Risiko- og årbarhetsanalyse aksevåg. nr. 123, bnr. 2, m.fl., Plannr: 1201_18630000 aksnr: 201527761 23.08.2016
Innhold 1. Forord 3 2. Rapport 4 3. okalisering og topografi 5 4. Metodebeskrivelse 8 5. Registrering 11 6. ktuell risiko og sårbarhet 14 7. Kilder 17 2
1. Forord I forbindelse med reguleringsplan for aksevåg. nr. 123, bnr. 2, m.fl., skal det utarbeides en risiko- og sårbarhetsanalyse (RO-analyse). RO- analysen skal være en analytisk metode for å identifisere uønskede hendelser og vurdere en sannsynlighet og konsekvens for at disse hendelsene oppstår. RO- analysen skal videre foreslå risikoreduserende eller skadeavgrensende tiltak for å kunne redusere risikonivået. nalysen skal vurdere potensiell risikoog sårbarhet og endringer i denne ved foreslått arealbruk. I analysearbeidet er det brukt tidligere registreringer og befaring i planlagt utbyggingsområde. Der man har vurdert at det foreligger potensiell risiko for planlagt utbygging er det foreslått skadebegrensende og risikoreduserende tiltak. Rapporten tar for seg problemstillinger som i reguleringsfasen er vurdert til å kunne medføre avbøtende tiltak i en bygge- og driftsfase. nalysen er forsøkt tilpasset det planleggingsnivå som et reguleringsforslag representerer. Der det foreligger kjente detaljer om bygg, avstander m.m. er analysen detaljert. Det er et formål med risikoanalysen at punkt som blir nevnt, skal videreføres i detaljprosjektering av bygg og anlegg og gi en pekepinn på problemstillinger en kan støte på og som må følges opp i det videre arbeidet. Det er problemstillinger og risikomoment som kan dukke opp i anleggs-, ferdigstillings- og driftsfasen av bygg og anlegg. Det kan også forekomme at problemstillinger ikke blir fanget opp i denne analysen. Vår anbefaling er at det underveis blir gjennomført løpende risikovurderinger i gjennomføring av prosjektet. Os 23.08.2016 Ola Klyve Dalland 3
2. Rapport Prosjekt: Rapportdato: 29.06.2016 Plannavn: Plannr. 1201_18630000 aksevåg. nr. 123, bnr. 2, m.fl., aksnr. 201527761 ittel: Risiko- og sårbarhetsanalyse Fylke: ordaland Kommune: Bergen ted: yderhornslien ammendrag: Etter gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyse er området vurdert som sårbart for følgende tema: kredfare: Planområdet er vurdert å være utsatt for steinsprang. For å bringe risikoen for steinsprang innenfor sikkerhetsklasse 3 ihht. EK 10 er det behov for gjennomføring av sikringstiltak. ikringstiltak vil være rensk av brattskrenter, bruk av bolter, steinsprangnett, fjellbånd evt. i kombinasjon med skredvoll. kog- og vegetasjonsbrann Planområdet grenser til større sammenhengende skogsområde og grenser til byfjellsgrensen mot yderhorn. Vegetasjonen i planområdet er i DB`s kartdatabase registrert som øvdominert skog og blandingsskog med alder <40 år (ungskog) og eldre skog 41-80 år. Planlagt tiltak er boliger. Det er ikke ventet at planlagt arealbruk medfører bruk av åpen flamme utendørs. iltaket medfører fjerning av vegetasjon ved plassering av bygninger, veger, gangsoner og deler av uteområder rundt planlagt bebyggelse. vbøtende tiltak vil være informasjon om skogbrann ved gitte klimatiske forhold, unngå tett vegetasjon rundt planlagte bygg og opplysninger om forbud mot bruk av åpen ild. tøy Planområdet ligger delvis innenfor gul støysone i KP. ovedkilden til støy i planområdet er trafikk på Rv. 555 otraveien. For å oppnå tilfredsstillende støynivå ihht. -1442 (2012) for planlagte boliger og planlagt uteoppholdsareal må det gjennomføres tiltak. iltak er anbefalt som lokal støyskjerm, tett rekkverk/innglassede balkonger og absorbenter i tak, samt en planløsning som sikret at minst halvparten eller minimum ett soverom ligger på stille side for boliger med støyutsatt fasade. Oppdragsgiver: Bonava orge Forfatter: Ola Klyve Dalland 4
