IDRETTSPARKEN BARNEHAGE



Like dokumenter
IDRETTSPARKEN BARNEHAGE ÅRSPLAN 2009

IDRETTSPARKEN BARNEHAGE ÅRSPLAN 2010

IDRETTSPARKEN BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015

IDRETTSPARKEN BARNEHAGE ÅRSPLAN

IDRETTSPARKEN BARNEHAGE ÅRSPLAN

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

Plan for Vestavind høsten/vår

ÅRSPLAN KASPER

Blåbærskogen barnehage

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

Barnehagen mål og satsingsområder.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Plan for Sønnavind

Virksomhetsplan

Progresjonsplan fagområder

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Årsplan for Trollebo 2016/2017

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Halvårsplan Høsten 2010

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

Satsningsområder. Barnehagen ønsker å fremme barns sosiale samspill og styrke den positive selvoppfatningen hos det enkelte barn.

ÅRSPLAN FOR KREKLING

Halvårsplan for INNSET BARNEHAGE

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR»

ÅRSPLAN FOR KLARA`s FAMILIEBARNEHAGE 2015

Vetlandsveien barnehage

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

PROGRESJON betyr å avansere. Det betyr det du ikke får til nå, får du kanskje til om 1 time, 1 dag eller 1 år! Alle ønsker vi å komme.

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN

Kommunikasjon, språk og tekst

Fladbyseter barnehage 2015

1/2 ÅRSPLAN 2012 GRØNBERG BARNEHAGE

Mehamn barnehage Årsplan 2007/2008. Årsplan

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE

! I Rosterud blir barna sett og hørt!

Vi er sentralt beliggende nær Sande sentrum, og har om lag 30 dyktige og faglig bevisste medarbeidere.

ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2015 Tiurkroken barnehage «Læring i alt for alle»

Nesodden Frivilligsentral, Hilda Magnussens vei 1, 1450 Nesoddtangen Tlf: / , E-post:

LANGMYRA OG BANEHAUGEN BARNEHAGER Årsplan 2017

ÅRSPLAN FOR FAGERHOLT FAMILEBARNEHAGE AS 2010/2011

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan 2011/2012 for Ebbestad barnehage

KASPER HALVÅRSPLAN HØST/VINTER 2010

Årsplan Furulunden barnehage 2017/2018.

SYKEHUSBARNEHAGEN INFORMASJONSHEFTE. VELKOMMEN TIL OSS!

Årsplan for foreldre Gamleskolen barnehage

STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR»

PROGRESJONSPLAN GAUTESETE BARNEHAGE

Årsplan for 2013/2014

Årsplan 2018 for Bekkelaget Kirkes barnehage. Versjonsnummer 6 - Fastsatt av Samarbeidsutvalget

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE

De 7 fagområdene. Dette legger vi vekt på hos oss:

- Der lek og læring går hånd i hånd. Halvårsplan for Ekornbarna Våren 2015

Økernveien familiebarnehage, Veksthusfløtten

Årsplan for Sjøstjerna barnehage

Alna Åpen barnehage - Tveita

FJELLHAGEN BARNEHAGE

ÅRSPLAN SiO BARNEHAGE BAMSEBO

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Progresjonsplan Trollungene

Vi er sentralt beliggende nær Sande sentrum, og har om lag 30 dyktige og faglig bevisste medarbeidere.

Ellingsrud private barnehage Årsplan

ÅRSPLAN. Pedagogisk utvikling 2018/2019. Tiurkroken barnehage. «Læring i alt for alle»

Soneplan for Rød sone

ÅRSPLAN 2015/16 FOR TROLLSKOGEN BARNEHAGE

PERIODEPLAN FOR KREKLING

HALVÅRSPLAN FOR ASKELADDEN

Årsplan Klara`s familiebarnehage 2016

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet

Arbeidsmetode: Dagstavle: Vi bruker dagstavle i samling. Der henger det bilder av barna og hva de skal gjøre. Bilder av voksne henger også der.

Planleggingsdager 2015 Fredag 15. mai, torsdag 13. og fredag 14. august, mandag 9. og tirsdag 10. november. Løa. Hallingmo. Stallen. Stabburet.

GJENNOM ARBEIDET VÅRT MED FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST ØNSKER VI AT BARNA SKAL:

- et godt sted å være - et godt sted å lære

Kvislabakken barnehage er et mangfoldig læringsverksted

Årsplan Venåsløkka barnehage

Nedre Auren gårdsbarnehage Årsplan

AVDELING FOR OPPVEKST

Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage)

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

E-post til barnehagen:

" JEG KAN! " PERIODE:VÅR Januar, Februar, Mars, April, Mai.

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage

Kropp, bevegelse og helse

NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN

- et godt sted å være - et godt sted å lære

Skjold menighetsbarnehage 2011/2012

Periodeplan for Sunnhagen barnehage avdeling Bamsebo høst 2017

Årsplan Ervik barnehage

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

PRAKTISKE OPPLYSNINGER SELEGREND BARNEHAGE

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Vår 2011

Furumohaugen Familie Barnehage.

PERIODE: SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2012

Årsplan Gimsøy barnehage

Transkript:

IDRETTSPARKEN BARNEHAGE ÅRSPLAN 2016 Visjon: «Barnehagene og skolene i Sørum landets beste»

Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Organisasjonskart for Idrettsparken barnehage... 4 Utvikling... 5 Utviklingsmål... 5 Pedagogisk plattform for Idrettsparken barnehage... 7 Grunnsyn... 8 Syn på barn... 8 Syn på læring... 8 Anerkjennelse barns medvirkning... 9 Empati og Respekt... 9 Pedagogisk fagplan... 9 Sosial kompetanse... 10 Løft!... 10 Sansemotorikk... 10 Gruppejobbing... 11 Omsorg Oppdragelse... 11 Lek... 11 Danning... 12 Likestilling... 12 Måten vi arbeider med temaer på... 14 Progresjonsplan for Idrettsparken barnehage... 15 Overgang barnehage og skole... 18 Organisering... 19 Dagsrytme... 19 Bursdager... 19 Julen... 20 Karneval... 20 Vinteraktivitetsdag... 20 17. mai.... 20 Sommerfest... 20 Dokumentasjon og vurdering... 21 Foreldresamarbeid... 22 Samarbeidsutvalget (Su)... 22 Foreldrenes samarbeidsutvalg (Fau)... 22 Foreldremøter... 22 Foreldresamtaler... 22 Tilvenning av nye barn i Idrettsparken barnehage... 22 Bringing og henting av barn... 23 Sykdom... 23 Fotografering... 23 Klær... 23 Leker... 23 Ferier... 24 Henting... 24 ÅRSPLAN FOR IDRETTSPARKEN BARNEHAGE 2016 2

