Sortsvalg Vekstskifte - Høstkorndyrking Kornskolen 9. januar 2019 Jan Stabbetorp
Kornskolen 2018/19 På Grønt Fagsenter Hvam Kveld 1 JORD / JORDSTRUKTUR / JORDARBEIDING TIL KORN Sortsvalg Vekstskifte - Kveld 2 GJØDSLING / KALKING Kveld 3 Høstkorndyrking PLANTEVERN: UGRAS / SKADEDYR / SJUKDOMMER I KORN Kveld 4 SORTSVALG / VEKSTSKIFTE / HØSTKORN Kveld 5 (16. januar) - HØSTING / TØRKING / LAGRING AV KORN
Sortsvalg i korn 2019
Viktige sortsegenskaper i korn Avlingsmengde Veksttid Stråstyrke strålengde Resistens mot ulike sjukdommer Kvalitetsegenskaper protein (mengde og kvalitet), falltall, hl-vekt, 1000-kornvekt, skall-%
Andre sortsegenskaper i korn Spiretreghet Overvintringsevne Evne til å tåle å stå ute om høsten Treskbarhet Dekkingsevne mot ugras Resistens mot nematoder
Info om kornsorter Forsøksmelding fra Landbruksrådgivinga NIBIO Fokus Kataloger fra firmaene Graminors hjemmeside http://www.graminor.no/sorter?art=korn Google på nettet
Nye sorter i Norge Offisiell sortsliste: http://www.plantesortsnemnda.no/ Mange nye sorter godkjent få tas i bruk Såvarefirmaene bestemmer hva de vil markedsføre Kan markedsføre andre sorter godkjent i EU
Verdiprøving 2-rads bygg 7 felt Østlandet 2017 700 650 600 550 500 450 400 350 300 250 200 573 555 658 625 678 666 649 647 706 680 628 610 702 684 Tyra Helium Marigold Fairytale Thermus Arild RGT Planet 2017 Middel 30 felt 2015-2017
Brage Halvtidlig sort Lang i strå god stråstyrke Stråkvaliteten kunne vært bedre Bør oftest stråforkortes + soppsprøytes God resistens mot mjøldogg Sterk mot fusarium
Rødhette Sein 6-rads sort godkjent 2015 God stråstyrke og stråkvalitet Sterk mot mjøldogg og byggbrunflekk Relativ svak mot fusarium
Verdiprøving 2-rads bygg 7 felt Østlandet 2017 700 650 600 550 500 450 400 350 300 250 200 573 555 658 625 678 666 649 647 706 680 628 610 702 684 Tyra Helium Marigold Fairytale Thermus Arild RGT Planet 2017 Middel 30 felt 2015-2017
Marigold 2 dager tidligere enn Helium Svært yterik Ligger på topp i avling i forsøkene Sterk mot mjøldogg og byggbrunflekk Noe svakere strå enn Helium Resistent mot havrecystenematoder
Fairytale Godkjent 2014 2 dager seinere enn Helium Svært yterik - avlingstabil Bra stråstyrke og stråkvalitet Resistent mot mjøldogg Sterk mot byggbrunflekk Ingen resistens mot korncystenematoder Har høyere innhold av DON
Thermus Godkjent i 2016 Ligger på topp i avling Sein sort Noe svakere strå enn Fairytale Svært bra sykdomsresistens Resistent mot havrecystenematoder (Ha11/Ha12) Lavt protein-innhold
