Risiko- og Sårbarhetsanalyse Unnelandsvegen, Gnr. 290 bnr. 21 og 96 m.fl. Arna bydel

Transkript

1 Risiko- og Sårbarhetsanalyse Unnelandsvegen, Gnr. 290 bnr. 21 og 96 m.fl

2 Innhold 1. Forord 3 2. Rapport 4 3. Lokalisering og topografi 5 4. Metodebeskrivelse 9 5. Registrering Aktuell risiko og sårbarhet Kilder 15 2

3 1. Forord I forbindelse med reguleringsplan for Unnelandsvegen, gnr. 290 bnr. 21 og 96 m.fl. skal det utarbeides en risiko- og sårbarhetsanalyse. Analysen skal vurdere potensiell risiko og sårbarhet og endringer i denne ved foreslått arealbruk. I analysearbeidet er det brukt tidligere registreringer, befaring i planlagt utbyggingsområde og skredanalyse utført av SGC GeoFare. Rapporten tar for seg problemstillinger som i reguleringsfasen er vurdert til å kunne medføre avbøtende tiltak i en byggefase. Analysen er forsøkt tilpasset planleggingsnivået et reguleringsforslag skal representere, men der det foreligger kjente detaljer om bygg, avstander m.m. er analysen forsøkt detaljert. Det er et formål med risikoanalysen at punkt som blir nevnt skal videreføres i detaljprosjektering av bygg og anlegg og gi en pekepinn på problemstillinger en kan støte på. Det er mange problemer og risikomoment som kan dukke opp i anleggs-, ferdigstillings- og driftsfasen av bygg og anlegg. Det er også problemstillinger som ikke blir fanget opp i denne analysen. Det blir derfor anmodet om at det underveis i gjennomføringen av prosjektet blir gjennomført løpende risikovurderinger. Os Vibeke Ingebrigtsen 3

4 2. Rapport Prosjekt: Unnelandsvegen Rapportdato: Plannavn: Arna Bydel gnr. 290 bnr. 21 m.fl. Plannr. 1201_ Unnelandsvegen Tittel: Risiko- og sårbarhetsanalyse Fylke: Hordaland Sted: Unnelandsvegen, Sammendrag: Kommune: Bergen Etter gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyse er området vurdert som ikke sårbart for de vurderte temaer. Oppdragsgiver: D.K. Eigedom AS og HAS Utvikling AS Utarbeidet: Vibeke Ingebrigtsen Kontrollert: Ola Klyve Dalland 4

5 Risiko- og sårbarhetsanalyse Unnelandsvegen, Gnr. 166 bnr. 29 og 96 m.fl. 3. Lokalisering og topografi Området det er utarbeidet risiko- og sårbarhetsanalyse for følger samme planavgrensing som reguleringsforslaget. Planområdet ligger i Unnelandsvegen på Espeland, indre Arna, om lag 6 km sør for Øyrane torg. Figur 1: Kart som viser området som risiko- og sårbarhetsanalysen er gjennomført innenfor. Terrenget i planområdet ligger hovedsakelig fra kote +80 til kote +85. Noen mindre enkeltstående koller deler inn det flatere landskapet. Høyeste punkt i planområdet er kolle i sør på ca kote +89. Mot øst stiger terrenget mot Storoksla på 215 moh. I følge NGU består berggrunnen av anortositt og stedvis også metagabbro. Løsmassene er i følge løsmassekart fra NGU bestående av tynn morene. Vegetasjonen i planområdet er bestående av eldre jordbrukslandskap med gress, busker og løvtrær. I Institutt for skog og landskap sitt bonitetskart er området registrert som uproduktiv skog, innmarksbeite og et mindre areal fulldyrka jord. Vest i planområdet renner det noen mindre bekker/grøfter som markerer laveste punkt i terrenget. Omkringliggende arealbruk er bestående av spredte eneboliger, veg og skogsområder. 5

