Rakkestad kommune Hovedplan for vei og trafikksikkerhet Oppstartsnotat 05
Innhold Formål Rammer og grunnlagsdokument Organisering, planprosess og medvirkning 00 Riks- og fylkesveger Forslag til tiltak 300 Kommunale veger utenfor sentrum Forslag til tiltak 400 Kommunale gater i sentrum Forslag til tiltak 500 Gang- og sykkelveier Forslag til tiltak 600 Gatelys Forslag til tiltak 700 Trafikksikkerhet Forslag til tiltak
Formål Hovedplan for vei og trafikksikkerhet skal belyse status og beskrive forslag til framtidig forvaltning (investering, drift og vedlikehold) av kommunale samferdselsanlegg og trafikksikkerhetstiltak I tillegg skal planen inneholde lokale prioriteringer ift statlige og fylkeskommunale samferdselsanlegg Planen skal være et politisk og administrativt styringsverktøy Hovedplan for vei og trafikksikkerhet fokuserer på den delen av samferdselssektoren som kommunen har ansvaret for Planen vil imidlertid også berøre utfordringer på vegnettet som berører lokalbefolkningen, men som ligger utenfor kommunens ansvar Dette må da sees som et innspill til nasjonale- og regionale planer Planen omfatter både kortsiktige og langsiktige tiltak, og vil være et grunnlagsdokument i forbindelse med kommunens prioriteringer i kommuneplan, økonomiplan og budsjett Rammer og grunnlagsdokument Hovedplanen er utarbeidet i samsvar med temaveileder utgitt av Norsk Kommunalteknisk Forening Følgende plandokument har gitt overordna rammer for planarbeidet: Norsk Veg- og Vegtrafikkplan (NVVP) Statens vegvesen har ansvar for riksveiene i fylket Statens vegvesen har også veifaglig ansvar på fylkesveinettet som medfører veiutbygging, vedlikehold, og forebyggende trafikksikkerhetsarbeid på oppdrag fra Østfold fylkeskommune Regional transportplan for Østfold - Østfold fylkeskommune har ansvaret for utbygging og vedlikehold av fylkesveinettet i Østfold, som består av 673 km vei og 79 km gang- og sykkelvei 3 Samordnet areal- og transportplan Plantype av overordnet karakter iht Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging 4 Kommuneplanen kommuneplanen for Rakkestad legger overordnende føringer for de viktigste satsningsområdene i kommunene herunder infrastruktur Det eksisterer flere dokumenter som berører Samferdsel og trafikksikkerhet i Rakkestad kommune Trafikksikkerhetsplan for Rakkestad, 00 Rapport for vedlikeholdsetterslepet for vegsektoren i Rakkestad kommune, Muliticonsult 009 3 Hovedinspeksjon av kommunale bruer i Rakkestad, Safe Control 00 og 05 4 Kommunale veier utenfor sentrum i Rakkestad kommune, Tilstandsregistrering pr okt 05 5 Regional transportplan mot 050 - Høringsuttalelse fra Rakkestad kommune saksnr/580-5 6 Reguleringsplan for Bergenhus, 05 7 Reguleringsplan for Rakkestad sentrum, Rakkestad kommune utkast Organisering, planprosess og medvirkning Hovedplanen utarbeides i samsvar med plan - og bygningslovens bestemmelser i 4- og 4- Planforslaget utarbeides av rådmannen i Rakkestad kommune Det innhentes, ved behov konsulenthjelp for evt delutredninger Hovedutvalg for Teknikk, miljø og landbruk oppnevnes, i samsvar med kommunal planstrategi som styringsgruppe Arbeidet gjennomføres etter følgende tidsplan: Dato Aktivitet Ansvar 005 Oppstartsnotat med beskrivelse av innhold, organisering og Rådmann gjennomføring - utarbeidet 035 Oppstartsnotat legges ut til høring og offentlig ettersyn samtidig med varsel om oppstart Teknikk-, miljø og landbruksutvalget