3. okalisering og topografi Området det er utarbeidet risiko- og sårbarhetsanalyse for følger samme planavgrensning som reguleringsforslaget. Området ligger i aksevåg bydel like øst for Kjøkkelvik skole og nordøst for tunnelinnslaget til yderhorntunnelen. vstand til Vestkanten senterområde er ca 1 km og til Bergen sentrum ca 9 km. Planområdet ligger i brattlendt terreng med kort avstand til byfjellsgrensen. errenget er kupert med en tilnærmet vertikal skrent som begynner på ca kote + 85. Videre oppover skråningen er det trinnvise fjellhyller og vertikale skrenter som er 10-25 m høye. Planområdet ligger fra ca kote +74 til kote +135. Berggrunnen i planområdet er i berggrunnsgeologisk kart fra U bestående av gneiser tilhørende Øygardskomplekset med dyp- og gangbergarter fra proterozoisk tid omformet under den kaledonske fjellfoldingen. Berggrunnen kan karakteriseres som bestående av store blokker, solid og til dels seig, for det meste av amfibolitt, metagabbro. engst øst i planområdet består berggrunnen av rød granittisk gneis og omdannet granitt. Planområdet ligger over marin grense og i løsmassekart fra U er planområdet klassifisert som tynn morene og bart fjell med stedvis tynt løsmassedekke. I orsk institutt for bioøkonomi (IBIO) er området registrert med løvskog med særs høy bonitet og åpen skrinn fastmark. Figur 1. Kart som viser området ved varsel om oppstart av planarbeid. 5
Figur 2: Kart som viser høydefordelingen i landskapet Figur 3: Berggrunnsgeologisk kart. Brun farge er amfibolitt og metagabbro. vit farge er granittisk gneis. (Kilde: U) 6
Figur 4: øsmassekart. (Kilde: U) Figur 5: Bonitetskart. (Kilde: IBIO) 7
4. Metodebeskrivelse Risiko kan defineres som: Risiko = sannsynlighet x Konsekvens Risiko blir knyttet opp mot uønskede hendelser. Der det blir vurdert at det foreligger en viss risiko blir det gjennomført en RO- analyse. Det blir gjennomført en vurdering av forholdene i planområdet der en benytter tidligere registreringer og befaring i planområdet. nalysen blir først gjennomført som en registrering, der en vurderer potensiell overordnet risiko i planområdet. Dersom det er tema som peker seg ut(t.d. skredfare, grunnforhold og støy), blir det vurdert om det er behov for mer spesialisert fagkunnskap. Ved bestilling av tekniske rapporter blir disse benyttet som underlagsmateriale til gjennomføring av RO- analysen. Vurdert konsekvens og sannsynlighet av en hendelse blir plassert inn i en matrise, der vektingen av de tre kartleggingsområdene menneskers liv og helse, ytre miljø og materielle verdier/økonomi er gitt. Dersom registreringa viser at det er nødvendig med avbøtende tiltak, blir det foreslått risikoreduserende og/eller skadeavgrensende tiltak som kan redusere risikoen slik at denne ligger innenfor et akseptabelt nivå. Det er ikke for alle kartleggingsområder som blir vurdert i RO- analysen, mulig å fastslå verken konsekvens eller sannsynlighet for at hendelsen inntreffer. Det kan likevel for disse områdene bli påpekt risiko for å synliggjøre at kartleggingsområdet skal vies oppmerksomhet i videre planlegging og utbygging av området. Det blir for de aller fleste tema som blir vurdert i analysen gitt en kort kommentar og/eller en kort beskrivelse av risikoen. For tema som er mindre aktuelle