Risiko- og Sårbarhetsanalyse Laksevåg. Gnr. 129, bnr. 108 m.fl. Torvmyra Plannr: 1201_ Saksnr:

Transkript

1 Risiko- og årbarhetsanalyse Laksevåg. Gnr. 129, bnr. 108 m.fl. Torvmyra Plannr: 1201_ aksnr: Datert:

2 Innhold 1. Forord 3 2. Rapport 4 3. Lokalisering, topografi og temakart 5 4. Metodebeskrivelse 8 5. Registrering Aktuell risiko og sårbarhet Kilder 17 2

3 1. Forord I forbindelse med detaljregulering for Laksevåg, gnr. 129 bnr. 108 m.fl. Torvmyra felt B7 skal det utarbeides en risiko- og sårbarhetsanalyse (RO-analyse). RO- analysen skal være en analytisk metode for å identifisere uønskede hendelser og vurdere en sannsynlighet og konsekvens for at disse hendelsene oppstår. RO- analysen skal videre foreslå risikoreduserende eller skadeavgrensende tiltak for å kunne redusere risikonivået. Analysen skal vurdere potensiell risikoog sårbarhet og endringer i denne ved foreslått arealbruk. I analysearbeidet er det brukt tidligere registreringer og befaring i planlagt utbyggingsområde. Der man har vurdert at det foreligger potensiell risiko for planlagt utbygging er det foreslått skadebegrensende og risikoreduserende tiltak. Rapporten tar for seg problemstillinger som i reguleringsfasen er vurdert til å kunne medføre avbøtende tiltak i en bygge- og driftsfase. Analysen er forsøkt tilpasset det planleggingsnivå som et reguleringsforslag representerer. Der det foreligger kjente detaljer om bygg, avstander m.m. er analysen detaljert. Det er et formål med risikoanalysen at punkt som blir nevnt, skal videreføres i detaljprosjektering av bygg og anlegg og gi en pekepinn på problemstillinger en kan støte på og som må følges opp i det videre arbeidet. Det er problemstillinger og risikomoment som kan dukke opp i anleggs-, ferdigstillings- og driftsfasen av bygg og anlegg. Det kan også forekomme at problemstillinger ikke blir fanget opp i denne analysen. Vår anbefaling er at det underveis blir gjennomført løpende risikovurderinger i gjennomføring av prosjektet. Os Ola Klyve Dalland 3

4 2. Rapport Prosjekt: Rapportdato: Plannavn: Plannr. 1201_ Laksevåg gnr.129 bnr. 108 m.fl. aksnr Torvmyra, Felt B7 Tittel: Risiko og sårbarhetsanalyse Fylke: Hordaland Kommune: Bergen ted: Hillerenveien / Myraskjenet ammendrag: Etter gjennomført risiko og sårbarhetsanalyse er området vurdert som sårbart for følgende tema: teinsprang: Planforslaget er vurdert som utsatt for steinsprang fra to lokaliteter. Det er utarbeidet skredfaglig rapport som konkluderer med at området kan oppnå tilfredsstillende sikkerhet mot skred ihht. TEK10 ved enkle sikringstiltak (rensk, sporadisk bolting og evt. steinsprengnett). Planområdet er ellers ikke vurdert som skredfarlig. Flystøy: Planområdet ligger i gul støysone ihht. flystøy fra Bergen lufthavn Flesland. Det er utarbeidet støyfaglig rapport som konkluderer med at planområdet kan få tilfredsstillende innendørs lydnivå ved bruk av bygningselementer med tilstrekkelig lydisolasjon. Minimum ett av to soverom i hver bolig er planlagt med vindu mot stille side. Uteoppholdsareal vil få tilfredsstillende støynivå ved at bygningskroppene vil skjerme tilstrekkelig for flystøy på stille side. Oppdragsgiver: Alvøen Holding A Forfatter: Ola Klyve Dalland 4