Dyrkingsegenskaper for byggsorter Dyrkningsegenskaper byggsorter (kilde: NIBIO Øst, Apelsvoll) Vekst- Strå- Strå- Strå- Mjøl- Grå Bygg DON- Hl- 1000- Prot. Sort tid styrke kval. lengde dogg øyefl. br.fl. verdi vekt kv. innh. Tiril -6 6 3 4 2 5 3 7 3 4 7 Heder -5 6 4 4 9 4 7 5 5 5 6 Brage -4 6 4 3 4 7 7 8 5 4 5 Arild -1 7 6 4 8 6 8 7 8 7 7 Tyra 0 7 6 7 5 6 4 5 8 6 8 Edel 0 5 3 3 10 5 5 5 6 4 3 Lykke 0 6 5 3 9 5 6 6 5 6 4 Iver +1 7 6 7 10 7 5 7 8 6 7 Rødhette +2 6 5 3 9 3 7 3 5 4 3 Marigold +3 6 6 7 10 7 7 8 6 7 4 Helium +4 8 6 8 8 5 5 5 7 9 6 Melius +4 8 6 7 9 9 8 6 7 9 4 Fairytale +5 8 9 6 9 7 8 3 6 6 4 Thermus +5 7 9 7 9 7 9 6 6 8 4 RGT Planet +6 8 9 7 9 7 7 3 6 9 3 * = Antall dager senere eller tidligere. Karakterer ellers: 1 - dårligst, 10 best
Verdiprøving Havresorter 6 felt Østlandet 2017 700 662665 684 691668 663 666 689 706 708 681 686 676691 703 705 681 600 500 400 300 200 Ringsaker Haga Odal Belinda Vinger Hurum Våler Årnes Gunhild 2017 Middel 18 felt 2015-2017
Havresorter 2015-2018 Avling Kg/daa Østlandet 2018 Vann % Sein legde % Middel 2015-2018, Østlandet Avling Kg/daa- Rel Vann % Mjøldogg % Sein legde % TIDLIGE SORTER Ringsaker 362 12,3 5 554 = 100 18,0 4 17 Haga 382 12,8 5 582 = 105 18,6 1 14 Odal 385 13,4 12 568 = 103 18,6 3 18 Avetron 348 12,0 20 515 = 93 16,3 1 19 SEINE SORTER Belinda 399 13,8 5 581 = 100 20,8 10 12 Vinger 381 12,9 8 581 = 100 19,8 1 9 Hurum 397 13,2 15 587 = 101 19,5 3 23 Våler 411 12,9 15 606 = 104 19,6 2 18 Årnes 397 13,4 20 603 = 104 19,3 3 22 Nord13/322 364 13,9 3 557= 96 22,0 1 3 Gunhild 364 14,3 9 - - - - Antall felt 2 6 1 18 6 4 7
Dyrkningsegenskaper for havresorter Dyrkningsegenskaper for havresorter (kilde: NIBIO Øst, Apelsvoll) Vekst- Strå- Strå- DON- Hl- 1000- korn Skall Spire- Fett Sort tid styrke lengde verdi vekt vekt % treghet % Dovre -5 6 5 6 8 2 7 2 4 Avetron -3 6 5 6 8 4 6 2 7 Akseli -1 6 7 6 7 1 5 4 7 Hurdal 0 4 4 7 4 3 5 7 8 Ringsaker +1 5 5 7 7 3 6 7 6 Haga +2 6 7 3 6 4 6 4 5 Odal +3 7 5 9 7 6 6 3 7 Årnes +4 6 5 8 6 5 6 5 5 Vinger +4 7 5 7 6 6 6 3 4 Hurum +5 5 6 7 4 2 6 7 4 Våler +5 5 6 6 5 5 5 4 8 Belinda +6 7 7 3 5 7 4 5 7 * = Antall dager senere eller tidligere. Karakterer ellers: 1 - dårligst, 10 best
Markedsandeler havre % 70 60 40 20 0 57 47 27 13 0 4 5 12 12 10 12 1 0 0 Belinda Hurdal Ringsaker Haga Odal Vinger Norske sorter 15 24 1 21 28 42 2010 2017 2010 2014 2017
Konklusjon HAVRE: VINGER førstevalg HAGA minst samme avling + litt tidligere - Mindre egnet til mathavre - Mer utsatt for DON BELINDA og ODAL også meget aktuelle VÅLER spennende ny sort
Oppgave til diskusjon Gårdbruker Mikkel Mjelamoen har studert FK-katalogen over såvarer, og kjøpt inn Fairytale bygg, Zebra vårhvete (sein sort) og Mosaik vårraps 1/3 av arealet på 450 daa på hver. Mjelamoen har mye sur jord (lav ph) og dårlig grøfta mjelajord, men har valgt de sortene som gir størst avling. Kommenter art- og sortsvalget diskuter med nabo n!