blir det gitt en kort kommentar om hvorfor temaet ikke er aktuelt for området. Det blir først gjennomført en registrering av forholdene i planområdet. Dersom det er tema i kartleggingen som peker seg ut blir disse merket med X og videreført til kapittelet om ktuell risiko og hendelsen blir ført inn i risikomatrisen med antatt sannsynlighet og konsekvens. Konsekvensinndelingen er utledet av Veiledning om tekniske krav til byggverk. Frekvensinndelingen er utledet av byggteknisk forskrift. om utgangspunkt for analysen blir 5814:2008 benyttet. I RO- analysen er følgende definisjoner benyttet om konsekvens og sannsynlighet: kseptkriteriene ble vedtatt av Bergen bystyre 20.03.2013 8
KOEKVEER K O E K V E E R I E iv og else Økonomiske / materielle verdier Miljø (jord, vann og luft) En hendelse oftere enn hvert 20 år En hendelse per 20 200 år En hendelse per 200 1000 år En hendelse per 1000 5000 år En hendelse sjeldnere enn 5000 år 5 4 3 2 1 Ubetydelig/ Ufarlig - Ubetydelige personskader - Ingen fravær - Ubetydelig skade - < 500.000 kr. - eknisk infrastruktur påvirkes i liten grad - Ubetydelige miljøskader. - Mindre utslipp, ikke registrerbar i resipient Mindre alvorlig / en viss fare - Mindre personskade - ykemelding i noen dager - Mindre skader - 500.000 10 mill. kr. - eknisk infrastruktur settes ut av drift i noen timer. - Mindre alvorlig, men registrerbar skade. - oe uønsket utslipp. - Restaureringstid < 1 år. Betydelig/ kritisk - Betydelige personskader - 0 10 personer alvorlig skadd - Personer med sykefravær i flere uker - Betydelige skader - 10 100 mill. kr. - eknisk infrastruktur settes ut av drift i flere døgn. - Betydelig miljøskade. - Betydelige utslipp - Behov for tiltak - Restaureringsti d 1-3 år. lvorlig/ farlig - lvorlig personskade - 10 20 personer alvorlig skadd - 1 10 personer døde - lvorlige skader - 100 500 mill. kr. - eknisk infrastruktur settes ut av drift i flere måneder. ndre avh. systemer rammes midl.tidig. - lvorlig mijøskade - tort utslipp med behov for tiltak - Restaureringsti d 3-10 år. vært alvorlig/ katastrofalt - vært alvorlig personskade - >20 personer alvorlig skadde - >10 personer døde - vært alvorlige skader - > 500 mill. kr. - eknisk infrastruktur og avhengige systemer settes permanent ut av drift - vært alvrlig miljøskade - tort ukontrollert utslipp med svært stort behov for tiltak. - Restaureringst id >10 år. K1 K2 K3 K4 K5 9
kseptkriterier Rød sone En hendelse i dette område medfører uakseptabel risiko. Kommunen forplikter seg til å gjøre risikovurderende tiltak av forebyggende eller konsekvensreduserende karakter av alle hendelser, slik at risikoen kommer ned på et akseptabelt nivå. I noen tilfeller kan det også være aktuelt å gjennomføre nye og mer detaljerte risikoanalyser for å få et sikrere estimat for risikoen. ul sone For hendelser i dette området forplikter kommune seg til å gjennomføre tiltak for å redusere risikoen så mye som mulig. Det vil ofte vær naturlig å legge en kost/nytte analyse til grunn for enda flere risikoreduserende tiltak. rønn sone I utgangspunktet er hendelser i dette området akseptabel risiko, men flere risikoreduserende tiltak av vesentlig karakter skal gjennomføres når det er muligut fra økonomiske og praktiske vurderinger. 10
