11.09.2012 Ungdomsskolen i Notodden en skole for fremtiden + = Høringsutkast høst 2012 Høringsperiode 10. september 11. november. Høringsuttalelser legges elektronisk på hjemmesida til Notodden kommune. http://www.notodden.kommune.no 1
Framtidig struktur for ungdomsskolen i Notodden. Sammendrag av saken: Rådmannens foreløpige anbefaling er basert på en samla vurdering av pedagogiske, samfunnsmessige og økonomiske faktorer som er belyst i saksutredningen. 1. Felles ungdomsskole for Notodden og Heddal etableres i nedre bydel i Notodden, enten som nybygd skole på Vannfronten eller som skole i Hydroparken. 2. Heddal barneskole lokaliseres på Sem. Nødvendig areal bygges på dagens HUSK. 3. Notodden barneskole etableres på Sætre ved å bygge noe nytt, renovere det som skal drives videre og rive noe av dagens bygningsmasse. 1. Bakgrunn for saken: Kommunestyresak 116/11: Skolestrukturen i Notodden Vedtak: 1. Rådmannen gis i oppdrag å utrede følgende endringer i skolestrukturen: a. Yli, Rygi og Nordbygda på Rygi. Dersom utredningen skulle vise at Rygi skole ikke lar seg utbygge, skal også ny skole (skolebygg) utredes. b. Yli, Rygi og Nordbygda på Nordbygda. c. Tinnesmoen og Lisleherad på Tinnesmoen. d. Lisleherad, Tinnesmoen og Sætre på Sætre. e. Lisleherad, Tinnesmoen, Tveiten og Sætre på Sætre. NUSK flyttes til Tveiten. f. Lisleherad oppvekstsenter. 2. Rådmannen gis i oppdrag å utrede barnehagestrukturen. Kommunestyresak 49/12: En skolestruktur for fremtiden Vedtak: Notodden kommune vil tilpasse skole- og barnehagestrukturen slik at lærerne får flere kollegaer og våre barn større sosiale arenaer. Vi vil utvikle gode læringsarenaer som både er pedagogisk, sosialt og økonomisk forsvarlige. Notodden kommune anser barneskoler med 2 parallelle klasser som gunstige i forhold til; nødvendig faglig bredde blant lærerne, et antall barn som gir muligheter for å finne seg sosialt til rette og å oppnå en rasjonell drift av både bygninger og personell. 1. Skolene Sætre, Tinnesmoen og Lisleherad samles på Sætre og endrer navn til Notodden barneskole. Lisleherad skole sammenslås ikke dersom det innen utløpet av 2014 kan sannsynliggjøres en sterk vekst i barnetallet ved skolen og resultatene for øvrig forsvarer en opprettholdelse. 2. Rådmannen bes utrede skyssordning for elever som synes å få spesielt farlig eller vanskelig skolevei. 3. Notodden ungdomsskole plasseres midlertidig i Tinnes vgs dersom denne blir tilgjengelig, slik at opprusting og utbygging av Sætre kan starte snarest mulig. 4. Det utredes en ny varig plassering av Notodden ungdomsskole og en eventuell sammenslåing av NUSK og HUSK utredes samtidig. Utredningen må gjøres slik at endelig beslutning kan tas i desember 2012. 5. Skolene Yli, Rygi og Nordbygda samles. Lokalisering utsettes til 2013. Det gjøres en nøyere økonomisk beregning av alternativene Rygi og 2
Vidar inklusive forhåndskonferanser vedrørende avkjøringsproblematikken på E.-134. 6. Det utredes om Toppen og/eller Solhaug barnehager kan gjenbruke skolebygninger, som ved strukturendring eller på annen måte, fristilles. Rådmannens forståelse av vedtak fra kommunestyret: Slik rådmannen forstår dette vedtaket, må endelig beslutning om ungdomsskolens framtid (vedtakets punkt 4) fattes for å gjennomføre de andre delene av vedtaket fra juni 2012. Denne utredningen vil derfor omhandle de mulighetene en ser for en varig plassering av ungdomsskolen(e) på et annet område enn på Sætre. Dersom kommunestyret vedtar å slå sammen HUSK og NUSK, blir Sem et naturlig valg for lokalisering av den felles barneskolen i Heddal. En utvidelse av bygningsmassen på anslagsvis 1 000 m 2 vil være nødvendig. (ca 30 mill. kr.), mens de eksisterende arealene er tidsmessige og godt egna også til barneskoleformål. Dersom en slik sammenslåing ikke vedtas, vil kommunestyret måtte ta stilling til om den felles barneskolen i Heddal skal legges til Rygi eller Vidar. Nøyere økonomisk beregning av alternativene Rygi og Vidar inklusive forhåndskonferanser vedrørende avkjøringsproblematikken på E.-134 legges fram når saken skal behandles politisk. Vedtaket innebærer også at Notodden barneskole skal etableres på Sætre for Sætre, Tinnesmoen og muligens også Lisleherad. Prosess videre: 1. Høringsutkast offentliggjøres 10. september. 2. Åpent informasjonsmøte om høringsutkastet onsdag 12.09.12. 3. Høringsperiode 10. september 11. november. 4. Bearbeidelse av høringsutkast etter høring. 5. Behandling i oppvekstutvalg 4.12. 6. Behandling i kommunestyret 13.12. En skole for fremtiden hva er framtidas ungdomsskole? Statlige føringer for ungdomstrinnet: De statlige myndighetene ønsker en utvikling av ungdomstrinnet, og en framtidig skole for ungdomsskoleelevene i Notodden må legge til rette for at denne utviklingen kan skje. Målene for ungdomstrinnet I arbeidet med oppfølgingen av ungdomstrinnet, har regjeringen følgende overordnede mål for grunnopplæringen: Alle skal inkluderes og oppleve mestring. Alle skal beherske grunnleggende ferdigheter. Alle skal fullføre videregående opplæring. Ved å gjøre opplæringen på ungdomstrinnet mer praktisk og variert, og styrke opplæringen i regning, lesing og skriving, skal elevene få flere opplevelser av mestring og økt motivasjon og læring. Styrket klasseledelse og opplæring skal komme alle elever til gode, og inngå i alle fag. Grunnlaget for disse tankene om et ungdomstrinn i utvikling finner vi i Stortingsmelding 22 (2010-2011): Motivasjon Mestring Muligheter. 3
Pressemeldigen sier mye om innholdet: Pressemelding, 29.04.2011 Nr.: 20-11 Regjeringen fornyer ungdomstrinnet: Valgfag og en mer praktisk skolehverdag Det innføres valgfag på ungdomstrinnet fra høsten 2012. I tillegg skal undervisningen bli mer variert og praktisk, blant annet gjennom bedre arbeidsmåter i viktige fag som matematikk og lesing. Det vil også bli utviklet et femårig program for god klasseledelse. Dette er sentrale punkter i regjeringens nye melding til Stortinget om ungdomstrinnet Motivasjon Mestring Muligheter. Meldingen er den alle første på området siden ungdomsskolen ble innført for over 40 år siden. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen er helt klar på at ungdomstrinnet trenger en slik fornyelse: - Jeg har under arbeidet med meldingen mottatt innspill fra rundt 3000 elever, lærere og foreldre, og budskapet som fremføres er nesten enstemmig: De ønsker flere valgmuligheter og en mer praktisk ungdomsskole, og det får de nå innfridd. Halvorsen er trygg på at en slik fornyelse også vil gi mer motiverte elever. Undersøkelser forteller oss at motivasjonen er lavere på ungdomstrinnet enn ellers i skolen, og at motivasjon er avgjørende for læringsutbyttet. I meldingen fremmer vi derfor tiltak som vil øke elevens motivasjon, mestring og muligheter. 470 millioner til valgfag Regjeringens mål er å utvikle nasjonale læreplaner i 10-12 ulike valgfag, Opplæringen i disse fagene skal være både praktisk og gi elevene økt kompetanse. Valgfagene vil ha et nasjonalt bestemt faglig innhold, men det åpnes for stor variasjon i tema og arbeidsmetoder for den enkelte skole. Alle valgfagene skal hente innhold fra minst to av dagens fag, og samlet sett skal valgfagene dekke alle dagens ordinære fag. For elever som trenger ekstra utfordringer vil det bli mulig å bruke valgfagene til å ta fag på 4