Vårhvetesorter 2015-2018 Vårhvetesorter, verdiprøving (kilde: NIBIO Øst, Apelsvoll) Østlandet 2018 Middel 2016-2018, Østlandet Avling Kg/daa Mjøldogg % Protein. % Avling Kg/daa- Rel Gulrust % Mjøldogg % Protein % Fall tall Zebra 431 7 14,6 496 = 100 16 10 13,2 352 Bjarne 403 1 15,4 438 = 88 27 6 14,0 417 Krabat 404 3 15,0 512 = 103 0 8 13,6 400 Mirakel 370 1 15,9 497 = 100 0 1 13,9 378 Rabagast 394 0 15,6 501 = 101 0 2 14,0 348 Senorita 408 1 15,1 500 = 101 1 2 13,9 364 Caress 436 3 15,0 541 = 109 0 3 13,6 370 Ant felt 6 2 6 21 8 9 21 13
Vårhvetesorter VIPS 2017 middel 5 felt Østlandet 700 650 600 550 500 450 400 350 300 250 200 50 45 599 580 568 576 40 548 546 35 485 495 508 27 462 477 30 25 389 20 15 11 10 5 0 0 0 0 0 0 0 0 Bjarne Zebra Krabat Mirakel Rabagast Caress Ubehandlet Soppbehandlet Gulrust Gulrust soppb.
Vårhvetesorter og soppsprøyting Forsøksfelt i Nes 2015 700 600 500 400 300 200 100 0 Bjarne Krabat Zebra Mirakel Soppsprøyting, dose Ingen Soppsprøyting, dose 1/2 Soppsprøyting, dose 3/4 Soppsprøyting, dose 1/1
Protein-betaling i hvete
MIRAKEL -vårhvete) Langt strå Kortes veldig mye med CCC Svært god kvalitet klasse 1 3 dg senere enn Bjarne Sterk mot sopp, også gulrust Matkvalitet: + 30 øre/kg (sammenlignet med Zebra)
Dyrkingsegenskaper vårhvete Dyrkningsegenskaper for vårhvetesorter (kilde: NIBIO Øst, Apelsvoll) Vekst Strå- Strå- Mjøl- Blad- Gul- DON Hl- Spire- Fall- Prot- Sort tid styrk lengde dogg Flekk rust verdi vekt tregh. tall ein Bjarne 0 3 8 5 3 1 3 4 4 6 7 Rabagast +3 7 7 7 6 8 5 7 4 3 7 Krabat +5 7 6 5 6 7 5 6 7 8 6 Caress +5 8 6 8 5 7 7 8 5 6 6 Mirakel +6 2 1 8 7 9 7 7 7 6 7 Senorita +6 7 5 8 6 6 7 8 3 7 7 Zebra +7 7 3 5 6 4 2 6 7 7 5 * = Antall dager senere eller tidligere. Karakterer ellers: 1 - dårligst, 10 best
Vekstskifte i korndyrking
Vekstskifte i kornproduksjonen Vekstskifte har betydning for avling og kvalitet - og dermed økonomi Vekstskifte kan påvirke: Sjukdommer Korncystenematoder Ugras Næringstilgang Jordstruktur Moldinnhold Risiko og arbeidstopper Temaark:: Vekstskifte i korndyrkingen 35
Sjukdommer er den viktigste årsak til avlingsnedgang ved ensidig korndyrking Sjukdommer der smitten lever i jord eller på planterester Rotdreper Stråknekker Fusarium Snømugg Bipolaris brunflekk Hvetestripesjuke Hveteaksprikk/bladprikk/DTR Spragleflekk Byggbrunflekk Grå øyeflekk Havrebrunflekk Planterester brytes ned av mikroorganismer i jorda, og smittenivået reduseres betydelig etter ett år. Ved redusert jordarbeiding uten pløying vil smitte kunne overleve lengre 36