5 3. Lokalisering, topografi og temakart Området det er utarbeidet risiko- og sårbarhetsanalyse for følger samme planavgrensning som reguleringsforslaget. Området ligger i Laksevåg bydel og omfatter areal nordøst for Hillerenveien og sør for Myraskjenet. Avgrensingen av planområdet er vist på figur 1. Figur 1: Avgrensning av planområdet. Topografien i planområdet er bestående av et mindre høydedrag sørvest i planområdet På vestsiden av høydedraget er det skråning mot bekk vest for planområdet. Mot nordøst faller terrenget slakere med lett kupert skogsterreng til en skråning i planområdets østlige del. Berggrunnen er i følge berggrunnsgeologisk kart fra GU oppgitt til å bestå av granittisk gneis, rød omdannet granitt. Løsmassedekket er i følge løsmassekart fra GU bestående av fast fjell med stedvis tynt dekke. Vegetasjon i planområdet er hovedsakelig bestående av furuskog med innslag av løvtrær, einer og gras. Boniteten er i bonitetskart fra Institutt for skog og landskap klassifisert som grunnlendt uproduktiv skog. 5

6 Figur 2: Kart som viser 5 meters høydelag innenfor planområdet. Figur 3: Kart som viser løsmassedekke med planområdet vist med svart stiplet omriss. (Kilde: GU) 6

7 Risiko- og sårbarhetsanalyse Fana, gnr. 129, bnr. 108 m.fl. Figur 4: Kart som viser bonitet. Planområdet er vist med svart stiplet linje. (Kilde: Institutt for skog og landskap) Figur 5: Kart som viser registrerte trafikkulykker. (asjonal vegdatabank tatens vegvesen) 7

8 4. Metodebeskrivelse Risiko kan defineres som: Risiko = annsynlighet x Konsekvens Risiko blir knyttet opp mot uønskede hendelser. Der det blir vurdert at det foreligger en viss risiko blir det gjennomført en RO- analyse. Det blir gjennomført en vurdering av forholdene i planområdet der en benytter tidligere registreringer og befaring i planområdet. Analysen blir først gjennomført som en registrering, der en vurderer potensiell overordnet risiko i planområdet. Dersom det er tema som peker seg ut(f.eks. skredfare, grunnforhold og støy), blir det vurdert om det er behov for mer spesialisert fagkunnskap. Ved bestilling av tekniske rapporter blir disse benyttet som underlagsmateriale til gjennomføring av RO- analysen. Vurdert konsekvens og sannsynlighet av en hendelse blir plassert inn i en matrise, der vektingen av de tre kartleggingsområdene menneskers liv og helse, ytre miljø og materielle verdier/økonomi er gitt. Dersom registreringen viser at det er nødvendig med avbøtende tiltak, blir det foreslått risikoreduserende og/eller skadeavgrensende tiltak som kan redusere risikoen slik at denne ligger innenfor et akseptabelt nivå. Det er ikke for alle kartleggingsområder som blir vurdert i RO- analysen, mulig å fastslå verken konsekvens eller sannsynlighet for at hendelsen inntreffer. Det kan likevel for disse områdene bli påpekt risiko for å synliggjøre at kartleggingsområdet skal vies oppmerksomhet i videre planlegging og utbygging av området. Det blir for de aller fleste tema som blir vurdert i analysen gitt en kort kommentar og/eller en kort beskrivelse av risikoen. For tema som er mindre aktuelle blir det gitt en kort kommentar om hvorfor temaet ikke er aktuelt for området. Det blir først gjennomført en registrering av forholdene i planområdet. Dersom det er tema i kartleggingen som peker seg ut blir disse merket med X og videreført til kapittelet om Aktuell risiko og hendelsen blir ført inn i risikomatrisen med antatt sannsynlighet og konsekvens. Konsekvensinndelingen er utledet av Veiledning om tekniske krav til byggverk. Frekvensinndelingen er utledet av byggteknisk forskrift. om utgangspunkt for analysen blir 5814:2008 benyttet. I RO- analysen er følgende definisjoner benyttet om konsekvens og sannsynlighet: Akseptkriteriene ble vedtatt av Bergen bystyre