0046 Planforslag utarbeidet Rådmannen Planforslag legges ut på høring og offentlig ettersyn Teknikk-, miljø og landbruksutvalget 0076 Planforslag vedtatt Kommunestyret 00 Riks- og fylkesveger Vegdirektoratet anslo i 0 etterslep for vedlikeholdet på fylkesvegene i Østfold til kr, mrd Det er imidlertid de siste årene gjennomført en rekke tiltak for å ta hente igjen noe av dette etterslepet Fylkeskommunen har som mål å fremlegge en strategi for fylkesvegene som klassifiserer vegnettet og dermed definerer standard for hver veiklasse Rakkestad kommune har i tidligere uttalelser til både Regional transportplan mot 050, 6040 innspill på prioriterte fylkesveiprosjekter i Rakkestad kommune,090 og høringsuttalelse til Handlingsprogram for fylkesveger og kollektivtransport 04 07, 90403 fremmet innspill som: Overgang/undergang Os skole Busslomme Holøsåsen Omlegging av tungtrafikk utenom Rakkestad sentrum Sammenhengende ring av gang- og sykkelvei rundt sentrum Gang- og sykkelvei fra Rakkestad sentrum til Degernes sentrum Forlengelse av gang- og sykkelvei Os skole mot nord Fast dekke fv 654 Førrisdahl Haaby Rundkjøring, undergang for myke trafikanter og busslomme Bergenhuskrysset 0 Riksvei Riksvei RV /Rv er den viktigste tverrforbindelsen fra Nedre Glommaregionen, til Indre Østfold og videre mot E6 og Romerike Det er store variasjoner i trafikkmengden langs Rv, fra 5000 i ÅDT ved Rakkestad til over 3000 i ÅDT i Fredrikstad Veien har en stor andel tungtransport, og er smal og svingete, særlig nord for Sarpsborg Rv og Rv har relativt høy ulykkes frekvens I regional transportplan (RTP) er det forslag om å utbedre Rv /Rv nordover fra Sarpsborg mot E8 og videre inn i Akershus på mellom lang sikt (innen 03) Rakkestad kommune er også kjent med at det foreligger innspill om ny trase for Rv fra Borgenhaugen til E6 Rakkestad kommune har spilt inn til RTP behov for å utbedre avgrensede strekninger/-punkter på Rv /Rv på kort sikt (innen 07) I Rakkestad kommune gjelder dette spesielt Bergenhuskrysset der det bør anlegges en rundkjøring for å skape mer oversikt og sikre bedre fremkommelighet I tillegg er det behov for strakstiltak i form av en undergang for å sikre fremkommelighet og redusere ulykkesrisikoen for gående og syklende Kommunen mener også det bør anlegges av- og påkjøringsfelt ved Rudskogen Ved Bodalbrua, og jernbanebrua ved Rudskogen må det gjøres utbedringer i forhold til stigning og kurvatur Kommunens innspill er så langt ikke prioritert i regional transportplan
0 FV4 Storgata Rakkestad sentrum (med nærområder) som kommunesenter har ca 4000 innbyggere Sentrum ligger i krysningspunktet mellom flere store trafikkårer Kombinasjonen av lokalt skapt trafikk og regional gjennomgangstrafikk gjør at området har relativt stor trafikkbelastning Spesielt gjelder dette Storgata (fv4), som passerer tvers gjennom Rakkestad sentrum Storgata har en ÅDT på i overkant av 8000 kjøretøy/døgn, med 7 % tungtrafikk Støynivået fra vegtrafikk (Lden) på fasader på bygninger i Storgata overskrider grenseverdien på (Lden = 55 db) For å avlaste sentrumsområdet for tungtrafikk har det vært vurdert ulike omkjøringsalternativer Omkjøringsalternativene er å anse som relativt ulike på mange måter Kommunen har til nå initiert omkjøringsalternativet; - forlengelse av Industriveien sørover til rv ved Bodal overfor fylkeskommunen Kommunen bør på bakgrunn av lokalt behov og gjennomføringsmulighet ta stilling