videregående nivå. - Det er ingen motsetning mellom at elevene gjør noe lystbetont som de selv har valgt og at de får noe å strekke seg etter som er krevende og ambisiøst, understreker kunnskapsministeren. Fra høsten 2012 vil det bli innført 1,5 timer med valgfag på ungdomstrinnet. Dette skal gradvis økes til 4,5 timer i 2014. En tredjedel av denne tiden er nye timer, mens to tredjedeler hentes gjennom omdisponering av eksisterende timer. En slik fornyelse krever flere lærere og økt lærertetthet, og kostnaden er beregnet til 470 millioner kroner. Program i klasseledelse Regjeringen legger i meldingen stor vekt på dyktige lærere og forsterket klasseledelse. Det foreslås blant annet å utvikle et skolebasert program over fem år for kompetanseutvikling i klasseledelse. Programmet skal nå alle skoler med ungdomstrinn gjennom felles skolering av ledere og lærere, og med støtte fra kompetente fagpersoner. - Vi har lært av tidligere erfaringer med å gjennomføre endringer i skolen og har lyttet til råd fra internasjonal ekspertise. Som en del av arbeidet med å fornye ungdomstrinnet iverksetter vi derfor en egen strategi for å sikre at endringene når ut til hvert eneste klasserom, sier Halvorsen. Strategien innebærer tydelig formidling av prioriterte mål, bruk av indikatorer for å følge opp resultater og samarbeid med lokale høyskoler som kan gi faglig støtte. Representanter fra skolens organisasjoner og skoleeiere inviteres til å delta i arbeidet med strategien. Bedre opplæring Tiltak som skal sikre en bedre opplæring gjennom mer variert og praktisk undervisning preger meldingen. Dette gjelder blant annet en egen regnesatsning der skolene får tilbud om materiell og kompetansetiltak for lærere for å fremme en mer variert og praktisk opplæring i matematikk. For å gjøre opplæringen mer variert og gi mulighet for å ta fag på videregående nivå, vil det bli utviklet en virtuell matematikkskole. Regjeringen ønsker samtidig å forsterke lesesatsningen 2010-14 med særlig vekt på å nå gutter på ungdomstrinnet. Målet er blant annet å utjevne noe av den store forskjellen som er mellom jenter og gutter på 5
dette området. Vi ser en positiv utvikling i de norske skoleresultatene, men vi har utfordringer når det gjelder å sikre at alle elever får med seg grunnleggende ferdigheter. Det er også viktig for å gjennomføre videregående opplæring. Samtidig skal elevene som presterer best få utfordringer å bryne seg på for å strekke seg mot topprestasjoner, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Visjon for framtidas ungdomsskole på Notodden: En visjon bør komme som resultat av en prosess for å etablere eierforhold til den. Det har det ikke vært mulig å få til nå, men det blir naturlig del av arbeidet med å utarbeide en overordna plan for oppvekst i Notodden. Det arbeidet er planlagt igangsatt i 2013. Kvalitet: I kommunestyresakene 50/10 og 60/10 vurderte rådmannen at en organisering av skolene i Notodden i færre og større enheter ville bidra til å fremme kvaliteten. Den vurderingen står fortsatt ved lag, og noen av begrunnelsene gjentas her: Notodden kommune bør organisere skolene sine etter følgende hovedprinsipp: 1. To eller flere paralleller (2 eller flere klasser på samme årstrinn) ved hver skole. 2. Der det ikke er mulig bør skolene være fulldelte. ( Skolen har egne klasser på hvert årstrinn) Skolene bør organiseres med flere paralleller på denne måten: 1. 7. klasse innen samme skole. 8. 10. klasse på en skole. Flere paralleller begrunnes i følgende: Lærers betydning for elevers læring. - Større enheter vil legge til rette for at hver skole har større bredde i sin samla kompetanse. Dette vil legge til rette for solide faglige miljøer som kan utvikle hverandre faglig. - Ved å ha færre enheter, vil lærertettheten i hver enkelt klasse økes. Forutsatt at dagens ressursnivå beholdes, vil det si at man har større mulighet til tidlig innsats, tilpassa opplæring og flere delingstimer på den enkelte skole/i den enkelte klasse. En høyere pedagogtetthet kreves for å nå sentrale føringer på en god måte. - Notodden kommune vil kunne oppnå en mer effektiv skoleledelse som vil bli mer i stand til å utøve pedagogisk ledelse og legge til rette for god tidsbruk. Stortingsmelding 31 peker på at dette er viktig for kvaliteten på undervisningen. - PPT og helsestasjon vil kunne bruke mer tid på hver enkelt skole. Det vil hjelpe lærerne til å få god kvalitet på undervisningen. Legge til rette for et mer likeverdig skoletilbud for alle elever i kommunen, uavhengig av bosted. - SSB KOSTRA viser at Notodden kommune har større driftsutgifter pr elev enn landsgjennomsnittet på grunnskole. Når en går inn på fordelingen av denne ressursen mellom skoler i Notodden kommune, viser det seg at den er svært ujevnt fordelt. 6
