Møteinnkalling Utvalg for teknikk og miljø Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 85 11 Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 09.11.2011 Møtetid: Kl. 18.30 Fra administrasjonen møter Jan Willy Mundal, Jørn Stamm, Knut Bjørnskau, Anne Berit Hogstad og Iren Hagen. Møtet begynner med en orientering om Tiltaksplan 2012-2015 vannforsyning, avløp og vannmiljø i Ski kommune v/jørn Stamm og Knut Bjørnskau TIL BEHANDLING: TM-1/11 KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRILUFTSLIV 2008-2018 - REVIDERING AV HANDLINGSPROGRAMMET FOR 2012 TM-2/11 INNBYGGERINITIATIV OM BRUKEN AV VEISALTING TM-3/11 BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN 2012-2015 EVENTUELT Ski, 31.10.11 Kurt Vidar Soltveit leder
Saksbehandler: Anne Berit Hogstad Arknr.: 143 C2 Arkivsak: 11/1619-2 BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for teknikk og miljø 1/11 09.11.2011 Kommunestyret / KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRILUFTSLIV 2008-2018 - REVIDERING AV HANDLINGSPROGRAMMET FOR 2012 Forslag til vedtak: Det fremlagte forslag til revidering av handlingsprogram for 2012 i Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2008 2018, Ski kommune vedtas. Saksopplysninger: Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2008-2018, Ski kommune ble vedtatt av Ski kommunestyre den 12.12.07. Prosjekter det skal søkes spillemidler på, må stå omtalt og være prioritert i denne planen. Selve handlingsprogrammet bak i planen skal revideres hvert år. Årlig rullering av handlingsprogrammet i kommunedelplanen er bestemt av Kulturdepartementet (V-0798). Årsaken er at nye, realistiske prosjekter skal kunne søke spillemidler og at politikerne skal ha et oppdatert styringsredskap. Prosjekter som allerede var vedtatt i planen fra 29.10.08 er videreført dersom disse ikke er fullførte eller har fått avslag på spillemidler. I samarbeid med Ski Idrettsråd har virksomhet for kultur og fritid utarbeidet en prioritert liste over prosjekter for 2010 2018. I 2011 fikk Akershus fylkeskommune i overkant av kr 54 000 000 av overskuddet fra spillemidlene til Norsk Tipping til fordeling til anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i Akershus. Ski kommune fikk av disse midlene: Kråkstadhallen kr. 3 200 000,- (sluttutbetaling), Finstad skole ballbinge kr. 200 000,- Vurdering: Formålet med kommunedelplanen for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv er å beskrive kommunens virksomhet og engasjement, samt aktivitetene som foregår ute blant lag og foreninger. Rådmannen peker på Ski kommunes høye investeringsnivå med de utfordringer dette gir for budsjettet. Alle prosjekter er vurdert og prioritert ut i fra hvilke prosjekter som er gjennomførbare og realistiske. Økonomiske konsekvenser: Antatte driftskostnader, kommunale tilskudd, spillemidler, egenkapital og den endelige summen for de ulike anlegg er beskrevet i det reviderte handlingsprogrammet. For de anlegg som krever egenandel fra Ski kommune omtales i økonomiplanen for det enkelte år. Side 2
Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ski kommune er i sterk vekst og prognoser viser at befolkningsveksten kommer til å øke i mange år framover. Vi har et overordnet mål i Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2008-2018, Ski kommune ; IDRETT OG FYSISK AKTIVITET FOR ALLE! Vi ønsker en kommune hvor ALLE innbyggerne kan være involvert i idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Konklusjon: Handlingsprogrammet for kommunedelplan for idrett, fysisk aktvitet og friluftsliv vedtas, men uten økonomiske forpliktelser for Ski kommune foruten de prosjekter som er nevnt i økonomiplanen. Ski, 19.10.2011 Audun Fiskvik rådmann Jan Willy Mundal kommunalsjef samfunn Vedlegg som følger saken: a) Handlingsprogram 2012 ordinære anlegg b) Handlingsprogram 2012 - nærmiljøanlegg Vedlegg som ligger i saksmappen: c) Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2008 2018, Ski kommune Side 3
