Industriutvikling i Gudbrandsdalen

ØF-notat 03/2013 Industriutvikling i Gudbrandsdalen av Per Kristian Alnes og Svein Erik Hagen

ØF-notat 03/2013 Industriutvikling i Gudbrandsdalen av Per Kristian Alnes og Svein Erik Hagen

Tittel: Forfatter: Industriutvikling i Gudbrandsdalen Per Kristian Alnes og Svein Erik Hagen ØF-notat nr.: 03/2013 ISSN nr.: 0808-4653 Prosjektnummer: 1155 Prosjektnavn: Oppdragsgiver: Næringslivet i Gudbrandsdal Oppland Fylkeskommune Prosjektleder: Referat: Per Kristian Alnes Notatet beskriver i grove trekk de siste 25 års sysselsettingsutvikling i Nord- og Midt-Gudbrandsdalen og noe mer detaljert utviklingen i industriarbeidsplasser. Videre sees det på næringsstrukturen i Gudbrandsdalen og industriens betydning som sysselsetter i regionen. Notatet drøfter også i hvilken grad sysselsettingsutviklingen i Midt- og Nord-Gudbrandsdalen kan tilskrives næringsstruktur eller gevinst/tap av markedsandeler. Gjennomgående sammenlignes utviklingstrekk i Midtog Nord-Gudbrandsdal med utviklingen i Valdres, Nord-Østerdal og Hallingdal. Emneord: Gudbrandsdalen, industri, sysselsetting, skift-andelsanalyse Dato: Januar 2013 Antall sider: 78 Pris: Kr 150,- Utgiver: Østlandsforskning Postboks 223 2601 Lillehammer Telefon 61 26 57 00 Telefaks 61 25 41 65 epost: post@ostforsk.no http://www.ostforsk.no Dette eksemplar er fremstilt etter KOPINOR, Stenergate 1 0050 Oslo 1. Ytterligere eksemplarfremstilling uten avtale og strid med åndsverkloven er straffbart og kan medføre erstatningsansvar.

FORORD I første del av notatet beskrives i grove trekk de siste 25 års sysselsettingsutvikling i Nordog Midt Gudbrandsdalen og noe mer detaljert utviklingen i industriarbeidsplasser. Videre sees det på næringsstrukturen i Gudbrandsdalen og industriens betydning som sysselsetter i regionen. I siste del av notatet drøftes det i hvilken grad sysselsettingsutviklingen i Midtog Nord Gudbrandsdalen kan tilskrives næringsstruktur eller gevinst/tap av markedsandeler. Gjennomgående sammenlignes utviklingstrekk i Midt og Nord Gudbrandsdal med utviklingen i Valdres, Nord Østerdal og Hallingdal. Vi vil takke Oppland fylkeskommune for oppdraget og godt samarbeid. Lillehammer, april 2012 Svein Erik Hagen forskningsleder Per Kristian Alnes prosjektleder

Industriutvikling i Gudbrandsdalen ØF-notat 03/2013 Innhold Sammendrag... 7 1 Utviklingstrekk- arbeidsmarked... 11 2 Næringsstruktur... 17 3 Industriutvikling... 21 4 Skift andel... 27 4.1 Næringsstruktur og vekstkraft en enkel skift-andelsanalyse... 27 4.2 Faktisk og forventet industrisysselsetting... 31 5 Vedlegg... 35 5.1 Vedleggstabeller. Skift-andelsanalyse 2002-2011. Alle næringer... 35 5.2 Vedleggstabeller. Sysselsatte etter arbeidssted i industrien 2002 og 2011. Faktisk og forventet endring.... 49 5.3 Nøkkeltall og verdiskapning blant industriforetak i Midt- og Nord-Gudbrandsdalen... 63 Figurer Figur 1: Antall sysselsatte etter arbeidssted på regionnivå. 1986-2011.... 12 Figur 2: Antall sysselsatte etter arbeidssted i kommunene i Nord-Gudbrandsdalen. 1986-2011.... 13 Figur 3: Antall sysselsatte etter arbeidssted i kommunene i Midt-Gudbrandsdalen. 1986-2011.... 14 Figur 4: Vekst i befolkning og sysselsetting 2001-2011. Alle økonomiske regioner i landet.... 15 Figur 5: Vekst i befolkning og sysselsetting 2001-2011 på kommunenivå.... 16 Figur 6: Utvikling i antall industriarbeidsplasser på regionnivå. 1986-2011.... 21 Figur 7: Utvikling i andel industriarbeidsplasser av totalt antall arbeidsplasser. Regionnivå. 1986-2011... 22 Figur 8: Utvikling i antall industriarbeidsplasser blant kommunene i Nord-Gudbrandsdalen. 1986-2011... 23 Figur 9: Utvikling i antall industriarbeidsplasser blant kommunene i Midt-Gudbrandsdalen.1986-2011.... 24 Tabeller Tabell 1: Sysselsatte i Midt- og Nord-Gudbrandsdalen i 4. kvartal 2011 etter både bosted- og arbeidsstedskommune.... 11 Tabell 2: Næringsstruktur på regionnivå. Sysselsatte etter arbeidssted 2011.... 17 Tabell 3: Næringsstruktur blant kommuner i Nord-Gudbrandsdalen. Sysselsatte etter arbeidssted 2011.... 18 Tabell 4: Næringsstruktur blant kommuner i Midt-Gudbrandsdalen. Sysselsatte etter arbeidssted 2011.... 18 Tabell 5: Lokaliseringskvotienter på regionnivå. 2011.... 19 Tabell 6: Lokaliseringskvotienter på kommunenivå. Nord-Gudbrandsdalen. 2011.... 19 Tabell 7: Lokaliseringskvotienter på kommunenivå. Midt-Gudbrandsdalen. 2011.... 20

Industriutvikling i Gudbrandsdalen ØF-notat 03/2013 Tabell 8: sysselsatte i bransjer innen industrien. kommuner i Midt- og Nord-Gudbrandsdal. November 2011... 25 Tabell 9: De største industriforetakene med forretningsadresse i Midt- eller Nord-Gudbrandsdal... 26 Tabell 10: Skift-andelsanalyse for regioner nord i Oppland, Hedmark og Buskerud... 28 Tabell 11: Skift-andelsanalyse for kommunene i Midt-Gudbrandsdalen... 29 Tabell 12: Skift-andelsanalyse for kommunene i Nord-Gudbrandsdalen.... 30 Tabell 13: Endringer i industrisysselsettingen 2002-2011.... 31 Tabell 14: Endringer i industrisysselsettingen 2002-2011.... 32 Tabell 15: Nasjonal vekst i industribransjer og fordeling på regionnivå.... 33

