Sosial ulikhet og samfunnsutvikling Førstelektor Eyvin Bjørnstad, Universitetet i Sørøst-Norge
Hva er sosial ulikhet i helse Sosial ulikhet i helse er; systematiske forskjeller i helsetilstand gjennom hele det sosiale hierarkiet. (økonomi, utdanning og jobb). De som har lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. Slike sosiale helseforskjeller ser vi både for landet som helhet og i fylker og kommuner. Sosial ulikhet i helse uttrykker en gradient. Videre omfatter det også helseproblemene til spesielt utsatte grupper, og geografiske forskjeller i helse.
Lovpålagt arbeid Folkehelseloven 4. Kommunens ansvar for folkehelsearbeid Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen.
Folkehelseinstituttet kartlegger (2018) Det er store sosiale helseforskjeller i Norge, særlig ser vi forskjeller mellom utdanningsgruppene. Kvinner og menn med lengst utdanning lever 5-6 år lengre og har bedre helse enn de som har kortest utdanning. Forskjellene er økende, spesielt blant kvinner. Innad i Oslo er forskjellen i forventet levealder inntil 8 år mellom bydelene. Helseforskjellene i Norge er større enn i mange andre europeiske land.
f Vanlig skala går fra 0 til 1, mens den her er satt fra 0 til 100
Kjelde: Litteraturhuset i Trondheim og Studentersamfundet 2018
Både enkeltindivider, grupper og samfunnet som helhet er tapere De sosiale helseforskjellene gjelder for nesten alle sykdommer, skader og plager. Vi ser forskjellene i alle aldersgrupper, og hos menn og kvinner. De innebærer mange tapte arbeidsdager og leveår med god helse og livskvalitet. Sosiale helseforskjeller er urettferdige og representerer et tap for både enkeltmennesker, familier og samfunnet. Befolkningens totale helsepotensiale utnyttes ikke fullt ut.
Hvordan du har det hvordan du tar det Det er helseforskjeller i alle aldersgrupper; blant barn, ungdommer, voksne og eldre. I grupper med kort utdanning er det høyere spedbarnsdødelighet, lavere fødselsvekt og høyere risiko for tidlig fødsel (Dahl, 2014). I familier med lav sosioøkonomisk status er det en høyere andel barn og unge som sier at de har dårlig helse enn i familier med høyere sosioøkonomisk status. (Elstad, 2012). Ungdommer fra hjem med høy sosioøkonomisk status rapporterer oftere om høyere livskvalitet, bedre helse og mindre psykiske plager enn ungdommer fra hjem med lav sosioøkonomisk status (NOVA, 2016). Forskjellene er spesielt tydelige hos jenter, viser tall fra Ungdataundersøkelsene i 2014 og 2015.
Sosial ulikhet i helse Slik bør vi gjøre det Slik gjør vi det Slik sier vi at vi skal gjøre det
Data målrette innsats?
Takle helsebelastning Alkoholbruken øker i takt med utdannings- og inntektsnivået, og er høyest i de høyeste sosioøkonomiske gruppene. Andelen alkoholavhengige er likevel ikke høyest blant de som har høy inntekt og utdanning, men blant personer med lav inntekt og utdanning (FHI, 2009; Helsedirektoratet, 2016).
Innsatsområder
Målrette tiltak
Utfordringer i praksisfeltet Gro Sæten (2015), Folkehelsekoodinator Rana kommune Nå ser jeg at den største utfordringen fremover vil være manglende statistikk om sammenhenger mellom sosioøkonomiske ulikheter og helse over tid. Vi har mye statistikk som konstaterer at det er sammenhenger mellom sosial status og helse. Men vi mangler i stor grad statistikk som gjør at vi kan følge med over tid på kommunenivå. For eksempel vet vi at det er sammenhenger mellom frafall i videregående skole og foreldrenes utdanningsnivå (SSB). Men det finnes ikke statistikk som sier noe om innsatsen i helsesøstertjenesten, barnehage og skole for å styrke foreldrerollen, fremme helse og jevne ut grunnleggende kunnskaper virkelig bidrar til å minske helseforskjellene. Gjør vi det bra nok? Vi rapporterer ofte på tiltak men i liten grad på effekt Har vi den nødvendige forståelsen? Burde vi gjøre justeringer eller andre prioriteringer? Vi klarer rett og slett ikke å ivareta følge-med-ansvaret godt nok på det viktigste området sosiale helseforskjeller.