Innledning Idrettsparken barnehage ligger ved idrettsplassen sentralt på Sørumsand med nærhet til buss og tog. Barnehagen utvidet og flyttet inn i nye lokaler august 2008. Vi har en flott utelekeplass, med variert terreng og muligheter for mange aktiviteter. Barnehagen har seks avdelinger med sine faste voksne. Vi har en utvidet modell hvor det er to barnehagelærere og to assistenter på hver avdeling. Småbarnsavdelingene har 14 barn, de store kan være opp til 27 hvis alle barna er over tre år. Alderssammensetningen og antallet barn på avdelingene vil variere noe fra år til år, på bakgrunn av opptaket og alderen på barna. Nå har vi tre avdelinger med barn i alderen 3-6 år og tre avdelinger med barn under 3 år. Sørum kommune har en Åpen barnehage, de holder til i Idrettsparken barnehages lokaler. Åpningstiden er tirsdag og torsdag kl. 10-14. For mer informasjon: http://www.sorum.kommune.no/apen-barnehage.4638583-144166.html De seks avdelingene har fargenavn og eget telefonnummer: Navn Telefonnummer Mobilnummer Gul 63 86 90 63 994 97 094 Grønn 63 86 90 64 994 97 090 Blå 63 86 90 65 994 97 093 Rød 63 86 90 66 994 97 091 Orange 63 86 90 67 994 97 092 Lilla 63 86 90 68 482 75 244 Kontor virksomhetsleder 63 86 90 70 Kontor enhetsleder/ sekretær 63 86 90 61/72 Fellesrom 63 86 90 69 Barnehagens åpningstid er kl. 7-17. Barnehagen har åpent hele året utenom fem planleggingsdager, røde kalenderdager, onsdag før skjærtorsdag, julaften og nyttårsaften. Når barna kommer til barnehagen før kl. 8.30 møtes de barna som går på Gul og Grønn, på Blå avdeling til felles frokost. Barna som går på Lilla, Orange og Rød avdeling skal følges til fellesrommet hvor det krysses inn at barna har kommet. Barnehagen har fleksible oppholdstider. Det kan søkes om 40%, 60%, 80% og 100% plass fordelt på hele dager Det er mulig å søke om endring av oppholdstid i løpet av året. Vi legger vekt på at samarbeidet mellom avdelingene skal fungere godt, til glede for både barn og voksne. Vi samarbeider på tvers, noe som gir barna god anledning til å bli kjent med barn og voksne utenfor egen avdeling. Tur- og opplevelsesmulighetene er mange her på Sørumsand. Det er fine turmuligheter langs Glomma, Jentoftparken og skogen. Det er viktig for oss å være ute, fordi det gir barna gode muligheter for lek og fysisk aktivitet. Videre har vi et ekstra fokus på lek og glede, språkstimulering, sosialt samspill, voksenrollen og dens betydning for barns utvikling og trivsel i barnehagen. Det satses på bruk av IKT som pedagogisk verktøy. ÅRSPLAN FOR IDRETTSPARKEN BARNEHAGE 2016 3

Organisasjonskart for Idrettsparken barnehage ÅRSPLAN FOR IDRETTSPARKEN BARNEHAGE 2016 4

Utvikling Alle barnehager og skoler i Sørum kommune er med i prosjektet «Barnehagene og skolene i Sørum- landets beste!» Dette arbeidet er nedfelt i en handlingsplan med en tiltaksplan. Barnehagens fokusområder og utviklingsmål i denne perioden tar utgangspunkt i handlingsplanen. Vi har valgt å ha ekstra fokus på voksenrollen i barnehagen. Utviklingsmål Utviklingsmålene er tatt fra handlingsplanen- «Barnehager og skoler i Sørum- landets beste!» Mål; pedagogisk ledelse og lærende organisasjon i barnehagen Barnehagens personale er oppdatert på ny barnehageforskning. Teoretiske og praktiske refleksjoner fører til fornying av pedagogisk praksis. Det er åpenhet rundt de menneskelige ressurser som finnes blant barn og voksne. Det arbeides systematisk med veiledning av hele personalgruppen for å reflektere over egen praksis og synliggjøre taus kunnskap. De ansatte i barnehagen får brukt sin kompetanse, opplever mestring i hverdagen, og tar ansvar for stadig å oppdatere og dele sin kunnskap. Sørum barnehagens møtearenaer blir brukt til erfarings - og kunnskapsdeling. Barnehagens visjon er synlig i personalets yrkesutøvelse innen 30.11.17 Nr. Tiltak Frist 1 Gjennomføre tiltakene i prosessplanen for 30.11.16 pedagogisk ledelse. 2 Våre ledere er gode rollemodeller, reflekterer rundt egen praksis opp mot grunnsynet vårt og støtter og utfordrer hverandre Fortløpende Mål; dokumentasjon som grunnlag for refleksjon og læring Den pedagogiske dokumentasjonen i vår barnehage legger grunnlag for refleksjoner rundt de ansattes handlinger og væremåte. I vår barnehage er hele personalet involvert i å reflektere rundt effekten av deres egne valg i samspillet med barna. Hele personalet i barnehagen er involvert i å reflektere rundt effekten av deres egne valg når de tilrettelegger for omsorg, lek, læring og danning innen 30.11.17 Nr. Tiltak Frist 1 Alle avdelinger dokumenterer hvor langt de er 30.05.16 kommet med tiltakene sine i PULS 2 Praksisfortellinger brukes jevnlig som metode av alle avdelinger og reflekteres opp mot barnehagens grunnsyn. Refleksjonene dokumenteres på et felles område for erfaringsdeling Fortløpende ÅRSPLAN FOR IDRETTSPARKEN BARNEHAGE 2016 5

Mål; Tilstedeværende voksne Mål 1 Alle barn møter engasjerte voksne som hjelper og veileder dem til deltagelse og tilhørighet i lek og sosialt fellesskap. Mål 2 Vi må snakke til barn som til alle andre folk (sitat fra Anne Cath Vestly), og alt barn hører i vår barnehage gjenspeiler verdiene våre. Nr. Tiltak Frist 1 Voksne leter etter barn som er alene, Fortløpende barn som trenger noen å prate med, barn som trenger støtte til det sosiale m.m. Avdelingene identifiserer hvilke barn og grupper som trenger ekstra støtte, dette deles på team- og ledermøter 2 Definere hva som skal til for at dette målet kan nås 30.03.16 Finne et tegn for hvordan vi kan stoppe hverandre. ÅRSPLAN FOR IDRETTSPARKEN BARNEHAGE 2016 6

Pedagogisk plattform for Idrettsparken barnehage Vi har i år utarbeidet en ny modell for vår pedagogiske plattform. Den er utformet som et hus, og viser alle deler av grunnlaget for arbeidet vårt, og deres forhold til hverandre. Lovverket ligger i bunnen av alt vi gjør, og danner grunnmuren vår. Grunnsynet vårt er styrende for den måten vi jobber på, og alt vi gjør i praksis vil bli målt opp mot dette. Det viktigste i de voksnes rolle er å ha en god pedagogisk ledelse, og være tilstedeværende for barna våre. For å oppnå dette trenger vi å dokumentere praksisen vår, slik at vi hele tiden har mulighet til å justere arbeidet etter grunnsynet vårt(se utviklingsmål). Disse viktige elementene danner et tett tak som gir barn og de ansatte en god barnehage. Pedagogisk ledelse Pedagogisk dokumentasjon Grunnsyn Vi ser barnet som subjekt Barnet lærer gjennom erfaringer Vi har fokus på; anerkjennelse, empati og respekt Tilstedeværende voksne Arbeidsmetoder: Pedagogisk fagplan med felles tema som grunnlag for arbeidet med fagområdene i Rammeplanen Løft! Lysglimt-jakt relasjonsbygging, grensesetting Kari Lamers rammeprogram for å fremme barns sosiale kompetanse Hjertevekst Venner-kanin,pinnsvin, Dunderly og Hjerteprogrammet Sansemotorisk trening Snakkepakka/snakkepakka året rundt Sånn gjør vi det! Smågrupper Barnehageloven, Rammeplanen, Handlingsplanen landets beste, Årsplan Idrettsparken barnehage ÅRSPLAN FOR IDRETTSPARKEN BARNEHAGE 2016 7