- Større enheter vil sikre at alle elever i Notodden får en mer jevn fordeling av kommunens ressursinnsats til grunnskole. - Det forutsettes at antall elever per lærer ikke skal øke, men at frigjort ressurs brukes fleksibelt for å styrke læringsmiljøet etter behov. - Færre enheter vil øke skolens forutsigbarhet når det gjelder endringer i elevtall. Sikre alle elever og lærere et godt fysisk og psykososialt arbeidsmiljø. - Færre skolebygg vil kunne effektivisere drift og vedlikehold. - Større skoler vil gi elever et større utvalg av venner. - Elever og lærere sikres et større faglig miljø. Nye krav i opplæringsloven vedtatt 12. juni 2012. - Krav om relevant kompetanse i undervisningsfag innføres f.o.m. 01.01.14. Kravene blir regulert i forskrift som først skal ut på høring. I lovproposisjonen er det varslet krav om 30 studiepoeng for å undervise i norsk på barnetrinnet, 60 studiepoeng i norsk, matematikk og engelsk, samt 30 studiepoeng i andre fag på ungdomstrinnet. - Ved tilsetting i undervisningsstillinger kan det settes vilkår om at påbegynt utdanning fullføres. Dette gjøres gjeldende fra og med 01.01.14. 2. Vurderinger. Argumenter for å slå sammen ungdomsskolene: Ved HUSK vil antall elever på hvert årstrinn framover ligge på mellom 30 50. Skolen vil med det ha elevgrunnlag for totalt 6 relativt små klasser, og det mindre enn det antallet Notodden kommune ønsker å ha på sammenslåtte barneskoler. Der legges det opp til minimum to paralleller, noe som betyr minst 14 klasser på hver skole. Økte krav til brei og solid fagkompetanse for lærere på ungdomstrinnet krever at den framtidige ungdomsskolen har en mangfoldig og stor nok bemanning. En sammenslått ungdomsskole vil ha 5-6 paralleller på hvert årstrinn. HUSK har inneværende skoleår blitt tildelt 13 årsverk ut fra antall elever, og et lavt antall lærere tilsier store utfordringer i å dekke fagbehov på det brede spekteret som sentrale føringer legger opp til. NUSK er tildelt om lag 29,5 årsverk med dagens elevmasse. Etablering av en felles ungdomsskole sentralt i Notodden vil få i underkant av 40 lærerårsverk og en administrasjon på 2,5 3 stillinger. Det gir et stort handlingsrom og muligheter for å dekke utdanningskrav på en god måte. Ut fra dagens ressursfordelingsmodell vil en kunne spare inn om lag 3,5 lærerårsverk, noe som utgjør ca. 2 mill. kr. pr år. Lokalisering: Ved å etablere en ny ungdomsskole tett inntil sentrale samarbeidspartnere legges det til rette for mangfoldige og varierte læringsformer i et helhetlig 13-årig skoleløp. Fysisk nærhet er i de fleste sammenhenger helt avgjørende for å få til funksjonelle ordninger. I framtidas ungdomsskole skal elever ha reelle muligheter for å velge fag i videregående skole mens de er i grunnskolen, de skal ha muligheter for å møte praktiske fag og erfare deler av næringslivet, de skal ha et rikt tilbud av valgfag, og de skal også ha muligheter for å hente inn relevant informasjon på mange felt. En plassering av ungdomsskolen nær videregående skole, bibliotek, næringsliv og kulturskole vil utvide mulighetene for et bredt samarbeid og utnyttelse av de ressursene som finnes. 7
Ut fra denne tankegangen er det naturlig å tenke den nye ungdomsskolen plassert i nedre bydel; enten i næringsparken eller på andre tilgjengelige områder. Veileder fra Sosial- og helsedirektoratet tilsier at en bør tilstrebe seg på uteområder på 50 m 2 per barn. Det er et minimum på 10.000 m 2 for inntil 300 barn. For store skoler anbefales det ca 15 000 m 2 og et tillegg på 25 m 2 for hver elev over 300. (300 elever: 15 000 m 2, 400 elever: 17 500 m 2, 500 elever: 20 000 m 2, 600 elever: 22 500 m 2 ) Merverdi ved å etablere en ungdomsskole nært Notodden videregående skole, Bok- og Blueshuset, næringsparken, kulturskolen og Notodden sentrum: Forutsetninger: Etablering av ny ungdomsskole bør omfatte alle elevene som i dag sogner til Notodden ungdomsskole og til Heddal ungdomsskole. Skolen dimensjoneres slik at den fysisk har plass til ungdomsskoleelever fra Gransherad, dersom det skulle bli aktuelt at de også får skoletilbudet sitt der. Bygg og utområder må utformes på en måte som innbyr til læring, trivsel og vekst for de neste generasjonene av ungdom i Notodden, og en sentral plassering ved Heddalsvannet legger fysisk til rette for sambruk og samhandling med mange aktører. Merverdien knytta til lokalisering nær opptil Notodden videregående skole og andre naturlige samarbeidspartnere i sentrum av Notodden vil i stor grad avhenge av skoleledelsenes vilje/evne til å få etablert et velfungerende samarbeid. Liste over merverdier, overordna tanker, mulige samarbeidspartnere og samarbeidsområder ved lokalisering i nedre bydel: (Lista er langt fra komplett, men viser noen av mulighetene) Overordna ønske om at Notodden kommune trenger å satse på kompetanse. Folkehelseprofilen til kommunen peker på at vi har for stor andel av befolkningen med relativt lav formell kompetanse. Ved å legge til rette for et heltlig og likeverdig skoletilbud for alle unge i kommunen, skapes muligheter for felles kultur og verdiskaping. Notodden videregående skole o Elever Elever på videregående skole kan fungere som mentorer for elever i ungdomsskolen. Elever på videregående skole kan fungere som betalte leksehjelpere for elever i ungdomsskolen. Elever på videregående skole kan få bedre muligheter for å få fylt opp faglige hull fra ungdomsskolen. Det kan legges opp til kurs i fag på tvers av skoleslag. Arbeid med drop-outs kan utvides og utvikles slik at skolene legger til rette for tidlig innsats og forebygger negativ utvikling. o Lærerkrefter Lærere kan undervise på ulike skoleslag. I det ligger både en mulighet for kompetanseheving og bedre kjennskap til hverandres skoleslag. Skolene vil kunne organisere bruk av vikarer sammen. Spisskompetanse hos den enkelte lærer vil kunne utnyttes bedre. 8
IKT-kompetanse både i forhold til drift av datautstyr og pedagogisk bruk av dataverktøy kan styrkes ved at det legges opp til et bredt anlagt samarbeid. o Fag Det vil være lettere å rekruttere lærere til såkalte smale fag som eksempelvis spansk og fransk, fordi begge skoleslag har behov for kompetansen. En kan legge opp til kompetansedeling og erfaringsutveksling i mange fag på tvers av skoleslag gjennom felles planleggingstid. For innføring av og tilbud om valgfag i begge skoleslag vil den samla staben av ansatte favne bredt og gi muligheter for et stort mangfold. o Rom og utstyr Notodden videregående skole har etablert egen spesialenhet for elever med store individuelle behov. Bruk av denne enheten bør ses i et sammenhengende skoleløp til elevens beste. I utgangspunktet har den videregående skolen svært effektiv arealutnyttelse. Det er likevel mulig å utvikle et samarbeid om bruk av språklaboratorium og verkstedhaller. Videregående skole har blant annet: Egen vaktmestertjeneste. Brøyteutstyr Buss på transportlinja Klassesett med kanoer Videregående skole har dårlig med grupperom. Mulig med felles bruk på den nye ungdomsskolen? o Kompetansebygging: Mange felt innen kompetansebygging er felles for begge skoleslagene. Noen aktuelle tema: Klasseledelse, disiplin, sosial kompetanse, holdningsskapende arbeid. Muligheter for å gi et bredt tilbud av kurs og kompetanseheving til den enkelte lærer som er del av et større fellesskap. o Helhet 13-årig skoleløp Statlige myndigheter peker på mulighetene som ligger i å tenke 13-årig skoleløp for elevene våre. Fysisk nærhet mellom skolene bereder grunnen for en slik tenkning. o Overganger og sammenhenger Ungdomsskolen skal også i framtida være en egen del av utdanningsløpet for den enkelte elev, men det er viktig at vi ser til at overgangene mellom skoleslag er gode og ledd i en sammenheng. Det betyr at vi må ta vare på ungdomsskolens egenart og samtidig sikre helheten. Den sammenslåtte ungdomsskolen vil få en stor stilling knytta til rådgiverfunksjonen. Rådgiver er svært sentral i å sikre gode overganger mellom grunn- og videregående skole. Krav om kvalifisert karriereveiledning. Informasjonsflyt om elever gjøres lettere ved mindre geografiske avstander og med færre enheter å forholde seg til. Dette er ikke minst viktig for elever med spesielle behov og enkeltvedtak som gir rett til særskilt tilrettelagt undervisning. 9