Beregnet utvikling av angrep av bladflekker i vårhvete I praksis kan beregningen av angrepsutvikling hos hvete med annen forgrøde enn hvete, kunne utsette «varsel» om behov for sjukdomsbekjempelse med rundt 10 dager 37
Hva kan sjukdomssanering bety for avling? Ubehandlet hvete med «gode forgrøder» har gitt avling på nivå med hvete etter hvete med full dose soppbekjempelse. Kombinasjon av forgrøder og soppbekjempelse har gitt ytterligere meravlinger Fra prosjektet «Integrerte tiltak...» der planterester ble fjernet for å isolere sjukdomssaneringseffekten mest mulig (ved å redusere gjødslingseffekten) 38
Cephalosporium
Næringstilgang Resultater fra korn dyrket etter ulike forgrøder ( 2013-2015). Hveten er behandlet mot sjukdommer. Forgrøde Avling kg/daa Protein % Opptatt N kg/daa Avlingsverdi* kr/daa Hvete 566 11,7 9,9 1627 Rybs/raps + 81 + 0,2 + 1,5 + 246 Ant. felt 10 Hvete 735 10,8 11,6 2007 Erter/ åkerbønne + 97 +0,5 + 1,8 + 292 Ant. felt 7 * priser og vilkår 2015/2016 40
Best utnyttelse av næring fra forgrødene får en om en sår høstkorn Næringsrike planterester bevares best over vinteren om de er pløyd ned Temaark:: Vekstskifte i korndyrkingen 41
Jordstruktur Ulike vekster har forskjellig rotsystem, evne til å lage ganger og ta opp næring i dypere lag. 42
Effekt av forgrøder til Bygg/hvete Sjukdomssanering N-effekt Ugras Jord-struktur Havre ++ (-)* + + Erter +++ +++** - + Åkerbønne +++ +++ - ++ Vårrybs +++ ++ - +(+) Vårraps +++ ++ - ++ Høstraps +++ +++** - +++ Eng ++++ ++ + ++++ Kløverrik eng ++++ ++++ + ++++ Potet +++ + + ± * (-) Havre som forgrøde gir økt risiko for fusarium ** +++ved såing av høsthvete, ++ ved vårsådd korn ± Det er fare for jordpakking ved ulagelige forhold spesielt ved innhøsting 43
Nibio Pop nr 5-2016 44
Oppsummering om vekstskifte Planlagt godt vekstskifte med havre oljevekster erter øker hveteavlingene med nesten 100 kg/daa! Havre: grei dyrking, lite innsats, lett å tørke Erter: Ingrid står bedre oppreist, risikosport? Oljevekster: Mer raps, mindre rybs Biologisk jordløsning, men ujevne avlinger
Hvordan planlegger du vekstskifte? 2017: 2018: 2019: 2020: 2021: 2022:
Hvordan planlegger du vekstskifte? 2017: Havre 2018: Høsthvete 2019: Bygg (m/kvekesprøyting?) 2020: Havre 2021: Høsthvete 2022: Raps Planen må tilpasses værforhold det enkelte år.