Grunnsyn Vi ser barn som subjekt Barnet lærer gjennom erfaringer Vi har fokus på anerkjennelse, empati og respekt Grunnsyn Grunnsynet vårt består av vårt syn på barn, vårt syn på læring og tre verdier vi ønsker å ha størst fokus på. Syn på barn Vi ser barn som subjekt og det betyr; Vi som voksne er -opptatt av barnets subjektive opplevelse (vi voksne tar ikke på oss ekspertrollen i forhold til barnets opplevelser hva de tenker og føler) -opptatt av barnets egne virkelighetsoppfatninger -klar over at barnets oppfatninger av det som foregår i barnehagen, er subjektive og dannet på grunnlag av barnets tidligere erfaringer -klar over at barnets oppfatning av en situasjon kan være helt forskjellig fra vår egen -klar over at barnets subjektive oppfatning danner grunnlaget for den atferden barnet viser -klar over at for å kunne bidra til at barn utvikler seg og lærer, må vi voksne få kjennskap til barnets subjektive oppfatninger og verdier, slik at vi både kan se barna og ta deres meninger på alvor -klar over at dersom vi ønsker å påvirke eller endre et barns mestringsstrategier, læringsinnsats, atferd og sosiale deltagelse, er det vesentlig at vi kjenner til barnets verdier, ønsker og intensjoner -klar over at vår viktigste innfallsvinkel er en anerkjennende kommunikasjon i møte med barnets subjektive opplevelse -klar over at den anerkjennende kommunikasjonen er grunnlaget for at barnet vil kunne oppleve seg sett og respektert -klar over at barn og voksne er likeverdige mennesker. Syn på læring Læring hos små barn skjer gjennom erfaringer. Barnehagen må derfor gi barna en mulighet til å oppdage og erfare. Når vi vil formidle kunnskap til barna, vil de aktivt forsøke å forstå dette utfra tidligere erfaringer. Da barn er ulike og har ulike erfaringer, vil derfor læringen variere fra barn til barn. Gode og varierte erfaringer har stor betydning for barns muligheter til å få forståelse for verden rundt dem. De aller fleste barn i barnehagealderen tenker veldig konkret i forhold til det de opplever. De vil etter hvert utvikle evnen til abstrakt tenkning, men det skjer vanligvis ikke før i skole- og ungdomsalderen. Men uansett om vi tenker konkret eller abstrakt, vil erfaringer ha stor betydning for hvordan vi lærer. I barnehagen har vi stort fokus på å utvikle barnas sosiale ferdigheter, språk og kommunikasjon. Dette er viktig i samspillet med andre mennesker. Barnehagen gir en unik mulighet til å utvikle disse ferdighetene siden så mange barn og voksne samlet, gir mange muligheter for samspill. Det å utvikle selvstendighet og god selvfølelse er også grunnleggende i barns utvikling. De voksne i barnehagen har ansvar for å tilrettelegge for at barna får gode, nye og varierte opplevelser og erfaringer som utvikler barnas forståelse og gir dem ny læring. ÅRSPLAN FOR IDRETTSPARKEN BARNEHAGE 2016 8

«Læring kan beskrives som relativt varige endringer i handlinger, holdninger, opplevelser og viten som følge av erfaring» - Kari Pape (fra Plan til praksis 1, 2009). Anerkjennelse barns medvirkning Ved at barn møter anerkjennende voksne som lytter til dem og tar deres utsagn og innspill på alvor, kan barna se at deres meninger og ønsker betyr noe. Medvirkning betyr å virke med, det er ikke det samme som at en bestemmer alt selv. Voksne skal og må ta avgjørelser for barn som gjør at de er trygge og får sine behov dekket. Men gjennom det å se at ens meninger betyr noe, vil barna oppdras til å kunne påvirke som voksne i et demokrati. Vi har i mange år jobbet med anerkjennende kommunikasjon, og dette ligger som basis i vår utvikling av barnehagen. Å være anerkjennende betyr for oss å møte et hvert barn med respekt, se hele barnet, være lyttende, og sende barna signaler som gir dem gode erfaringer og derved følelsen av å være verdsatt. Spesielt viktig er dette i arbeidet med de minste barna som enda ikke har utviklet verbal språket sitt. Her er den gode dialogen mellom hjem og barnehage av største viktighet. Anerkjennelse er å bygge opp den andre ved å lytte til den andre, vende oss mot den andres tanker og ord, får vi fram det beste hos hverandre (Søren Kierkegaard). Når vi styrker barns positive selvoppfatning, påvirker vi barna til å ta initiativ, til å velge, til å engasjere seg og til å bli kunne bli mer utholdende. Empati og Respekt Disse to verdiene skal vi ha hovedfokus på i denne perioden. Vi skal jobbe fram mer konkret hva dette betyr for oss i starten på 2016. Pedagogisk fagplan med felles tema som grunnlag for arbeidet med fagområdene i Rammeplanen Arbeidsmetoder: Løft! Lysglimt-jakt relasjonsbygging, grensesetting Kari Lamers rammeprogram for å fremme barns sosiale kompetanse Hjertevekst Venner-kanin,pinnsvin, Dunderly og Hjerteprogrammet Sansemotorisk trening Snakkepakka/snakkepakka året rundt Sånn gjør vi det! Smågrupper Innenfor veggene på huset vårt, har vi valgt ut noen metoder vi ønsker å jobbe etter. Disse metodene kan endre seg, da det hele tiden kommer til nye pedagogiske materialer og vinklinger. Men i hovedsak vil det se slik ut for 2016. ÅRSPLAN FOR IDRETTSPARKEN BARNEHAGE 2016 9

Sosial kompetanse Sosial kompetanse er vel så viktig som formell kompetanse. En av barnehagens viktigste oppgaver er å hjelpe barn til å utvikle gode holdninger, tilegne seg ferdigheter og få kunnskap om seg selv og andre. Dette er grunnlaget for god samhandling og utvikling av sosial kompetanse. Sosial kompetanse handler om hvordan vi vokser og utvikler oss, hvordan vi har det inni oss og hvordan vi er mot hverandre. Hver enkelt av oss har en plass i fellesskapet som ingen andre kan ta. Det å respektere hverandres ulikheter er en del av barnehagens verdigrunnlag. Sosial kompetanse læres hele tiden. I barnehagen er det i det daglige samspillet at barnets selvfølelse, sosial kompetanse og empati utvikles. Samtidig skal barna skape sin egen identitet. Et barn som blir plaget av andre barn eller av lite omtenksomme voksne, får redusert livskvalitet og kan utvikle negative mønster for samspill. I den norske barnehagetradisjonen er store deler av dagen viet fri lek og uformelt samvær. Barns vennskap og lek gir både glede og nyttige erfaringer. I leken foregår viktige læreprosesser, og leken fremmer utviklingen på sentrale sosiale områder. Gjennom løftmetodikken setter vi fokus på ønsket adferd. Vennskap er viktig for både barn og voksne. Ved at vi har et nært samarbeid med foreldre og systematisk observerer og reflekterer over det uformelle samspillet, kan man sikre at mobbing verken får oppstå eller utvikle seg. Barnehagen jobber for å utvikle barnas sosiale kompetanse, gjennom hele barnehagedagen. I mer formelle læringssituasjoner jobber vi med dette blant annet via Hjerteprogrammet, Kari Lamers rammeprogram for utvikling av sosial kompetanse, Venner-Kanin og Pinnsvin, Nelly og Hamza og Dunderly. Løft! Løft for barn er en metode vi arbeider etter. Dette er en løsningsfokusert arbeidsmetode. Noen av hovedelementene i Løft metodikken er: Det vi gir mest oppmerksomhet får vi mer av, legg fokus på det positive. Flytte fokus fra korreksjon av uønsket adferd til bekreftelser på ønsker adferd. Bygg gode relasjoner med barna, ved å være med i lek og samspill. Dette er nødvendig for å kunne sette gode grenser som er forståelige for barna. Fremhev det barna kan og mestrer. Ta barn på alvor og behandle dem med respekt. Sansemotorikk Sansemotorikk er samspillet mellom våre sanser og våre bevegelser. Bakgrunnen for å arbeide med sansemotorikk, er nødvendigheten av en god sansemotorisk funksjon. Dette er grunnleggende for den senere innlæring av bokstaver og tall, lese og skriveferdigheter. Aktiviteter som før i tiden var en selvfølge forsvinner og dagens mer passive tilværelse gir ikke barna nok muligheter til å utfolde seg. Mange av de utelekene tidligere tiders barn var med på, er ofte erstattet av tv og pc spill. Derfor er det viktig at vi legger til rette for at barna får denne treningen. Forskning viser at sansemotorisk trening gir grunnleggende ferdigheter som barna trenger når de begynner på skolen. Det å holde i blyanten og samtidig kunne skrive, er en komplisert oppgave når du er fem-seks år. Flere av øvelsene som utføres har med kryssbevegelser å gjøre. Dette er viktige øvelser for at venstre og høyre hjernehalvdel skal arbeide sammen, noe som er grunnleggende for mange av de aktivitetene og oppgavene som barna skal utføre i barnehagen eller på skolen. Et eksempel på dette er å klippe, da den ene hånden dreier arket, mens den andre styrer saksen. Vi gjennomfører sansemotoriske opplegg med barna i barnehagen på fellesrommet vårt, på avdelingen, ute på tur og på utelekeplassen i forskjellige aktiviteter. ÅRSPLAN FOR IDRETTSPARKEN BARNEHAGE 2016 10