6 Figur 2: Løsmassekart. (Kilde: NGU) Figur 3: Bonitetskart. (Kilde: Institutt for skog og landskap) 6

7 Figur 4: Temakart som viser høydefordelingen i analyseområdet Figur 5: Aktsomhetskart for snøskred. (Kilde: NVE) 7

8 Figur 6: Aktsomhetskart for steinsprang. (Kilde: NVE) 8

9 4. Metodebeskrivelse Risiko kan defineres som: Risiko = sannsynlighet x Konsekvens Risiko blir knyttet opp mot uønskede hendelser. Der det blir vurdert at det foreligger en viss risiko blir det gjennomført en ROS- analyse. Det blir gjennomført en vurdering av forholdene i planområdet der en benytter tidligere registreringer og befaring i planområdet. Analysen blir først gjennomført som en registrering, der en vurderer potensiell overordnet risiko i planområdet. Dersom det er tema som peker seg ut(t.d. skredfare, grunnforhold og støy), blir det vurdert om det er behov for mer spesialisert fagkunnskap. Ved bestilling av tekniske rapporter blir disse benyttet som underlagsmateriale til gjennomføring av ROS- analysen. Vurdert konsekvens og sannsynlighet av en hendelse blir plassert inn i en matrise, der vektingen av de tre kartleggingsområdene menneskers liv og helse, ytre miljø og materielle verdier/økonomi er gitt. Dersom registreringa viser at det er nødvendig med avbøtende tiltak, blir det foreslått risikoreduserende og/eller skadeavgrensende tiltak som kan redusere risikoen, slik at denne ligger innenfor et akseptabelt nivå. Det er ikke for alle kartleggingsområder som blir vurdert i ROS- analysen, mulig å fastslå verken konsekvens eller sannsynlighet for at hendelsen inntreffer. Det kan likevel for disse områdene bli påpekt risiko for å synliggjøre at kartleggingsområdet skal vies oppmerksomhet i videre planlegging og utbygging av området. Det blir for de aller fleste tema som blir vurdert i analysen gitt en kort kommentar og/eller en kort beskrivelse av risikoen. For tema som er mindre aktuelle blir det gitt en kort kommentar om hvorfor temaet ikke er aktuelt for området. Det blir først gjennomført en registrering av forholdene i planområdet. Dersom det er tema i kartleggingen som peker seg ut blir disse merket med X og videreført til kapittelet om Aktuell risiko og hendelsen blir ført inn i risikomatrisen med antatt sannsynlighet og konsekvens. Konsekvensinndelingen er utledet av Veiledning om tekniske krav til byggverk. Frekvensinndelingen er utledet av byggteknisk forskrift. Som utgangspunkt for analysen blir NS 5814:2008 benyttet. I ROS- analysen er følgende definisjoner benyttet om konsekvens og sannsynlighet: Akseptkriteriene ble vedtatt av Bergen bystyre Akseptkriterier Rød sone En hendelse i dette område medfører uakseptabel risiko. Kommunen forplikter seg til å gjøre risikovurderende tiltak av forebyggende eller konsekvensreduserende karakter av alle hendelser, slik at risikoen kommer ned på et akseptabelt nivå. I noen tilfeller kan det også være aktuelt å gjennomføre nye og mer detaljerte risikoanalyser for å få et sikrere estimat for risikoen. Gul sone For hendelser i dette området forplikter kommune seg til å gjennomføre tiltak for å redusere risikoen så mye som mulig. Det vil ofte vær naturlig å legge en kost/nytte analyse til grunn for enda flere risikoreduserende tiltak. Grønn sone I utgangspunktet er hendelser i dette området akseptabel risiko, men flere risikoreduserende tiltak av vesentlig karakter skal gjennomføres når det er mulig ut fra økonomiske og praktiske vurderinger. 9