9 KOEKVEER K O E K V E E R A Y L I G H E T Liv og Helse Økonomiske / materielle verdier Miljø (jord, vann og luft) En hendelse oftere enn hvert 20 år En hendelse per år En hendelse per år En hendelse per år En hendelse sjeldnere enn 5000 år Ubetydelig/ Ufarlig - Ubetydelige personskader - Ingen fravær - Ubetydelig skade - < kr. - Teknisk infrastruktur påvirkes i liten grad - Ubetydelige miljøskader. - Mindre utslipp, ikke registrerbar i resipient Mindre alvorlig / en viss fare - Mindre personskade - ykemelding i noen dager - Mindre skader mill. kr. - Teknisk infrastruktur settes ut av drift i noen timer. - Mindre alvorlig, men registrerbar skade. - oe uønsket utslipp. - Restaureringstid < 1 år. Betydelig/ kritisk - Betydelige personskader personer alvorlig skadd - Personer med sykefravær i flere uker - Betydelige skader mill. kr. - Teknisk infrastruktur settes ut av drift i flere døgn. - Betydelig miljøskade. - Betydelige utslipp - Behov for tiltak - Restaureringsti d 1-3 år. Alvorlig/ farlig - Alvorlig personskade personer alvorlig skadd personer døde - Alvorlige skader mill. kr. - Teknisk infrastruktur settes ut av drift i flere måneder. Andre avh. systemer rammes midl.tidig. - Alvorlig mijøskade - tort utslipp med behov for tiltak - Restaureringsti d 3-10 år. vært alvorlig/ katastrofalt - vært alvorlig personskade - >20 personer alvorlig skadde - >10 personer døde - vært alvorlige skader - > 500 mill. kr. - Teknisk infrastruktur og avhengige systemer settes permanent ut av drift - vært alvrlig miljøskade - tort ukontrollert utslipp med svært stort behov for tiltak. - Restaureringst id >10 år. K1 K2 K3 K4 K5 9

10 Akseptkriterier Rød sone En hendelse i dette område medfører uakseptabel risiko. Kommunen forplikter seg til å gjøre risikovurderende tiltak av forebyggende eller konsekvensreduserende karakter av alle hendelser, slik at risikoen kommer ned på et akseptabelt nivå. I noen tilfeller kan det også være aktuelt å gjennomføre nye og mer detaljerte risikoanalyser for å få et sikrere estimat for risikoen. Gul sone For hendelser i dette området forplikter kommune seg til å gjennomføre tiltak for å redusere risikoen så mye som mulig. Det vil ofte vær naturlig å legge en kost/nytte analyse til grunn for enda flere risikoreduserende tiltak. Grønn sone I utgangspunktet er hendelser i dette området akseptabel risiko, men flere risikoreduserende tiltak av vesentlig karakter skal gjennomføres når det er mulig ut fra økonomiske og praktiske vurderinger. 10

11 5. Registrering aturbasert risiko og sårbarhet Uønsket hendelse/forhold Potensiell risiko for: Menneske Miljø Økonomi Vurdering Ekstremvær terk vind Planområdet er i kartlegging av 50- års verdier av 3 sek. vindkast i Bergen registrert med 40 m/s. terkeste vind målt siste år (okt okt. 2015) ved Flesland målestasjon er 22,7 m/s. Årsmiddelvind er i følge Vindkart for orge 6,5-7,0 m/s. terk vind kan medføre mindre bygningsskader og skogskader, men medfører sjelden til skade på menneske. tore nedbørsmengder Flomfare Flom i elver / bekker Flom i vassdrag/ innsjøer Overvanns håndtering pringflo / stormflo Historisk flomnivå kredfare Kvikkleireskred Løsmasseskred I rapporten Hydrological projections for floods in orway under a future climate (Lawrence og Hisdal 2011, VE rapport ) går det fram at på Vestlandet vil vannføringen I en 200 års flom sannsynlig øke med mer enn 20 % de neste 100 år. Det er ikke skråninger med løsmasser som vil kunne medføre løsmasseskred ved store nedbørsmengder. Innenfor planområdet ligger det en mindre bekk i daldraget langs den avskjærende skrenten øst i planområdet. tørstedelen av planområdet vil drenere mot bekken. I følge utarbeidet VA- rammeplan vil ikke flomveier endre seg som følge av planlagt utbygging. Bekken ligger et par meter lavere i terrenget enn planlagt utbygging, og vil ikke være til fare for ny bebyggelse ved en flomsituasjon. Det er ikke innsjøer eller dammer i planområdet som vil kunne medføre oversvømmelse eller skader på eksisterende eller planlagte bygg. Det er for planforslaget utarbeidet VA- rammeplan som beskriver følgende: «Ved større eller langvarig nedbør, vil grunnen bli «mettet» og infiltrasjonsevnen reduseres. Det kan da etableres forsenkninger i terrenget som i slike tilfeller danner vannveier og som opptrer som flomveier ved større nedbørsmengder.» Va- rammeplanen vil sikre gjennomføring av avbøtende tiltak for overvannshåndtering. Planområdet ligger ikke til sjø. Ikke registrert Det er ikke registrert kvikkleire i planområdet. Det er ikke områder i eller rundt planområdet som er markert som potensielt utløsningsområde eller utløpsområde for løsmasseskred i databasen skrednett. Is og snøskred Det er utarbeidet skredfaglig utredning for planområdet. Rapporten konkluderer med at planområdet ikke er utsatt for løsmasseskred. Det er ikke områder i eller rundt planområdet som er markert som potensielt utløsningsområde eller utløpsområde for snøskred i databasen skrednett. 11