Gruppejobbing For å skape en god hverdag for barna og gi dem rom for mer ro, deler vi opp barnegruppa i mindre grupper hver dag gjennom hele uka. Det gir bedre muligheter for personalet til å observere og følge opp det enkelte barnet, samt at barna får mer ro i lek og aktivitet. Det er viktig å skjerme barnas lek og aktiviteter slik at de får større muligheter til å konsentrere seg om en ting over lengre tid. Det er også lettere for personalet å gi det enkelte barn støtte i sin utvikling når barna deles i mindre grupper. Små- og store barn er delt inn i mer eller mindre faste grupper, ute og inne, på egen avdeling og på tvers av avdelingene, hvor de har planlagte og spontane aktiviteter. I gruppene foregår det både formell og uformell læring. Vi har en fast Kassiopeia (skolestarter)-gruppe fire dager i uka, hvor de eldste barna i barnehagen samles på fellesrommet, for så igjen å deles i mindre grupper. En av dagene er de på tur i barnehagens nærområde. Omsorg Oppdragelse Det er familien som er det viktigste for barna. Det er her sterke følelsesmessige bånd knyttes. Det er derfor viktig at barnehage og hjem samarbeider godt slik at barna opplever helhet i hverdagen. Det betyr at barnehagen og familien må respektere hverandres verdier og holdninger. Vi legger derfor stor vekt på informasjon ut til foreldre. Foreldre skal føle at de vet hva som skjer, kan komme med innspill, og være delaktig i evalueringen av innholdet. Lek Leken er barnas viktigste aktivitet, og vi vil at lek og glede skal prege hverdagen i barnehagen vår. Barna trenger å leke for å lære. Lek gir glede og er et mål i seg selv. Gjennom leken bearbeides følelser og opplevelser. Leken fremmer barnas intellektuelle, språklige, motoriske, sosiale og emosjonelle utvikling. Leken er en arena for gode relasjoner og vennskap. Lekens kjennetegn er at den er frivillig, på liksom, lystbetont, indre motivert og spontan. For å kunne leke må barna føle trygghet. Hvis barn ikke er trygge, leker de ikke og de bruker all sin energi på å skaffe seg trygghet. I leken spiller kommunikasjonen en viktig rolle, både kroppsspråk og verbalt språk. Vi må derfor legge til rette slik at barna får tid, plass, utstyr og inspirasjon til leken. Gjennom å delta i barnas lek vil de voksne bli godt kjent med barna. Dette vil igjen gi et godt utgangspunkt for valg og tilrettelegging av andre aktiviteter. Dette betyr ikke at de voksne til enhver tid deltar i leken. De deltar når det er nødvendig eller naturlig, og ellers er de tilgjengelige for barna. Leken er viktig fordi den har stor betydning for barnets utvikling og sosialisering. Gjennom lek lærer de å forholde seg til andre. Dette er et område vi vil fordype oss videre i gjennom arbeidet med handlingsplanen «Barnehagene og skolene i Sørum- landets beste!» ÅRSPLAN FOR IDRETTSPARKEN BARNEHAGE 2016 11

Danning I rammeplan for barnehager står det at danning rommer begreper som utvikling, læring, omsorg, oppdragelse og sosialisering. Danning er en livslang prosess som finner sted i samspill med omgivelsene og med andre. Dette legger så grunnlaget for barnets allsidige utvikling. Gjennom gode danningsprosesser utvikler barnet blant annet kunnskaper om seg selv og omverden, ulike ferdigheter, sosial kompetanse, evnen til refleksjon over egne handlinger og væremåter, og evnen til å se seg selv som et verdifullt medlem av et større fellesskap. En forutsetning for barnets danning er at det foregår gjensidige samhandlingsprosesser mellom barn og voksne i lek og læring. Siden lek har verdi i seg selv og samtidig er en grunnleggende livs- og læringsform for barn, har vi valgt å jobbe med danning gjennom lek. Personalet skal: 1. Tilrettelegge for lek: gi tid til lek i hverdagen skape rom som innbyr til lek verne om leken sørge for at barna har tilgang til rekvisitter, leker og annet nødvendig materiale ta hensyn til barnas utviklingsnivå og interesser gi mulighet for variert lek personalet skal ha en felles forståelse for lek 2. Tilstedeværende voksne i barnas lek: som deltakende rollemodell i barnas lek som veileder for barn som trenger støtte i leken som observatør for å sette ord på barnas følelser og handlinger for å veilede barna i å løse egne konflikter for å følge opp barnas initiativ til samhandling 3. Knytte gode relasjoner: se hvert enkelt barn som et kompetent individ med rett til egne tanker og meninger ha kunnskap om hvert enkelt barn sette tydelige og forståelige grenser ha en anerkjennende væremåte bruke LØFT Likestilling Rammeplanen sier at likestilling skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk. Det første vi tenker på når det gjelder begrepet likestilling, er likestilling mellom gutter og jenter. Men likestilling er mer enn likestillingen mellom kjønnene. Personalet har ansvar for at alle barn, uansett funksjonsnivå, alder, kjønn og familiebakgrunn, skal få et likeverdig og kvalitativt godt barnehagetilbud. Alle i barnegruppa skal oppleve at de er betydningsfulle personer for fellesskapet. Barnehagen skal være et miljø hvor ulike individer og ulike kulturelle ytringer møtes i respekt for det som er forskjellig. Å belyse ulikhetene og det som er felles kan gi grunnlag for forståelse og innsikt. Et møte med noe som er forskjellig fra ens eget, gir muligheter for å utvikle en positiv nysgjerrighet overfor menneskers og kulturers likheter og ulikheter. Dette betyr at omsorgen og aktivitetstilbudet må tilpasses hvert enkelt barn og den aktuelle barnegruppen. ÅRSPLAN FOR IDRETTSPARKEN BARNEHAGE 2016 12