Samarbeidet mellom grunnskole og videregående skole om Ny GIV på Notodden har så langt blitt brukt som et eksempel til etterfølgelse i Telemark. Dette skal fortsette og vil kunne videreutvikles med tettere bånd mellom skolene. Økt kunnskap om hverandres skoleslag styrker muligheter for gode løsninger for den enkelte elev. o Samarbeidsprosjekt Om fag Om aktiviteter Om elever Om kompetanseutvikling og kunnskapsbygging Utnytte mulighetene som ligger i KL06 knytta til at elever kan få omdisponert inntil 25 % av tida i fag til andre læringsaktiviteter. Elever på barne- og ungdomsarbeid kan få praksisplass i ungdomsskolen. Skolene vil kunne samarbeide om praksisavvikling for studenter ved HiT. o Annet: Teorifløy på nybygget til videregående skole kan bygges på med ytterligere 2 etasjer. Grunnflate ca 800 m 2. Det potensialet kan det være bra at den videregående skole har til framtidig utvikling av egen skole. Bok- og Blueshuset o Nærhet vil kunne muliggjøre samarbeid om bruk av bibliotek i et faglig miljø. o Folkebiblioteket erstatter ikke skolebiblioteket, men blir et supplement. o Folkebibliotektet er en kilde til kunnskap og viktig del av et allsidig læringsmiljø. o I følge bibliotekleder tilsier ikke dagens bemanning ved folkebiblioteket store ambisjoner om økt aktivitet. Næringsparken o Arbeidserfaring arbeidslivsfag: Elever skal få kjennskap til det næringslivet som finnes, ha muligheter til å prøve ut deler av det og vite hvilken kompetanse som kreves og få oppleve muligheter som ligger der. o Valgfag: Skoledagen skal gjøres mer praktisk for elever ved blant annet gjeninnføring av valgfag på alle trinn på ungdomsskolen fra høst 2012. o Kompetanse: Næringslivet har spesialkompetanse på mange felt. Denne kan deles og utnyttes bedre. Skoleelever kan også utføre oppdrag for næringslivet. o Rekruttering: Et næringsliv for framtida trenger nye og kompetente medarbeidere. Mange av dem kan rekrutteres fra egne rekker dersom det legges godt til rette for det. (Kongsberg og teknologiparken kan være eksempel på hvordan dette kan gjøres) Kulturskolen o Samarbeidsprosjekter for ungdomsskolen eller på tvers av skoleslag. o Musikkundervisning sambruk av personell/rom/utstyr o Sammenheng mellom skole og fritid ved å legge kulturskolens aktiviteter for ungdomsskoleelevene i tilknytning til skoledagen. o Utvidelse av tilbud gjennom flere fag ved kulturskolen, eksempelvis knytta til kunst&håndverksfag, litteraturformidling og lignende. Notodden sentrum o Næringsliv: Næringslivet i og rundt Notodden sentrum er mangfoldig og gir muligheter for bredt samarbeid. 10
o Kommunale tilbud lokalisert i sentrum av Notodden åpner for ytterligere læringsarenaer. o Nærhet til fasiliteter som: Bad kino teater idrettspark - Telemarksgalleriet Andre o Nærhet til kollektivterminal gir god kommunikasjon for elevene o Helsestasjon En sammenslått ungdomsskole og videregående skole vil kunne ha nær fulltids heltidstilbud med helsesøster på skolen. Det er store og udekka behov for denne tjenesten i dag, både på ungdomsskolene og på den videregående skolen. Det vil være mulig å etablere Helsestasjon for ungdom på området og ha tilbud både på dag- og kveldstid her. o PPT Kontaktordningen PPT har med skolene kan gjøres mer effektiv ved færre enheter. Det bør vurderes om PPT-arbeid i overgangen mellom grunnskole og videregående skole kan gjøres av det lokale PPT-kontoret på Notodden. I dag er det Midt-Telemark PPT som har denne oppgaven. Fagmiljøet ved Notodden og Hjartdal PPT er styrka blant annet gjennom tilsetting av psykolog. Dette kan utvikles ytterligere. o Mottaksskole Færre enheter på grunnskole kan gi mer effektiv utnyttelse av ressursen en har avsatt til mottakskolen. o Andre faggrupper inn i skolen Assistenter Kan brukes på tvers av skoleslag og få utvida stillinger innenfor de samarbeidende skolene. Miljøarbeidere Ved etablering av større og samarbeidende enheter kan etablering av en slik tjeneste realiseres. Samarbeid med idretten i Notodden. Notodden videregående skole har allerede aktivt samarbeid med Notodden fotball og Notodden håndball. Dette vil også ungdomsskolen kunne nyttiggjøre seg. Utfordringer mulige ulemper ved å etablere en felles ungdomsskole i sentrum: Stort investeringsbehov økte gjeldsforpliktelser for kommunen. En investering på skole på totalt 287 000 000 kr vil innebære en årlig finanskostnad på 15,5 mill. kr. 1 mill. investert gir en årlig finanskostnad på 54 000 kr. Forutsetninger for finanskostnadene: o 40-års avdragstid o Rentebanen følger økonomiplanen o Ingen rentekompensasjonsmidler tilgjengelig Rasjonaliseringsgevinst ved endra struktur dekker opp for mye av kostnaden som følger investeringen, men ikke fullt ut. Tomme skolebygg. Følgende skolebygninger kan bli overflødige etter at ny struktur er vedtatt: Tinnesmoen, Lisleherad, Rygi, Yli og Nordbygda. o Total bygningsmasse: ca 6800 m 2. 11