Industriutvikling i Gudbrandsdalen ØF-notat 03/2013 SAMMENDRAG Næringsmiddelindustrien og trelast og trevareindustrien sysselsetter flest innen industrien i Midt og Nord Gudbrandsdalen. Dette er bransjer hvor sysselsettingen har falt nasjonalt etter årtusenskiftet, og hvor utviklingen også Midt og Nord Gudbrandsdalen dels har vært nedadgående de senere årene. Ser vi på de lange linjer viser SSBs sysselsettingsstatistikk at industrisysselsettingen har falt betydelig siden midten av 1980 tallet i de regionene vi ser på (Gudbrandsdalen, Nord Østerdalen, Valdres og Hallingdal). Riktig nok har det vært betydelige svingninger innenfor perioden 1986 2011, spesielt i Hallingdal og Nord Gudbrandsdalen, men samlet for perioden snakker vi om et fall på rundt 25 prosent i Midt Gudbrandsdalen, Valdres og Hallingdal, rundt 20 prosent fall i Nord Østerdalen og 8 prosent fall i Nord Gudbrandsdalen. Siden 2008 har pilene pekt nedover for alle regionene og fallet de siste 3 årene er i litt under 10 prosent i Nord Gudbrandsdalen, Valdres og Hallingdal, litt i overkant av 10 prosent i Midt Gudbrandsdalen og 17 prosent i Valdres. For Nord Gudbrandsdalen og Hallingdal begynte pilene tydelig å peke nedover allerede i 2007, ett år før den internasjonale nedgangskonjunkturen i kjølvannet av finanskrisen. Fallet de siste 4 årene i Hallingdal dempes riktig nok noe av et oppsving i 2011. På kommunenivå i Nord Gudbrandsdalen har Sel skilt seg ut som den kommunen med klart flest industriarbeidsplasser i hele perioden 1986 2011. Fra midten av 1990 tallet og fram til årtusenskiftet var det en sterk vekst i antall industriarbeidsplasser i kommunen. Deretter var det utflating fram til 2007, mens det de siste 4 årene har det vært et ganske kraftig fall. For Skjåks og Vågås del har pilene dels pekt nedover helt siden årtusenskiftet. I Lom er det fremdeles flere industriarbeidsplasser i 2011 enn ved årtusenskiftet, men det siste året har pilen pekt nedover, noe som nok i stor grad kan tilskrives at Lom Møbelindustri har nedbemannet. For Lesjas del har industrisysselsettingen ligget rundt 50 siden slutten av 1980 tallet. Dovre skiller seg litt ut med jevn vekst i industriarbeidsplasser siden 2007 og nærmer seg nå 1986 nivået på rundt 100 industriarbeidsplasser. Blant kommunene i Midt Gudbrandsdalen er det meget varierende utvikling i antall industriarbeidsplasser de siste 25 årene. I Sør Fron har det vært en nedadgående trend helt siden slutten av 1980 tallet. I Nord Fron har trenden vært nedadgående siden slutten av 1990 tallet, etter noen år med vekst i forkant. I Ringebu var det en tydelig positiv utvikling fra årtusenskiftet og fram til 2008. Deretter har pilen pekt nedover og i løpet av de siste 3 7

Industriutvikling i Gudbrandsdalen ØF-notat 03/2013 årene har det i følge statistikken forsvunnet 69 industriarbeidsplasser i kommunen. Dvs. et fall på 17 prosent. Koplingen mellom næringsstruktur og sysselsettingsendringer blir ofte studert ved hjelp av skift andelsanalyser. I slike analyser blir de lokale (kommunale/regionale) sysselsettingsendringene splittet opp i tre komponenter: En komponent som kan sies å være kommunens andel av den samlede nasjonale endringen i sysselsettingen, summert over alle næringer. En strukturkomponent som sier noen om hvor stor del av sysselsettingsendringene som kan tilskrives kommunens næringsstruktur. En konkurransekomponent som sier noe om hvor stor del av endringene som kan tilskrives kommunens gevinst/tap av markedsandeler (skift), sett i forhold til den nasjonale endringstakten. Hvordan en kommune kommer ut på struktur og konkurransekomponentene kan være en indikasjon på kommunens vekstkraft. En kommune som kommer ut på plussida både på strukturkomponent og konkurransekomponent kan sies å ha en sterk vekstkraft. Kommer kommunen ut med minusverdier på begge, vil det, i alle fall på kort sikt, være vanskelig å snu dette til en positiv utvikling. Vår skift andelanalyser for perioden 2002 2011 på regionnivå viste at alle regioner hadde sysselsettingsvekst (sysselsatte etter arbeidssted, dvs. vekst i antall arbeidsplasser.) Veksten varierte sterkt fra 26 i Midt Gudbrandsdalen til 443 i Hallingdal, alle regionene har store negative tall, både på strukturkomponenten og konkurransekomponenten, Hallingdal og Valdres har en mindre ugunstig næringsstruktur enn Gudbrandsdalen, men de skårer enda dårligere enn Gudbrandsdalen når vi ser på konkurransekomponenten. Nord Østerdalen kommer best ut når det gjelder å opprettholde markedsandeler (konkurransekomponenten) Det at regionene har store negative tall, både på strukturkomponenten og konkurransekomponenten er alvorlig med tanke på framtidig vekst. Næringsstrukturen er det lite å gjøre med, i alle fall på kort sikt. Spørsmålet er da om, og i tilfelle hvordan, en kan styrke bedriftene slik at tapet av markedsandeler (konkurransekomponenten) blir stoppet. Vår skift andelanalyser for perioden 2002 2011 på kommunenivå i Midt Gudbrandsdalen viste at Ringebu og Sør Fron hadde færre arbeidsplasser i 2011 enn i 2002, mens Nord Fron hadde relativt sterk vekst, alle de tre kommunene har en næringsstruktur som bidrar til redusert sysselsetting, dvs. de skårer negativt på strukturkomponenten. 8

Industriutvikling i Gudbrandsdalen ØF-notat 03/2013 Ringebu og Sør Fron har også store negative verdier på konkurransekomponenten, mens Nord Fron er den eneste kommunen i Gudbrandsdalen som skårer positivt på konkurransekomponenten. Vår skift andelanalyser for perioden 2002 2011 på kommunenivå i Nord Gudbrandsdalen viste at Lom, Skjåk og Lesja hadde færre arbeidsplasser i 2011 enn i 2002. Vågå og Dovre hadde en vekst på rundt 6 prosent. Alle kommunene ligger langt under den nasjonale vekstbanen, også når en korrigerer for næringsstrukturen, alle kommunene i Nord Gudbrandsdalen skårer negativt både på strukturkomponenten og konkurransekomponenten. Særlig Sel og Lom har tapt mange arbeidsplasser, også når en korrigerer for næringsstrukturen. Begrenser vi oss til kun å se på industrien hadde alle regioner hadde færre arbeidsplasser i 2011 enn i 2002, og det er som forventet ut fra den nasjonale utviklingen i industrisysselsettingen. Bare i Midt Gudbrandsdalen var nedgangen svakere enn det en kunne forvente ut fra den nasjonale nedgangen. Hallingdal, Valdres og Nord Gudbrandsdal fikk redusert sin industrisysselsetting langt mer enn det den nasjonale trenden skulle tilsi. Hovedinntrykk: Gudbrandsdalen har en industristruktur som tilsier ytterligere redusert sysselsetting i årene som kommer. Også i industrien er det bransjer med sysselsettingsvekst. Dette er i hovedsak bransjer som leverer til olje og gassindustrien. (Mye ligger i maskinvareindustrien.) Disse bransjene/bedriftene er svakt representert i Gudbrandsdalen. Gitt den industristrukturen Gudbrandsdalen har, er ikke bildet så dystert. Midt Gudbrandsdalen hadde en mindre reduksjon i sysselsettingen enn det en kunne forvente ut fra den nasjonale trenden. I Nord Gudbrandsdalen var nedgangen noe større enn den nasjonale trenden, men avviket er ikke så stort. 9