Saksbehandler: Anita Myrmæl Arknr.: Q03 Arkivsak: 11/1756-6 BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for teknikk og miljø 2/11 09.11.2011 Kommunestyret / 07.12.2011 INNBYGGERINITIATIV OM BRUKEN AV VEISALTING Forslag til vedtak: 1. Ski kommune er kjent med at veisalting kan gi miljøskader, dårligere vannkvalitet, bidra til økt rustangrep, økt korrosjon på jern- betongkonstruksjoner, mer sprekker og telehiv i veier, og flere andre uheldige følgeskader. 2. Ski kommune vil redusere egen veisalting på kommunale veier, og ikke salte annet enn i ekstreme tilfeller når det anses helt nødvendig for sikkerhet og fremkommelighet. 3. Ski kommunes årlige forbruk av veisalt skal rapporteres i Årsmelding Grønt regnskap. 4. Ski kommune vil rette en henstilling til Statens Vegvesen og Akershus fylkeskommune som har ansvaret for E6, E18, riks- og fylkesveiene i vår kommune, om følgende: a. Ski kommune ser at veisaltingen i Norge har økt dramatisk de siste årene, og mener at denne utviklingen ikke kan fortsette. b. Kommunen ber om at veisaltingen reduseres betydelig. c. Ski kommune oppfordrer Statens vegvesen om å utrede samfunns- og miljømessige kostnader av dagens veisalting. Ingress/hovedbudskap: Ski kommune er kjent med at veisalting har mange uheldige skadevirkninger, og vil derfor redusere veisalting på kommunale veier. Samtidig ber kommunen Statens vegvesen og Akershus fylkeskommune om å vesentlig redusere saltingen av europa-, riks- og fylkesveier. Saksopplysninger: Bakgrunn Ski kommune mottok 18. august 2011 et innbyggerinitiativ om Forslag til kraftig redusering av bruken av veisalting i Ski kommune. Forslaget er fremmet av innbygger Glenn Kullberg som har samlet 346 underskrifter, hvorav 318 er bosatt i Ski kommune. Saken fremmes med dette for politisk behandling i Ski kommune i samsvar med kommuneloven 39a: 39a. Innbyggerinitiativ 1. Innbyggerne i kommunen eller fylket kan fremme forslag som gjelder kommunens eller fylkeskommunenes virksomhet. Kommunestyret eller fylkestinget plikter selv å ta stilling til forslaget dersom minst 2 prosent av innbyggerne står bak forslaget. Likevel er 300 underskrifter i kommunen eller 500 i fylket alltid tilstrekkelig. Innbyggerinitiativet ønsker at kommunestyret skal stemme for følgende forslag: Det innføres et generelt forbud mot veisalting på Ski kommunes bilveier, gangveier og sykkelfelt etter 1. oktober 2011. Forbudet er ikke absolutt, da veisalting tillates brukt kun ved spesielt krevende kjøreforhold som f.eks underkjølt regn, regn på hardpakket såle av snø/is og lignende. Side 4
Forslaget til konklusjon er underbygget med en nokså omfattende rapport med tilhørende dokumentasjon og henvisninger. Rapporten behandler temaene miljøskader, trafikksikkerhet, samfunnsøkonomi og legitimitet i befolkningen. Hovedpunkter i innbyggerinitiativets argumentasjon: Generelt Omfattende bruk av veisalting. Bruken har økt eksplosivt de siste 5 årene. Skis profil som miljøkommune er ikke forenlig med dagens forbruk av veisalt. Miljøskader Skader på trær, hekker og annen vegetasjon. Økt saltinnhold forringer matjord. Antiklumpemiddel i salt forurenser. Avrenning til vann kan gi oksygenmangel og kvele liv i innsjøer Større mengder saltavrenning kan forurense drikkevannsbrønner og grunnvann. Vilt trekker