10 KONSEKVENSER K O N S E K V E N S E R S A N N S Y N L I G H E T Liv og Helse Økonomiske / materielle verdier Miljø (jord, vann og luft) En hendelse oftere enn hvert 20 år En hendelse per år En hendelse per år En hendelse per år En hendelse sjeldnere enn 5000 år S5 S4 S3 S2 S1 Ubetydelig/ Ufarlig - Ubetydelige personskader - Ingen fravær - Ubetydelig skade - < kr. - Teknisk infrastruktur påvirkes i liten grad - Ubetydelige miljøskader. - Mindre utslipp, ikke registrerbar i resipient Mindre alvorlig / en viss fare - Mindre personskade - Sykemelding i noen dager - Mindre skader mill. kr. - Teknisk infrastruktur settes ut av drift i noen timer. - Mindre alvorlig, men registrerbar skade. - Noe uønsket utslipp. - Restaureringstid < 1 år. Betydelig/ kritisk - Betydelige personskader personer alvorlig skadd - Personer med sykefravær i flere uker - Betydelige skader mill. kr. - Teknisk infrastruktur settes ut av drift i flere døgn. - Betydelig miljøskade. - Betydelige utslipp - Behov for tiltak - Restaureringsti d 1-3 år. Alvorlig/ farlig - Alvorlig personskade personer alvorlig skadd personer døde - Alvorlige skader mill. kr. - Teknisk infrastruktur settes ut av drift i flere måneder. Andre avh. systemer rammes midl.tidig. - Alvorlig miljøskade - Stort utslipp med behov for tiltak - Restaureringsti d 3-10 år. Svært alvorlig/ katastrofalt - Svært alvorlig personskade - >20 personer alvorlig skadde - >10 personer døde - Svært alvorlige skader - > 500 mill. kr. - Teknisk infrastruktur og avhengige systemer settes permanent ut av drift - Svært alvorlig miljøskade - Stort ukontrollert utslipp med svært stort behov for tiltak. - Restaureringst id >10 år. K1 K2 K3 K4 K5 10

11 5. Registrering I arbeid med risiko- og sårbarhetsanalysen er det gjennomført en registrering av forholdene i analyseområdet. En har videre vurdert om det er problemstillinger som kan ha innvirkning på de tre faktorene: menneskers liv og helse, miljø og økonomi. Der det blir funnet at det er temaer som kan utgjøre en potensiell risiko for planlagt utbygging blir det gjennomført en egen analyse av disse faktorene. Naturbasert risiko og sårbarhet Uønsket hendelse/forhold Ekstremvær Sterk vind Store nedbørsmengder Flomfare Flom i elver / bekker Flom i vassdrag/ innsjøer Overvannshåndtering Historisk flomnivå Skredfare Kvikkleireskred Løsmasseskred Potensiell risiko for: Menneske Miljø Økonomi Vurdering I Bergen kommune sin kartlegging av ekstreme vindforhold er planområdet vist med 40 m/sek som 50-års verdien av 3 sek vindkast. Sterkeste vind målt siste år ved Florida målestasjon er 17,7 m/s. Årsmiddelvind er i følge Vindkart for Norge 5-5,5 m/s. Det er ikke større høydedrag i planområdet som fremstår som mer vindutsatt. Sterk vind blir derfor ikke vurdert som en potensiell fare for planområdet. I rapporten Hydrological projections for floods in Norway under a future climate (Lawrence og Hisdal 2011, NVE rapport ) går det fram at på Vestlandet vil vannføringen i en 200 års flom sannsynlig øke med mer enn 20 % de neste 100 år. Det er ikke større vassdrag eller lavpunkt i området som vil kunne medføre flom. Økt nedbør vil kunne medføre økt fare for skred. Dette blir vurdert under tema skredfare. Det er utarbeidet skredfarevurdering av SGC/GeoFare i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for Unnelandsvegen. Det er kartlagt en bekk som krysser planområdet i et relativt flatt område og en bekk som renner inn mot den sørøstlige delen av planområdet. Det er ikke observert dreneringsveger i fjellskråningen i øst. Det er konkludert med at det ikke er fare for flom i området. Det er ingen vassdrag eller innsjøer i eller i nærheten av planområdet. Området er ikke tilkoblet offentlig overvannsnett i dag. Området har fall mot nord og det renner to bekker/vannsig gjennom området som fører overvann fra nedslagsfelt oppstrøms. Alle overvannsystemer må dimensjoneres for minimum 10 års gjentaksintervall. Det må etableres infiltrasjonsmagasin og grøfter for at spissavrenningen fra tomten ikke skal øke etter utbygging. For utdypende informasjon vises det til VA-rammeplan. Ikke registrert Det er ikke registrert kvikkleire i planområdet. Det er i forbindelse med prosjektet utarbeidet rapport for skredfarevurdering. Området er ikke vurdert som utsatt for løsmasseskred. 11