Vi har laget en oversikt over det vi vil ha fokus på innenfor barnehagens arbeid med likestilling. Vi skal gi alle barna et likeverdig og kvalitativt godt barnehagetilbud uansett kjønn, alder, funksjonsnivå, sosial, etnisk eller kulturell bakgrunn. - Barnehagen skal skape rom og aksept for å bryte rollemønster - Barnehagen skal jobbe bevisst med holdningene til de voksne. - Barnehagen skal ha samlinger med fokus på temaet likeverd. - Valg av leker og aktiviteter skal gjøres på en måte som skaper interesse for alle barn. - Vi skal møte barnet der det er. - Vi skal gi barnet utfordringer på sitt nivå - Barnehagen må ha utstyr/materiell som stimulerer alle barn - Vi skal gi barna positive opplevelser i hverdagen bli sett og hørt, anerkjent og forstått - Vi skal se muligheter, ikke begrensninger - Barnehagen markerer merkedager i samarbeid med foreldrene. - Vi skal ha gjensidig respekt for hverandre. - Alle er like mye verd - Barnehagen markerer FN dagen 24.10 Vi skal være lyttende og åpne for barnas egne valg - Vi skal ta oss tid til å se hvert enkelt barn - Vi skal følge opp barnas initiativ og interesser - Vi skal gjøre leker tilgjengelige, og ha det ryddig. Det gjør det enklere for barna å velge. - Barna har rett til egne tanker og meninger ÅRSPLAN FOR IDRETTSPARKEN BARNEHAGE 2016 13

Måten vi arbeider med temaer på Vi har flere fagområder som vi skal dekke i arbeidet med barna. Gjennom temaarbeid jobber vi innenfor alle områdene. Et eksempel på hvordan vi arbeider kan være; arbeid med temaet litteratur, da trekkes alle fagområdene inn. Barna blir kjent med en bok for eksempel om Troll, og gjennom denne boka arbeider vi med alle de syv fagområdene som er beskrevet i Rammeplanen. 1. Kommunikasjon, språk og tekst: de leser, forteller, lager historier og leker med språket gjennom historien om Trollene. 2. Kropp, bevegelse og helse: de tar med seg maten og går i skogen og leker troll, naturen legger til rette for bevegelse ut i fra den enkeltes eget ståsted. 3. Kunst, kultur og kreativitet: de finner ting i naturen som de tar med tilbake til barnehagen og lager troll av. De leker og bruker det naturen byr på. De får bruke fantasien og kreativiteten sin. 4. Natur, teknikk og miljø: barna er gjennom temaarbeidet ute på tur, de er ute til forskjellige årstider og vil se naturen forandre seg. I leken i trollskogen kan de finne rare former og småkryp som kan gi opplevelser og erfaringer til å undre seg over. 5. Etikk, religion og filosofi: gjennom arbeidet med tema skapes det mange arenaer for å filosofere over verden. I lek og samspill med andre, vil respekten for hverandre og hverandres egenart ha en naturlig plass. 6. Nærmiljø og samfunn: gjennom temaarbeidet brukes nærområdene. Barna kommer ut av barnehagen og får andre opplevelser og erfaringer. 7. Antall, rom og form: her gir temaarbeidet mange muligheter, avstander når de er på tur, telle hvor mange troll har vi lagd, størrelser store troll, små troll. På denne måten vil barnehagens temaarbeid trekke inn og dekke alle fagområdene. Det er prosessen som er målet for arbeidet. Det vil si at det for eksempel ikke er det ferdige trollet, men den opplevelsen, læringen og erfaringen barna har fått underveis, som teller. I tillegg kommer alle de uformelle situasjonene i det daglige, hvor fagområdene blir dekket. Dette gjelder i garderoben ved på og avkledning, når man spiser, leker og snakker sammen. Videre legger vi vekt på progresjon; det at du kommer litt videre, litt lenger eller litt dypere for hvert år. Barna får da opplevelser og erfaringer innenfor de samme fagområdene hvert år, men har mulighet for en dypere forståelse. Informasjon om hva som er tema og hvordan det arbeides, vil dere få gjennom periodeplaner og ukebrev. ÅRSPLAN FOR IDRETTSPARKEN BARNEHAGE 2016 14

Progresjonsplan for Idrettsparken barnehage I progresjonsplanen står det hva barna skal være igjennom i de forskjellige fagområdene i rammeplanen på det aktuelle årstrinnet. Progresjonsplan for fagområdet antall, rom og form 1-2 år 2-3 år 3-4 år 4-5 år 5-6 år - Lek med former puttebokser - Erfaring med størrelse og form - Legge puslespill med store brikker - Bygge med klosser - Perle med store perler -være med å dekke bord - Arbeide med mengder opp til 3 - Erfarer, utforsker og leker med form og mønstre. - Sortere etter form og farge. - Møte riktig benevnelse på geometriske former og har lært minst et begrep - øve på å dekke bord alene - Utforske og erfare mengde - Få erfaringer med terningspill og telling - Arbeide med mengder opp til 5 -mengdeord, mange, flere osv. - øve på å dekke bord alene - Utforske vekt og volum - Konstruksjons aktiviteter med esker, verdiløst materiell, klosser osv. - Få erfaringer med mengder opp mot 10 -dekke bord alene Progresjonsplan for fagområdet kommunikasjon, språk og tekst. 1-2 år 2-3 år 3-4 år 4-5 år 5-6 år - Ha fått erfaring med enkle pekebøker og enkle sanger i samspill med voksne -rytme og bevegelse - øve på å sitte og bli lest for - øve på turtagning kommunikasjon og lek. -perle med store perler, lime for å øve pinsettgrepet - Bli presentert for bilder som grunnlag for kommunikasjon og felles opplevelser øve på å sitte og bli lest for - øve på turtagning i spill, kommunikasjon og lek. -Lotto- memory spill -perle med små perler, tegne øve blyantgrep - Kunne holde oppmerksomheten i en oppgave i en kort periode for eksempel; klosser, dyr, bøker og lignende - øve på å sitte og bli lest for - Bruke ord fra dagliglivet eks. melk, brød, klær osv. i kommunikasjon med voksne - Få erfaring med rytme - øve på turtagning kommunikasjon og lek. -perle med store perler, lime for å øve pinsettgrepet - Enkel tekstskaping med utgangspunkt i konkreter - Kommunikasjon rundt mer avanserte bilder - Bøker, rim og regler hvor teksten dominerer - Øve seg på å skrive - øve blyantgrep forbokstaven sin - Bli kjent med tallsymboler opp til egen alder - Sanger med flere vers - øve på å lytte til høytlesning Få mange erfaringer med å skrive navnet sitt - Kjenne tallsymbolene opp til 10 - Tekstskaping med utgangpunkt i fantasi, opplevelser og bilder - Avanserte regler og regler med bevegelser - lytte til høytlesning av fortsettelsesbøker - skrive bokstaver til lyder - øve blyantgrep PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI 1-2 år 2-3 år 3-4 år 4-5 år 5-6 år - Gi en begynnende forståelse for hvordan vi er mot hverandre - Få en begynnende forståelse for samfunnets normer og verdier - Få en begynnende forståelse for at andre kan ville noe annet enn deg - Få er faringer med feiring av høytider - Gi barna rom og anledning til å utvikle forståelsen av samfunnets normer og verdier med utgangspunkt i det vi opplever i hverdagen - Gi barna kjennskap til de høytidene som er representert i barnegruppa - Gi barna rom og anledning til å filosofere ÅRSPLAN FOR IDRETTSPARKEN BARNEHAGE 2016 15