til hvilke omkjøringsalternativ de ønsker å initiere overfor fylkeskommunen i framtiden 30 FV Østfold fylkeskommune har prioritert utbedring av Vatvedt bru med 50 mill kr i 06 Standard og kapasitet på riks- og fylkesveiene gjennom Rakkestad skal være slik at Rakkestad kommunes attraktivitet som bostedskommune og lokalitet for næringsvirksomhet skal styrkes i planperioden Forslag til tiltak: o Utøve påtrykk på Statens vegvesen for å få forbedret kvaliteten på rv : Fredrikstad/Sarpsborg - Rakkestad og rv : Rakkestad Mysen slik at disse riksvegene oppnår en standard slik at de kan fungere tilfredsstillende som hovedveiforbindelse Ytre Østfold Indre Østfold o Fokusere på og gjøre en innsats for et nytt (oppgradert) Bergenhuskryss omfattende rv, og rv/fv og fv4 o Fokusere på en avlastningsvei for tungtrafikk utenom Rakkestad Sentrum (fv4) 300 Kommunale veger utenfor sentrum Rakkestad kommune har ansvaret for 0 km kommunal vei hvorav 6 km grusvei Bare 40 prosent av veiene har fast dekke mot 83,7 prosent i Østfold og 69,5 prosent på landsbasis Kommunen har sett i forhold til samlet veimasse brukt lite penger på vedlikehold og drift av veiene de seneste årene Kilde: SSB 03 Rakkestad Gr0 Østfold Landet Netto driftsutgifter i kr pr km 59373 76386 777 99600 kommunal vei Andel kommunale veier og gater uten fast dekke: Prosent 57,8 46,4 5,5 33, Lite vedlikeholdsmidler kombinert med milde vintre, perioder med ekstrem nedbør og stedvis mye og stadig tyngre tungtransport har bidratt til dårlige veier mange steder i kommunen Innbyggerundersøkelsen for 05 viser også at lokalbefolkningen er lite fornøyd med standarden på kommunale veier Det finnes pr i dag ingen nasjonal definisjon av riktig ambisjonsnivå for kommunale veger
Rakkestad kommune har gjennom deltagelse i prosjektet Vedlikehold i vegsektoren, i 009 kartlagt eget vegnett med tanke på kategorisering i ulike vegtyper og angivelse av den tekniske tilstanden Kommunen har her valgt å relatere ambisjonsnivået til tilstandsgrader i henhold til NS 344, og det er valgt å estimere kostnadsbehovet for to ulike ambisjonsnivå: Ambisjonsnivå A Innebærer etter evt gjennomført oppgradering er det samlede veinettet uten kritiske behov og direkte dårlig tilstand, men kan fremdeles ha utilfredsstillende elementer Med referanse til tilstandsgrader i henhold til NS 344, kan ambisjonsnivå A uttrykkes som: Oppgraderingsbehov = Kostnad ved å utbedre veielementer med tilstandsgrad 3 Et slikt ambisjonsnivå kan oppfattes som et minimumsnivå Ambisjonsnivå B Innebærer alle vegstrekninger hvor det er registrert ett eller flere vegelementer med utilfredsstillende eller dårlig tilstand, dvs andelen angitt i tilstandsgrad og 3, utbedres gjennom ekstraordinært vedlikehold og / eller utskiftning Det betyr at etter evt gjennomført oppgradering fremstår det samlede vegnettet som 00 % tilfredsstillende rent teknisk (omfatter ikke evt funksjonelle behov) Med referanse til tilstandsgrader i henhold til NS 344, kan ambisjonsnivå B uttrykkes som: Oppgraderingsbehov = Kostnad ved å utbedre vegelementer med tilstandsgrad og 3 Det påpekes at dette ambisjonsnivået vurderes som høyt Det understrekes at kostnadsestimeringen er beheftet med usikkerhet Metoden for kartlegging og beregning er overordnet og skjematisk og er tilpasset formålet om å gi kostnadsestimater for store veglengder Tabellen under oppsummerer samlet estimert oppgraderingsbehov for