o Reduksjon driftsutgifter: ca 3,4 mill. kr. Frigjorte arealer som resultat av endra skolestruktur gir ulike muligheter for alternativ disponering. o Omdisponering til andre skole- eller barnehageformål o Omdisponering til andre kommunale tiltak (boenheter, kontorer, lager etc.) o Salg på det private marked Begrensninger når det gjelder uteareal for begge alternativene (Vannfronten og Hydroparken) Mulig tomt på Vannfronten har åpen beliggenhet ut mot vannet, og friarealer i området er i nær tilknytning. Fjerning av garasjeanlegg (bygg 3) og lagerhall (bygg 22) vil skape et større og åpnere uteområde for skole i Hydroparken. (Se skisse over Hydroparken) Lengre skolevei flere elever vil ha behov for skoleskyss. Øvre deler av Høgås (lengre opp enn skolen) blir mer enn 4 km unna skolen. Alle hus på Skogen og Tinnesmoen er innenfor skyssgrense på 4 km. Gjestrudtoppen ligger 4 km unna skolen. Mot Heddal vil skyssgrensa ligge omtrent på høyde med Skildrudtjønna. Elever som allerede har buss til HUSK, vil få en noe lengre busstur til skolen, men her snakker vi om små forskjeller. Forsterker tendens til sentralisering av tjenestetilbud. I mange sammenhenger blir distriktspolitiske argumenter brukt mot en sammenslåing av skoler. Det skjer nok også her. Fordeler og ulemper med dagens struktur må veies opp mot det en oppnår ved sammenslåing, og etter rådmannens beregninger gir en sammenslått ungdomsskole stordriftsfordeler. I tillegg ser en muligheter for pedagogiske merverdier. Parkering i området. Hydroparkens eiere sier det er tilstrekkelig med parkeringsplasser i området, selv etter at en ny ungdomsskole er lokalisert dit. På Vannfronten må det etableres tilstrekkelig med parkeringsplasser til de som skal jobbe der. Areal til parkering tas dermed av et fra før begrensa areal dersom det ikke bygges parkeringshus. Tunge kjøretøy på transportlinja Disse er parkert på ØTA-bygget og representerer ikke noe problem. Mindre tydelige overganger mellom skoleslag. Det vurderes som viktig å se på det helhetlige skoleløpet, der både ungdomsskole og videregående skole skal bevare sine særpreg i en stor sammenheng. Mange ungdommer samla på et område i byen. De aller fleste ungdommene vil uavhengig av lokalisering primært finne tilhold nær egen skole. 12
Ved å tilby ungdommene våre de aller beste tomteområdene i byen, signaliserer en at de er svært verdifulle og fortjener det ypperste kommunen kan tilby. Argumenter mot å etablere en felles ungdomsskole sentralt i Notodden som er vurdert og ikke funnet å ha avgjørende betydning for rådmannens foreløpige anbefaling: Rusproblematikk I tidligere høringer har det kommet fram en engstelse for at barn og unge lettere utsettes for fare for å komme i kontakt med rusmidler dersom en felles ungdomsskole legges i sentrum av Notodden og nær kollektivterminalen. Dette er en påstand basert på antakelser. All erfaring tilsier at rusmidler finnes tilgjengelig nesten over alt for den som vil ha tak i dem. Det viktigste arbeidet vi kan gjøre, handler om å sette elevene i stand til å ta gode valg for egen utvikling og utsette debut for utprøving av rusmidler. Rusforebyggende tiltak med fokus på barn og unges holdninger og normer i forhold til alkohol og rusmidler blir derfor viktig, og alle grunnskolene i Notodden deltar i et samarbeidsprosjekt med Lions kalt Det er mitt valg. Elever, lærere og foreldre/foresatte er målgruppe for tiltaket. Målene for arbeidet i samarbeid mellom skole og hjem: o Utvikle kunnskaper og evne til å tenke kritisk om bruk av alkohol o Styrke holdningene mot bruk av alkohol o Styrke ferdigheter til å si nei til rus o Utsette alkoholdebut Målene med lærernes deltakelse: o Styrke lærernes faktiske og opplevde kompetanse som verdiformidlere o Styrke kontakten mellom hjem og skole Målene med foreldrenes deltakelse: o Styrke fellesskapet mellom foreldrene o Styrke foreldrenes autoritet til å sette grenser overfor barns utprøving av rusmidler o Styrke foreldrenes kompetanse til å snakke med barna sine om bruk av rusmidler Trafikalt o Hovedtyngden av elevene vil ha bosted mindre enn 4 km fra skolen og vil kunne komme seg til og fra skolen på egenhånd. o Mange elever får lengre skoleveg og flere blir avhengig av transport til og fra skolen. Dette må veies opp mot hva den enkelte elev vinner ved å få gå på den nye ungdomsskolen; på kort og på lang sikt. o Økt trafikkbelastning i sentrum anses ikke som et tungtveiende argument i saken. Nærhet til naturen o Vannkanten, elvebredden, historiske bygninger, byens etablering og utvikling ved Heddalsvannet og Tinnelvas utløp gir muligheter for læring i historien og naturen. Omgivelsene er annerledes enn de en har der ungdomsskolene ligger i dag, og det som ligger der, må tas i bruk som unike muligheter for aktiviteter og læring. o Bruk av naturgitte muligheter krever planlegging og vilje til aktiv bruk. Det vil gjelde uavhengig av lokalisering. Nærhet til idrettsanlegg og HiT o Den nye skolen vil ha egne fasiliteter til alle fag. o Praksis på ungdomsskolen er redusert som følge av omlegging av lærerutdanningen på Notodden. 13
Tap av lokal identitet og forankring o Ungdomsskolen har allerede tradisjon for å være sentralisert. o Avstandene blir ikke større enn at det fortsatt vil være mulig å ha samarbeid med kultur- og næringsliv fra eget bomiljø. Heddal ungdomsskole fortjener å få være i fred i nytt bygg. o Det ligger det mange sosiale og pedagogiske merverdier ved å få etablert en ny ungdomsskole sentralt i kommunen; spesielt for elever og lærere ved de små ungdomsskolene våre. o Avstandene blir ikke vesentlig større for de fleste elever. o Ungdomsskolene vil samla sett få bedre lokaler enn de har i dag. o Nåværende HUSK kan benyttes til en framtidsretta barneskole for Heddal. Skoleanlegget er rusta opp for om lag 66 mill. kr og framstår i dag som nytt og moderne. Eksisterende bygg kan brukes, men det vil være behov for tilbygg på 1 000 m 2. Alle barneskolene i Heddal vil da kunne samles på Sem. o Vedtak i Utvalg for oppvekst og kultur fra 27.02.07 og Kommunestyret 15.03.2007. om at HUSK rustes opp umiddelbart med utgangspunkt i foreliggende plan blei fatta uten at saken var opplyst fra rådmannen. o Med mindre det skjer en radikal befolkningsvekst i opptaksområdet for HUSK, forblir skolen liten og det har konsekvenser i forhold til å oppfylle dagens og fremtidens krav til ungdomsskole. Tinnes videregående skole sine lokaler i Storgata: Denne utredningen vil ikke peke på gamle Tinnes videregående skole som en reell mulighet for varig lokalisering av ungdomsskolen. Det begrunnes i følgende: Bygget er for lite, og utbyggingsmulighetene synes begrensa. Totalt utbygd areal er på ca. 3 000 m 2. NUSK aleine har behov for ca. 5 000 m 2, inklusive kroppsøvingsrom. Areal på loft er ikke vurdert som aktuelle til skoleformål. Bygget er mer velegna til andre formål. Voksenopplæring, barnehage, helsehus eller annen aktivitet kan lokaliseres hit. Skolen mangler gymnastikksal og vil heller ikke ha plass til elevene både fra NUSK og HUSK. Verneinteresser som hindrer riving av bygg i Skolegata stenger for utvidelse av området. Uten disse bygga kunne det vært tenkelig å stenge Skolegata og knytte området rundt den gamle Sentrumsskolen fysisk til Skolandsparken. Rådmannen anser det som uaktuelt å gjøre endringer på dagens bruk av den gamle sentrumsskolen. 14