Utfordringer John Pløger (2016) Kommunetorget Om møtet med «svake røster» Å øke den enkeltes engasjement og deltakelse i forhold som påvirker deres hverdagsliv og fremtid. Å utvikle evner til å «ta ansvar for eget liv». Ressursene finnes i kommunen: «et stort problem at de som arbeider med de svakeste og vanskeligste tilfellene, ikke får deres jobb anerkjent og prioritert innen systemet og blant kollegaer.» Hvordan legge opp planstrategien slik at «brukerombud» kan bidra på en god måte?
Gode råd (Annett Arntzen, USN og leder det nasjonale fagrådet for sosial ulikhet i helse) forankre arbeidet i kommunens toppledelse sikre at ledelsen vet hva kommunenes ansvar er etter Folkehelseloven. fokuser på de positive helseindikatorene og på alle de helsefremmende faktorene som finnes i et lokalsamfunn fokus på grunnleggende sosiale forhold som påvirker hele årsakskjeden til helseforskjellene Forskning viser at oppvekstforhold, levevaner, sosial støtte og andre fysiske og sosiale miljøfaktorer virker direkte inn på helsa sosial ulikhet i helse kanikke forebygges bare ved å fokusere på risikofylt helseadferd som røyking, dårlig mat eller sviktende mestringsevne. riktig og viktig at tiltakene som iverksettes er universelle
Vi har ikke råd til overse sosial ulikhet The inability of large groups of children in the EU to achieve full potential in terms of mental, physical and social well-being causes signify losses that EU societies cannot afford. Given this life-course influence, public expenditures linked to mitigating the adverse effects of low socio-economic status at an early age will be much lower than dealing with the consequences of childhood poverty later on in a person s life
Gode råd folkehelsearbeidet i et livsløpsperspektiv. samfunnsfloker kjennetegnes også ved at de ikke kan løses av en enkelt innsats på et enkelt samfunnsområde. flere sektorer må jobbe sammen og kommunene må finne gode samarbeidspartnere både i det offentlige og privat sektor, i næringslivet, frivillighetsarbeidet og sivilsamfunnet. gode samarbeidsmodeller for tverrsektorielt arbeid blir viktig for å lykkes.
Av figuren under ser vi at de aller fleste land ville opplevd høyere økonomisk vekst ved lavere økonomisk ulikhet. Norge, sammen med USA, Storbritannia, Finland og Sverige ville opplevd 1/5 større vekst om ikke ulikhetene hadde økt. (OECD)
Evaluering av samfunnsutviklingen Samfunnsfloker løses ikke effektivt innenfor den enkelte sektor Effekter av sosial ulikhet i helse er vanskelig å kartlegge lokalt Hvordan kan vi sette gode mål / parametere for evaluering? Tiltaksevaluering kvittere (kunnskapsbaserte) tiltak som gjennomført Effektevaluering undersøke om summen av tiltak har effekt i forhold til utjevning av sosial ulikhet
Sosial ulikhet og samfunnsutvikling Førstelektor Eyvin Bjørnstad, Universitetet i Sørøst-Norge
Sosial ulikhet og samfunnsutvikling Førstelektor Eyvin Bjørnstad, Universitetet i Sørøst-Norge
Sosial ulikhet og samfunnsutvikling Førstelektor Eyvin Bjørnstad, Universitetet i Sørøst-Norge
Sosial ulikhet og samfunnsutvikling Førstelektor Eyvin Bjørnstad, Universitetet i Sørøst-Norge