12 Det er utarbeidet skredfaglig utredning for planområdet. Rapporten konkluderer med at planområdet ikke er utsatt for snøskred. teinras, steinsprang X X Det er ikke områder i eller rundt planområdet som er markert som potensielt utløsningsområde eller utløpsområde for steinsprang i databasen skrednett. Historiske hendelser Byggegrunn etninger Utglidinger Det er utarbeidet skredfaglig utredning for planområdet. Rapporten konkluderer med at deler av planområdet er utsatt for steinsprang. Det er ikke registrert skredhendelser innenfor planområdet. Planområdet er i løsmassekart fra GU registrert med fast fjell med stedvis tynt løsmassedekke. etninger av byggegrunnen blir ikke vurdert som en risiko for planområdet. Planområdet er i løsmassekart fra GU registrert med fast fjell med stedvis tynt løsmassedekke. Utgliding av byggegrunnen blir ikke vurdert som en risiko for planområdet. Radon Plan- og bygningsloven og teknisk forskrift (TEK 10) stiller krav til radonsikring av bygg for varig opphold. Med gjennomførte tiltak blir ikke radon vurdert som en risiko for området. Grunnvannsnivå Plante og dyreliv Planter Dyr Fugler Fisk Andre uønskede hendelser kog- og vegetasjonsbrann Jordskjelv Det er ikke ventet at planforslaget vil medføre endringer eller bli utsatt for risiko ifb. grunnvannstand. Det er ikke registrert utvalgte naturtyper, eller arter oppført i naturbase eller artsdatabanken. Det er ikke registrert arter oppført i orsk Rødliste 2010 artsdatabanken eller naturbase. Det er ikke registrert arter oppført i orsk Rødliste 2010 artsdatabanken eller naturbase. Det er ikke registrert arter oppført i orsk Rødliste 2010 artsdatabanken eller naturbase. Planområdet er i dag bevokst med furudominert skog på grunnlendt jordsmonn. Planområdet grenser til mindre skog og myrterreng. Ved utbygging av planområdet vil deler av vegetasjonen bli fjernet. VArammeplan sikrer tilrettelegging av slokkevannsuttak. Jordskjelvfaren i orge er moderat. Det er bare registrert noen få historiske jordskjelv som har gitt skadevikninger på bygninger og infrastruktur. 12