Aktuelle områder: Vannfronten og Hydroparken 15
Vannfronten: o I kommuneplanens arealdel for Notodden kommune 2007-2018 er områder betegna som offentlig sone, og de kan da benyttes til skole. (Vedtatt i kommunestyret 19.04.07.) o Det vil kreve en reguleringsplan for deler området, noe som tar minimum et år å utarbeide. o Skissen viser at utbyggbart areal i området er svært begrensa. o Tomt ned mot vannet, på tegningen betegna som 2A, 2 B og 2C er på 1,3 daa. Denne disponeres av Vannfronten AS. Tomta grenser i vest mot friområder, som evt. kan brukes som uteareal for skole. o Tomt mellom Bok- og blueshuset og den videregående skolen er på 2,1 daa. Dette området er per i dag tenkt til parkering for brukere av Bok- og blueshuset, men det er mulig å etablere parkeringshus på inntegna område. Her trengs ikke ny reguleringsplan. o Torgarealene i området, til sammen på 4,4 daa kan benyttes av skoleelever som del av uteområdet. o Dersom vannfrontområdet skal ha plass til ungdomskole for NUSK og HUSK, må arealet en kan bygge på og bruke utvides. Det må derfor etableres kontakter for å se på muligheter for å få større område til skoleformål. o Mye tyder på at areal blir for lite til både skole og uteområde, og dette alternativet kan dermed være mindre aktuelt. Næringsparken o Eiendomsforvalter for Hydroparken skriver 22.8.2012. til Notodden kommune: Som vi snakket om på befaringen kan vi være interessert i å se på løsninger hvor vi avhender de forskjellige byggene til kommunen. Det vil selvfølgelig være enklest med de byggene som ligger nærmest den videregående skolen, det vil si bygg 1, 2 og 20. Det kan være at en annen løsning blir aktuelt for bygg 60 i og med at det ligger mer inne i parken, men her må vi sette oss ned for å se på mulighetene sammen. Når det gjelder næringslivet i parken er det pr. dd. over 60 leietagere og ca. 300 ansatte. Det er en rekke bedrifter som helt klart kan knyttes opp mot ungdomsskolen, slik at man kan dra nytte av synergien av å være så tett inn på næringslivet. Vi har en meget variert leietagerliste. Med alt fra de med mange ansatte som Teleperformance, produksjonsbedrifter som Bandak og Norfolier, kreative og grundere som Funkle og flere kunstnere, media og kommunikasjon som Websys og Telemark Trykk til kantine og restaurant, renseri og salgsbedrifter. Vi har også NUAS som leietager som vi har et tett samarbeid med på mange områder, bl.a. har vi etablert en inkubatorordning hvor vi tilbyr gunstige betingelser til nyetablerte. Med nærheten til parken kan skolen også dra nytte av ledige lokaler som ikke er leid ut. Her kan vi bidra slik at eleven kan få prøve seg på å etablere egne elevbedrifter og arrangere elevprosjekter etc. o Etablering av ungdomsskole i Hydroparken vil være i den myke delen av parken. Leietagere i dette området er stort sett kun kontor og noe arkiv/lager. Det betyr at det ikke vil være transport, gjennomgangstrafikk eller biler i dette området som vil grense til skolen i øst. Skoleområdet vil være skjermet og trygt. o Bussterminalen ligger vegg i vegg, slik at elever som tar buss til skolen vil ha en trygg skolevei helt frem. 16
o Kommunestyret har vedtatt å starte arbeidet med ny kommunedelplan (arealdel) for sentrum, blant annet for å se på sentrumsavgrensningen for detaljhandel på nytt. Planprogram blei fastsatt av teknisk utvalg den 15.9.2010. Av spesiell interesse for Hydroparken er det her vedtatt å utrede bl.a.: En handelsanalyse som grunnlag for evt. å åpne for deltaljvarehandel i Hydroparken En utredning om forholdet mellom industri- og boligdel. En kulturminneutredning En risiko- og sårbarhetsanalyse (flom, ulykker o.s.v.) o Et annet sentralt element i dette alternativet er at kommunen kan bidra til gjenbruk av bygg og lokaler i Hydroparken som har betydd så mye for historien. På Hydroparken og i mange av disse byggene har mange historiske begivenheter funnet sted. Ved å plassere en ungdomsskole inn i disse omgivelsene, legges det til rette for å videreføre kultur, arv og historie direkte og tett på ungdommen, noe som igjen bygger identitet og stolthet. o Viktigheten av at historiske områder som Hydroparken blir ivaretatt og bevart gjennom bruk og aktiviteter er betydelig, og området er av stor kulturhistorisk interesse, nasjonalt og internasjonalt. En ungdomsskole her er med på å skape et levende område hvor kunnskap, ideer og erfaring er sentrale elementer. o I forbindelse med verdensarvsøknaden til Unesco påhviler det partene et stort ansvar. Hydroparken vil representere et unikt kultur- og historisk miljø som forteller en viktig historie. Det er og vil bli mye fokus på Notodden og Hydroparken fremover i søkeprosessen, og det vil være et stort ansvar og en internasjonal forpliktelse for kommunen til å ivareta og beskytte området dersom søknaden blir innvilget. Kommunen kan vise at de tar denne rollen på alvor ved å signalisere at de ønsker å bidra til gjenbruk og vitalisering av kulturhistoriske bygninger som har hatt stor betydning både nasjonalt og internasjonalt. o Hydroparken har ledige lokaler som det er mulig å kjøpe eller leie til skoleformål. Det er antydet et foreløpig uforpliktende estimat på pris ved kjøp av bygg 1, 2, 20, 25 og 30 på mellom 30 og 35 millioner kr, men en felles ungdomsskole vil også ha behov for bygg 60. Her må det innledes forhandlinger for å få avklart endelig pris for byggene samla. Ved eventuell leie vil årlig kvadratmeterpris ligge i området mellom 500 og 1050 kr, alt avhengig av hvilke arealer en snakker om. o Bygg 20 (Se skisse over Hydroparken): Ca 470 m 2 grunnflate. Mulig å få etablert 3 etasjer til skoleformål. Bygget er egentlig et ytre skall uten indre inndeling eller etasjeskiller (bortsett fra det som kan bli skille mellom 2. og 3. etasje.) Totalt areal i 3 etasjer: ca 1 400 m 2. Utvendig heis/trappehus må vurderes. Mulig å lage 4 etasjer i bygget. o Bygg 60: Bygget innholder to haller, hver av dem på ca. 900 m 2 Kan bygges om til gymnastikksal, kantine med rom for skolekjøkken, formingsrom, aktivitetssal og annet. Areal tilgjengelig i 2. etasje på ca. 470 m 2. Totalt areal i bygg 60: ca. 2 300 m 2. o Bygg 2: Huser i dag Notodden kulturskole. Vil kunne benyttes til kontorer, personalrom, møterom og arbeidsrom for de ansatte. Totalt areal ca. 1 000 m 2. Dette bygget må vurderes spesielt, siden det ligger der veien inn til Hydroparken er tegna i kommunedelplanens arealdel. o Bygg 1: Ca 630 m 2 grunnflate. Mulig å få etablert 3 etasjer til skoleformål. 17