Høstkorndyrking
Fordeler og ulemper ved dyrking av høstkorn FORDELER: Større avling Høyere dekningsbidrag Produsere matkorn Mer tørkesterk Fordele våronnarbeidet (?) Tidlig skuronn ULEMPER: Våronn og skuronn samtidig? Ny rengjøring av redskap Usikker overvintring Erosjonsfare?
kg/dekar Avlinger på Henni 2000-2015 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 Bygg Havre Rug ØKO
Jordarbeiding til høstkorn Pløying gir sikrest resultat Høstkorn gir godt resultat på planert leire Forbud mot pløying av erosjonsutsatt jord i noen vassdrag Harving/direktesåing går best der det er: Tørre forhold Lite halm Godt vekstskifte
Felt hvor redusert jordarbeiding har vært vellykket 29 av 42 felt (2001 2006) Jordarbeiding Avling kg/daa Vann-% Hl-vekt Pløying + harving 723 18,8 82 Bare harving 738 19,5 82 Direktesåing 649 21,1 80
Felt hvor redusert jordarbeiding har vært LITE vellykket 13 av 42 felt (2001 2006) Jordarbeiding Avling kg/daa Vann-% Hl-vekt Pløying + harving 662 21,2 80 Bare harving 478 22,5 78 Direktesåing 399 22,5 77
Jordarbeiding til Høsthvete Lettleire hos Lars Kjuus 2015 Lettleire Høsthvete 2015 Jordarbeiding høsthvete Kg korn Vann% Pløying 878 17,3 Direktesåing 944 17,9 Harving Dyna Drive 1042 16,9 Harving Stubbharv 1051 16,4
Såtid for høstkorn Tidlig såing gir oftest best resultat Målet er å få sådd første uka i september! For tidlig såing: Mer utsatt for insektskader og virus Tidlig såing: Kraftige planter større avlingspotensiale Mindre erosjonsutsatt Mer utsatt for snømugg Siste anbefalte sådag på Romerike: 20. sept.
Høsthvete sådd 6. oktober 2015
Såmengde for høstkorn Såmengde for høstkorn justeres etter: såtid 1000-kornvekt spire-% Spirevilkår Høsthvete 450 spiredyktige frø pr m 2 (ca 20 kg/daa)
Høsthvetesorter Proteinklasse 4 Proteinklasse 5 Mathvetesorter Klasse 4-8 øre, bet. etter proteinkvalitet OLIVIN KUBAN NORIN OZON Klasse 5 ELLVIS Fôrhvetesorter JANTARKA
Høsthvetesorter VIPS 2016 middel 6 felt Østlandet 900 800 700 600 500 400 300 200 816 817 819 777 786 750 745 713 720 739 750 714 701 647 Olivin Magnifik Ellvis Kuban Skagen Jantarka KWS Ozon Ubehandlet Soppbehandlet Gulrust Gulrust soppb. 80 75 70 65 60 55 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0
Høsthvetesorter VIPS 2016 middel 6 felt Østlandet 900 800 700 600 500 400 300 200 647 714 27 5 777 816 713 720 53 8 4 0 750 701 817 819 786 745 739 750 8 3 5 0 Olivin Magnifik Ellvis Kuban Skagen Jantarka KWS Ozon Ubehandlet Soppbehandlet Gulrust Gulrust soppb. 13 7 7 0 0 80 75 70 65 60 55 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5
Høsthvetesorter VIPS 2017 middel 8 felt Østlandet 900 800 700 600 500 400 300 200 883 845 807 779 753 751 764 787 807 709 710 727 748 701 722 673 15 16 13 14 12 10 10 9 5 4 3 3 3 3 3 2 Olivin Magnifik Ellvis Kuban Skagen KWS Ozon DC648/06 Jantarka Ubehandlet Soppbehandlet Hveteaksprikk Ubeh. Hveteaksprikk Beh. 30 25 20 15 10 5 0
Ellvis Brukbar overvintringsevne Proteinklasse 4. Sterk mot gulrust Meget godt falltall!
Kuban Vintersterk Høyere prot.innhold enn Ellvis Proteinklasse 4. Noe svakt falltall
KWS Ozon Tidligere enn Ellvis God bakekvalitet- på linje med Skagen Kort i strå -stråstiv God sykdomsresistens Høyere hl-vekt og 1000 k vekt enn Ellvis Vinterherdighet?