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET; KROPP, BEVEGELSE OGHELSE. 1-2 år 2-3 år 3-4 år 4-5 år 5-6 år - Enkle bevegelsessanger - Korte turer i nærmiljø - Enkel lek med ball -være med på sansemotorisk opplegg tilpasset egen alder og modning. - Turer i nærmiljø Bevegelsessanger - Lære å vaske hender selv. - Erfaringer med forskjellige typer vær og klær - Kaste ball i forskjellig størrelse - Øve på å kle seg selv -være med på sansemotorisk opplegg tilpasset egen alder og modning. - Lengre turer i variert terreng - Bevegelsessanger med flere enn en koordinasjon - Kunne navn på kroppsdeler; hode, mage, armer og ben - Øve på å huske å selv vaske hender etter toalettbesøk - Øvelse i bruk av saks og riktig blyantgrep - Kjenne igjen eget tøy - Øve på å kle seg selv Kjenne navn på kroppen mage, ben, armer, hode. -være med på sansemotorisk opplegg tilpasset egen alder og modning. - Turer i variert terreng Bevegelsessanger med flere koordinasjoner - Bevegelsesleker - Tegne og klippe oppgaver - Perleoppgaver - Øve på å selv huske å vaske hender før mat - Få en begynnende forståelse for hva som er nødvendige klær - Kle på seg selv - Kropp kjenne navn på deler i ansiktet - ører, nese, munn og tenner, knær, føtter og hender. -være med på sansemotorisk opplegg tilpasset egen alder og modning. - Gå på turer til Skihytta, erfare og bruke naturen som lekearena - Kunne velge klær og kle seg selv - Få forståelse for hva som gjør vondt og hva som kan være farlig- ta andres perspektiv - lære noe om sunn mat. - Vaske hender før mat og etter toalettbesøk uten å bli minnet på det og lære noe om hvorfor -være med på sansemotorisk opplegg tilpasset egen alder og modning - få erfaringer med å bruke de ulike sansene PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET; KUNST, KULTUR OG KREATIVITET 1-2 år 2-3 år 3-4 år 4-5 år 5-6 år - Sanger hvor - Lytte leker - Musikk og dans barna bruker - Klippe/lime med enkle instrumenter - Farger- kunne 3- danseleker - Erfaring med 4 fargenavn - Garn og forskjellig - Bruke fingerhekling formingsmateriell; instrumenter - Øve på å holde eks. garn, papir, takt med kropp og lim, stoff instrumenter - Bli introdusert for et kunstverk - Få erfaring med instrumenter - Få erfaring med fingermaling - Få erfaring med modelleire - Regnbuekoret - få være med på en forestilling - Tertitttur kulturhistorie - Introdusere vev - Dramatisere PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET NÆRMILJØ OG SAMFUNN 1-2 år 2-3 år 3-4 år 4-5 år 5-6 år - Få en begynnende gruppefølelse - Bli kjent i barnehagen - få erfaring med at deres medvirking har betydning for hverdagen - Bli kjent med noen nærmiljøets bedrifter, butikker eller institusjoner. - Få oppleve at det de gjør har betydning for andre - Bli kjent i barnehagens nærmeste omgivelser - Fordype seg i et område med utgangspunkt i lokalsamfunn og nærmiljø - Tertitten ÅRSPLAN FOR IDRETTSPARKEN BARNEHAGE 2016 16

PROGRESJONSPLAN FOR NATUR, MILJØ OG TEKNIKK 1-2 år 2-3 år 3-4 år 4-5 år 5-6 år - Få erfaring med forskjellig terreng - Få erfaring med vann, snø, og is - bli kjent med noen husdyr - Oppleve naturen i nærmiljø - Undre seg sammen med voksne over småkryp. - Få kjennskap til de mest kjente husdyra. - Få innsikt i hva slags mat vi får fra de mest kjente husdyra - Bli kjent med noen skogsdyr - Lære å ta vare på naturen ved å rydde etter seg på turer - Bli kjent medsmake på forskjellige frukter - bli kjent med og få erfaringer med endringene i naturen gjennom forskjellige årstider - Gjennom samtaler og erfaringer lære å respektere levende liv - Bli kjent med de mest vanlige fuglene - Bli kjent med og smake på de vanligste grønnsakene - Gi barna begynnende kunnskap om livsløp - Få et dypere innblikk i hvor forskjellig mat kommer fra - Gi barna muligheter til å undre seg og utforske fysiske fenomener -kjenne forskjellen på frukt og grønnsaker ÅRSPLAN FOR IDRETTSPARKEN BARNEHAGE 2016 17

Overgang barnehage og skole I Sørum kommune har vi rutiner for overgangen fra barnehage til grunnskole. Det gjennomføres et program som heter «Foreldre i skolen». Dette skjer våren før barna begynner på skolen. Hensikten er å gi foreldrene mulighet til å bli bedre kjent med hverandre og til å skape gode nettverk rundt barna. Vi vet at dette er viktig for at barna skal få en trygg og god start på skolegangen. Det gir foreldrene mulighet til å støtte hverandre i barnas oppdragelse. Når de for eksempel møter alle andre får lov, vet de hvem de kan ringe. Dette gir dem også en mulighet til å forhindre blant annet mobbing, ved at alle kjenner de andre foreldrene og barna. I dette samarbeidet legges det også fokus på å avklare gjensidige forventninger mellom hjem- barnehage og skole med utgangspunkt i en minstestandard som er utarbeidet for samarbeidet hjem, barnehage-skole i Sørum kommune. Målet for samarbeidet er barnas trivsel, trygghet og læring. Vi har en Kassiopeia(skolestarter)-gruppe i barnehagen som møtes fire ganger i uken, de har skoleforberedende aktiviteter med fokus på læring gjennom lek. Vi har en minstestandard sammen med skole, for hva barna skal igjennom innen området språk og kommunikasjon. Fokuset på skoleforberedende aktiviteter starter allerede på småbarnsavdelingene. I forbindelse med overgangen til skolen vil vi ha en samtale med foreldrene. Her vil vi snakke om hva slags informasjon som bør overføres til skolen. All overføring av informasjon til skolen skjer i samarbeid med foreldre. ÅRSPLAN FOR IDRETTSPARKEN BARNEHAGE 2016 18

Organisering Dagsrytme Dørene låses opp kl. 7. Dere følger barna til Fellesrommet eller Blå avdeling når dere kommer før kl. 8.30, selv om det er barn på egen avdeling når dere kommer. Kommer dere senere enn det, følger dere barna inn på avdelingen. Vi vil være sammen med barnet når dere går. Har dere dager hvor avskjeden har vært vanskelig, så ring gjerne avdelingen og spør hvordan det har gått. Vi har frokost på Fellesrommet og Blå avdeling, den starter senest kl. 7.15. Barna spiser medbrakt matpakke og det blir servert melk/vann. Frokosten skal være ferdig kl. 8.30. Skal barna spise i barnehagen må dere være på fellesrommet eller Blå, senest 8.15 så barna får tid og ro til å spise. Vi har ikke personalet nok til at noen kan være igjen der når de andre går tilbake til avdelingen. De store barna går til samling på egen avdeling kl. 8.30. Det er fint hvis dere kan komme før eller etter denne lille samlingen, da det er lettere for oss å ta imot dere og barna får ro i samlingen. Gjennom dagen veksles det mellom fri lek og planlagte aktiviteter, både ute og inne. Det er personalets oppgave og være delaktige og tilstede der barna trenger hjelp og støtte. I planlagte aktiviteter som samlinger og grupper, er det personalet som legger til rette for aktiviteten. Det serveres et hovedmåltid i barnehagen. Vi serverer varmmat tre ganger i uken. All varmmat lages av rene råvarer fra bunnen av. De to andre dagene serveres et brødmåltid. Det serveres vann til varmmaten og melk til brødmaten. Følg med på avdelingenes oppslagstavler hvor dere finner menyen. Vi har en kjøkkenassistent som har satt opp en meny som rullerer over to uker. De minste barna spiser ca. 10.30 og de eldste barna ca. 11.30. Vi ønsker å bruke tid på måltidet, her gis det rom for å prate om ting, hjelpe andre, vente på tur, kose seg med maten og ha en fin opplevelse. De barna som skal sove, sover etter behov. Sovingen foregår ute i medbrakte vogner. Så sant det er kapasitet vil vognene kunne oppbevares i barnehagen. Vi har et ettermiddagsmåltid ca. klokken 14-14.30. I samarbeid med foreldrene har vi en ordning hvor barna har med frukt eller grønnsaker som blir lagt på felles fat. Barna lærer å dele, samtidig som de får spise forskjellig typer frukt og grønnsaker. De barna som skal spise har med matpakke, det serveres vann til dette måltidet. Etter måltidet leker barna eller holder på med forskjellige aktiviteter fram til de blir hentet. Klokken 16.00 samles småbarna på Blå avdeling, de store barna samles på Orange klokken 16.30. Barnehagen stenger klokken 17. Bursdager Bursdager har vi valgt å feire uten kaker og desserter, men heller legge vekt på å sette barnet i fokus denne dagen. Vi starter dagen med å sette opp flagg og bilde av den som har bursdag. Vi har en bursdags feiring som starter i samlingen ved at bursdagsbarnet er i sentrum. Hun eller han får på krone og kappe. Etterpå går alle på avdelingen i et bursdagstog hvor de spiller på instrumenter gjennom barnehagen, så alle kan høre og se hvem som har bursdag. ÅRSPLAN FOR IDRETTSPARKEN BARNEHAGE 2016 19

