlands flytting. Alle regioner har hatt nettoinnvandring. Forskjellene mellom regionene når det gjelder netto innvandring er ikke så store. Fire regioner i BTV har hatt et innenlands flyttetap i denne perioden. Deriblant Øst-Telemark. Det vil si at det har vært flere personer som har flyttet ut av Øst-Telemark enn som har flyttet inn til Øst-Telemark i denne perioden. Fødselsbalansen skaper også forskjeller i befolkningsveksten. Noen regioner har fødselsoverskudd, andre har underskudd på fødselsbalansen. I Øst-Telemark har også fødselsbalansen vært negativ for perioden samlet sett. Det vil si antall fødte i Øst-Telemark har vært mindre enn antall døde. Det er innvandringen som bidrar positivt til befolkningsutviklingen i Øst-Telemark. 2.4 Relativ flytting Når vi skal analysere årsakene til forskjellene i befolkningsvekst vil vi ta utgangspunkt i relativ nettoflytting. Det er nettoflyttingen inkludert innvandring fratrukket innvandringen til Norge. Den relative nettoflyttingen er et uttrykk for om et område har hatt en samlet tiltrekningskraft for bosettingen. Vi behandler derfor innenlands flytting og innvandring under ett. Øst-Telemark har hatt en relativ flytting fra 2000 til 2016 på 7,6 prosent under landsgjennomsnittet. Senere i dette kapitlet skal vi analysere den relative nettoflyttingen for å avdekke drivkrefter og bostedsattraktivitet. Fødsel Flytting innenlands Innvandring Vestviken Drammensregionen Tønsbergregionen Kongsberg/Numedal Sandefjord/Larvik Ringerike/Hole Midt-Buskerud Grenland Midt-Telemark Hallingdal Øst-Telemark Vest-Telemark -20-10 0 10 20 30 Figur 18: Befolkningsveksten i regionene i BTV, i perioden 2000-2016, dekomponert. Rangering med hensyn til befolkningsvekst blant alle 84 regioner i landet. Relativ flytting Vestviken Drammensregionen Tønsbergregionen Kongsberg/Numedal Sandefjord/Larvik Ringerike/Hole Midt-Buskerud Grenland Midt-Telemark Relativ fødsel Hallingdal Øst-Telemark Vest-Telemark -10,3-7,6-30 -20-10 0 10 Figur 19: Relativ fødselsbalanse og relativ flytting (inkludert innvandring) i regionene i BTV. Befolkningsvekst i perioden 2000-2016. Rangering med hensyn til befolkningsvekst blant alle 84 regioner i landet Regional analyse for Øst-Telemark 2016 21

2.5 Befolkningsutvikling over tid I figuren øverst til høyre kan vi se befolkningsutviklingen dekomponert over tid. Det er de samme data som vi viste i figur 18. Vi kan nå se hvordan de ulike komponentene har utviklet seg over tid. Vi ser at den innenlandske flyttingen har vært negativ i mesteparten av perioden. Øst-Telemark har hatt fødselsunderskudd fra 2000 til 2016. Innvandringen til Øst-Telemark har økt ganske mye i det siste. 2.6 Nasjonal utvikling Den nasjonale befolkningsveksten ser vi i den midterste figuren. Fødselsoverskuddet har vært ganske konstant gjennom hele perioden. Nettoinnvandringen har imidlertid variert ganske mye. Det er det som gjør at den nasjonale befolkningsveksten har variert. Norges nettoinnvandring har sunket de siste syv kvartalene. Det er stor usikkerhet om hvordan nettoinnvandringen til Norge vil utvikle seg de neste årene. 2.7 Relativ befolkningsutvikling Den relative befolkningsutviklingen er den faktiske utviklingen for Øst-Telemark fratrukket verdiene for Norge. I den nederste figuren har vi vist den relative utviklingen i Øst-Telemark. Verdiene er tallene i den øverste figuren fratrukket verdiene i den midterste. Øst-Telemark har et stort relativt fødselsunderskudd i alle årene. Innvandringen til Øst-Telemark har også ligget under landsgjennomsnittet i de fleste årene. Vi ser at innvandringen til Øst-Telemark har blitt langt høyere enn landsgjennomsnittet i de siste to årene. Den relative nettoflyttingen til Øst-Telemark har vært negativ i størstedelen av perioden fram til 2015. I 2015 og første halvår av 2016 ble den relative nettoflyttingen positiv med klar margin. Det kom av økt innvandring. I den grad dette er flykninger vil vi ofte se at mange flytter videre etter få år. Det kan være årsaken til at den innenlandske nettoflyttingen har blitt mye mer negativ de siste kvartalene. 