I STORM OG STILLE- VI STÅR HAN AV

Like dokumenter

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker?

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune

Sunniva avdeling for lindrende behandling. Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder

Kurs i Lindrende Behandling

Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest

Fagdag Sundvollen. Palliativ enhet. amhandling alvorlig syke pasienter. Onsdag

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Hvordan våge å ta utfordringene?

Disposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller

PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM

Definisjon av palliasjon: Palliasjon er aktiv symptombehandling, pleie og omsorg for pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid.

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland

FAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo

HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN

Vågan Nordland. Gjestefløya. Bakgrunn. Vågan kommune. Forts. bakgrunn. Samarbeidspartnere Lindrende enhet i Vågan kommune

Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for palliativ behandling til barn og unge uavhengig diagnose

NSH-konferanse Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

Pleietjenesten Fransiskushjelpens hjemmehospice. Omsorg, pleie og lindrende behandling hovedsakelig til kreftpasienter som ønsker å være i eget hjem

Når er en pasient døende?

RESSURSGRUPPE FOR INNFØRING AV PALLIATIV PLAN I MØRE OG ROMSDAL KREFTKOORDINATOR/PROSJEKTLEIAR TANJA ALME

BLINDHEIM OMSORGSSENTER

TRONDHEIM KOMMUNE. for ressurssykepleiere i fagnettverk for kreft og palliasjon i Midt- Norge

«Å ha en plan» Palliativt team Plan for den palliative pasienten. Åshild Fossmark kreftsykepleier, palliativt team UNN Tromsø

Palliativ plan Praktisk bruk

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Palliasjon. Historikk og organisering. Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014

Individuell plan - senter for lindrende behandling (SLB) Individuell plan

Forskrift om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester Utkast! Kriterier og ventelister

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon

DESENTRALISERT SPESIALISTHELSETJENESTE FOSEN/RISSA-MODELLEN: Kreftklinikk Fosen. Praksiskonsulentkonferansen Stjørdal. 3. september 2014.

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 08/ Dato: PALLIATIV BEHANDLING OG OMSORG I DRAMMEN KOMMUNE

Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse

Palliativ plan for Grane- og Hattfjelldal kommune

Prosjektskisse: Den lille forskjellen

Borte bra, men hjemme best?

Ender kommunen med Svarteper, eller gir samhandlingsreformen nye muligheter for kommunehelsetjenesten? (med fokus på legemiddelbruk)

Samarbeid om lindring i primærhelsetjenesten: Fastlegers og kreftsykepleieres komplementære kompetanser

Palliasjon og omsorg ved livets slutt

MODELL BYDELSKOORDINATOR i bydeler/kommuner

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon

Temadag Scandic Bergen City. 13.mai v/gunn Olsen

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Palliativ Plan - å være to skritt foran..

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014

Fastlegers erfaring og rolleforståelse ved palliasjon

Behandling og oppfølging av alvorlig syke i deres hjem. Utfordringer i samhandlingen. Hilde Beate Gudim fastlege /PKO Bærum sykehus

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan

Inger-Lise Wille, Søbstad Undervisningssykehjem. Omsorg og behandling av sykehjemspasienten i livets sluttfase

Innstilling fra arbeidsgruppe «Lindrende enhet»

Kartleggingsverktøy og medikamentskrin. v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER

Systematisk opplæring i bruk av medikamenter til døende pasienter i sykehjem. Trysil 22 november Kreftsykepleier Eva Markset Lia

RESSURSGRUPPE FOR INNFØRING AV PALLIATIV PLAN I MØRE OG ROMSDAL KREFTKOORDINATOR/PROSJEKTLEIAR TANJA ALME

Virtuell avdeling Fremtidens helsetjeneste i indre Østfold. Samhandlingskonferansen Vestfold 16.september 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Palliasjon. Fastlegens rolle i palliasjon.

HELSENETTVERK LISTER

Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan

Implementering av medikamentskrin. Et prosjektarbeid mellom Ål kommune og Palliativ enhet ved Drammen sykehus

RESSURSGRUPPE FOR INNFØRING AV PALLIATIV PLAN I MØRE OG ROMSDAL KREFTKOORDINATOR/PROSJEKTLEIAR TANJA ALME

UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark

Mål for KLB. NOU 2017:16 På liv og død Palliasjontil alvorlig syke og døende.

DEN DØENDE PASIENTEN. Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem

IMPLEMENTERING AV PROSEDYREN: PALLIASJON I HJEMMET KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Mitt SULA. Auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg PALLIATIV PLAN ETISK REFLEKSJON - Kunnskap gjennom utvikling Tanja Alme

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune

Orkdalsmodellen- bedre kreftomsorg gjennom oppgavedeling

Lindring der du bor et mål for oss i Nord. Mosjøen, tirsdag 24. mai Magne Nicolaisen, Regiondirektør KS Nord-Norge.

primærhelsetjenesten ved bruk av oppfølgingsteam»

Sluttrapport Rehabilitering 2014/RBM «Undervisningsfilmer for helsepersonell»

Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 ( )

Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase

Kreftkoordinators årsrapport 2016

Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon, lindring ved livets slutt.

HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING

Omsorg i livets siste fase.

KREFTKOORDINATORS HALVÅRSRAPPORT OKTOBER MARS 2013.

Lindrende behandling ved livets slutt

Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon. Den total smerte hvordan kan vi best hjelpe?