til veier for å slikke salt. Trafikkfare og dyrevelferd. Trafikksikkerhet Samfunnsøkonomi Legitimitet i befolkninge n Alternativer til salting Hunder kan få poteskader av å gå på saltet gangvei. Salting øker gjennomsnittshastigheten på veiene. Salting gir kronisk mørke og våte veier i motsetning til lyse og tørre. Reduserer sikten ved mørkekjøring. Salt skitner til frontruta og legger seg på billysene. Tilsynelatende bar vei gir falsk trygghet. Salting før og under snøfall gir trafikkfarlige forhold som medfører ulykker. Is- og snøføre gir lavere hastigheter og derved færre alvorlige ulykker. Mer rustskader på kjøretøyer Saltbelegg legger seg på bremseskiver og klosser og kan øke bremselengden. Salt kan skade følsom bilelektronikk. Salt binder fukt og forhindrer at veiene blir tørre. Salting ved snøfall gir tykk sørpe som gir dårlig veigrep. Salting forskyver frysepunktet og kan gi overraskende holke. Salt løser opp bindemiddelet i asfalten, forårsaker sprekker og bidrar til frostsprengning. Våte veier slites fem ganger raskere enn tørre veier. o Veiene må asfalteres oftere. o Kjørespor gir større fare for vannplanning. Veisalt forårsaker og/eller forverrer telehiv. Rustskader forringer kjøretøyer og medfører økte utgifter til eierne. Salt forårsaker økt rustangrep og erosjonsskader på betongkonstruksjoner, bl.a. broer, parkeringshus, garasjer, busskur m.m. US Environmental Protection Agency har beregnet følgeskader av salting på amerikanske veier å være 15 ganger større enn utgiftene til selve saltingen. o 70% av befolkningen i Norge er negative til veisalting. 10-15% er positive. (Gjennomsnitt av ulike meningsmålinger siste 10-15 år.) Tallet er trolig om lag det samme i Ski. o Mer mekanisk fjerning av snø og is. o Strø med sand/oppvarmet sand. o Bruke miljømerket CMA (Kalsium magnesium acetat). Fakta om veisalting Salt virker ved å senke vannets frysepunkt under 0 C, og bidrar derved til å holde vegene bare. Vanlig havsalt (natriumklorid) har vist seg å være effektivt ned mot -8 C, og ved kaldere temperaturer brukes dyrere salter som magnesiumklorid og kalsiumklorid. Ved ekstrem kulde har salt liten eller ingen effekt. CG Rieber Salt har opplyst at forbruket på norske veier er over tredoblet på seks år fra 100.000 tonn 2004/2005 til 330.000 tonn i 2010/2011. Side 5
Akershus fylkeskommune eier fylkesvegene og har ansvar for planlegging, utbygging og drift av fylkesvegene. Statens Vegvesen Region øst (heretter forkortet SVRØ) er fylkeskommunens veiadministrasjon, og utfører arbeidet. De har også ansvar for europa- og riksveier i Ski. Ski kommune har ansvar for kommunale veier. Både SVRØ og Ski kommune bruker salt som en del av vintervedlikeholdet. Statens Vegvesens veivedlikehold SVRØ har på forespørsel opplyst følgende: Alle veiene i Ski saltes i samsvar med bar vei-strategi.unntak er følgende veier som defineres som vinterveier : Fv 27 fra Nes til Skotbu og fra Nes til Asper bru Fv 30 fra Kjeppestadvegen til Tomter Fv 34 Bru til Fjell Se vedlagte kart som viser Vinterstrategi for veiene i Follo. Forbruket totalt for alle veier i Follo var i 2010/2011 oppunder 9000 tonn, som tilsvarer 15 tonn pr km. SVRØ opplyser at forbruket sist sesong var det største noen gang. Se vedlagte oversikt over saltforbruk for SV Region øst. Argumenter for salting slik SVRØ ser det Hindre at is og rim dannes på vegbanen når vann på vegen fryser pga smeltevann, nedbør og dugg. Hindre at snø fester seg til vegbanen. Det vil si salting før og under snøvær for at snøen lett kan fjernes mekanisk. Billig måte å opprettholde framkommelighet og trafikksikkerhet på. Mange trafikanter har