13 Virksomhetsbasert risiko og sårbarhet Uønsket hendelse/ forhold Potensiell risiko for: Brann/eksplosjon Brannfare Eksplosjonsfare Energitransport Høyspent Gass Forurensing - vann Drikkevannskilde Badevann, fiskevann, vassdrag o.l. edbørsfelt Menneske Miljø Økonomi Forurensning grunn Forurenset grunn Forurensing - luft tøv/partikler/røyk tøy Lukt Friluftsliv og tilgjengelighet til sjø Fri ferdsel langs sjø Friluftsliv Vurdering Det er ikke registrert sårbare bygg innenfor planområdet eller i tilgrensende område. Planforslaget innebærer oppføring av boliger. VArammeplan sikrer etablering av slokkevannsuttak innenfor en maksimalavstand på 200 meter fra planlagt tiltak. Det er ikke registrert eksplosjonsfarlige virksomheter i eller rundt planområdet. Det er ikke planlagt eksplosjonsfarlig virksomhet innenfor området. Det er innenfor planområdet ikke høyspentledninger i lufstrekk eller nettstasjon. ettstasjon er plassert på østsiden av tilkomstveg. Det er ikke kjennskap til infrastruktur for gass eller oppbevaring av gass innenfor planområdet. Det er ikke registrert brønner eller andre drikkevannskilder innenfor området. Det er fremført offentlig vannforsyning til området. Vannet blir levert fra Espeland vannbehandlingsanlegg. Det er ikke registrert bade- eller fiskevann i planområdet. Planområdet ligger ikke i nedslagsfeltet til klausulerte drikkevannskilder. Avrenning som genereres på tomten vil være rent og det er ikke behov for ytterligere rensing av overvannet. Det er ikke planlagt tiltak som vil medføre avrenning av forurenset overvann. Det er ikke registrert forurenset grunn i eller i tilknytning til planområdet. Det er ikke registrert støv, partikler eller røyk fra virksomhet i eller rundt planområdet. Det er ikke registrert støy fra næringsvirksomhet i planområdet. Det er ikke registrert lukt fra næringsvirksomhet i planområdet. Planområdet grenser ikke til sjø eller sjøareal. Det er ikke registrert friluftsområder i planområdet. 13

14 Risiko og sårbarhet knyttet til infrastruktur Uønsket hendelse/ forhold Trafikkfare Trafikkulykker på veg Potensiell risiko for: Menneske Miljø Økonomi Vurdering Planområdet har tilkomst fra Fv 197 Hillerenveien. Vegen er registrert med ÅDT på 4500 (2014). Fartsgrense er 50 km/t. Fv 197 er utbedret og etablert som tofelts kjøreveg med gang- og sykkelveg. Det er på strekningen ved avkjøring til kommunal veg Torvmyra registrert 6 trafikkulykker med lettere skadd person. Registrerte ulykker har hendelsesår mellom Planforslaget medfører økt trafikk på vegnettet. Fv 197 og kommunal veg Torvmyra er utbedret/etablert og dimensjonert for forventet trafikkmengde og har tilfredstillende tilbud til myke trafikanter. Planforslaget er ikke vurdert til å medføre økning i risiko for trafikkulykker. Forurensing tøv/partikler I temakart O 2 forurensing i Bergen kommune (Årsmiddel sesongen ) ligger planområdet utenfor kartlagt område. Lokalisering og topografi tilsier at området ikke er utsatt for støv/partikler fra vegtrafikk. tøy X Planområdet ligger utenfor kartlagte støysoner fra Utslipp/ kjemikalier Ulykker på andre transportårer vegtrafikk, men ligger i gul sone for flystøy. I Transportøkonomisk institutt sin rapport kartlegging av farlig gods i orge» for 2012 angir ikke mengde av farlig gods på langs Fv 197 Hillerenveien. Planområdet er ikke vurdert som utsatt for ulykker med farlig gods. jø Luft Beredskap Brann Ambulanse Planområdet ligger ikke til sjø. Området ligger ca. 4 km fra Flesland Lufthavn. Det er ikke planlagt bygninger eller installasjoner som er vurdert å komme i konflikt med luftfartstrafikk. Planområdet blir ikke vurdert som utsatt for luftfartsulykker. Planområdet blir dekket av Laksevåg brannstasjon som ligger ca 7 km fra planområdet. Bergen brannstasjon ligger ca. 14 km fra planområdet. Området er vurdert som tilstrekkelig dekket av brann- og redningsetater. Haukeland sykehus ligger ca. 16 km fra planområdet. Planområdet er vurdert som tilstrekkelig dekket av nødhjelpsetater. 14