Industriutvikling i Gudbrandsdalen ØF-notat 03/2013 10

Industriutvikling i Gudbrandsdalen ØF-notat 03/2013 1 UTVIKLINGSTREKK- ARBEIDSMARKED Både Midt og Nord Gudbrandsdalen preges av kommuner med underdekning av arbeidsplasser. Dvs. at det er flere registrert sysselsatte innbyggere i kommunene enn det er arbeidsplasser. Det eneste unntaket er Sel kommune med en netto innpendling på 100 personer. Tabellen nedenfor viser sysselsatte etter bosted (antall sysselsatte innbyggere) og sysselsatte etter arbeidssted (antall arbeidsplasser) for kommunene i midt og Nord Gudbrandsdalen. Tabell 1: Sysselsatte i Midt- og Nord-Gudbrandsdalen i 4. kvartal 2011 etter både bosted- og arbeidsstedskommune. Bosted Arbeidssted Netto innpendling 0516 Nord Fron 2 999 2 783-216 0519 Sør Fron 1 598 1 065-533 0520 Ringebu 2 315 2 214-101 0511 Dovre 1 398 1 368-30 0512 Lesja 1 148 909-239 0513 Skjåk 1 234 1 135-99 0514 Lom 1 268 1 187-81 0515 Vågå 1 870 1 592-278 0517 Sel 2 878 2 978 100 Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB. Går vi opp på regionnivå kan vi ut fra tabell 1 summere oss fram til at det var 6 062 arbeidsplasser i Midt Gudbrandsdalen og 9 169 arbeidsplasser i Nord Gudbrandsdalen ved årsskiftet 2011/12. Hvordan har så arbeidsplassutviklingen vært de siste 10 årene for regionene? Vi velger å se på utviklingen siden 1986 av den enkle grunn at statistikkprogrammet Panda, som baserer dataene på SSB, gir oss tidsserier tilbake til det året. Ved å bruke såpass lang tidsserie får en imidlertid enkelte metodiske problemer pga. SSBs omlegging av statistikken i 2000. Fra det året av ble kravet til å registrere en person som sysselsatt endret slik at yrkesbefolkningen gjorde et hopp oppover. Hva denne statistikkomleggingen betydde ser vi av figur 1. Etter omleggingsåret 2000 er kurvene parallellforskjøvet 5 10 prosent opp. Nevnte figur viser utviklingen i antall arbeidsplasser på regionnivå for Gudbrandsdalen og sammenlignbare 11

Industriutvikling i Gudbrandsdalen ØF-notat 03/2013 regioner i Innlandet/Buskerud. Vi ser at sysselsettingsnivået har ligget mellom 8 500 og 9 000 i Nord Gudbrandsdalen i perioden 1986 2000. I 2001 var det en vekst på 8 prosent, som kan tilskrives statistikkomlegging, og etter det har nivået ligget i overkant av 9 000 fram til i dag. Figur 1: Antall sysselsatte etter arbeidssted på regionnivå. 1986-2011. 11500 11000 10500 10000 9500 9000 8500 8000 7500 7000 6500 6000 5500 5000 4500 4000 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 0593 Midt Gudbrandsdalen 0594 Nord Gudbrandsdalen 0596 Valdres 0694 Hallingdal Nord Østerdal Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av Panda. I Midt Gudbrandsdalen var det i perioden 1989 1999 jevn, moderat vekst i antall arbeidsplasser. I 2000 var det en dupp, før sysselsettingstallene igjen løftet seg med 7 prosent. Fra 2001 til 2008 var det i regionen en vekst på 6 prosent, og deretter ett fall på 4 prosent i løpet av de neste 3 årene. Antall arbeidsplasser har også hatt en negativ utvikling de siste 3 årene for nært samtlige av de andre regionene vi har valgt å se på. Unntaket er Nord Østerdal med svak vekst. Blant kommunene i Nord Gudbrandsdal var det i perioden 1986 2000 sterkest arbeidsplassvekst i Sel med en vekst på 10 prosent. Svakest utvikling hadde Dovre med et fall på 20 prosent. Etter årtusenskiftet har utviklingen relativt sett vært best i Vågå med en vekst i perioden 2001 2011 på 7 prosent. Svakest ut her kommer Lom med et fall på 6 prosent. 12

Industriutvikling i Gudbrandsdalen ØF-notat 03/2013 Figur 2: Antall sysselsatte etter arbeidssted i kommunene i Nord-Gudbrandsdalen. 1986-2011. 3200 3000 2800 2600 2400 2200 2000 1800 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 0511 Dovre 0512 Lesja 0513 Skjåk 0514 Lom 0515 Vågå 0517 Sel Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av Panda. Det er relativt store forskjeller i arbeidsplassutviklingen siden 1986 blant kommunene i Midt Gudbrandsdalen. I Sør Fron var det god vekst i siste halvdel av 1980 tallet. Deretter forholdsvis stabilt frem til 2003. De siste 7 årene har det vært en svak nedadgående tendens. I Nord Fron og Ringebu har det med få års unntak vært en positiv utvikling i antall arbeidsplasser siden begynnelsen av 1990 tallet og fram til 2008. Deretter kom det et markert fall i Ringebu og utflating i Nord Fron. Velger vi å dele opp perioden vår i to, som i beskrivelsen av Midt Gudbrandsdalen, ser vi at arbeidsplassveksten i perioden 1986 2000 var på 9 prosent i Sør Fron og Ringebu og 5 prosent i Nord Fron. I perioden 2001 2011 var arbeidsplassveksten på 9 prosent i Nord Fron, 12 prosent i Sør Fron og tilnærmet uendret ( 0,4 prosent) i Ringebu. 13

Industriutvikling i Gudbrandsdalen ØF-notat 03/2013 Figur 3: Antall sysselsatte etter arbeidssted i kommunene i Midt-Gudbrandsdalen. 1986-2011. 3000 2800 2600 2400 2200 2000 1800 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 0516 Nord Fron 0519 Sør Fron 0520 Ringebu Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av Panda. Avslutningsvis i dette kapitlet vil vi se endring i antall arbeidsplasser i sammenheng med befolkningsutviklingen. Nedgang i antall innbyggere kan gi en negativ effekt på antall arbeidsplasser og/eller næringsutviklingen fordi det kan gi redusert etterspørsel etter varer og tjenester fra både offentlig og privat sektor. Redusert innbyggertall kan gi lavere rammetilskudd til kommunene og redusert kommunal tjenesteproduksjon. Et redusert tjenestetilbud kan i neste omgang svekke regionens attraksjonskraft i forhold til tilflytting, alternativt øke utflyttingen, og vi kan få en selvforsterkende negativ utviklingsspiral. Ved å krysstabulere utviklingsindikatorene kan man lage en regiontypologi: 1. Utviklingsregion: positiv utvikling i både arbeidsplasser og befolkning. 2. Bostedsregion: negativ arbeidsplassutvikling og positiv befolkningsutvikling. 3. Arbeidsregion: positiv arbeidsplassutvikling og negativ befolkningsutvikling. 4. Uttynningsregion: negativ utvikling i både arbeidsplasser og befolkning. Både en utviklingsregion og en bostedsregion vil generere næringsutvikling og dermed positive utviklingsspiraler. Dette kommer av at befolkningsvekst for det første genererer økt etterspørsel etter varer og tjenester og for det andre gir økte kommunale inntekter gjennom inntektssystemet. 14

Industriutvikling i Gudbrandsdalen ØF-notat 03/2013 Kategorien arbeidsregion har, i hvert fall på kort sikt, mindre vekstkraft enn bostedsregionene fordi effekten på kommuneøkonomien vil være mindre. Dessuten er det høyst usikkert om etterspørselen etter varer og tjenester øker nevneverdig ved økt antall arbeidsplasser i kombinasjon med befolkningsnedgang. Dette vil avhenge av om arbeidstakere bruker lønna si arbeids eller bostedsregionen. Figuren nedenfor viser et plott med alle landets økonomiske regioner for perioden 2001 2011. I øverste høyre kvadrant finner vi vekstregionene, med framgang både i sysselsetting og befolkning. Hallingdal plasserer seg her. Nord Østerdal, Valdres og Midt Gudbrandsdalen plasserer seg i øverste venstre kvadrant, og ut fra definisjonene over, er regionene dermed å betrakte som arbeidsregioner. Dvs. positiv arbeidsplassutvikling og negativ befolkningsutvikling. Nå har riktig nok de to sistnevnte regioner kun 1 prosent arbeidsplassvekst i perioden, og ligger dermed nær grensen til det vi har kalt uttynningsregion. Nord Gudbrandsdalen ligger på grensen mellom arbeidsregion og uttynningsregion. Figur 4: Vekst i befolkning og sysselsetting 2001-2011. Alle økonomiske regioner i landet. Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av Panda. 15