12 Is og snøskred Steinras, steinsprang Historiske hendelser Byggegrunn Setninger Utglidinger Radon Det er i forbindelse med prosjektet utarbeidet rapport for skredfarevurdering. Området er ikke vurdert som utsatt for is- og snøskred. Deler av området er vist som utløpsområde for steinsprang. Det er i forbindelse med prosjektet utarbeidet rapport for skredfarevurdering. Det ble da påvist en viss fare for steinsprang fra øst, men lengste utløpslengde for steinsprang er tolket til å ikke nå inn i planområdet. Området er derfor ikke vurdert som utsatt for steinsprang. Det er registrert et uspesifisert steinskred ca. 50 meter vest for planområdet (2011). Steinskredet er trolig forløst fra en skjæring i forbindelse med veg, og anses ikke som en fare for planområdet. Lausmassedekket i planområdet er i hovedsak bestående av tynn morene. Nye bygg vil bli fundamentert på fjellgrunn og setninger er ikke vurdert som en risiko for planområdet. Lausmassedekket i planområdet er i hovedsak bestående av tynn morene. Nye bygg vil bli fundamentert på fjellgrunn og utgliding av byggegrunnen blir ikke vurdert som en risiko for planområdet. Teknisk forskrift stiller krav til at bygninger blir prosjektert og utført med radonforebyggende tiltak slik at innstrømning av radon fra grunn blir begrenset. Radonkonsentrasjonen i inneluft skal ikke overstige 200 Bq/m 3 luft. Følende skal minst være oppfylt: a) Bygninger beregnet for varig opphold skal ha radonsperre mot grunnen. b) Bygninger beregnet for varig opphold skal tilrettelegges for egnede tiltak i byggegrunn som kan aktiveres når radonkonsentrasjonen i inneluft overstiger 100 Bq/m 3 luft. Grunnvannsnivå Plante og dyreliv Planter Dyr Fugler Ved gjennomførte tiltak er ikke radoneksponering vurdert til å utgjøre en risiko for planområdet. Det er ikke ventet at planforslaget vil medføre endringer eller bli utsatt for risiko ifm. grunnvannsstand. Ingen registrerte sårbare arter Ingen registrerte sårbare arter Ingen registrerte sårbare arter Andre uønskede hendelser Skog- og vegetasjonsbrann Jordskjelv Deler av området er registrert med år gammel løvdominert uproduktiv skog. Store deler av planområdet er registrert som innmarksbeite. Skogbrann blir ikke vurdert som en potensiell risiko for planområdet. Jordskjelvfaren i Norge er moderat. Det er bare registrert noen få historiske jordskjelv som har gitt skadevikninger på bygninger og infrastruktur. 12

13 Virksomhetsbasert risiko og sårbarhet Uønsket hendelse/ forhold Brann/eksplosjon Brannfare Eksplosjonsfare Energitransport Høyspent Gass Annet Forurensing - vann Drikkevannskilde Badevann, fiskevann, vassdrag o.l. Nedbørsfelt Potensiell risiko for: Menneske Miljø Økonomi Forurensning grunn Kjemikalieutslipp Forurensing - luft Støv/partikler/røyk Støy Friluftsliv og tilgjengelighet til sjø Fri ferdsel langs sjø Friluftsliv Vurdering Det er ikke virksomheter i planområdet som medfører brannfare og det er ikke planlagt virksomheter som medfører økt brannfare. Det er ikke virksomheter i planområdet som medfører eksplosjonsfare og det er ikke planlagt virksomheter som medfører eksplosjonsfare. Det er ikke høgspentledning i planområdet, men det går en høgspentledning sørvest for planområdet. Dette er ikke vurdert som en risiko for planområdet. Det er ikke kjennskap til oppbevaring av gass i planområdet. Ved oppbevaring av gass (LPG) skal DSBs veileder og gjeldende gassnorm for LPG- anlegg overholdes. Lokalisering for tankbil ved fylling av anlegget skal tilrettelegges slik at dette kan skje uten fare for omkringliggende bygninger og anlegg. Det er ikke private drikkevannskilder i planområdet.. Området er knyttet opp mot offentlig drikkevannskilde. (Espeland vannbehandlingsanlegg) Det ligger ikke vassdrag e.l. innenfor planområdet. Overvann generert på tomten vil være rent og er ikke vurdert å medføre konsekvenser for nedbørsfeltet. Det er ikke registrert forurenset grunn innenfor planområdet. Det er ikke virksomheter i eller i nærheten av planområdet som medfører utslipp av støv, partikler eller røyk. Det er ikke virksomheter i nærheten av planområdet som medfører støy. Det er ikke planlagt virksomheter som medfører støy. Området ligger ikke til sjø Planområdet ligger i et spredtbebygd strøk og ligger ikke innenfor område for statlig sikret friluftsområde. Planområdet er satt av til bolig i kommuneplanen. Risiko og sårbarhet knyttet til infrastruktur Uønsket hendelse/ forhold Potensiell risiko for: Menneske Miljø Økonomi Vurdering 13