liten kunnskap om vinterkjøring bar vei ønskelig. Trafikanter forventer like høy fart og samme kjøretid vinter som sommer bar vei ønskelig. Veger som saltes har færre ulykker som skyldes glatt veg enn veger som ikke saltes. Andre metoder har ikke samme trafikksikkerhetseffekter. Tungtrafikk som går over lengre strekninger krever ensartet standard. Argumenter mot salting slik SVRØ ser det Som ansvarlig fagetat er SVRØ klar over at bruk av salt har en del ulemper, men etter vårt syn er de positive sidene ved saltbruk så store at det på kort sikt ikke er aktuelt å slutte å bruke salt i vinterdriften SVRØs tiltak for å redusere saltingen: I 2007 startet Vegvesenet et forsknings- og utviklingsprosjekt som heter SaltSMART. SaltSMART skal bidra til at Vegvesens innsats for å opprettholde framkommelighet og trafikksikkerhet om vinteren ikke skal gi uakseptabel skade på miljøet. Dette skal oppnås ved en miljøforsvarlig saltpraksis. Dagens driftskontrakter med i hovedsak funksjonskrav knyttet til vinterdriften, har dessverre for få incitamenter til å redusere saltbruken. For entreprenøren kan det være fristende å benytte mer salt enn nødvendig for å være sikker på å oppnå ønsket resultat. Følgende tiltak iverksettes fra vinteren 2011: Byggeleder holder innlegg på høstens vintermøte hvor man går igjennom salttabellen og de forskjellige værforholdene trinn for trinn. Dette for å sikre at formidlingen ut til saltsjåfører (eventuelle underentreprenører) er korrekt. Saltforbruk bør settes opp som tema på alle vinterens byggemøter (forbruk, hendelser, avvik fra plan). Byggeleder bør etterspørre kalibreringsrutiner på samtlige saltapparat og dokumentasjon på gjennomføring av disse. Byggeleder må prioritere å gjennomgå vinterplanen når den innsendes i september. Planen kommenteres og det skal gis tilbakemelding til entreprenør. Side 6
SVRØs syn på alternativer til salting: Pr i dag finnes det ikke alternative metoder, innen de økonomiske rammene SVRØ opererer, som anses å være bedre enn bruk av salt for å holde et høyt trafikksikkerhetsnivå. Ski kommunes veivedlikehold Ski kommune salter i dag utvalgte kommunale veier etter følgende strategi: Veier som har kollektivtrafikk. Veier inn til industriområder med mye lastebiltrafikk. Veier med stigningsforhold som gjør det vanskelig å komme opp hvis det er glatt. Det saltes ikke forebyggende for at snøen ikke skal feste seg. Dette gjelder følgende veier: Vardåsveien, Berghagan industrifelt, Vevelstadåsen, Haugbro terrasse, Hebekkveien opp til Lysneveien, Gamle Åsvei, Ski næringspark, Prestegårdsalleen, Regnbuen industrifelt, Skoglia, Gamle Vevelstadvei, Sloratoppen, Vestveien, Delerudbakken og Ellingsrud industrifelt. Forbruket i Ski kommune har de siste tre årene i snitt vært 103,3 tonn salt. (Innkjøpt 2009: 124 tonn, 2010: 150 tonn; 2011: 60 tonn. I dag 24 tonn på lager). Noen få tonn brukes på grusbaner. Veiene som saltes utgjør til sammen ca 14 km av totalt 145 km kommunal vei, og forbruket tilsvarer da omlag 7,4 tonn pr km. Klager og erstatningskrav Ski kommune har ikke mottatt klager som følge av miljøskader fra salting på kommunale veier. SVRØ opplyser å ha mottatt erstatningskrav fra noen husstander langs Kirkeveien i Ski og Bekkebo boligsameie ved Oppegårdveien. Andre initiativ mot veisalting Stortinget behandlet 7. juni 2011 følgende representantforslag Stortinget ber regjeringen fremme forslag om økt trafikksikkerhet, redusert forfall av infrastruktur og bilpark samt beskyttelse av vannkilder og natur gjennom redusert bruk av salt. Forslaget ble fremmet av fire representanter fra Fremskrittspartiet. Transport- og kommunikasjonskomiteen