Julen Julen er en spesiell og koselig tid i barnehagen. Fra 1. desember har vi et juleopplegg. Vi ønsker å skape en fredelig og rolig førjulstid, som en motvekt til mye av det som foregår rundt oss i denne tiden. I desember har vi juleverksted på hver avdeling. Hver dag har de en adventssamling på avdelingene, hvor de tenner lys, har en adventskalender og teller ned mot jul sammen med barna. Foreldre og søsken er hjertelig velkomne til å feire Lucia sammen med oss. Da møtes vi på morgenen og ser på at skolestarterne går Lucia opptog, og synger for oss. Skolestarterne møter ferdig pyntet i hvite klær på morgenen. De andre barna ser på Luciatoget. Etterpå er det Lussekatter som barna har bakt, saft, kaffe og te til alle. Dette er en tradisjon som de gleder seg til, og de yngre barna venter på å bli skolestartere slik at det blir deres tur. Det er noen barn som ikke skal være med på bilder, derfor er det viktig at dere følger med på om det er tiltatt med fotografering eller ikke. En av de siste ukene før jul har vi Nissefest. Da kler alle seg ut i røde klær, vi spiser nissegrøt og leker. Kanskje kommer julenissen også? Vi har ikke juletre i barnehagen. Karneval Når vi kommer ut i februar/mars har vi karneval. Vi kler oss ut, leker og har det moro. Vinteraktivitetsdag I februar/mars arrangerer vi en vinteraktivitetsdag for barna. Det blir OL eller VM alt ettersom hva som arrangeres det året. Vi har en offisiell åpning, vi aker, hopper og går på ski, leker og koser oss. Det blir servert hamburgere, varm saft og boller. 17. mai. Når vi nærmer oss 17. mai, Norges nasjonaldag, markerer vi det i barnehagen. Den siste tiden før nasjonaldagen har vi fokus på hvorfor vi feirer. Vi gjennomfører en aktivitetsdag sammen med barna den siste barnehagedagen før 17. mai. Da synger vi, leker spiser is og pølser og koser oss. På selve 17. mai samles barnehagebarna ved egen fane for å gå i 17. mai tog. Dette arrangeres av foreldrene ved Fau, dere får egen informasjon. Sommerfest I juni måned arrangerer Fau, i samarbeid med barnehagen, en sommerfest for alle barn, foreldre og søsken. Festen foregår i barnehagen. Vi har denne kvelden en markering for de barna som skal begynne på skolen. Festen er med på å styrke samholdet mellom foreldrene, og med foreldre og personalet. ÅRSPLAN FOR IDRETTSPARKEN BARNEHAGE 2016 20

Dokumentasjon og vurdering Periodeplan Det vil i starten på hvert nytt tema, bli gitt ut en periodeplan. I planen får dere informasjon om hvordan vi vil jobbe med dette - hva og hvorfor, og områder vi vil prioritere. Ukebrev Det sendes ut et ukebrev hver uke. Her vil foreldrene få en evaluering av den siste uka og eventuelt informasjon hva som skal skje neste uke på avdelingene. Ukebrevet vil også ta opp annen nyttig informasjon og opplysninger. Dokumentasjon i hverdagen Vi tar bilder, som vi henger opp på avdelingene. Vi dokumenterer også hverdagen vår ved å skrive ned barnas uttalelser eller barnas egne historier, som henges opp. Noen bilder og historier settes også inn i barnas permer, som de får med seg når de slutter. Personalet bruker noen av bildene til å tenke over, sette spørsmålstegn ved, reflektere over egen hverdag, se ting fra nye synsvinkler, lære noe om vår egen praksis og om den samsvarer med vårt verdisyn. På samme måte bruker vi praksisfortellinger, som er hendelser fra hverdagen, nedskrevet av personalet. Alt dette kalles pedagogisk dokumentasjon. Den pedagogiske dokumentasjonen i vår barnehage legger grunnlag for refleksjoner rundt de ansattes handlinger og væremåte, som er et viktig krav i Rammeplanen for barnehager. Pedagogisk dokumentasjon er et satsingsområde for barnehagen utfra handlingsplanen «Barnehagene og skolene i Sørum landets beste!» Utgangspunktet for dette arbeidet er kvalitetskjennetegnene for «Dokumentasjon som grunnlag for refleksjon og læring». Vurdering Vurdering er å verdsette, å vurdere og sette en verdi på trivsel, utvikling og læring. Vårt personale observerer og vurderer samspillet mellom barn barn, barn -voksne fortløpende. Vurderingen skal være knyttet opp mot barnehagens pedagogiske grunnsyn. Resultatet fra disse observasjonene og vurderingene skal brukes til kontinuerlig å forbedre barnehagens kvalitet. Barna skal være delaktige i vurderingsarbeidet. Dette er et av barnehagens utviklingsområder i 2016. Observasjoner og kartlegging Det foretas observasjoner av gruppa og enkeltbarn, som danner grunnlag for å gjøre nødvendige tiltak, slik at vi kan gi det enkelte barn et best mulig tilbud. Tras tidlig registrering av språkutvikling - dette er et observasjonsskjema vi bruker for å kartlegge barnas språkutvikling. Dette kartleggingsverktøyet brukes ved behov. Alle med - er et verktøy som kartlegger barnas sosiale mestring. Alle med brukes kun med foreldrenes samtykke. Kartlegginger og observasjoner vi gjør, danner grunnlaget for de foreldresamtalene vi har. ÅRSPLAN FOR IDRETTSPARKEN BARNEHAGE 2016 21

