Hva er forhandlinger hvordan påvirke egen situasjon? Modul II Hanne Gillebo-Blom Forhandlingssjef Avdeling for Jus og Arbeidsliv
Forhandlinger skjer hele tiden og på alle nivåer http://www.familieverden.no/oppdragelse/grensesetting/den-evige-forhandlingen-med-barnet/
Forhandlinger om delelinjen 1970-2010 Etter at statsminister Jens Stoltenberg og president Dmitrij Medvedev kom med den store nyheten om at det er inngått et kompromiss om delelinjen i Barentshavet - etter 40 års forhandlinger - kunne en prinsippavtale undertegnes i dag (26. april 2010)
Forhandlinger om faste stillinger for leger i spesialisering Ylf sak siden 1956 Dnlf samlet sak fra 2007 løsning i forhandlinger i 2014
Hovedoppgjøret 2016 - arbeidstid April 16 Oppstart hoved oppgjør 2016 Sept 16 Mekling 11. okt 16 Tvungen lønnsnenmd April/ juni 17 Mellomoppgjør 2017 Des 17/jan 18 Dialog med Spekter April 18 Oppstart hovedoppgjør 2018 Juni 16 Brudd i forhandli ngene STREIK Sept/okt 2016 Februar 2017 Rikslønnsnemnda Okt 17 Arbeidsretten dom 7. nov ENIGHET 24. jan 18
Målet med forhandlinger: Avtale
Hva er forhandlinger? Forhandlinger beskriver prosessen som skal lede frem til en avtale Forberedelser, posisjonering, dialog og drøftinger, finne løsninger
Viktige forutsetninger for gode forhandlinger Kunnskap og forståelse: egen situasjon og motpartens situasjon Hva er motpartens behov og interesser og hva kan forenes med våre interesser Evne og vilje til dialog
Fordeler med forhandlingsløsning i stedet for styring for begge parter Får innflytelse og rådighet over utfallet Kan få mer smidige og fleksible løsninger Gir økt kunnskap og påvirkningsmulighet Gir eierskap til løsninger Gir innflytelse utover det enkelte forhandlingsløp langsiktig innflytelse
God dialog gjennom hele året Etabler faste møtearenaer: for/med medlemmer med Dnlf-tillitsvalgte med andre tillitsvalgte med arbeidsgiver Invester i god dialog
Avgjørende forhold kan skje utenfor forhandlingsarenaen Forhandlinger skjer innenfor en ramme Derfor: Hvordan endre rammen?
DNLFs forhandlingsstyrke ligger i: Evne til å samle internt (samlet og sterk organisasjon med høy medlemsoppslutning) Evne til analyse, innhenting av kompetanse Vår kompetanse behovet for leger Aksjonsmuligheter: reelt og formelt - Lover og avtaler - Opinionen
Prosesser som involverer tillitsvalgte Informasjon: Om det som skjer i virksomheten Drøftinger: Om beslutninger innenfor styringsretten Forhandlinger: Om forhold utenfor styringsretten Årlige lønnsforhandlinger Bistand til forhandlinger for enkeltmedlemmer
Bistand til forhandling for enkeltmedlem Om arbeidsavtaler Om endring av arbeidsavtaler Avslutning av arbeidsforhold
Kollektive forhandlinger - tariffområder Spekter (sykehusene) Virke (noen private sykehus) Staten KS (kommunene) Oslo kommune Private legesenter der de ansatte har tariffavtaler I tillegg forhandlingsløp med KS og RHF for privatpraktiserende leger
Trinnhøyde - tariffavtaler Hovedavtale (Spekter og Virke) Landsoverenskomsten for spesialisthelsetjenesten A1 (Spekter) Særavtale Virke A2 (Spekter) Lokal avtaler (Virke) Lokale B-deler i Spekter
Kollektive forhandlinger Sentralt og lokalt samspill Forankring i Legeforeningen Forankring i medlemsgruppen lokalt Prosessen kan deles i tre: 1. Forberedelser - forarbeid 2. Gjennomføring 3. Avslutning