henholdsvis ambisjonsnivå A og B for kommunen: Kommunen har gjennomført flere tiltak for å bedre situasjonen på kommunale grusveier: De seneste årene har veiinvesteringene vært høye i Rakkestad sammenlignet med fylkes- og landsgjennomsnittet Kommunen har positiv erfaring med at rehabilitering av veiene med dypgrøfting og forsterkning av bærelaget letter veivedlikeholdet over tid Det er de seneste årene gjennomført omfattende rehabiliteringsprosjekter der det også er lagt asfaltdekke på Hol-Østby (3884m) og Øverby-Førrisdal (37 m) Bare på Øverby-Førrisdal ble det gjort investeringer for over 5 millioner kroner Kommunen har opprettet en tett dialog med tømmertransportørene for å stoppe tømmerkjøringen i teleløsningsperioder Dette som et alternativ til generelle telerestriksjoner Kommunens erfaring så langt er at samarbeidet med tømmernæringen har fungert godt Kommunestyret avsatte i 05 et grus- og materialfond for kommunale grusveier I tillegg ble det investert i en egen hjulgraver og vedlikehold av grusveiene ble prioritert Vedlegg viser hva som er utført av vedlikehold på kommunale grusveger de siste to årene (høsten 03 til høst 05) og hva som er tenkt utført de neste to årene (høst 05 til høst 07) Kommunens ambisjonsnivå er å ha gjennomført et vegvedlikehold i samsvar med vegvesenets normer for samtlige kommunale grusveger innen 07
30 Kommunale bruer Rakkestad kommune har i 00 og 05 gjennomført en inspeksjon av bruer på kommunale veier Inspeksjoner er utført i henhold til Statens vegvesen "Inspeksjonshåndbok for bruer", håndbok V44 og i samsvar med de retningslinjer som er gitt Det er tilsammen kontrollert 5 bruer jfr Rapport Estimert utbedringskostnad er satt til 930000 Enkelte bruer krever strakstiltak Rakkestad kommune forbedrer vedlikehold av og opprettholder investeringstakten på kommunale veger utenfor sentrum i planperioden Forslag til tiltak: Økte ressurser til vedlikehold av kommunale veier i budsjett og økonomiplan Videreføre investeringstakten på kommunale veier i budsjett og økonomiplan I Rakkestad Sentrum skal alle veier ha fast dekke Kommunale forbindelsesveier mellom fylkes- og riksveier skal løftes opp mot standard for fylkesveier Nedklassifisere kommunale veger som har ingen eller liten samfunnsfunksjon til private veger 330 Nedklassifisering av kommunale veier Vegloven definerer offentlig veg som «veg eller gate som er åpen for alminnelig ferdsel og som blir vedlikeholdt av stat, fylkeskommune eller kommune» Kommunen bør i størst mulig grad bruke knappe veiressursene på å vedlikeholde veier for allmennheten Kommunen bør derfor vurdere nedklassifisering av veger som ikke har allmenn bruk Hensikten med å foreslå nedklassifisering er ønske om å bruke knappe veiressurser på veier med allmenn bruk samt mest mulig likebehandling av veger med sammenlignbar status Det kan i dag synes noe tilfeldig hvilke veger som er kommunale og hvilke veger som ikke er det Samtidig foreslås det opprettet et veifond der det søkes om driftsstøtte til vedlikehold av private veier Kommunale veier foreslås nedklassifisert til privat veg når ikke: Vegen har vesentlig betydning som adkomst til og fra offentlige anlegg og bygninger, idrettsanlegg, tilrettelagte friluftsområder, eller andre områder av viktig almen interesse Vegen er viktig avlastningsveg for riks- eller fylkesveg for å ivareta trafikksikkerhet 3 Vegen er viktig forbindelsesveg mellom riks-/fylkesveg for