Industriutvikling i Gudbrandsdalen ØF-notat 03/2013 Vi har også et eget plott på kommunenivå. Vi ser der at alle kommuner i Midt og Nord Gudbrandsdalen har negativ befolkningsutvikling i perioden, mens sysselsettingsutviklingen varierer en del fra sterkt fall i Sør Fron til vekst i Nord Fron. Ut fra vår definisjon av en utviklingsregion er dermed ingen av Gudbrandsdalskommunene i denne kategorien når en ser på utviklingen siden 2001. Figur 5: Vekst i befolkning og sysselsetting 2001-2011 på kommunenivå. Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av Panda. 16

Industriutvikling i Gudbrandsdalen ØF-notat 03/2013 2 NÆRINGSSTRUKTUR Hvordan ser så næringsstrukturen ut i Gudbrandsdalen? I tabellen nedenfor er dette vist på et grovt næringsnivå for regionene i Gudbrandsdalen. For sammenligningens skyld har vi også her valgt å ta med Valdres, Nord Østerdal og Hallingdal. Som for landet totalt er offentlig sektor den største arbeidsgiveren i alle regioner, og står for om lag en tredjedel av arbeidsplassene. Holder vi oss til privat sektor utgjør primærnæringene, bygg og anlegg og varehandel en relativt høy andel i nesten alle regioner. Unntaket av Hallingdal med en forholdsvis moderat andel i primærnæringene. Andelen sysselsatt i industrien er for Nordog Midt Gudbrandsdalen på linje med fylkesgjennomsnittet, og litt høyere enn i Valdres, Nord Østerdal og Hallingdal. Tabell 2: Næringsstruktur på regionnivå. Sysselsatte etter arbeidssted 2011. Gudbrandsdalen Gudbrandsdalen Valdres Østerdalen Hallingdal Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Jordbruk, skogbruk og fiske 1129 12 % 696 11 % 919 10 % 1166 16 % 511 5 % Bergverksdrift og utvinning 4 0 % 68 1 % 34 0 % 17 0 % 51 0 % Industri 829 9 % 531 9 % 494 6 % 579 8 % 797 8 % Kraft og vannforsyning 137 1 % 99 2 % 144 2 % 75 1 % 220 2 % Bygge og anleggsvirksomhet 938 10 % 691 11 % 1011 11 % 709 10 % 1362 13 % Varehandel 1168 13 % 814 13 % 1313 15 % 909 12 % 1623 15 % Hotell og restaurant 542 6 % 376 6 % 419 5 % 179 2 % 860 8 % Transport og kommunikasjon 487 5 % 249 4 % 432 5 % 283 4 % 420 4 % Finans og forretningsmessig tjenesteyting 589 6 % 252 4 % 605 7 % 427 6 % 748 7 % Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting 3273 36 % 2236 37 % 3484 39 % 3048 41 % 3945 37 % Uoppgitt 73 1 % 50 1 % 70 1 % 44 1 % 79 1 % Sum næringer 9 169 100 % 6062 100 % 8925 100 % 7436 100 % 10616 100 % Fordelt på institusjonell sektor Statlig forvaltning 379 4 % 112 2 % 264 3 % 497 7 % 343 3 % Fylkeskommunal forvaltning 155 2 % 156 3 % 142 2 % 170 2 % 129 1 % Kommunal forvaltning 2428 26 % 1554 26 % 2311 26 % 1963 26 % 2741 26 % Privat sektor og offentlige foretak 6207 68 % 4240 70 % 6208 70 % 4806 65 % 7403 70 % Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av Panda og SSB. Merk: I Panda er forlagsvirksomhet definert som en del av industrien og ligger dermed inne i industritallene. På kommunenivå er det forholdsvis avvikende næringsstruktur, selv innen den enkelte region. De to påfølgende tabeller illustrerer det med tydelighet. Ser vi først på Nord Gudbrandsdalen fremgår det at andelene innen for eks. primærnæringer varierer fra 5 prosent i Sel til 24 prosent i Lesja. Innen industrien er det også relativt store forskjeller i andelen sysselsatte mellom kommunene. Her varierer den fra 3 prosent i Vågå til 13 prosent i Sel og Skjåk. Nord Midt Nord 17

Industriutvikling i Gudbrandsdalen ØF-notat 03/2013 Tabell 3: Næringsstruktur blant kommuner i Nord-Gudbrandsdalen. Sysselsatte etter arbeidssted 2011. 0511 Dovre 0512 Lesja 0513 Skjåk 0514 Lom 0515 Vågå 0517 Sel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Jordbruk, skogbruk og fiske 145 11 % 217 24 % 210 19 % 184 16 % 220 14 % 153 5 % Bergverksdrift og utvinning 0 0 % 0 0 % 0 0 % 0 0 % 0 0 % 4 0 % Industri 90 7 % 52 6 % 146 13 % 103 9 % 45 3 % 393 13 % Kraft og vannforsyning 9 1 % 0 0 % 27 2 % 9 1 % 87 5 % 5 0 % Bygge og anleggsvirksomhet 156 11 % 91 10 % 105 9 % 101 9 % 243 15 % 242 8 % Varehandel 206 15 % 69 8 % 85 7 % 141 12 % 183 11 % 484 16 % Hotell og restaurant 152 11 % 35 4 % 52 5 % 111 9 % 76 5 % 116 4 % Transport og kommunikasjon 57 4 % 59 6 % 53 5 % 54 5 % 40 3 % 224 8 % Finans og forretningsmessig tjenesteyting 72 5 % 33 4 % 90 8 % 59 5 % 86 5 % 249 8 % Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting 469 34 % 346 38 % 356 31 % 417 35 % 600 38 % 1085 36 % Uoppgitt 12 1 % 7 1 % 11 1 % 8 1 % 12 1 % 23 1 % Sum næringer 1 368 100 % 909 100 % 1135 100 % 1187 100 % 1592 100 % 2978 100 % Fordelt på institusjonell sektor Statlig forvaltning 76 6 % 29 3 % 13 1 % 20 2 % 48 3 % 193 6 % Fylkeskommunal forvaltning 26 2 % 0 0 % 2 0 % 22 2 % 2 0 % 103 3 % Kommunal forvaltning 329 24 % 307 34 % 305 27 % 318 27 % 490 31 % 679 23 % Privat sektor og offentlige foretak 937 68 % 573 63 % 815 72 % 827 70 % 1052 66 % 2003 67 % Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av Panda og SSB. I Midt Gudbrandsdalen skiller Ringebu seg ut fra de øvrige kommuner med både et betydelig høyere antall og andel arbeidsplasser innen industrien. Tabell 4: Næringsstruktur blant kommuner i Midt-Gudbrandsdalen. Sysselsatte etter arbeidssted 2011. 0516 Nord Fron 0519 Sør Fron 0520 Ringebu Antall Andel Antall Andel Antall Andel Jordbruk, skogbruk og fiske 265 10 % 161 15 % 270 12 % Bergverksdrift og utvinning 42 2 % 0 0 % 26 1 % Industri 150 5 % 38 4 % 343 15 % Kraft og vannforsyning 91 3 % 0 0 % 8 0 % Bygge og anleggsvirksomhet 335 12 % 141 13 % 215 10 % Varehandel 451 16 % 69 6 % 294 13 % Hotell og restaurant 149 5 % 109 10 % 118 5 % Transport og kommunikasjon 138 5 % 38 4 % 73 3 % Finans og forretningsmessig tjenesteyting 165 6 % 28 3 % 59 3 % Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting 975 35 % 474 45 % 787 36 % Uoppgitt 22 1 % 7 1 % 21 1 % Sum næringer 2 783 100 % 1065 100 % 2214 100 % Fordelt på institusjonell sektor Statlig forvaltning 69 2 % 13 1 % 30 1 % Fylkeskommunal forvaltning 141 5 % 0 0 % 15 1 % Kommunal forvaltning 632 23 % 406 38 % 516 23 % Privat sektor og offentlige foretak 1 941 70 % 646 61 % 1653 75 % Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av Panda og SSB. En regions næringsstruktur og spesialisering kan beskrives og analyseres med lokaliseringskvotienter. En lokaliseringskvotient (LQ) er et uttrykk for om en gitt næring er sterkere eller svakere representert i en region enn den er i forhold til en større referanseregion. Som referanseregion bruker vi Norge. Lokaliseringskvotient på 1 vil da si at næringens andel av sysselsettingen (etter arbeidssted) er like stor på regionalt nivå som på landsbasis. Er lokaliseringskvotienten lik 2, har regionen/kommunene relativt sett dobbelt så mange arbeidsplasser i denne næringen sammenlignet med landet totalt. 18