1. Forberedelse - Forarbeid Mandat/mål Forberedelser Forhandlingsdelegasjon Spillereglene Tallgrunnlag Definere utfordringer og mulighetsområdet Utforme krav
2. Gjennomføring Gjennomgang av krav og tilbud Revidering av krav og tilbud bevegelse Ta initiativ og vis samarbeidsånd God dialog om tematikk. Varier møteform
2. (forts.) Må kjenne alternativet til avtaleløsning Realistiske mål Unngå fallhøyde. Marginer avhengig av motpart og svarteperspill. For mye å gå på kan oppfattes som dårlig forutberegning. Nøkkeltall veiledning, sammenligne med andre, Usikker på handlingsrommet i forhold til krav Hvor er motparten? Opinionen? Lønns- og prisvekst Historikk og prognoser
3. Avslutning Dokumentasjon for løsningen La gjerne motparten trekke endelig konklusjon Gi æren til motparten for egne opplegg (konto for Goodwill) Ikke marker seire. En total seier over motparten kan representere et tap i fremtiden. Motparten skal forsvare resultatet i egne rekker.
Enighet, men ikke jubel
Forhandlinger som ikke fører frem Ulike løsninger i ulike tariffområder - avhengig av forhandlingssystem og forhandlingsnivå Lokale forhandlinger: - bistand/inn til sentrale parter - arbeidsgivers siste tilbud - lokal nemndsordning Sentrale forhandlinger: Mekling 1) løsning 2) Streik - løsning - tvungen lønnsnemnd
Når forhandlinger ikke når frem Fredsplikt Brudd Plassoppsigelse Mekling Streik Lønnsnemnd
Hva skjer ved brudd mellom de sentrale parter? Meklingsinstituttet Side 26
Forhandlinger Resultat/ avtaleinngåelse Brudd i forhandlingene - plassoppsigelse Melding til Riksmekleren, Riksmekleren nedlegger forbud mot arbeidsstans (2 dager) Mekling starter Mekling i minimum 10 dager Deretter kan meklingen kreves avsluttet Resultat/Avtaleinngåelse Riksmekleren har så maks 4 dager for å sluttføre meklingen. Etter den 4. dagen kan streik iverksettes Frivillig lønnsnemnd Streik/lock-out Nye forhandlinger/mekling Tvungen lønnsnemnd Side 27
Konfliktberedskap og streik Føre var prinsippet ethvert oppgjør kan ende med streik Press mot arbeidsgiver under forhandlinger og spesielt under mekling En god konfliktberedskap kan være loddet på vektskålen som gjør at utfallet tipper vår vei En forutsetning for å kunne gjennomføre en streik
Hva er en streik? Streik er arbeidsnedleggelse Den som streiker skal legge ned arbeidet og forlate arbeidsplassen/ikke møte på jobb som normalt ved arbeidstidens begynnelse Plikt til å streike Den som er tatt ut i streik har plikt til å streike Arbeidsforholdet er midlertidig suspendert Den streikende står til disposisjon for sin organisasjon 29
Mulige utfall av en streik Streiker arbeidsgiver tilbake til forhandlingsbordet og blir enige om ny overenskomst Tvungen lønnsnemnd hvis går ut over liv og helse Rikslønnsnemnda Side 30
En forhandling er en investering i senere forhandlinger Parter som treffes jevnlig stor betydning Opparbeide goodwill motparten opplever det som hensiktsmessig. Kompetanse til å forholde seg lojalt til inngåtte avtaler. Dialog om uenighet.
Oppsummering: Hva gjør oss gode Gode forberedelser God kjennskap til motpartens posisjoner Skape rom - endre rammer Samhold internt Styrke i kombinasjon med konstruktivitet Posisjonering og timing før, under og etter forhandlinger Utholdenhet og kreativitet selv med dårlig utgangspunkt