1,5 1 0,5 0-0,5-1 -1,5-2 Figur 20: Befolkningsutvikling i Øst-Telemark dekomponert. Figuren viser årlige vekstrater målt hvert kvartal. 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Figur 21: Befolkningsutvikling i Norge dekomponert. Figuren viser årlige vekstrater målt hvert kvartal. 1 0,5 0-0,5-1 -1,5-2 -2,5 2000K1 2001K1 2002K1 Innenlands flytting Fødsel 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 Nettoinnvandring 2007K1 Figur 22: Relativ befolkningsutvikling i Øst-Telemark dekomponert. Figuren viser årlige vekstrater målt hvert kvartal. 2008K1 2009K1 2010K1 Innvandring Nettoflyttingprosent 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 Fødselsoverskudd 2015k1 2016K1 2015k1 2014K1 2013K1 2012K1 2011K1 2010K1 2009K1 2008K1 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 2000K1 2000K1 2001K1 Innenlands flytting Fødsel, relativ 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 Innvandring, relativ Nettoflytting relativ 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015k1 2016K1 2016K1 22 Regional analyse for Øst-Telemark 2016

Relativ nettoflytting 2.8 Sammenhengen mellom arbeidsplassvekst og flytting Telemarksforsking har forsket på sammenhengen mellom arbeidsplassvekst og flytting i en årrekke. Den beste forklaringskraften får vi gjennom å forutsette at relativ arbeidsplassvekst i ett år påvirker nettoflyttingen i det samme året og i de to neste årene. Vi må også ta med at ulike områder er forskjellige med hensyn til pendling, og at det er forskjeller mellom bransjer når det gjelder pendling. Vi kan da beregne effekten av arbeidsplassendringer på nettoflyttingen i en periode. 15 Øvre Romerike 10 Bjørnefjorden 5 Mosseregionen Halden 0-5 -10 Øst-Telemark HAFS Midtre Namdal -15 Ytre Helgeland Midt-Finnmark -20-8 -6-4 -2 0 2 4 6 8 Arbeidsplasseffekt Figur 23: Arbeidsplasseffekt og faktisk nettoflytting i regionene i perioden 2003-2015. Den oransje prikken er Øst-Telemark. Vi kan se av diagrammet at det er en positiv sammenheng mellom arbeidsplassveksten og nettoflyttingen. En del regioner ligger innenfor det forventede området (forventningsverdi +/- 2 prosent). Mange regioner har imidlertid en nettoflytting som er langt fra den forventede nettoflyttingen. Regioner som Øvre Romerike, Bjørnefjorden, Mosseregionen og Halden har betydelig bedre flyttetall enn forventet ut fra arbeidsplassveksten. Regioner som Midt-Finnmark, Ytre Helgeland, HAFS og Midtre Namdal har mye svakere flyttetall enn hva vi ville forvente ut fra arbeidsplassveksten. Øst-Telemark har en svak arbeidsplassutvikling, som vi ser ved at regionen er plassert langt til venstre i diagrammet (den oransje prikken). Vi ser at den relative nettoflyttingen til Øst-Telemark er som forventet ut fra arbeidsplassveksten. Arbeidsplassveksten har dermed en klar betydning for flyttetallene, men betyr langt fra alt. Det er også andre forhold enn arbeidsplassveksten som betyr mye for flyttingen. Dette er ikke tilfeldige faktorer, men faktorer som er systematiske. Vi kaller dette strukturelle flyttebetingelser. Regional analyse for Øst-Telemark 2016 23