Industriutvikling i Gudbrandsdalen ØF-notat 03/2013 Våre regioner er sterkt overrepresentert er innen landbruk. I Nord, Midt Gudbrandsdalen og Valdres er det rundt fire ganger så stor andel som på landsnivå. I Nord Østerdalen er landbruket i enda sterkere grad overrepresentert, mens den er overrepresentert med i underkant av to ganger landsnivået i Hallingdal. Bygg og anlegg, kraft og vannforsyning og hotell og restaurantvirksomhet er øvrige næringer hvor alle regionene er overrepresentert. Innen industri er alle regionene litt underrepresentert. Tabell 5: Lokaliseringskvotienter på regionnivå. 2011. Nord Midt Nord Gudbrandsdalen Gudbrandsdalen Valdres Østerdalen Hallingdal Jordbruk, skogbruk og fiske 4,42 4,13 3,70 5,63 1,73 Bergverksdrift og utvinning 0,02 0,51 0,51 0,10 0,22 Industri 0,94 0,91 0,91 0,81 0,78 Kraft og vannforsyning 2,21 2,41 2,41 1,49 3,06 Bygge og anleggsvirksomhet 1,37 1,53 1,53 1,28 1,72 Varehandel 0,89 0,94 0,94 0,85 1,07 Hotell og restaurant 1,83 1,92 1,92 0,74 2,51 Transport og kommunikasjon 0,86 0,66 0,66 0,61 0,64 Finans og forretningsmessig tjenesteyting 0,47 0,30 0,30 0,42 0,52 Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting 0,91 0,94 0,94 1,04 0,94 Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av Panda Går vi ned på kommunenivå i Nord Gudbrandsdal ser vi landbruket er overrepresentert i alle kommuner, også i Sel. Også bygg og anlegg og hotell og restaurantvirksomhet er overrepresentert i alle kommuner. Innen industri er det en tydelig overrepresentasjon i Skjåk og Sel og underrepresentasjon i de øvrige kommuner. Tabell 6: Lokaliseringskvotienter på kommunenivå. Nord-Gudbrandsdalen. 2011. 0511 Dovre 0512 Lesja 0513 Skjåk 0514 Lom 0515 Vågå 0517 Sel Jordbruk, skogbruk og fiske 3,81 8,58 6,65 5,57 4,97 1,85 Bergverksdrift og utvinning 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,06 Industri 0,69 0,60 1,34 0,90 0,29 1,38 Kraft og vannforsyning 0,97 0,00 3,51 1,12 8,07 0,25 Bygge og anleggsvirksomhet 1,53 1,34 1,24 1,14 2,04 1,09 Varehandel 1,05 0,53 0,52 0,83 0,80 1,13 Hotell og restaurant 3,44 1,19 1,42 2,89 1,48 1,21 Transport og kommunikasjon 0,67 1,05 0,75 0,73 0,40 1,21 Finans og forretningsmessig tjenesteyting 0,39 0,27 0,58 0,36 0,40 0,61 Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting 0,87 0,97 0,80 0,89 0,96 0,93 Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av Panda Landbruk, bygg og anlegg og hotell og restaurantvirksomhet er overrepresentert i alle kommuner i Midt Gudbrandsdalen. Industrien er overrepresentert i Ringebu, og klart underrepresentert i Frons kommunene. 19

Industriutvikling i Gudbrandsdalen ØF-notat 03/2013 Tabell 7: Lokaliseringskvotienter på kommunenivå. Midt-Gudbrandsdalen. 2011. 0516 Nord Fron 0519 Sør Fron 0520 Ringebu Jordbruk, skogbruk og fiske 3,42 5,43 4,38 Bergverksdrift og utvinning 0,69 0,00 0,53 Industri 0,56 0,37 1,61 Kraft og vannforsyning 4,83 0,00 0,53 Bygge og anleggsvirksomhet 1,61 1,77 1,30 Varehandel 1,13 0,45 0,93 Hotell og restaurant 1,66 3,17 1,65 Transport og kommunikasjon 0,80 0,57 0,53 Finans og forretningsmessig tjenesteyting 0,43 0,19 0,20 Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting 0,89 1,13 0,90 Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av Panda 20

Industriutvikling i Gudbrandsdalen ØF-notat 03/2013 3 INDUSTRIUTVIKLING Industrisysselsettingen har falt betydelig i de fleste av våre regioner siden midten av 1980 tallet. Riktig nok har det vært betydelige svingninger innenfor perioden 1986 2011, spesielt i Hallingdal og Nord Gudbrandsdalen. Samlet for perioden snakker vi om et fall på rundt 25 prosent i Midt Gudbrandsdalen, Valdres og Hallingdal, rundt 20 prosent fall i Nord Østerdalen og 8 prosent fall i Nord Gudbrandsdalen. Siden 2008 har pilene pekt nedover for alle regionene og fallet de siste 3 årene er i litt under 10 prosent i Nord Gudbrandsdalen, Valdres og Hallingdal, litt i overkant av 10 prosent i Midt Gudbrandsdalen og 17 prosent i Valdres. For Nord Gudbrandsdalen og Hallingdal begynte pilene tydelig å peke nedover allerede i 2007, ett år før den internasjonale nedgangskonjunkturen i kjølvannet av finanskrisen. Fallet de siste 4 årene i Hallingdal dempes riktig nok noe av et oppsving i 2011. Figur 6: Utvikling i antall industriarbeidsplasser på regionnivå. 1986-2011. 1200 1100 1000 900 800 700 600 500 400 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Nord Østerdalen 0593 Midt Gudbrandsdalen 0594 Nord Gudbrandsdalen 0596 Valdres 0694 Hallingdal Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av Panda 21

Industriutvikling i Gudbrandsdalen ØF-notat 03/2013 Siden vi nå har sett at på regionnivå har tendensen de siste 25 årene vært stabilitet eller noe vekst i totalt antall arbeidsplasser og samtidig avtakende antall industriplasser, må det bety at andelen industriarbeidsplasser også har vært nedadgående for perioden under ett. Figuren nedenfor illustrerer det med tydelighet. Siden 1986 har andelen gått mest ned i Midt Gudbrandsdalen og Hallingdal med et fall på 5 prosentpoeng. Minst nedgang er det i Nord Gudbrandsdal med et fall på 2 prosentpoeng. Figur 7: Utvikling i andel industriarbeidsplasser av totalt antall arbeidsplasser. Regionnivå. 1986-2011. Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av Panda På kommunenivå i Nord Gudbrandsdalen har Sel skilt seg ut som den kommunen med klart flest industriarbeidsplasser i hele perioden 1986 2011. Fra midten av 1990 tallet og fram til årtusenskiftet var det en sterk vekst i antall industriarbeidsplasser i kommunen. Deretter var det utflating fram til 2007, mens det de siste 4 årene har det vært et ganske kraftig fall. For Skjåks og Vågås del har pilene dels pekt nedover helt siden årtusenskiftet. I Lom er det fremdeles flere industriarbeidsplasser i 2011 enn ved årtusenskiftet, men det siste året har pilen pekt nedover, noe som nok i stor grad kan tilskrives at Lom Møbelindustri har nedbemannet. For Lesjas del har industrisysselsettingen ligget rundt 50 siden slutten av 1980 tallet. Dovre skiller seg litt ut med jevn vekst i industriarbeidsplasser siden 2007 og nærmer seg nå 1986 nivået på rundt 100 industriarbeidsplasser. 22