15 6. Aktuell risiko og sårbarhet Tema: Beskrivelse: teinsprang Det er utarbeidet skredfaglig utredning for planområdet. Rapporten konkluderer med at deler av planområdet er utsatt for steinsprang fra to lokaliteter. kredrapporten beskriver følgende vurdering av skredfare: Område mot øst: «Helt i den østlige delen av området er det en bratt, delvis vertikal skrent som stryker nord/sør. Ut fra observasjoner i felt er det registrert noe nedfall av tidligere steinsprang fra denne. Det er avgrensinger i berget som danner blokk og flak som kan løsne fra berget, bergskrenten er vist i figur 2. I terrenget under berget er det uransamling noen meter ut fra skråningsfoten, dette gir god indikator for rekkevidden til eventuell nye blokkutfall. annsynligheten for at steinsprang skal kunne løsne igjen er vurdert til større enn 1/100.» Område mot vest: «den vestlige delen synker terrengprofilet meget bratt nedover mot vest (Figur 1). Avgrensingen til planområdet går ved knekkpunktet hvor det blir bratt. Terrenget fra plangrensen og østover stiger dels med mindre brattskrenter. Det er i dette området registrert 1 større avgrenset blokk, denne er vist på faresonekartet med sannsynlighet 1/1000.» Rapporten konkluderer med: «Bergskrenten i øst er bratt og har sprekkesystemer som avgrenser blokker og flak, her vurderes den årlige nominelle sannsynligheten for til å være større enn 1/1000. I vestre del av området synker terrengprofilet ned mot et markant stup ved plangrensen i vest. I en bergskrent her er det observert en blokk har som er vurdert med en årlig nominell sannsynlighet 1/100. Det er relativt enkle sikringstiltak (rensk, sporadisk bolting og evt. steinsprangsnett) som skal til for å få de skredfarlige områdene i samsvar med plan- og bygningslovens tekniske forskrift (TEK 10) 7-3. Planområdet ellers vurderes som ikke skredfarlig.» Utsatte skredområder er i reguleringsforslaget beliggende i areal regulert til grøntstruktur. Faresone for ras og skredfare er tatt inn i plankart og det er i reguleringsbestemmelsene stilt krav til sikring innenfor faresonene. Med gjennomførte tiltak blir planområdet vurdert til ikke å være utsatt for steinsprang. Vurdering Forhold til akseptkriteriene Liv og Helse Miljø (Jord, vann og luft) Økonomiske/ materielle verdier KOEKVEER KOEKVEER KOEKVEER A Y L I G H E T 5 K1 K2 K3 K4 K5 K1 K2 K3 K4 K5 K1 K2 K3 K4 K5 A Y L Y 3 L 2 I G 2 I G 2 1 X H H E 1 X E 1 T T A 5 X 15