5. Registrering aturbasert risiko og sårbarhet Uønsket hendelse/forhold Potensiell risiko for: Menneske Miljø Økonomi Vurdering Ekstremvær www.met.no, www.yr.no terk vind Planområdet er i kartlegging av 50- års verdier av 3 sek vindkast i Bergen registrert med 40 m/s. terkeste vind målt siste år ved Florida målestasjon er 16,5 m/s (mai 15 mai 16). Årsmiddelvind er i følge Vindkart for orge 6-6,5 m/s. Planområdet er ikke vurdert som særlig vindutsatt. Dominerende vindretning registrert fra målestasjonen på Florida er fra sørøst. tore nedbørsmengder Flomfare www.nve.no Flom i elver / bekker Flom i vassdrag/ innsjøer Overvanns håndtering pringflo / stormflo istorisk flomnivå kredfare www.skrednett.no, www.nve.no Kvikkleireskred øsmasseskred X X Is og snøskred X X teinskred, steinsprang X X istoriske hendelser Byggegrunn www.ngu.no etninger og utglidninger Radon runnvannsnivå X Plante og dyreliv www.miljøverndirektoratet.no Planter iden nedbørsmålinger startet i 1900 har nedbørsmengden økt med 20 %. Det er ventet at på Vestlandet vil vannføringen i en 200 års flom sannsynlig øke med mer enn 20 % de neste 100 år. Det er ikke større vassdrag eller lavpunkt i området som vil kunne medføre risiko for flom. Det er ingen bekker eller elver innenfor planområdet som er vurdert å kunne medføre risiko for flom. Det er ikke innsjøer eller dammer i planområdet som vil kunne medføre oversvømmelse eller skader på eksisterende eller planlagte bygg. Området drenerer mot yderhornsveien. Det er i yderhornsveien etablert overvannsledning. I Vrammeplan for området er det angitt behov for fordrøyningsmagasin på 18m 3 for felt B5. Planområdet ligger ikke til sjø. Ikke registrert Det er ikke registrert kvikkleire i planområdet. Planområdet ligger over marin grense. Planområdet er i databasen skrednett ikke angitt som aktsomhetsområde for løsmasseskred. Planområdet og overliggende områder er bestående av til dels svært bratte vegetasjonskledde skråninger Planområdet er i databasen skrednett angitt som utløsnings- og utløpsområde for snøskred Planområdet er i databasen skrednett angitt som utløsnings- og utløpsområde for steinsprang. Det er i VE`s database ikke registrert skredhendelser innenfor planområdet. Planområdet er i stor grad beliggende på fast fjell. Det er ikke ventet at setninger eller utglidinger av byggegrunnen vil medføre risiko for planlagt tiltak. Planområdet ligger i U sitt aktsomhetskart for radon innenfor «Ø» aktsomhetsgrad. Det er ikke ventet at planforslaget vil medføre endringer eller bli utsatt for risiko ifm. grunnvannsstand. Det er ikke registrert utvalgte naturtyper, eller arter 11
Dyr Fugler ndre uønskede hendelser kog- og vegetasjonsbrann Jordskjelv X oppført i naturbase eller artsdatabanken. Det er ikke registrert fremmede arter. Det er ikke registrert arter av nasjonal forvaltningsinteresse eller arter oppført på orsk rødliste 2015. Det er ikke registrert arter av nasjonal forvaltningsinteresse eller arter oppført på orsk rødliste 2015. Planområdet grenser til byfjellsgrensen og er omgitt av mer eller mindre skogkledde områder. Jordskjelvfaren i orge er moderat. Det er bare registrert noen få historiske jordskjelv som har gitt skadevikninger på bygninger og infrastruktur. Virksomhetsbasert risiko og sårbarhet Uønsket hendelse/ forhold Brann/eksplosjon www.dsb.no Brannfare Eksplosjonsfare Potensiell risiko for: Menneske Miljø Økonomi Energitransport www.bkk.no, www.nve.no øyspent ass Forurensing vann www.nve.n Drikkevannskilde Badevann, fiskevann, vassdrag o.l. edbørsfelt Forurensning grunn www.miljødirektoratet.no Forurenset grunn Forurensing luft www.miljøverndirektoratet.no tøv/partikler/røyk tøy ukt Vurdering Planforslaget legger til rette for etablering av boliger. Krav til brannforebyggende tiltak og uttak av slokkevann vil følge