Jantarka Godkjent i 2014 Vintersterk Svak proteinkvalitet fôrhvetesort Høyt avlingspotensiale Meget svakt falltall Svak mot gulrust
Høsthvetesorter Dyrkningsegenskaper for høsthvetesorter (kilde: NIBIO Øst, Apelsvoll) Vekst Over- Strå- Strå- Mjøl- Hvete- Hl- 1000 Fall Prot. Sort tid vintr. styrke lengde dogg akspr. vekt tall Innh. k.vekt Kuban -3 7 7 7 8 6 7 4 8 7 Ellvis -3 7 6 7 5 5 6 3 10 5 Jantarka -3 8 4 6 8 7 6 8 3 4 KWS -3 8 8 8 8 6 8 7 8 4 Ozon Skagen -2 7 2 6 7 7 7 6 9 7 Olivin 0 6 6 6 7 6 8 2 7 7 Magnifik 0 9 6 5 5 5 8 2 2 5 * = Antall dager senere eller tidligere. Karakterer ellers: 1 - dårligst, 10 best
Rugsorter (hybridsorter) Palazzo Caspian Livado Rughvete: Tulus Empero Capricia
Gjødsling til høstkorn Høstgjødsling oftest fornuftig P og K ned i bakken 2-3 kg N + P og K Vårgjødsling tidligst mulig om våren Uten å lage stygge spor Bør stå APRIL på kalenderen!
Gjødsling - høsthvete Moderat vårgjødsling 3-delt og sterk N-gjødsling (18-20 kg N/daa) Gjødsling før varslet nedbør Siste gjødsling sløyfes: Hvis det er kjørt husdyrgjødsel Moderat avlingspotensial Dyrker fôrhvete Stråkorting?
Gjødslingsanbefaling Høsthvete mat 1 Forutsetninger: Moldinnhold: 3-4 % Erfaringer fra egen gård? Stor variasjon i frigjøring av N fra matjordlaget Høstgjødsling? Nok med 600 700 skudd for å få 800 kg/daa Vårgjødsling: 8 kg N Fullgj. etter jordanalyser Pluss 1 3 kg N ved tynn åker Ved vekststart (medio april på Romerike?)
Gjødslingsanbefaling Høsthvete mat 2 Første delgjødsling: 8 kg N Samme fullgjødsel som vårgjødslinga Minus 1-3 kg N dersom vårgj. ble økt Begynnende strekningsvekst (Z31)
Gjødslingsanbefaling Høsthvete mat 3 Andre delgjødsling: 0-5 kg N Opti-NS like før aksskyting Må vurdere avlingsnivå: Forventet avling < 500 kg: Gjødsling sløyfes Forventet avling 600 kg: 2 kg N Forventet avling 800 kg: 4 kg N Forventet avling > 900 kg: 5 kg N Klarer vi å vurdere avlingspotensialet riktig?