67 49 46 33 32 26 25 24 19 11 6 3 2.9 Strukturelle betingelser for flytting Strukturelle flyttebetingelser er forhold som påvirker nettoflyttingen til steder. Vi ser da bort fra effekter på flytting av arbeidsplassveksten, som vi beregner først. Vi har identifisert fire slike strukturelle forhold som har en systematisk og signifikant påvirkning på nettoflyttingen til steder. Stedets størrelse målt med innbyggertall påvirker nettoflyttingen. Steder med en stor befolkning har bedre nettoflytting enn steder med liten befolkning. Stedets arbeidsmarkedsintegrasjon påvirker også nettoflyttingen positivt. Hvis det er lett å pendle ut og inn av stedet, vil flere velge stedet som sitt bosted. For regioner vil også den interne arbeidsmarkedsintegrasjonen påvirke nettoflyttingen positivt. Dersom det er lett å pendle mellom kommunene i en region, vil flere bosette seg i regionen, enn hvis det er lange avstander og lite pendling mellom kommunene i regionen. Til slutt vil arbeidsplassveksten i de tilliggende områdene som det pendles til påvirke nettoflyttingen positivt. I figuren har vi vist hvordan de strukturelle flyttefaktorene påvirker nettoflyttingen til regionene i BTV. Det er summen av effekten av de fire ulike strukturelle faktorene som til sammen utgjør de strukturelle flyttefaktorene. Vi ser at de strukturelle flyttefaktorer påvirker Øst- Telemark svakt negativt. Det er regionenes størrelse og pendlingen blant kommunene i Øst-Telemark som trekker den forventete nettoflyttingen litt ned. Arb.integrasjon Intern arb.integrasjon Vestviken Drammensregionen Tønsbergregionen Ringerike/Hole Grenland Sandefjord/Larvik Midt-Buskerud Midt-Telemark Kongsberg/Numedal Øst-Telemark Vest-Telemark Hallingdal Nabovekst Reg Størrelse -5 0 5 10 Figur 24: Effekten av de strukturelle flyttebetingelsene på nettoflyttingen i årene 2003-2015. Det vises regionene i BTV. Rangering med hensyn til strukturelle flyttefaktorene blant alle 84 regioner i landet. 24 Regional analyse for Øst-Telemark 2016

Relativ nettoflytting 2.10 Bostedsattraktivitet Nå har vi beregnet hvilken effekt arbeidsplassutviklingen og de strukturelle drivkreftene har hatt på nettoflyttingen. Da kan vi også beregne hvilken forventet nettoflytting det er i regionen. Da får vi tallfestet hva som er «normal» nettoflytting i hver enkelt region og vi kan sammenlikne den faktiske nettoflyttingen med den forventede nettoflyttingen. I figuren under ser vi hvordan forventet og faktisk nettoflytting har variert mellom regionene i perioden fra 2003 til 2015. 15 Øvre Romerike 10 5 Bjørnefjorden Hitra/Frøya Nedre Romerike 0 Halden Akershus Vest -5 Øst-Telemark -10-15 Ytre Helgeland Midt-Finnmark y = 1,0051x + 0,0184 R² = 0,7939-20 -15-10 -5 0 5 10 15 Forventet relativ nettoflytting Figur 25: Faktisk og forventet nettoflytting i perioden 2003-2015. Den oransje prikken er Øst-Telemark. I figuren ser vi at modellen er forholdvis presis. Det er et ganske godt samsvar mellom forventet og faktisk nettoflytting. I figuren er det hele perioden mellom 2003 og 2015 som er vist. Modellen forklarer nesten 80 prosent av variasjonene i nettoflytting i regionene i denne perioden. Noen regioner har hatt en del høyere netto innflytting enn forventet, som Øvre Romerike, Bjørnefjorden, Hitra/Frøya og Nedre Glomma. Andre har lavere nettoinnflytting enn forventet. Akershus Vest og Nedre Romerike har uventet lav innflytting i denne perioden. Nedre Romerike har den høyeste forventede nettoflyttingen, men har femte høyest nettoflytting. Regioner som Ytre Helgeland og Midt-Finnmark har en mye svakere flyttebalanse enn forventet. Disse regionene har også lav forventet nettoflytting. Øst-Telemark er forventet å ha en negativ forventet nettoflytting. Den faktiske nettoflyttingen til Øst-Telemark er høyere enn den forventede nettoflyttingen. Det er en indikasjon på at regionen har hatt en positiv bostedsattraktivitet. Regional analyse for Øst-Telemark 2016 25