Bergen kommune/ek10 sine krav. Området blir ikke vurdert som særlig utsatt for brannfare. Det er ikke registrert eksplosjonsfarlige virksomheter i eller rundt planområdet. Det er ikke planlagt eksplosjonsfarlig virksomhet innenfor området. Det er innenfor planområdet ikke høyspentlinjer eller nettstasjoner. Det er ikke kjennskap til infrastruktur for gass eller oppbevaring av gass innenfor planområdet. Det er ikke registrert brønner eller andre drikkevannskilder innenfor området. Det er fremført offentlig vannforsyning langs kjøkkelvikveien. Vannet blir levert fra Espeland vannbehandlingsanlegg. Det er ikke registrert bade- eller fiskevann i eller rundt planområdet. Det er ikke planlagt tiltak som vil medføre avrenning av forurenset overvann. Planlagt arealbruk er boliger og overvann generert på tomten blir vurdert som rent. Det er ikke registrert forurenset grunn innenfor planområdet. Det er ikke registrert støv, partikler eller røyk fra virksomhet i eller rundt planområdet. Det er ikke registrert støy fra næringsvirksomhet i planområdet. Det er ikke registrert lukt fra næringsvirksomhet i planområdet. 12
Risiko og sårbarhet knyttet til infrastruktur Uønsket hendelse/ forhold rafikkfare www.vegvesen.no rafikkulykker på veg Potensiell risiko for: Menneske Miljø Økonomi Forurensing www.miljødirektoratet.no tøv/partikler tøy Utslipp/ kjemikalier X Vurdering Det er ikke opparbeidet infrastruktur i planområdet pr. d.d. Planlagt tilkomst til planområdet er fra Fv 193 Kjøkkelvikveien og kommunal veg yderhornslien. Fra kommunal veg yderhornslien er det planlagt ny tilkomstvei som regulert i plan for yderhornslien sør, planid: 18630000. Del av offentlig veg er med i planområdet og er tatt med i planavgrensningen for å sikre frisiktlinjer og alminnelig trafikksikkerhet. Det er langs Fv 193 Kjøkkelvikveien mellom oddefjord og yderhornslien registrert ca 8 trafikkulykker med lettere skadd person og 1 ulykke med alvorlig skadd person. Ulykkene er registrert i tidsrommet 1993 2011. rafikkmengden på Fv 193 er registrert med 5100 ÅD (2015)fra oddefjord til yderhornslien. Fartsgrensen på Fv 193og kommunal veg yderhornslien er 50 km/t. I utarbeidet trafikkanalyse for yderhornslien sør er det konkludert med at eksisterende kryssløsning mellom yderhornslien og Fv 193 Kjøkkelvikveien har tilfredstillende kapasitet. Vegsystemet er utformet ihht. Bergen kommune sine krav til kommunale veger. Det er ventet at trafikksikkerheten vil være tilfredsstillende for planlagt utbygging. I rapport «Mapping of O2 concentrations i Bergen (2012-2014) er planområdet registrert med 10-20µ gram pr m 3 luft. Forskriftskrav til luftkvalitet er 40 µ gram pr m 3 luft. Planområdet ligger innenfor gul støysone i KP. I ØI`s rapport Kartlegging av transport av farlig gods i orge, 2013 er Fv 193 ikke angitt med mengde transportert gods. ovedmengdene av farlig gods blir transportert på Rv 555. Planområdet blir ikke vurdert som utsatt for ulykker med farlig gods. Ulykker på nærliggende transportåre www.jernbaneverket.no, www.avinor.no, www.kystverket.no Bane jø uft Beredskap Brann mbulanse Det er ikke transport på bane i nærheten av planområdet. Planområdet ligger ikke til sjø. Området ligger ca 13 km fra Flesland ufthavn. Det er ikke planlagt bygninger eller installasjoner som kan komme i konflikt med luftfartstrafikk. Planområdet blir ikke vurdert som utsatt for luftfartsulykker. Planområdet blir dekket av aksevåg brannstasjon, som ligger ca 3,3 km fra planområdet og Bergen brannstasjon som ligger 9,8 km fra planområdet. Området er vurdert som tilstrekkelig dekket av brann og redningsetater. Bergen legevakt ligger ca 9.9 km fra planområdet, og aukeland sykehus ligger ca 11,3 km fra planområdet. Planområdet er vurdert som tilstrekkelig dekket av nødhjelpsetater. 13