Kjeller tilgjengelig Bygget har innvendig mye lettvegger, som enkelt kan fjernes. Noen bærende søyler og indre kjerner i betong må bestå Bygget har heis, trappehus og toaletter Totalt utleiebart areal i bygget: ca. 2 350 m 2. o Garasjeanlegg mellom bygg 20 og Notodden videregående skole må flyttes for å få større og luftigere uteområde. (Bygning 3 på tegning) o Garasje/lager mellom bygg 20 og lokalene til Hydranten saneres for å skape større uteareal og rom mellom bygningene (Bygning 22 på tegning) o Bygg 25 og 30 bør vurderes som del av et helhetlig skoleanlegg i området. o Eiendomsforvalter og driftsansvarlig for næringsparken opplyser om at det ikke oppbevares eller produseres produkter som kan representere eksplosjonsfare eller helsefare i området. o Enkel skisse av området: Vurdering av de to aktuelle områdene: Det er størst usikkerhet om kostnader knytta til etablering av ny ungdomsskole på Hydroparken. På Vannfronten kan arealet bli for knapt. Notodden kommune har som uttalt mål at en skal eie bygningene skolen må ha. 18
Det har kommet et uforpliktende estimat på hva Hydroparken krever for det meste av aktuelle arealer, og sannsynligvis vil en etablering i Hydroparken kreve større arealer enn det en trenger ved nybygg. Ombyggingskostnadene i Hydroparken vil bli store, dels fordi aktuelle bygninger mangler inndeling, dels fordi byggene har inndeling som ikke passer til skoleformål. Fordeler ved etablering i Hydroparken: 1. Svært tett lokalisering inn mot videregående skole, bok- og blueshus, øvrig næringspark og Notodden sentrum. 2. Utnyttelse av ledig kapasitet i området styrker næringsparken og blir del av byutviklingen. 3. Kan komme fort i gang med planlegging av ombygging. 4. Hydroparken viser stor evne og vilje til å få til et positivt samarbeid med kommunen. Mulige ulemper ved etablering i Hydroparken: 1. Krevende å få utnytte arealer på en kostnadseffektiv og pedagogisk god måte. 2. Usikkerhet knytta til byggekostnader. Bygg 20 vil kreve omfattende ombyggingstiltak i og med at bygget i dag kun er et tomt skall, i bygg 1 må det meste av innvendige vegger fjernes og bygges om, bygg 2 må renoveres og tilpasses formålet, mens deler av bygg 60 vil kreve noe mindre omfattende ombygging. I sum viser de foreløpige beregningene at kostnadene for kjøp, evt. leie og ombygging vil ligge på omtrent samme nivå som kostnadene en nybygd skole innebærer. 3. Beliggenhet for en skole i en næringspark. 4. Området er ikke regulert til skoleformål. Reguleringsplan må utarbeides. 5. Uteområdet er noe begrensa og det vil være lite trafikk i Hydroparken. Fordeler ved nybygg på Vannfronten: 1. Nær lokalisering inn mot videregående skole, bok- og blueshus, øvrig næringspark og Notodden sentrum. 2. Nye bygg som er tegna og beregna for skoleformål. 3. Området har fin beliggenhet mot Heddalsvannet. 4. Liten usikkerhet knytta til byggekostnader. Mulige ulemper ved nybygg på Vannfronten: 1. Noe større avstand til mulige samarbeidspartnere i nedre bydel. 2. Ledig areal er lite, selv om friområder i området kan benyttes. 3. Etablering av ytterligere bebygd areal i en kommune med mye ledig kapasitet. 4. Utbygging kan tid fordi reguleringsplan mangler for deler av området. Detaljplanlegging må komme etter at området er regulert til skoleformål. 5. Ukjent hva evt. tomteerverv vil koste. 19
Elevgrunnlag: Elevtall ved grunnskolene skoleåret 2012-13 i Notodden basert på tall pr 31.1.2012: 1. kl. 2. kl. 3. kl. 4. kl. 5. kl. 6. kl. 7. kl. 8. kl. 9. kl. 10.kl. Sum GR b-skole 7 5 9 5 11 12 7 56 Høgås 12 29 21 20 19 27 21 149 Lisleherad 8 8 10 5 10 3 4 48 Nordbygda 8 14 5 10 11 15 15 78 Rygi 16 17 16 15 19 18 21 122 Sætre 25 28 17 23 25 35 28 181 Tinnesmoen 17 17 14 17 12 21 16 114 Tveiten 24 26 20 25 30 26 30 181 Yli 13 6 13 6 19 10 7 74 GR u-skole 13 8 12 33 HUSK 31 41 36 108 NUSK 93 90 91 274 130 150 125 126 156 167 149 137 139 139 1418 Tabellen viser et relativt stabilt antall elever de nærmeste 7 åra, og den samme tendensen ser vi i fødselstall etter 2007. Felles ungdomsskole - NUSK og HUSK: 8. kl. 9. kl. 10.kl. HUSK 39 36 36 NUSK 83 90 92 I alt 122 126 128 376 Arealbehov og investeringsbehov: Ut fra tidligere beregninger og dagens areal til ungdomsskole anslås arealbehov på om lag 5000 m 2 for Notodden ungdomsskole. Med 100-150 elever fra Heddal i tillegg, øker behovet med ca 1000 m 2. Den beskjedne økningen henger sammen med at alt av fellesrom og spesialrom ikke må bygges to ganger, men kan sambrukes. NUSK og HUSK har i dag et samla elevtall på drøyt 400. Vil kreve min. 15 klasserom + spesialrom + personalrom for inntil 45 lærere Anslått arealbehov og investering ved nybygg: min 6 000 m 2 a 30 000 kr = 180 mill. kr. Ut fra en kvadratmeterpris på 30 000 kr utgjør det en investering på ca 180 mill. kr. Evt. tomtekostnader kommer i tillegg. Anslått investeringsbehov ved etablering i Hydroparken: 181 186 mill kr. (ekskl. bygg 60) Konsekvenser av en slik sammenslåing: 1. Areal på 6 000 m 2 for felles ungdomsskole utløser årlige driftsutgifter på ca 3 mill. kr. Beløpet er omtrent på nivå med der det koster å drifte dagens bygningsmasse for NUSK aleine. Dette er betydelig mindre enn det en bruker i dag på areal som disponeres til sammen på ungdomsskolene. Årlig innsparing utgjør omtrent det samme dagens bygningsmasse på HUSK koster å drifte, anslagsvis 1,5 mill. kr. 2. Ingen endring av administrasjon fortsetter med 2,8 stillinger. 3. Reduksjon av merkantil ressurs ca 20 % stilling innsparing på ca 80 000 kr. 4. Reduksjon i antall lærerstillinger den sammenslåtte skolen vil ut fra dagens ressursfordelingsmodell få tildelt ca 38,5 stillinger, i dag har de to skolene til sammen ca 42 stillinger. Årlig besparelse på 3,5 stillinger utgjør ca 2 mill. kr. 20
5. Reduksjon av årlige utgifter til lisenser, telefon, dataansvarlig på 1 skole anslag 100 000 kr. 6. Det antas ingen innsparinger på assistenter i skolen, da disse i hovedsak er knytta til elever med enkeltvedtak om spesialundervisning. 7. Noe økte utgifter til skyss. Dette vil avhenge mye av hvor den nye skolen blir etablert. Anslag på 200 000 kr. (200 elever a 1000 kr pr år.) Total endring i årlige driftsutgifter for denne løsningen: Min. 3 mill. kr. i økning. Reduksjon av personalkostnader og faste utgifter: Ca 2 mill.kr. Total endring i investeringsbehov for denne løsningen: Nybygg: Økning på 180 mill. kr. årlig finanskostnad på rundt 10 mill. kr. Hydroparken: 181 186 mill kr. (ekskl. bygg 60) - årlig finanskostnad på rundt 10 mill. kr. 21