KT pasient på et stort sykehjem i Stavanger. Oversikt 200 kt pasienter Tasta sykehjem Stephan Sudkamp

Representantforslag 92 S

Målsetting. Formålet Nettverk i kreftomsorg og lindrande behandling Helse Bergen foretaksområde


Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre, helse og arbeid

PALLIASJON i allmennpraksis FASTLEGE, SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM

Legens rolle i pasientforløpet sett fra sykehusperspektiv. Gunhild Ag Indremedisiner Overlege Geriatrisk avdeling UNN

SAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER. Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde

Innhold. Forord Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer Hjemmesykepleie som fagområde Pasientens hjem som arbeidsarena...

Velkommen til læringsnettverk i lindrende behandling

Transkript:

Landskonferanse i palliasjon Bodø 13. september 2018 - Sissel Andreassen I STORM OG STILLE- VI STÅR HAN AV SISSEL ANDREASSEN, KREFTSYKEPLEIER, VADSØ KOMMUNE

VADSØ KOMMUNE Ca 6000 innbyggere 170 km til sykehus Flerkulturell by med rikt kulturliv og frivillighet Helsesenter Sykestue, lindrende senger, sykehjem, helsestasjon, ergo og fysioterapeuttjeneste, dialyse, labtjeneste, merkantil, fastleger sykepleiepoliklinikk, cellegiftbehandling,

ORGANISERING AV PALLIASJON I OG UTENFOR SYKEHUS Anbefalinger om hvordan man ønsker palliasjon i Norge skal være Norsk Kreftplan 1997 (NOU) Livshjelputredn. 1999 (NOU) Standard for palliasjon Anbefalingene er så langt realisert i svært ulik grad i kommuner og helseforetak Grunnleggende palliasjon v/kliniske sykehusavd og kommunehelsetjenesten Palliative enheter i sykehus og sykehjem Palliative team Ressurspersoner i primærhelsetjenesten, i sykehus etc..

PALLIASJON I VÅR KOMMUNE Alle enheter har ressursperson som er med i lindrende gruppe som koordineres av kreftsykepleier/koordinator Faste møter Innspill fra de ulike avdelingene på hva som er viktig å jobbe med akkurat nu- samarbeid på tvers? Internundervisning Oppgradering av syningsrom Lindrende skrin Prosedyrer Livets siste dager plan for lindring i livets siste dager

Landskonferanse i palliasjon Bodø 13. september 2018 - Sissel Andreassen LINDRENDE SKRIN

PASIENTER MED LANGTKOMMEN, UHELBREDELIG SYKDOM OG KORT FORVENTA LEVETID Sykdomsbildet Sammensatt Store individuelle variasjoner Kan endres raskt Betydelig redusert fysisk funksjon Store krav til Pleie og medisinsk kompetanse Ofte behov for pårørende, flere faggrupper innen for kommune og spesialisthelsetjenesten

NÅR PASIENTEN SKAL HJEM God planlegging om følgende punkter: Symptomlindring, bl.a smerter Uro, angst Ernæring- TPN Tilrettelegging i hjemmet, event sykestue Barna- hjemme, skole Hele familien Personalet, veiledning, oppfølging, kompetanseheving?

EN PRAKSIS- FORTELLING Glioblastom grad 4 Hjemme økende symptomer: oppkast, svimmel, ustødig, kognitivt Innlagt lokalsykehus Hjem for å dø Videresendt kreftavdelingen etter noen dager Meldt kommunen samme dag som han kom hjem

HVORDAN TILRETTELA VI? Telefon til koordinator på morgen Ikke nok med PLO -meldinger Ønsket å komme hjem for å dø, ville vente på sykehuset til alt var tilrettelagt hjemme Seng og annet utstyr klart til utkjøring i løpet av kort tid Planlegging med hjemmesykepleien, ergoterapeut, fysioterapeut og fastlege for å innfri

HVA MÅ TIL Resepter Medisiner Smertepumpe + utstyr Personell Kompetanse 24/7 Omsorg Fastlege hjemmebesøk Tilgjengelighet viktig Planlagte hjemmebesøk

HJEM I samarbeid med familie, ergoterapeut og vaktmester var alt utstyr på plass i hjemmet i løpet av 2-3 timer Pasienten kom hjem samme dag Kommunen har en politisk forankring på å tilrettelegge for lindrende behandling og omsorg i livets sluttfase Så vi får til, selv om vi også har utfordringer!

Å FULLFØRE ET LIV Å ligge i stua med den utsikten Få med seg vær og vind Høre bilan som kjøre forbi Høre bølgan som slår mot steinan

Å VÆRE HELSEPERSONELL Mange utfordringer til oss som helsepersonell Fra pårørende Fra pasienten Fra hverandre Kompetanse Ildsjel

SAMARBEID 1., 2. OG 3. LINJETJENESTEN Hva må vi ha i ryggen for å klare å stå i situasjonen Samarbeid med lokalsykehus/spesialisthelsetjenesten Lindring i Nord/palliativ team Kreftsykepleiere/ressurssykepleiere Telematikkmøter/veiledning Fortløpende veiledning av personalet som er hos pasienten Rom for å kunne sette seg ned ved behov Kommunikasjon PLO- meldinger Telefoner er spesielt viktig når det haster

SYKEPLEIE TIL ALVORLIG SYKE OG DØENDE Ta medansvar for sykepleie til alvorlig syke og døende pasienter deres pårørende Søren Kierkegaard sier det slik. Det betyr ikke så meget hvordan man blir født, men det har uendelig meget å si hvordan man dør

TAKK FOR MEG