6. ktuell risiko og sårbarhet ema: Beskrivelse: kredfare Planområdet er i EE sin database skrednett vist som aktsomhetsområde for snøsked og steinsprang. opografien i planområdet er delvis bestående av brattskrenter. Det er med bakgrunn i topografi og aktsomhetskart fra VE utarbeidet skredfarekartlegging (yderhornslien, Multiconsult 24.06.2016) for planområdet. kredfarekartleggingen videre fører tidligere skredfarekartlegginger som dekker deler av området og tilpasser skredfarekartleggingen til sikkerhetsklasse 3 ihht. EK 10. Vurdering Rapporten konkluderer med at det innenfor planområdet er behov for sikringstiltak i forbindelse med steinsprang. øsmasseskred, flomskred/sørpeskred og snøskred er i skredrapporten ikke vurdert som en risiko for planområdet. For steinsprang er skred fra naturlig terreng vurdert med en nominell sannsynlighet: 1/1000 <s<1/100. Det er dermed krav til at sikringstiltak må gjennomføres. ikringstiltak er anbefalt ihht. kap. 6 i rapport fra Multiconsult datert 23.08.2006 ikringstiltak er i rapporten fra 2006 beskrevet som: Faresone for ras- og skredfare må tas inn i plankart og sikres i reguleringsbestemmelsene. Ved gjennomførte sikringstiltak vil risiko for skred i planområdet være ihht. EK 10. Forhold til akseptkriteriene iv og else Miljø (Jord, vann og luft) Økonomiske/ materielle verdier KOEKVEER KOEKVEER KOEKVEER I E K1 K2 K3 K4 K5 K1 K2 K3 K4 K5 K1 K2 K3 K4 K5 5 5 5 4 4 4 3 3 3 X 2 I 2 I 2 1 E 1 E 1 14
ema: Beskrivelse: Radon Planområdet ligger delvis innenfor høyt aktsomhetsområde for radon i U`s aktsomhetskart. eknisk forskrift stiller krav til at bygninger blir prosjektert og utført med radonforebyggende tiltak slik at innstrømning av radon fra grunn blir begrenset. Radonkonsentrasjonen i inneluft skal ikke overstige 200 Bq/m 3 luft. Vurdering Følende skal minst være oppfylt: a) Bygninger beregnet for varig opphold skal ha radonsperre mot grunnen. b) Bygninger beregnet for varig opphold skal tilrettelegges for egnede tiltak i byggegrunn som kan aktiveres når radonkonsentrasjonen i inneluft overstiger 100 Bq/m 3 luft. Planlagt tiltak er oppføring av nye boliger. Eksisterende enebolig i planområdet vil bli revet. Ved etablering av radonsperre og tiltak i byggegrunnen for å redusere radonkonsentrasjonen i inneluft er blir ikke radon vurdert som en risiko for området. Området blir forsynt med drikkevann fra offentlig vannforsyning og radon i drikkevann blir ikke vurdert som en risiko for økt konsentrasjon av radon i inneluft. Radonholdige overskuddsmasser bør deponeres slik at de ikke medfører ytterligere risiko for radon i byggeområder utenfor planområdet. Forhold til akseptkriteriene iv og else Miljø (Jord, vann og luft) Økonomiske/ materielle verdier KOEKVEER KOEKVEER KOEKVEER I E K1 K2 K3 K4 K5 K1 K2 K3 K4 K5 K1 K2 K3 K4 K5 5 5 5 4 4 4 3 3 3 X 2 I 2 I 2 1 E 1 E 1 15