Industriutvikling i Gudbrandsdalen ØF-notat 03/2013 Figur 8: Utvikling i antall industriarbeidsplasser blant kommunene i Nord-Gudbrandsdalen. 1986-2011. 550 500 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 0511 Dovre 0512 Lesja 0513 Skjåk 0514 Lom 0515 Vågå 0517 Sel Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av Panda Blant kommunene i Midt Gudbrandsdalen er det meget varierende utvikling i antall industriarbeidsplasser de siste 25 årene. I Sør Fron har det vært en nedadgående trend helt siden slutten av 1980 tallet. I Nord Fron har trenden vært nedadgående siden slutten av 1990 tallet, etter noen år med vekst i forkant. I Ringebu var det en tydelig positiv utvikling fra årtusenskiftet og fram til 2008. Deretter har pilen pekt nedover og i løpet av de siste 3 årene har det i følge statistikken forsvunnet 69 industriarbeidsplasser i kommunen. Dvs. et fall på 17 prosent. 23

Industriutvikling i Gudbrandsdalen ØF-notat 03/2013 Figur 9: Utvikling i antall industriarbeidsplasser blant kommunene i Midt-Gudbrandsdalen.1986-2011. 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 0516 Nord Fron 0519 Sør Fron 0520 Ringebu Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av Panda Vi skal nå se litt nærmere på bransjefordelingen innen industrinæringen slik den så ut ved siste publisering av sysselsettingsdata fra SSB (Sysselsatte per november 2011). Fordelingen er gjengitt i tabellen under. De samlede sysselsettingstallene avviker litt fra de verdier vi har benyttet til nå. Det skyldes at sysselsatte innen forlagsvirksomhet og fiskeforedling var en del av industritallene i gjennomgangen over (hentet fra Panda), mens de holdes utenfor her. 24

Industriutvikling i Gudbrandsdalen ØF-notat 03/2013 Tabell 8: sysselsatte i bransjer innen industrien. Kommuner i Midt- og Nord-Gudbrandsdal. November 2011. Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Nord Fron Sel Sør Fron Ringebu Sum 10 Næringsmiddelindustri 40 25 10 56 10 27 69 1 145 383 11 Drikkevareindustri 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 12 Tobakksindustri 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 13 Tekstilindustri 0 1 0 0 1 0 2 0 0 4 14 Bekledningsindustri 0 0 0 0 0 0 2 0 0 2 15 Lær og lærvareindustri 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 16 Trelast og trevareindustri 5 14 17 20 10 51 133 3 142 395 17 Papir og papirvareindustri 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 18 Trykking, grafisk industri 1 0 0 1 4 19 65 0 1 91 19 Petroleums og kullvareindustri 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 20 Kjemisk industri 0 0 0 0 0 0 0 1 0 1 21 Farmasøytisk industri 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 22 Gummivare og plastindustri 0 0 0 0 0 0 0 15 39 54 23 Mineralproduktindustri 6 0 17 0 1 13 81 0 7 125 24 Metallindustri 0 0 0 0 8 0 0 0 0 8 25 Metallvareindustri 0 0 12 1 2 7 9 15 5 51 26 Data og elektronisk industri 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 27 Elektroteknisk industri 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 28 Maskinindustri 11 2 77 0 1 8 0 1 0 100 29 Motorkjøretøyindustri 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 30 Transportmiddelindustri ellers 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 31 Møbelindustri 27 8 1 24 4 13 9 0 3 89 32 Annen industri 0 0 1 1 0 0 0 1 0 3 SUM 90 50 135 103 41 138 370 37 342 1306 Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB Næringsmiddelindustrien og trelast og trevareindustrien sysselsetter flest innen industrien i Midt og Nord Gudbrandsdalen. Flere av de bedrifter som inngår i denne statistikken har ikke forretningsadresse eller hovedkontor i Gudbrandsdalen. F.eks. Forestia, Nordan, Tine og Nortura. 1 I vår senere gjennomgang av regnskapstall for de største industribedriftene i de to regionene, har vi derfor måtte holde nevnte type bedrifter utenom vår gjennomgang pga. mangel på regnskapsstatistikk for aktiviteten i Midt og Nord Gudbrandsdal. I tabellen nedenfor er de listet opp de 19 største industriforetakene i Ravn Info (baserer seg på Brønnøysundregisteret) med forretningsadresse i Midt eller Nord Gudbrandsdalen. 1 Gudbrandsdal Industrier AS (GIAX) er ikke med i disse tallene. Dette fordi GIAX i SSBs statistikker ikke er registrert som industri, men har fått NACE-kode 88993 Arbeidstrening for ordinært arbeidsmarked, dvs. som en gruppe under bransje 88000 Sosiale tjenester uten botilbud. GIAX har rundt 70 ansatte. 25

Industriutvikling i Gudbrandsdalen ØF-notat 03/2013 Tabell 9: De største industriforetakene med forretningsadresse i Midt- eller Nord-Gudbrandsdal Firmanavn Kommune Antall ansatte 1 TINDE BYGG AS RINGEBU 76 2 INTERFIL AS SKJÅK 63 3 AIT OTTA AS SEL 52 4 ISOTERM AS RINGEBU 39 5 FÅVANG SAG OG HØVLERI AS RINGEBU 31 6 HORTEN HUS AS RINGEBU 31 7 OTTADALEN MØLLE A/L LOM 27 8 OTTA SAG OG HØVLERI AS SEL 22 9 GOMAN DOMBÅS AS DOVRE 21 10 BAKER HANSEN Terje Hansen* RINGEBU 20 11 STOKK & STEIN AS LOM 20 12 LOM MØBELINDUSTRI AS LOM 19 13 O R ØDEGÅRDEN AS NORD FRON 19 14 FRON TRAKTOR SERVICE AS* NORD FRON 18 15 GRANIT KLEBER AS SEL 17 16 LONBAKKEN MEKANISKE VERKSTED AS SEL 15 17 OPPLANDSKE RØRSYSTEMER AS SØR FRON 14 18 BISMO INDUSTRIER AS SKJÅK 12 19 J TVEITS SMIE AS SØR FRON 12 Kilde: RavnInfo *Er også innen varehandel 26