Foreldresamarbeid Vi vil i det kommende året ha et spesielt fokus på foreldresamarbeidet. Vi jobber med implementeringen av planen «Samarbeid om barn og unges faglige og sosiale utvikling i Sørum kommune». Samarbeidsutvalget (Su) SU skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. SU har tre foreldrerepresentanter og tre personalrepresentanter. Foreldrerepresentantene velges fra Fau. Su konstituerer seg selv, det velges leder og eventuelt nestleder. Virksomhetsleder er sekretær. SU skal bli forelagt og har rett til å uttale seg i saker som er av viktighet for barnehagens innhold, virksomhet og forhold til foreldrene. Forslag til årsbudsjett og årsplan legges frem for Su. Su skal sikre samarbeidet mellom hjem og barnehage. Su har ingen fast møteplan, men møtes ved behov. Foreldrenes samarbeidsutvalg (Fau) FAU består av en gruppe foreldre som er valgt på første foreldremøte på høsten. Fau konstituerer seg på første møte. Fau skal sikre at samarbeidet mellom hjem og barnehage blir godt. Det avholdes møter ved behov. Det er laget et årshjul for aktiviteter og temaer som drøftes i Fau. Foreldremøter Det arrangeres forskjellig typer foreldremøter i barnehagen. På våren har vi et foreldremøte for de som helt nye foreldre i barnehagen, dette skjer før barna begynner. Høsten starter med et foreldremøte for alle foreldrene i barnehagen. Valg av representanter til Fau (Foreldrenes arbeidsutvalg) skjer på dette første foreldremøtet. Det vil ved behov arrangeres et møte på våren. Dette møtet vil ha et tema. Foreldrerådet består av alle foreldrene/foresatte i barnehagen. Det blir innkalt til møte ved behov. En grunn kan være at Su eller Fau ønsker å drøfte saker med hele foreldre/foresatte gruppa. En annen grunn kan være at virksomhetsleder vil ha en uttalelse fra foreldrerådet i enkelte saker. Gjennom foreldremøtene vil foreldre kunne bli kjent, både med andre foreldre og med barnehagen. Foreldresamtaler Alle foreldre vil få tilbud om en samtale når barnet begynner i barnehagen, og en foreldresamtale i løpet av året. Er det ønskelig med flere samtaler, så gjør vi det. Samarbeidet med dere som har barn hos oss, er viktig for å gi det enkelte barn et best mulig tilbud. Tilvenning av nye barn i Idrettsparken barnehage For at barnet skal få en tryggest mulig start i barnehagen legger vi vekt på at barna får en fast voksen som møter barnet og foreldrene de første dagene. Denne personen følger opp den første tiden, gir og får nødvendig informasjon, slik at barnet får en god start i barnehagen. Foreldre eller foresatte må være med barnet de første dagene. På denne måten vil barnet ha trygghet når det skal bli kjent med alt det nye rundt seg. Personalet hjelper barna med tilvenningen fra småbarn til storebarns-avdeling når den tiden kommer ÅRSPLAN FOR IDRETTSPARKEN BARNEHAGE 2016 22

Bringing og henting av barn Dersom andre enn foreldrene/foresatte skal hente barnet, må barnehagen få beskjed om dette. Dette er veldig viktig da vi ikke kan sende barna med andre uten beskjed. Vi vil da prøve å få tak i dere, og de som henter må vente. Sykdom Når er barnet for sykt til å være i barnehagen? Det er vanskelig å sette en generell regel for dette, men som hovedregel sier vi at barnet må kunne følge de daglige rutinene i barnehagen for å ha nytte og glede av å være her. I tillegg må det tas hensyn til smittefaren i en barnehage. Det er ofte vanskelig å vite om barnet er friskt nok til å være i barnehagen når det blir levert om morgenen. Er dere i tvil, så kan dere komme med barnet, men sørg for å være klar til å hente, hvis barnet blir dårlig i løpet av dagen. Barn som har feber eller har kastet opp i løpet av kvelden eller natten holdes hjemme. Det er fint at dere ringer til barnehagen og gir beskjed hvis barnet ikke kommer, helst så tidlig som mulig. Fotografering Det er alltid hyggelig å ha noen bilder fra sammenkomster i barnehagen, det kan være sommerfester, Lucia feiringer eller lignende. Noen ganger er det barn i gruppa som ikke skal være med på bilder tatt av andre foreldre. Da vil det ikke være muligheter for fotografering eller filming på slike arrangementer innenfor åpningstiden av andre enn egne barn. Det vil henge informasjon i garderobene om dette. Det er ikke lov å ta bilde av andres barn eller voksne uten tillatelse når dere er i barnehagen. Bilder av barn og voksne må ikke legges ut på Internett, eller på annen måte publiseres, uten at dere har fått godkjenning av barnas foreldre/foresatte eller personalet på forhånd. Klær Barnas klær, fottøy og utstyr må navnes. Det er mange barn i barnehagen og vanskelig både for oss og dere å vite hvem som eier hva. Det er mange barn som har like klær en blå vott her og en blå vott der Vi har laget en standard for hva barna trenger av klær til den enkelte årstid, og hvor i barnehagen tøyet skal oppbevares. Denne vil dere få fra avdelingen. Om vinteren er det viktig at klærne er romslige. Da er det lettere å bevege seg i leken ute, og det er mer gøy å prøve å kle på seg selv. Barnehagen har ikke klær til utlån, vi vil derfor kunne bli nødt til å ringe etter dere for mer klær hvis det er tomt for skiftetøy. Husk; vi er ute i nesten all slags vær: Det finnes ikke dårlig vær, bare du har gode klær! Leker Barnehagen er godt utstyrt med leker og utstyr tilpasset alle barns modningsnivå. Barna kan ikke ha med private leker i barnehagen. Vår erfaring er at leken i barnegruppene har en mer positiv utvikling hvis barna ikke har med private leker. Da leker barna mer sammen på tvers av kjønn og vi ser færre konflikter med utgangspunkt i lekene de bruker. Vi ønsker derfor at barna ikke har med private leker eller småting til barnehagen. Hvis det er noen barn som trenger å ha med seg noe, for eksempel et kosedyr eller andre ting når de starter nye i barnehagen eller skal over på store barn, så snakk med personalet. ÅRSPLAN FOR IDRETTSPARKEN BARNEHAGE 2016 23

Ferier Utdrag fra vedtektene for kommunale barnehager i Sørum kommune. 13. BARN OG FERIE Barnehageåret regnes fra 01.08. til og med 31.07 året etter. Oppholdsbetaling betales for 11 måneder, juli er betalingsfri. Alle barn skal ha 4 uker ferie i løpet av barnehageåret. Barnehagen har fem planleggingsdager i løpet av barnehageåret. Disse kan medregnes i barnets feriedager og utgjør den 4. uka med ferie. Det skal minimum tas 3 ukers ferie sammenhengende i forbindelse med hovedferieperioden som er satt til 01.05. 30.09. Barn som skal starte på skolen i august må ha avviklet ferien før 31.07. Ferie skal meldes til barnehagen innen 15. april hvert år. Det kan søkes om dispensasjon fra 13 Barn og ferie. Søknad rettes til virksomheten og vurderes konkret i det enkelte tilfelle. Foreldrene vil få et skjema de kan fylle ut. Det er viktig at fristen overholdes. Vi vet at det noen ganger kan være vanskelig å gi beskjed om ferieavvikling så tidlig. Men det er viktig at vi får dette, da personalet har krav på å få vite sin ferie innen 1. mai. I god tid før alle jule- og påskeferier vil dere få et spørreskjema om hvorvidt barna skal komme eller ikke. Dette gir oss en mulighet til å ta ut mest mulig ferie og avspasering når barnegruppa er mindre. Slik vil personalet være flest mulig på jobb når det er størst behov for det. Henting Det er viktig at barna blir hentet i tide, slik at barnehagen kan stenge kl. 17.00. Vil dere ha litt tid i barnehagen sammen med barnet, eller ønsker å snakke med personalet, så legg inn litt ekstra tid når dere henter. ÅRSPLAN FOR IDRETTSPARKEN BARNEHAGE 2016 24