å redusere transportbehovet 4 Vegen er samleveg for flere helårsboliger og/eller næringsvirksomhet 5 Vegen er samleveg i kommunalt anlagt boligfelt og hvor kommunen er eier av vegområdet 400 Kommunale gater i sentrum Rakkestad kommune har ansvaret for 40 km kommunal vei med fast dekke noe som utgjør 40 prosent av veimassen 83,7 prosent av vegene i Østfold og 69,5 prosent av vegene på landsbasis har fast dekke Kommunale sentrumsgater med to-sidig fortau utgjør bare,3 km vei Flere av sentrumsgatene ble rehabilitert med ny asfalt i forbindelse med reasfaltering etter fjernvarme sommeren 05 I følge Multiconsult har de asfalterte gatene i sentrum akseptabel standard
Kommunale veger og gater skal utformes i samsvar med gjeldene utformingskrav gitt av statens vegvesen Foreløpige mål sentrumsgater Gater og trafikkinnretninger i sentrum skal bidra til et funksjonelt og vakkert sentrumsområde, der mennesker trives, og der det er attraktivt å drive handel og næring Foreløpige tiltak sentrumsgater: Alle gater og trafikkinnretninger i sentrum skal utformes og anlegges med god teknisk og estetisk kvalitet Det utarbeides egne standarder for utforming av gater, fortau, gatelys, skilt beplanting og andre trafikkinnretninger i sentrum 500 Gang- og sykkelveier Rakkestad kommunes gang- og sykkelveger er på km pr 0 000 innbyggere Dette er om lag samme lengde som for Østfoldsnittet, men godt under landstallene Kilde: SSB 03 Rakkestad Gr0 Østfold Landet Gang- og sykkelvei i km som er et kommunalt ansvar pr 0 000 innb, konsern Enhet : Kilometer 8 3 Tilstanden på de kommunale gang- og sykkelvegene ble av Muliticonsult i 05 vurdert som akseptabel (gang- og sykkelveier) både med og uten asfaltdekke Foreløpige mål - Gang- og sykkelveier Gang- og sykkelveier fremmer trafikksikkerhet, bomiljø, livskvalitet og levekår i lokalsamfunnet, og kommunen vil prioritere bygging av gang- og sykkelveier som egne prosjekter og i sammenheng med realisasjon av ny infrastruktur Forslag til tiltak: Etablere sammenhengende gang- og sykkelvei Rakkestad Sentrum Degernes Sentrum Etablere en sammenhengende ring av gang- og sykkelveier rundt Rakkestad Sentrum Forbedre belysning på gang- og sykkelveinettet Forskuttering av regionale (fylkes-) og statlige gang- og sykkelveier langs riks- og fylkesveger der dette er aktuelt 600 Gatelys Kommunen har ansvaret for veibelysning til kommunale veier og gater Veibelysningen i Rakkestad ble kartlagt i 007 Hovedkonklusjonen av kartleggingen var at kommunen har en andel på 77% natriumbelysning og 3% kvikksølvarmaturer Kommunen har et stort antall tremaster av usikker kvalitet og stor andel en - faset anlegg Siden 007 har kommunen byttet ut et stort antall tremaster, enfas-anlegg og kvikksølvlamper En-fasanlegg må være skiftet ut innen gitt dato og kvikksølvarmaturer må være skiftet innen gitt dato Rakkestad kommune oppfylt lovpålagt krav om å fjerne alle armaturer med PCB-holdige kondensatorer innen 3007