14 Trafikkfare Trafikkulykker på veg Planområdet grenser til FV236 Unnelandsvegen. Unnelandsvegen er registrert med ÅDT på 1000 og har en fartsgrense på 50 km/t. Det er registrert fortau fra planområdet opp til Hardangervegen. Det er de siste 10 årene ikke registrert ulykker på Unnelandsvegen. Fv 580 Hardangervegen er registrert med ÅDT på og fartsgrense på 60 km/t. Fra krysset Hardangervegen/Stephansens veg til krysset Hardangervegen/Lonaleitet er det registrert 11 ulykker med lettere skadd person de siste 10 årene. Det er ikke registrert ulykker i krysset mellom Unnelandvegen og Hardangervegen. Dersom en regner ÅDT per boenhet til 3,5, vil ÅDT øke med om lag 150. Støv/partikler Det er ikke ventet at planforslaget vil medføre økt risiko for trafikkulykker. I rapporten «Mapping of NO2 concentrations in Bergen ( ) av Bruce Rolstad Denby, er planområdet vist med mindre enn 10µ gram pr m 3 luft. Forskriftskrav til luftkvalitet er 40 µ gram pr m 3 luft. Støy Deler av planområdet er utsatt for vegstøy mellom db. De deler av planområdet som ligger innenfor støysonen er allerede utbygget. Planlagt bebyggelse og uteområder vil ikke komme innenfor hensynssone for støy. Utslipp/ kjemikalier Unnelandsvegen er ikke registrert med transport for farlig gods. Planområdet ligger 50 meter fra Hardangervegen hvor det er registrert transport av tonn farlig gods. Det har fra vært 38 ulykker med farlig gods i Bergen. På landsbasis har det gjennomsnittlig vært 65 ulykker i året. Sannsynligheten for at det kun oppstår materiell skade ved en ulykke under transport av farlig gods er ca. 85%. Brann forekommer svært sjelden. Planområdet er ikke vurdert å være utsatt for ulykker med farlig gods. Ulykker på nærliggende transportåre Jernbane Planområdet ligger ikke i nærheten av jernbane. Sjø Luft Beredskap Brann Ambulanse Planområdet ligger ikke til sjø og er ikke vurdert å bli påvirket ved ulykker på sjø. Nærmeste flyplass er Flesland. Planområdet ikke er vurdert som potensielt utsatt for luftfartsulykker. Planområdet ligger 5,7 km fra Arna brannstasjon og er godt dekket av brannvernstjenesten. Planområdet ligger 12 km unna Fana ambulansestasjon og anses som godt dekket av ambulansetjenesten. 6. Aktuell risiko og sårbarhet Det er ingen tema som er vurdert til å utgjøre fare eller risiko for planområdet. 14

15 7. Kilder Norges Geologiske Undersøkelse, Kartportalen Arealis, Norges Geologiske Undersøkelse, Kartportalen Skrednett, Direktoratet for naturforvaltning, Kartportalen Naturbase, Portalen Miljøstatus i Norge, Kartlegging av ekstreme vindforhold i Bergen kommune, Norwegian Meteorological Institute, Transport av farlig gods på veg og jernbane- en kartlegging, DSB, Mars 2004 National vegdatabank, Statens vegvesen, Vindkart for Norge, Kartbok 1c: Årsmiddelvind i 50 m høyde, Kjeller Vindteknikk, 2009 Rapport, Skredfarevurdering ved Unnelandsvegen i Arna, Bergen kommune, SGC GeoFare, Trafikksikkerhetshåndboken, Transportøkonomisk institutt, 15