Industriutvikling i Gudbrandsdalen ØF-notat 03/2013 4 SKIFT ANDEL 4.1 Næringsstruktur og vekstkraft en enkel skift-andelsanalyse I alle næringer vil en finne bedrifter som går bra, mens andre bedrifter går dårlig. Når en samler bedrifter i næringsgrupper, eller bransjer, og ser utviklingen over noen år, vil en likevel se at noen næringer er i framgang, mens andre er i tilbakegang. En vil også se at veksten, eller tilbakegangen, for eksempel målt med sysselsettingstall, varierer fra kommune til kommune. På lokalt nivå (region/kommune) vil noe av den samlede veksten skyldes en gunstig næringsstruktur, dvs. stort innslag av næringer som er i framgang nasjonalt, og kanskje internasjonalt. Tilsvarende vil en eventuell tilbakegang dels skyldes at kommunen har stort innslag av næringer som stagnerer eller går tilbake nasjonalt. Det er altså en nær sammenheng mellom næringsstruktur og vekst/tilbakegang i sysselsettingen i en kommune. Likevel er det selvsagt ikke slik at næringsstrukturen på et gitt tidspunkt er helt bestemmende for framtidig næringsutvikling i en kommune. Kommunen kan ha bedrifter som bidrar til at sysselsettingen i enkelte næringer har en utvikling som avviker fra den gjennomsnittlige, nasjonale endringen for denne næringen. Blant kommuner som i utgangspunktet har samme næringsstruktur, vil vi over noen år kunne finne enkelte vinnerkommuner, mens andre taper terreng. Koplingen mellom næringsstruktur og sysselsettingsendringer blir ofte studert ved hjelp av skift andelsanalyser. I slike analyser blir de lokale (kommunale/regionale) sysselsettingsendringene splittet opp i tre komponenter: En komponent som kan sies å være kommunens andel av den samlede nasjonale endringen i sysselsettingen, summert over alle næringer. En strukturkomponent som sier noen om hvor stor del av sysselsettingsendringene som kan tilskrives kommunens næringsstruktur. En konkurransekomponent som sier noe om hvor stor del av endringene som kan tilskrives kommunens gevinst/tap av markedsandeler (skift), sett i forhold til den nasjonale endringstakten. Hvordan en kommune kommer ut på struktur og konkurransekomponentene kan være en indikasjon på kommunens vekstkraft. En kommune som kommer ut på plussida både på strukturkomponent og konkurransekomponent kan sies å ha en sterk vekstkraft. Kommer kommunen ut med minusverdier på begge, vil det, i alle fall på kort sikt, være vanskelig å snu dette til en positiv utvikling. I våre skift andelsanalyser bruker vi sysselsatte etter arbeidssted som indikator på vekst/tilbakegang i en kommune, og vi bruker den gjennomsnittlige nasjonale veksten i de 27

Industriutvikling i Gudbrandsdalen ØF-notat 03/2013 enkelte næringer som referansebane. På kommunenivå vil etablering/nedlegging/sterk vekst eller tilbakegang i enkeltbedrifter kunne slå sterkt ut på sysselsettingen. Dette gjelder særlig når en ser på enkeltnæringer. For at analysen skal bli mer robust, bruker vi en relativt grov næringsinndeling, med 60 næringer, i skift andelsanalysene. I skift andelsanalysen bruker vi sysselsettingstall for årene 2002 og 2011. I 2008/2009 ble det gjort noen endringer i SSBs sysselsettingsstatistikk og/eller i SSBs Standard for næringsgruppering. Endringene er såpass små at vi her har valgt å se hele perioden 2002 2011under ett. Analysen av endringer 2002 2011 er en ren regnskapsmessig oppsplitting eller dekomponering av sysselsettingsendringene på regionnivå. Avvik fra den gjennomsnittlige nasjonale vekstraten splittes i en andel eller strukturkomponent, og en skift eller konkurransekomponent. Tabell 10: Skift-andelsanalyse for regioner nord i Oppland, Hedmark og Buskerud Nord Gudbrandsdal Midt Gudbrands dal Regioner Nord Østerdal Valdres Hallingdal Sysselsatte 2011 9 096 6 012 7 392 8 855 10 537 A Faktisk sysselsettingsendring 2002 2011 90 26 340 74 443 B C Endring 2002 2011. Prosent 1,0 0,4 4,8 0,8 4,4 endring ut fra nasjonalt gjennomsnitt 1 212 805 949 1 181 1 358 endring korrigert for kommunens næringssammensetning 636 495 465 940 1 120 D Avvik fra forventet nasjonal vekst (A B) 1 122 779 609 1 107 915 E Strukturkomponent (C B) 576 310 484 241 238 F Konkurransekomponent (A C) 546 469 125 866 677 I tabell 10 ser en at alle regioner hadde sysselsettingsvekst (sysselsatte etter arbeidssted, dvs. vekst i antall arbeidsplasser.) Veksten varierte sterkt fra 26 i Midt Gudbrandsdalen til 443 i Hallingdal. Vi forklarer tabell 10 med Nord Gudbrandsdal som eksempel. Faktisk sysselsettingsendring (Nord Gudbrandsdal 90) viser den faktiske veksten i antall arbeidsplasser fra 2002 til 2011. endring ut fra nasjonalt gjennomsnitt (Nord Gudbrandsdal 1 212) viser hva sysselsettingsveksten ville vært om regionen hadde hatt samme vekstrate som den gjennomsnittlige nasjonale vekstraten, summert over alle næringer. endring korrigert for kommunens næringssammensetning (Nord Gudbrandsdal 636) er den veksten regionen ville hatt om alle næringer i regionen hadde fulgt den nasjonale vekstraten for de samme næringene. Avvik fra forventet nasjonal vekst (Nord Gudbrandsdal 1 122) viser avviket mellom den faktiske veksten i regionen 2002 2011 og den veksten regionen ville hatt om den hadde 28

Industriutvikling i Gudbrandsdalen ØF-notat 03/2013 fulgt gjennomsnittlig nasjonal vekst. Gjennom skift andelsanalysen splittes dette avviket i to komponenter; en strukturkomponent og en konkurransekomponent. Strukturkomponenten (Nord Gudbrandsdal 576) er den delen av det regionale avviket som kan forklares med regionens næringsstruktur. Har regionen stort innslag av næringer som er i nasjonal tilbakegang, vil denne komponenten være negativ. Slike er det for alle regioner i tabell 10. Konkurransekomponenten (Nord Gudbrandsdal 546) er et uttrykk for hvor stor del av det regionale avviket som kan tilskrives regionenes gevinst/tap av markedsandeler (skift), sett i forhold til de nasjonale vekstratene, og korrigert for den næringsstrukturen regionen har. Også her har alle regioner i tabell 10 negative tall. Det betyr at disse fem regionene mister arbeidsplasser fordi de har en lite gunstig næringsstruktur, men også fordi de taper i forhold til andre regioner med samme næringsstruktur. 2 Det at regionene har så store negative tall, både på strukturkomponenten og konkurransekomponenten er selvsagt alvorlig med tanke på framtidig vekst. Næringsstrukturen er det lite å gjøre med, i alle fall på kort sikt. Spørsmålet er da om, og i tilfelle hvordan, en kan styrke bedriftene slik at tapet av markedsandeler (konkurransekomponenten) blir stoppet. Hallingdal og Valdres har en mindre ugunstig næringsstruktur enn Gudbrandsdalen, men de skårer enda dårligere enn Gudbrandsdalen når vi ser på konkurransekomponenten. Nord Østerdalen kommer best ut når det gjelder å opprettholde markedsandeler (konkurransekomponenten) Tabell 11: Skift-andelsanalyse for kommunene i Midt-Gudbrandsdalen. Midt Gudbrandsdal Ringebu Sør Fron Nord Fron Sysselsatte 2011 2 193 1 058 2 761 A Faktisk sysselsettingsendring 2002 2011 56 207 289 Endring 2002 2011. Prosent 2,5 16,4 11,7 B C D E F endring ut fra nasjonal vekst 303 170 333 endring korrigert for kommunens næringssammensetning 167 107 221 Avvik fra forventet nasjonal vekst (A B) 359 377 44 Strukturkomponent (C B) 136 63 112 Konkurransekomponent (A C) 223 314 68 2 Vi har brukt en relativt grov næringsinndeling i denne analysen. Den fanger ikke opp at det innen hver næringsgruppe kan være store forskjeller i hva slags bedrifter som inngår. Ikke minst gjelder det hvilke produkter og kunder de har. 29