Kommunen har det siste tiåret hatt store driftskostnader til gatebelysning sett i forhold til km kommunal vei Kommunen fikk imidlertid gjennom endrede driftsrutiner redusert driftskostnaden med /3 fra 0/03 slik at driftsnivået fra og med 03 ligger på nivå med sammenlignbare kommuner Kilde: SSB 03 Rakkestad Gr0 Østfold Landet Kostnader i kr til gatebelysn pr lyspunkt, kommunal vei og gate Enhet : Kroner 665 3 (0) 678 63 69 Veg- og gatebelysning er i første rekke prosjektert ut i fra hensynet til trafikksikkerhet, men det legges også vekt på trafikkavvikling, estetikk og trivsel Erfaringer viser at god belysning kan redusere faren for ulykker Mål De kommunale gatelysanleggene skal bidra til å trygge liv og eiendom, og til trivsel og aktivitet i lokalsamfunnet etter mørkets frembrudd Kommunale gatelysanlegg skal prosjekteres, bygges og driftes med følgende mål for øye Gatelysene skal bare belyse trafikkerte kommunale områder, og belysningen skal være i bruk innenfor de tidsintervall hvor det foreligger behov for lys Gatelysanleggene skal utføres og driftes miljøvennlig Mulige tiltak: Alle nye gatelysanlegg skal forbruksmåles (innen 09 skal alle anlegg være over måler) Mørke gatelyspunkt skal holdes til et minimum Rakkestad kommune har ansvar for belysning av gater, veier, gaterom, torg og parker som eies av kommunen Endelig ansvar for utforming og plassering av gatelysanleggene ligger hos Rakkestad kommune, Teknikk, miljø og landbruk og skal gjennomføres i overensstemmelse med Retningslinjene for gatelys (jfr vedlegg) For belysning av gaterom, torg og parker i sentrum utarbeides det en egen belysningsplan Private veier belyses normalt ikke av kommunen Der det i dag er montert kommunal belysning på private veier kan de stå hvis det er eller flere husstander som er tilknyttet samme vei Er det kun husstand blir lysene tatt ned og veieier må selv sørge for belysning Blir det feil på kommunale lys på private veier/områder reparerer ikke kommunen dette I disse tilfeller fjernes ødelagt utstyr og blir ikke erstattet Alle nye armaturer som monteres etter 0007 skal ha LED lyskilde 700 Trafikksikkerhet En trafikksikkerhetsplan er ment som et redskap for å redusere antall ulykker i kommunen for alle trafikanter Samtidig skal den hjelpe til med å synliggjøre kommunens ulykkesutsatte punkter og synliggjøre de ulike gruppers behov i forhold til sikkerhetsfremmende tiltak i fremtiden Planen skal fylle to kriterier: Lokal fokusering på trafikksikkerhetsarbeidet generelt i kommunen Prioritering av trafikksikkerhetstiltak I 0 var det 7 trafikkskadde i Rakkestad I 03 var det en dødsulykke ved Kirkelund Kartet under gir en oversikt over ulykker i Rakkestad i perioden 007-03:
Undersøkelser viser at forkjørsregulering av veger gjennomgående fører til færre ulykker Fylkeskommunen har derfor iverksatt et tiltak for å forkjørsregulere hovedvegnettet Hovedvegnettet i Rakkestad prioriteres løpende for forkjørsregulering fra 06 Rakkestad kommune har i Lokal forskrift for skyss til skole og for barn under opplæringspliktig alder i Rakkestad kommune definerte hvilke veier som ansees som særlig farlig eller vanskelig skoleveg Foreløpige mål trafikksikkerhet Antall drepte og hardt skadde i trafikken i Rakkestad skal halveres innen 04, sammenliknet med gjennomsnittet for årene 008-0 Foreløpige tiltak: Rådmann har videre prioriteringer i trafikksikkerhetsarbeidet: Sikker skoleveg Krysningspunkter for skolebarn i Bergenhuskrysset Busslomme ved boligområde Holøsåsen, fv 4 Eidsbergveien
Krysningspunkt ved Os skole, fv 4 Eidsbergveien Undergang overgang Omlegging av tungtrafikk utenfor Rakkestad sentrum jfr kommuneplan / sentrumsplan Forkjørsregulere hovedvegnettet