ema: Beskrivelse: Vurdering kog og vegetasjonsbrann Planområdet grenser til større sammenhengende skogsområde og grenser til byfjellsgrensen mot yderhorn. Vegetasjonen i planområdet er i DB`s kartdatabase registrert som øvdominert skog og blandingsskog med alder <40 år (ungskog) og eldre skog 41-80 år. Det er i perioden 2005-2014 rapportert inn 6 skogbranner i Bergen kommune. kogbranner i perioden 2005-2014 medførte totalt 451 daa brent skogareal. Ung furuskog på skrint jordsmonn i skrånende terreng er vegetasjonstypen som utgjør den største skogbrannfaren. kogbrannfaren er i hovedsak alltid knyttet til barskog. yng og einer medfører også risiko for skogbrann. I løvskog er det stort sett undervegetasjonen som brenner. kogbrann er i hovedsak alltid menneskeskapt. Planlagt tiltak er boliger. Det er ikke ventet at planlagt arealbruk medfører bruk av åpen flamme utendørs. iltaket medfører fjerning av vegetasjon ved plassering av bygninger, veger, gangsoner og deler av uteområder rundt planlagt bebyggelse vbøtende tiltak: - Informasjon om skogbrannfare ved gitte klimatiske forhold - Unngå tett vegetasjon nær planlagte bygg og uteoppholdsområde der skogbrannfare kan oppstå/medføre spredning. - Opplysning om generelt forbud om bruk av åpen ild i utmark i tidsrommet 15.04. 15.09. og kommunale retningslinjer for bruk av åpen ild. Forhold til akseptkriteriene iv og else Miljø (Jord, vann og luft) Økonomiske/ materielle verdier KOEKVEER KOEKVEER KOEKVEER I E K1 K2 K3 K4 K5 K1 K2 K3 K4 K5 K1 K2 K3 K4 K5 5 5 5 4 4 X 4 3 3 3 2 I 2 I 2 1 E 1 E 1 16
ema: Beskrivelse: Vurdering tøy knyttet til infrastruktur Planområdet ligger delvis innenfor gul støysone i KP. Det er som del av planprosessen utarbeidet støyfaglig rapport (tøyutredning yderhornslien sør felt B5 vegtrafikkstøy, weco 2015, revidert 29.06.2016) som beskriver støyforholdene for planlagt utbygging. Rapporten konkluderer med at det er behov for en 1,2 meter høy støyskjerm for å oppnå tilfredsstillende støynivå på utearealer. For å oppnå tilfredsstillende støynivå for planlagte leiligheter med kartlagt støynivå over den = 60dB må det sikres at boenheter er gjennomgående og ha minst halvparten og minimum ett soverom på stille side. Private uteoppholdsareal på balkong må inglasses for hus 1 og 2. Balkonger i hus 3 må skjermes med 1,2 meter høye og tette rekkverk og absorbenter i tak for å oppnå tilfredstillende støynivå. Ved gjennomførte tiltak for å redusere støy på uteoppholdsareal og for boenheter blir støy ikke vurdert som en risiko for planlagte boenheter og uteoppholdsareal. vbøtende tiltak: - tøyskjerming i tråd med rapport «tøyutredning yderhornslien sør felt B5 vegtrafikkstøy, weco, 2015, revidert 29.06.2016» Forhold til akseptkriteriene iv og else Miljø (Jord, vann og luft) Økonomiske/ materielle verdier KOEKVEER KOEKVEER KOEKVEER I E K1 K2 K3 K4 K5 K1 K2 K3 K4 K5 K1 K2 K3 K4 K5 5 5 5 X 4 4 4 3 3 3 2 I 2 I 2 1 E 1 E 1 7. Kilder - Miljødirektoratet, Kartportalen aturbase, www.dnweb12.dirnat.no/nbinnsyn/ - Portalen Miljøstatus i orge, www.miljostatus.no - Kartlegging av ekstreme vindforhold i Bergen kommune, orwegian Meteorological Institute, 23.05.2006 - Vindkart for orge, Kartbok 1c: Årsmiddelvind i 50 m høyde, Kjeller Vindteknikk, 2009 - Kartlegging av transport av farlig gods i orge, ransportøkonomisk institutt 2013 - ational vegdatabank, tatens vegvesen - DB kartløsning, http://kart.dsb.no/ - Mapping of O2 concentrations i Bergen (2012-2014) orwegoan Metrological Institute, 2015 - Kommuneplanens arealdel 2010, Bergen kommune - emakart tøysonekart for Bergen 2010, Bergen kommune - tøyutredning yderhornslien sør felt B5 vegtrafikkstøy, weco, 2015, revidert 29.06.2016 - Rammeplan Vann og avløpsledninger, augen VV, 13.01.2012 - Vurdering av skredfare, yderhornslien, Multiconsult 24.06.2016 - aksevåg gnr. 123 bnr. 3 m.fl. oddefjordsdalen/yderhornslien felt 13 Multiconsult, 23.08.2006 - kredrapport yderhornslien sør, weco 18.02.2013 17