Industriutvikling i Gudbrandsdalen ØF-notat 03/2013 Ringebu og Sør Fron hadde færre arbeidsplasser i 2011 enn i 2002. I Sør Fron var nedgangen på hele 16,4 prosent. Nord Fron hadde relativt sterk vekst. Men også Nord Fron ligger under det nasjonale gjennomsnittet for sysselsettingsvekst (289 mot 333). Alle de tre kommunene har en næringsstruktur som bidrar til redusert sysselsetting, dvs. de skårer negativt på strukturkomponenten. Ringebu og Sør Fron har også store negative verdier på konkurransekomponenten, mens Nord Fron er den eneste kommunen i Gudbrandsdalen som skårer positivt på konkurransekomponenten. Tabell 12: Skift-andelsanalyse for kommunene i Nord-Gudbrandsdalen. Nord Gudbrandsdal Sel Vågå Lom Skjåk Lesja Dovre A Sysselsatte 2011 2955 1 580 1179 1124 902 1356 Faktisk sysselsettingsendring 2002 2011 58 92 95 8 34 77 Endring 2002 2011. Prosent 2,0 6,2 7,5 0,7 3,6 6,0 B endring ut fra nasjonal vekst 390 200 171 152 126 172 endring korrigert for kommunens C næringssammensetning 249 111 88 61 16 111 D Avvik fra forventet nasjonal vekst (A B) E Strukturkomponent (C B) F Konkurransekomponent (A C) 332 108 266 160 160 95 141 90 83 91 110 61 191 19 183 69 50 34 Lom, Skjåk og Lesja hadde færre arbeidsplasser i 2011 enn i 2002. Vågå og Dovre hadde en vekst på rundt 6 prosent. Alle kommunene ligger langt under den nasjonale vekstbanen, også når en korrigerer for næringsstrukturen. Alle kommunene i Nord Gudbrandsdalen skårer negativt både på strukturkomponenten og konkurransekomponenten. Særlig Sel og Lom har tapt mange arbeidsplasser, også når en korrigerer for næringsstrukturen. ( 191 i Sel og 183 i Lom). 30

Industriutvikling i Gudbrandsdalen ØF-notat 03/2013 4.2 Faktisk og forventet industrisysselsetting I det videre ser vi nærmere på industrinæringene. Tabell 13: Endringer i industrisysselsettingen 2002-2011. Kommune Nord Gudbrandsdal Sysselsatte industri Endring i industrisysselsetting 2002 2011 2002 2011 Faktisk Differanse 937 818 Midt Gudbrandsdal 581 531 Nord Østerdal 672 579 Valdres 580 476 Hallingdal 958 797-119 -82-50 -64-93 -82-104 -73-161 -112-37 14-11 -31-49 I tabell 13 ser vi bare på industrisysselsettingen. Alle regioner hadde færre arbeidsplasser i 2011 enn i 2002, og det er som forventet ut fra den nasjonale utviklingen i industrisysselsettingen. Når en korrigerer for industriens sammensetning i den enkelte region er det bare Midt Gudbrandsdalen som hadde en svakere nedgang enn det en kunne forvente ut fra den nasjonale trenden. Hallingdal, Valdres og Nord Gudbrandsdal fikk redusert sin industrisysselsetting langt mer, enn det den nasjonale trenden skulle tilsi. Her må en huske at tallene er små, og nedlegging ev en bedrift, eller kraftig nedtrapping i en større bedrift, er nok til å stå for hele avviket fra den nasjonale trenden. I tabell 14 ser vi på tilsvarende tall for industrien i Gudbrandsdalen. 31

Industriutvikling i Gudbrandsdalen ØF-notat 03/2013 Tabell 14: Endringer i industrisysselsettingen 2002-2011. Kommune Sysselsatte industri Endring i industrisysselsetting 2002 2011 2002 2011 Faktisk Differanse Ringebu 356 343 Sør Fron 68 38 Nord Fron 157 150 Midt Gudbrandsdal 581 531 13 32 30 10 7 22 50 64 19 20 15 14 Sel 458 393 Vågå 85 45 65 43 40 4 22 36 Lom 90 103 13 23 36 Skjåk 197 146 Lesja 50 41 51 0 9 8 51 1 Dovre 57 90 33 4 37 Nord Gudbrandsdal 937 818 119 82 37 To av kommunene, Lom og Dovre, hadde høyere industrisysselsetting i 2011 enn i 2002. (+13 i Lom og +33 i Dovre). Vi kan merke oss at Skjåk i 2002 hadde en sammensetning av industrien som var slik at en ikke skulle forvente redusert sysselsetting, om en hadde greid å følge den nasjonale trenden. Likevel var det 51 færre industriarbeidsplasser i 2011 enn i 2002. Ved siden av Lom og Dovre kommer Ringebu og Nord Fron positivt ut, med en langt mindre reduksjon i industrisysselsettingen enn det en skulle forvente etter industriens sammensetning og den nasjonale trenden. I tillegg til Skjåk kommer Sør Fron, Sel og Vågå dårlig ut sett i forhold til nasjonal trend. 3 Hovedinntrykk: Gudbrandsdalen har en industristruktur som tilsier ytterligere redusert sysselsetting i årene som kommer. Også i industrien er det bransjer med sysselsettingsvekst. Dette er i hovedsak bransjer som leverer til olje og gassindustrien. (Mye ligger i maskinvareindustrien.) Disse bransjene/bedriftene er svakt representert i Gudbrandsdalen. Gitt den industristrukturen Gudbrandsdalen har, er ikke bildet så dystert. Midt Gudbrandsdalen hadde en mindre reduksjon i sysselsettingen enn det en kunne 3 Sysselsettingstallene er fra november 2002 og november 2011. I 2012 har det skjedde store endringer, ikke minst i Nord-Fron og Sel. 32

Industriutvikling i Gudbrandsdalen ØF-notat 03/2013 forvente ut fra den nasjonale trenden. I Nord Gudbrandsdalen var nedgangen noe større enn den nasjonale trenden, men avviket er ikke så stort. Tabellen nedenfor viser nasjonal vekst i antall arbeidsplasser innen industribransjer i perioden 2002 2011 og bransjefordelte andeler av totalt antall sysselsatte i industrien i Midt og Nord Gudbrandsdalen. Vi ser at de to klart største industribransjene i Midt og Nord Gudbrandsdalen, næringsmiddel og treindustrien, er bransjer hvor sysselsettingen har falt nasjonalt. Tabell 15: Nasjonal vekst i industribransjer og fordeling på regionnivå. Fordeling av industriarbeidsplasser 2011 Nasjonal vekst Midt- Nord - Industribransje 2002-2011 Gudbrandsdalen Gudbrandsdalen 10 Næringsmiddelindustri -7 % 33 % 24 % 11 Drikkevare- og tobakksindustri -27 % 0 % 0 % 12 Tekstilindustri -38 % 0 % 0 % 13 Bekledningsindustri 10 % 0 % 0 % 14 Lær- og lærvareindustri -65 % 0 % 0 % 15 Trelast- og trevareindustri -12 % 37 % 24 % 16 Treforedling -41 % 0 % 0 % 17 Forlag og grafisk industri -26 % 6 % 12 % 18 Produksjon av kjemiske råvarer -33 % 0 % 0 % 19 Produksjon av kjemisk-tekniske produkter -3 % 0 % 0 % 20 Raffinering av jordolje (og kullprodukter) 18 % 0 % 0 % 21 Gummivare- og plastindustri -22 % 10 % 0 % 22 Keramisk industri -55 % 0 % 0 % 23 Glass- og glassvareindustri -12 % 0 % 2 % 24 Mineralsk industri 25 % 4 % 11 % 25 Jern- og stålindustri -19 % 0 % 1 % 26 Ikke-jernholdig metallindustri -29 % 0 % 0 % 27 Metallvareindustri -2 % 5 % 3 % 28 Maskinvareindustri 38 % 2 % 13 % 29 Elektrovareindustri -15 % 0 % 0 % 30 Produksjon av instrumenter og teknisk utstyr -6 % 0 % 0 % 31 Bygging av fartøy og oljeplattformer -19 % 0 % 0 % 32 Transportmiddelindustri ellers -22 % 0 % 0 % 33 Møbelindustri -35 % 3 % 9 % 34 Annen industriproduksjon -57 % 0 % 0 % 100 % 100 % Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB Bransjer i nasjonal vekst Bransjer med relativt mange sysselsatte i Gudbrandsdalen 33