N r 3 4 5 6 7 8 9 0 3 4 5 6 7 8 9 0 3 4 Pri Nr Nye Vei navn Veilengde i meter Grøfting H- side Grøfting V-side Opp Grusing i Tonn Anbefalt Grus mengde i tonn VEDLIKEHOLDSOPPGAVER Oppgru Gress Årlig sing Og Bru som Kratt inspeks gjenstår slått jon Bytte Av Stikk renne Kommentarer Røsægveien 300 300 300 78 87 x Nye grøfter og gruset opp 9 Mer grus på veien Osveien 3 3 3 0 307 x Nye grøfter og gruset opp 97 Mer grus på veien Finskudtveien 000 600 600 8 44 x 9 Nye grøfter og gruset opp 6 Mer grus på veien Grytelandsveien 4390 84 63 x Gruset opp 000 000 548 Nye grøfter + mer grus Rudskogveien 300 300 300 43 43 x Grøfter og grus Øverby- Heen 68 60 x x Gruset opp 8 Nye grøfter + mer grus 0 Krosbyveien 37 37 37 Asfalt x x Nyrenovert 0-03 Bakke - Førrisdahl 350 350 350 338 338 x x Grøfting + grus Sveenveien 450 450 450 353 353 x Grøfting + grus Stiksmoveien 6900 000 4000 Sølvskuttveien 4000 Væleveien 550 000 4000 4000 4000 550 550 40 994 378 576 00 3 954 98 3 x x 6 6 Grøfting + grus Behov for mer grøfting og bytting av stikkrenner Heve veien v/utløp og innerst av Holtertjern Oppgrusing x x Gruset opp Nye grøfter + mer grus x x Gruset opp Nye grøfter + mer grus Kilebuveien 750 750 750 5 5 x Nye grøfter + grus Murtnesveien 300 300 300 33 00 x x Nye grøfter, bra med grus 0 Fosserveien 657 Asfalt x Nyrenovert 0 Budalsveien 470 470 470 470 96 65 49 x x Gruset opp Nye grøfter + mer grus 0 Bærbyveien 3884 Asfalt x Nyrenovert 005?? Og 0??? NBUtbedring av noen svake partier nov 05 Grønnerudveien 80 8 38 x Gruset opp 80 80 300 Grøfter + mer grus Gjulemveien 688 438 50 438 50 84 43 59 x Vanlig grøft utføres høsten 05 Dypgrøfting Mer grus, høat 05 Sanderveien 800 400 400 5 5 x Nye grøfter + grus Glørudveien 835 700 35 700 35 5 408 Kåtorpveien 700 700 700 84 389 Hammerstadveien 65 308 38 Ringsbyveien 893 893 893 00 73 356 305 74 73 x x Nye grøfter + grusing Nye grøfter + grus x x Nye grøfter + gruset opp Mer grus på veien x x Gruset opp Grøfter og mer grus utføres høst 05 x Grøfting og gruset opp Mer grus Torperveien 4 800 800 50 349 x + Nye grøfter og grus
5 6 7 8 9 Funderudveien 355 6 6 99 Mer grus 355 355 40 95 55 x Gruset opp Grøfter og mer grus 0 Skarpsnoveien 335 Asfalt x x Bytte stikkrenner Skjørtorpveien 65 65 65 90 90 x x Grøfting + grusing 0 Åstorpveien 630 65870m 630 630 Asfalt x Nyrenovert???? Grøfting, fjerne graspalt KOMMUNALE VEIER UTENFOR SENTRUM I RAKKESTAD KOMMUNE Registrering utført pr 005 Asfalterte veier Utførte vedlikeholdsoppgaver fra oktober 03 frem til oktober 05 Oppgrusing, år 05 og kun frem til og med oktober 05 Oppgrusing etter vegvesenet sine normaler: 90m3 pr 000m = 44kg pr meter Planlagte vedlikeholdsoppgaver fra oktober 05 frem til oktober 07 Med erfaringene som vi har gjort oss gjennom en år rekker nå Så vil vi prøve å sette opp en 4 års fremdriftsplan Når det gjelder ordinært vedlikehold av kommunale grusveier i Rakkestad kommune Med oppgradering av Mannskap og med fornyelse av maskinpark (pent brukt lastebil og pent brukt hjulgravermaskin) Mener vi nå å kunne utføre kommunalt veivedlikehold på en rask og lønnsom måte i kommunal regi Tabeller ovenfor viser I gult hva som er utført i to års perioden høsten 03 til høst 05 grønt så ser vi hva som er tenkt utført de neste to år fra nå høst 05 til høst 07 Tanken med dette oppsettet er å nå rundt på samtlige kommunale grusveier i løpet av 4 årsperioden Dersom trafikkerte grusveier ikke vedlikeholdes jevnt og trutt, med skraping, grøfting og årlig oppgrusing så forfaller de raskt Skal vi lykkes med dette arbeidet her så er vi helt av hengi av at grusfondet, fortsetter i flere år fremover