Skisser av de ulike delene i en helhetlig plan: 1. Felles ungdomsskole for NUSK og HUSK: 1a: NUSK og HUSK på Vannfronten: M 2 pr. m 2 sum aktivitet Nybygd skole 6 000 30 000 180 000 000 6 000 30 000 180 000 000 Evt. kostnader til erverv av tomt er ikke tatt inn i beregningen. 22
1 b: NUSK og HUSK i næringsparken alternativ 1 M 2 pr. m 2 sum aktivitet Bygg 1 1 900 20 000 38 000 000 Bygges om Bygg 2 1 000 15 000 15 000 000 Renoveres Bygg 20 1 400 30 000 42 000 000 Omfattende ombygging Bygg 22 Rives av eier Bygg 25 540 15 000 8 100 000 Bygg 30 100 15 000 1 500 000 Bygg 3 Flyttes av eier Bygg 60 2 300 15 000 34 500 000 Moderat ombygging Kostnad ved ombygging 7 240 141 100 000 Nybygg - anslag 10 000 000 Kjøp av bygningene 30 35 mill.* Uten bygg 60. Samla investeringsbehov 181 186 mill.kr. * Denne prisen er kun et foreløpig estimat som ikke er bindende for noen av partene. 23
Mulig løsning dersom veien i Hydroparken skal legges om. 1 b: NUSK og HUSK i næringsparken alternativ 2 Bygg 1 ikke med i planen Bygg 2 ikke med i planen Bygg 20 (Deles i 4 etasjer) M 2 pr. m 2 sum aktivitet 1 800 30 000 54 000 000 Omfattende ombygging Rives av eier Bygg 22 Bygg 25 540 15 000 8 100 000 Bygg 30 100 15 000 1 500 000 Bygg 3 Flyttes av eier Bygg 60 2 300 15 000 34 500 000 Moderat ombygging Kostnad ved ombygging 7 240 98 100 000 Nybygg 2 500 75 000 000 Sum før kjøp av bygningene 173 100 000 Samla investeringsbehov Antas om lag som alt. 1 Ca 180 190 mill. kr. 24
2. Notodden barneskole på Sætre: 2a: Notodden barneskole - nybygg (for Sætre, Tinnesmoen, Lisleherad) på Sætre 1. kl. 2. kl. 3. kl. 4. kl. 5. kl. 6. kl. 7. kl. Sum Sætre 25 28 17 23 25 35 28 181 Tinnesmoen 17 17 14 17 12 21 16 114 Lisleherad 8 8 10 5 10 3 4 48 I alt 50 53 41 45 47 59 48 343 M 2 pr. m 2 sum aktivitet Nybygg 3 500 30 000 105 000 000 Rive dagens bygningsmasse 5 000 000 SUM 3 500 110 000 000 ( inkl.mva) 25
2 b: Notodden barneskole - (for Sætre, Tinnesmoen, Lisleherad) på Sætre Renovering av eksisterende bygg + nybygg + sanering 1. kl. 2. kl. 3. kl. 4. kl. 5. kl. 6. kl. 7. kl. Sum Sætre 25 28 17 23 25 35 28 181 Tinnesmoen 17 17 14 17 12 21 16 114 Lisleherad 8 8 10 5 10 3 4 48 I alt 50 53 41 45 47 59 48 343 26
M 2 pr. m 2 sum aktivitet Bygg A 970 Rives Kjeller (484 m2) loft: Mellom bygg mellom A og B: 80 Rives Bygg B 1 300 Rives Kjeller (655 m2) 3 000 000 Rivningskostnad Bygg C: 400 15 000 6 000 000 Oppgradering Kjeller (100 m2) - Mellom bygg mellom C-D-E-F 180 15 000 2 700 000 Oppgradering Bygg D: 1 310 15 000 19 650 000 Oppgradering Kjeller (655 m2) - Bygg E: 1 160 15 000 17 400 000 Oppgradering Kjeller (400 m2) - Bygg F: 380 5 000 2 660 000 Oppgradering Kjeller (187 m2) Tilbygg: Forsterket avdeling og toalettanlegg 700 30 000 21 000 000 Nytt bygg Uteområder: må oppgraderes. Rundsum 3 000 000 Oppgradering Heis Rundsum 2 000 000 Oppgradering SUM 4 130 77 410 000 ( inkl.mva) 27
3. Heddal barneskole: Alternativ 3a: Heddal barneskole lokalisert på Sem 1. kl. 2. kl. 3. kl. 4. kl. 5. kl. 6. kl. 7. kl. Sum Rygi 16 17 16 15 19 18 21 122 Yli 13 6 13 6 19 10 7 74 Nordbygda 8 14 5 10 11 15 15 78 I alt 37 37 34 31 49 43 43 274 M 2 pr. m 2 sum aktivitet Tilbygg ny fløy 1 000 30 000 30 000 000 nytt bygg SUM 1 000 30 000 000 ( inkl.mva) 28
3b: Heddal barneskole lokalisert på Rygi 1. kl. 2. kl. 3. kl. 4. kl. 5. kl. 6. kl. 7. kl. Sum Rygi 16 17 16 15 19 18 21 122 Yli 13 6 13 6 19 10 7 74 Nordbygda 8 14 5 10 11 15 15 78 I alt 37 37 34 31 49 43 43 274 29
M 2 pr. m 2 sum Aktivitet Bygg A: "Midtbygget" 3 etg. A 176m2 Rundsum 300 000 Rives Bygg B: gymsal osv. 900 15 000 13 500 000 Oppgradering Bygg C: utenom barnehage. 700 12 000 8 400 000 Oppgradering Uteområde inkludert evt tomtekjøp Rundsum 2 500 000 Oppgradering Nye bygg + å bygge sammen med gammelt 1 400 30 000 42 000 000 Nytt bygg SUM 3 000 66 700 000 ( inkl.mva) Sitat fra vedtak i kommunestyret, sak 49/12, gjelder for 3b: Heddal barneskole lokalisert på Rygi 3c: Heddal barneskole lokalisert på Vidar Vedtak i K-sak 49/12 pkt 5: Det gjøres en nøyere økonomisk beregning av alternativene Rygi og Vidar inklusive forhåndskonferanser vedrørende avkjøringsproblematikken på E.-134. Disse beregningene skal foreligge når Ungdomsskolen i Notodden en skole for fremtiden skal til politisk behandling i desember 2012. 30
3 c: Heddal barneskole lokalisert på Vidarvoll - nybygg på ca 3200 m 2 inkl. grendehusfunksjon 1. kl. 2. kl. 3. kl. 4. kl. 5. kl. 6. kl. 7. kl. Sum Rygi 16 17 16 15 19 18 21 122 Yli 13 6 13 6 19 10 7 74 Nordbygda 8 14 5 10 11 15 15 78 I alt 37 37 34 31 49 43 43 274 31
M 2 pr. m 2 sum aktivitet Rive eksisterende grendehus 400 000 Skole med gymsal 3 000 27 000 81 000 000 nytt bygg Grendehusfunksjoner, garderober for utendørsaktiviteter (dagens grendehus er i overkant av 400 m2) 200 27 000 5 400 000 nytt bygg Tomtekjøp og riving + uteområder for elever og parkering Rundsum 4 000 000 SUM 3 200 90 800 000 ( inkl.mva) 0-alternativet: Tidligere utredninger viser at skolene på Notodden har etterslep når det gjelder vedlikehold og rehabilitering. Alt avhengig av hvilken standard en ønsker å ha på bygga, vil investeringsbehovet de nærmeste åra ligge mellom 85 og 215 mill. kr. Finansiering av en slik investering vil utgjøre årlige merkostnader på mellom 5 og 12 mill. kr., uten at en oppnår innsparing på drifta. Rehabilitering av dagens skoler vil gi bygg i teknisk god stand, men mergevinstene en ser muligheter for å hente ut i en endra struktur faller bort. Denne tabellen fra forrige utredning viser mulige kostnadsutslag for de enkelte skolene vi har i dag: Areal Lisleherad 1 000 1 000 1 000 1 700 1 700 Nordbygda 1 700 Rygi Sætre og NUSK (Uten tilbygg på 700 m 2 på barneskolen) Tinnesmoen Yli 1 600 1 600 1 600 5 400 5 400 1 700 1 700 1 700 1 600 1 600 1 600 13000 13000 13000 Kostnad pr m 2 15 000 10 000 5 000 15 000 10 000 5 000 15 000 10 000 5 000 Beregna 10 000 5 000 15 000 10 000 5 000 15 000 10 000 5 000 15 000 10 000 5 000 Sum 15 000 000 10 000 000 5 000 000 25 500 000 17 000 000 8 500 000 24 000 000 16 000 000 8 000 000 104 000 000 77 000 000 50 000 000 25 500 000 17 000 000 8 500 000 24 000 000 16 000 000 8 000 000 216 500 000 150 000 000 85 000 000 *Finanskostnader ved byggestart 2014 810 000 540 000 270 000 1 377 000 918 000 459 000 1 296 000 864 000 432 000 5 616 000 4 158 000 2 700 000 1 377 000 918 000 459 000 1 296 000 864 000 432 000 11 691 000 8 100 000 4 590 000 Ikke med i beregningene: Høgås, Tveiten, HUSK, Gransherad. 32