16 Tema: Beskrivelse: Flystøy Planområdet ligger innenfor gul sone for støy fra flytrafikk. Multiconsult har utarbeidet rapport om flystøy. ammendrag av utarbeidet rapport: «Multiconsult har utført støyvurderinger for planlagte boliger på gnr/bnr 129/108 i Bergen. Vurderingene er gjort i forhold til to framtidige prognoser for flystøy: A. I 2030, der det er forutsatt etablert en ny rullebane parallelt med den eksisterende rullebanen. Dette er den nyeste prognosen beregnet for Bergen lufthavn Flesland, utarbeidet i B. I 2050, i henhold til Kommuneplan 2010, med to rullebaner i Masterplan 2007, Bergen lufthavn Flesland, utarbeidet av Avinor og datert Dette er den samme situasjonen som Bergen kommune har benyttet til sitt temakart støy fra 2010, knyttet opp mot kommuneplanen gjeldende fra Tomten er utsatt for støy fra flytrafikk til/fra Bergen lufthavn, Flesland. Det er ikke vurdert støy fra andre lydkilder. Gjeldende reguleringsbestemmelser setter krav til at boliger med støynivå mellom 55 og 65 dba på fasade kan tillates oppført dersom følgende forutsetninger er oppfylt: Det skal være en stille side på boligene Bygningene må ha en slik konstruksjon at innvendig støynivå ikke overskrider 30 dba Halvparten og minimum 1 soverom skal plasseres på den stille siden Alle boenheter skal ha private uteområder i samsvar med 3.5 som ikke overskrider 55 dba. For konsentrert boligbebyggelse / leiligheter skal det være minimum 8 m2 uteoppholdsareal per boenhet som tilfredsstiller kvalitetskravene, herunder at lydnivå ikke skal overskride 55 dba. Det skal også være minimum 25 m2 pr boenhet felles leke- og oppholdsareal med lydnivå som ikke overskrider 55 dba. Denne rapporten dokumenterer støy på utendørs felles- og private uteoppholdsområder, stille side, lokalisering av minimum ett soverom på stille side, samt innendørs lydnivå i oppholds- og soverom. For begge de framtidige prognosene for flystøy gjelder: Bygningskroppene i seg selv vil skjerme tilstrekkelig for flystøy til at vestsiden av bygningene kvalifiserer til stille side. Bygningskroppen vil også skjerme tilstrekkelig til at grenseverdien tilfredsstilles for utendørs privat og felles oppholdsareal. Felles uteoppholdsareal vil i hovedsak ligge på bakkeplan på vestsiden av bygningskroppene. Minimum ett av maksimalt to soverom i hver bolig er planlagt med vindu mot stille side. Det vil bli installert balansert ventilasjon i alle boenheter. Krav til innendørs lydnivå fra reguleringsbestemmelsene vil tilfredsstilles ved å velge fasadeelementer med tilstrekkelig lydisolasjon. I tillegg til gjennomsnittlig innendørs lydnivå setter også TEK 10 / 8175 krav til maksimalt lydnivå i soverom på natt. Dette kravet vil også tilfredsstilles med de angitte bygningskonstruksjonene.» Rapporten konkluderer med følgende: «A. Prognose for flytrafikk i 2030 Det er vurdert støy fra flytrafikk ved Bergen lufthavn Flesland. tøykrav i reguleringsbestemmelsene med hensyn til støy på utendørs oppholdsområder er tilfredsstilt. Grenseverdier for innendørs lydnivå i 8175 klasse C kan tilfredsstilles i forhold til flystøy ved å benytte bygningselementer med tilstrekkelig lydisolasjon. 16

17 B. Prognose for flytrafikk i 2050 Det er vurdert støy fra flytrafikk ved Bergen lufthavn Flesland. tøykrav i reguleringsbestemmelsene med hensyn til støy på utendørs oppholdsområder er tilfredsstilt. Grenseverdier for innendørs lydnivå i 8175 klasse C kan tilfredsstilles i forhold til flystøy ved å benytte bygningselementer med tilstrekkelig lydisolasjon.» Ved gjennomførte tiltak er planområdet vurdert til å kunne skjermes tilstrekkelig mot flystøy. Vurdering Forhold til akseptkriteriene Liv og Helse Miljø (Jord, vann og luft) Økonomiske/ materielle verdier KOEKVEER KOEKVEER KOEKVEER A Y L I G H E T K1 K2 K3 K4 K5 K1 K2 K3 K4 K5 K1 K2 K3 K4 K5 5 X A 5 1 Y L I G H E T 1 X I G H E T 2 1 A Y L 5 X 7. Kilder Direktoratet for naturforvaltning, Kartportalen aturbase, Portalen Miljøstatus i orge, Kartlegging av ekstreme vindforhold i Bergen kommune, orwegian Meteorological Institute, Vindkart for orge, Kartbok 1c: Årsmiddelvind i 50 m høyde, Kjeller Vindteknikk, 2009 ational vegdatabank, tatens vegvesen DB kartløsning, Kartlagt område for O2 forurensing i Bergen (vintersesongen ), Bergen kommune, tatens vegvesen, Den orske Meteorologiske Institutt, orconsult, 2006 Kommuneplanens arealdel 2010, Bergen kommune Temakart tøysonekart for Bergen 2010, Bergen kommune Kartlegging av transport av farlig gods i orge, transportøkonomisk institutt, 2013 VA- rammeplan, Laksevåg bydel, Torvmyra gnr. 129 bnr. 108 m.fl., Haugen VVA A, otat A01, B7 Torvmyra gnr. 129 bnr. 108 kredfarevurdering, weco A, Rapport Flystøy, Torvmyra B7, Multiconsult A,