Gjødsling - høstrug Moderat vårgjødsling Delt gjødsling max 14 kg N Fordeling 7+ 6 (justeres etter veksten) Gjødsling før varslet nedbør Stråkorting CCC eller Moddus Cerone før aksskyting
Gjødsling - rughvete Moderat vårgjødsling Delt gjødsling max 16 kg N Fordeling 8+7 (justeres etter veksten) Gjødsling før varslet nedbør Stråkorting CCC eller Moddus
Resultat håndholt N-sensor og N- gjødslingsrådgiving for høsthvete
Nullrute på gjødslingsfelt i høsthvete
Protein i høsthvete Resultater fra 4 felt med svært høy avling Østfold og Akershus 2014 Gjødsling Led Avling Protein Kg N vår+ d Kg /daa % delgj. 1 7+3 842 8,5 2 7+6 940 9,8 3 7+9 998 10,5 4 7+12 1012 11,8 5 7+15 1048 12,6 6 10+0 854 8,4 7 10+3 939 9,5 8 10+6 1014 10,5 9 10+9 1050 11,3 10 10+12 1084 12,6
N-gjødslingsfelt på Østlandet 2016 (8 felt) Gjødsling Avling Protein Ledd Kg N vår- Kg /daa % + delgj. 1 0 366 8,2 2 7+3+4 739 11,3 3 7+6+4 819 11,8 4 7+9+4 880 12,8 5 7+12+4 876 13,3 6 7+15+4 911 13,7 7 10+4 714 10,9 8 10+3+4 810 11,4 9 10+6+4 867 12,2 10 10+9+4 928 13,2 11 10+12+4 928 13,4
Gjødslingsanbefaling Høsthvete mat 4 Oppsummering Gjødsling kg N/daa < 600 kg/daa 800 kg/daa Vårgjødsling Fullgj. 8 8 1. Delgjødsling Fullgj 6 8 2. Delgjødsling NS 2 4 Sum kg N/daa 16 20
Ugrassprøyting i høstkorn - Overvintrende ugras er problemet! - Ugrassprøyting kolliderer med våronn - Ofte lav temperatur dårlig effekt av Ariane Spitfire - Mange aktuelle midler - vurder ugrasflora! - CDQ + Spitfire - Hussar, Ally, (Hussar Tandem)
Vassarve i høsthvete
Ugrassprøyting om våren Tidlig såing gir store ugras før vinteren. Behov for tidlig ugrassprøyting Ingen grunn til å vente på vårspirt ugras i år Lavdosemidler svært aktuelle ved tidlig sprøyting
Resistent balderbrå i høsthvete
Ugrassprøyting om høsten? Sprøytet med 12 g Atlantis + 120 ml Boxer 14. sept. Foto: 28. sept.
Soppsprøyting Med god vekst normal nedbør: 2 ganger soppsprøyting (Z 32 + Z 60) f. eks. ½ dose Stereo + ¾ dose Proline/ Aviator Xpro Hveteaksprikk
Mjøldogg
Stråkorting i høsthvete? Aktuelt ved sterk N-gjødsling og i stråsvake sorter (Skagen) CCC 750 til Z31 Moddus Start Moddus M Cerone
Høsthvete 2019? Bør forberedes året i forveien! God forgrøde? Havre rybs erter Tidlig tresking av forgrøden Kvekebekjempelse? Det som skal vokse sent om høsten/ tidlig om våren bør være godt drenert
Dyrke høsthvete til fôr? Mathvete Fôrhvete Avling* 583 641 Verdi 3,28 2,92 Prot. Gjødsling, kg N 4 2 à kr 12/kg N Vann-% v/høsting 22 20 Tørkekostnad kr/kg 0,21 0,15 * 10 % større avling med Jantarka sammenlignet med Ellvis
Dyrke høsthvete til fôr? Mathvete Fôrhvete Avlingsverdi kr/daa 1912 1872 Proteingj. 48 24 Tørkekostnad, kr/daa 128 90 Netto avlingsverdi: 1736 1758
Hva kan bonden gjøre for å oppnå gode høstkornavlinger? - 1 Planlegge drifta, høstkorn inn i vekstskifte God forgrøde Tidlig såing nærmest mulig 1. sept Høstgjødsling Behandling mot snømugg? Ugrassprøyting om høsten? Bare ved spesielle problem
Hva kan bonden gjøre for å oppnå gode høstkornavlinger? - 2 Moderat vårgjødsling 3-delt og sterk N-gjødsling >18 kg N? Fordeling 8 8 3 (justeres etter veksten) Stråkorting? Med gode avlingsutsikter: 2 ganger soppsprøyting (Z 32 + Z 60)
Hva kan bonden gjøre for å oppnå gode høstkornavlinger? - 3 God kapasitet på tresking og tørking
Takk for oppmerksomheten!