peker på at totalforbruket av veisalt i Norge har økt betydelig de senere år, og det er påvist forringelse av vannkvaliteten i flere vannforekomster og drikkevannsbrønner langs det saltede veinettet. Det er også regsitrert skader på vegetasjonen og økosystemer nær saltede veier. Komiteens flertall mener det haster med å få på plass en ny strategi for vintervedlikehold basert på ny kunnskap og forskning på effekter på trafikksikkerhet og miljøpåvikrning, og de ber om at dette arbeidet forseres. Flertallsvedtaket ble imidlertid at representantforslaget vedlegges protokollen, dvs at saken ble drøftet men ingen konkrete vedtak gjort. Akershus fylkeskommune har nylig fått oversendt det samme innbyggerinitiativet som Ski kommune har fått. De har opprettet en underskriftsaksjon som pr 20.10.11 har 802 underskrifter. Innbyggerinitiativet opplyser at det er kommet til mange nye underskrifter også fra Ski i denne aksjonen. Saken er foreløpig ikke behandlet i fylkeskommunen. Side 7
Hva gjør andre kommuner o Lillehammer kommune har gått bort fra veisalt i vintervedlikeholdet. Hovedveier og bratte bakker strøs med grus, og i perioder brukes CMA som er et miljømerket støvbinding- og issmeltingspreparat o Bergen kommune: Som følge av et innbyggerinitiativ, pålegger bystyret Samferdselsetaten å samarbeide tett med aktuelle fagmiljø for å få redusert bruken av vegsalt. Hva gjøres i andre land Både Sverige og Finland har anerkjent problemene med veisalting og har redusert veisalringen vesentlig. Lokale politiske vedtak i 50 kommuner i Sverige om saltfrie veier, og de resterende kommunene har redusert med 50%. Vurdering: Rådmannens vurdering Generelt Hovedårsaken til at salt brukes, er at dette er en billig metode for å forebygge glatt vei. Bruken av salt er imidlertid omstrid, slik også innbyggerinitiativet og behandlingen i Stortinget viser. Miljøskader Det synes liten tvil om at veisalting medfører miljøskader. Noen utvalgte dokumenterte eksempler: o Norsk institutt for vannforskning (NIVA) undersøkte i 2006 på oppdrag for Statens vegvesen 59 innsjøer i Sør Norge som ligger innenfor 200 meter til saltet vei. I 18 av de 59 kontrollerte innsjøene ble det dokumentert stillestående, dødt bunnvann som en følge av at veisaltet har bidratt til at det er dannet et sjikt av tungt saltholdig vann ved bunnen. o Vassdraget Assuren Tussebekken Tussetjern er et lokalt eksempel på forringet vannkvalitet bl.a. som følge av avrenning av vegsalt. Telehiv og sprekkdannelser på norske veier gjorde vinteren 2010/2011 skade for mangfoldige millioner. Forskere ved Bioforsk mener at omfattende veisalting kan ha bidratt til å øke skadene. Det er dokumentert skader på trær, hekker og annen vegetasjon som følge av saltsprut fra veier og saltopptak fra jorda. Trafikksikkerhet ulykker på veiene. Ifølge Trafikksikkerhetshåndboka til Transporøkonomisk Påstand står mot påstand når det gjelder om salting øker eller reduserer institutt reduserer salbruk antall personskadeulykker med 15%. Det er imidlertid enighet om at bilistene øker farten når veien synes bar. Økt fart gir større sjanse for alvorlig skade. Det synes imidlertid å være behov for mer Samfunnsøkonomi Legitimitet i befolkningen forskning om årsak og konsekvenser for trafikksikkerhet. Det er ikke gjennomført samfunnsøkonomiske analyser av kostnader ved veisalting i Norge. Mulige saltrelaterte skader på veier (veidekke, saltsprenging, telehiv), betongskonstruksjoner, kjøretøyer, forringelse av vegetasjon, matjord, vannkvalitet (drikkevann, dyreliv, fiske) kan beløpe seg til betydelige summer. Spørsmålet er da om salting i sum er billig vintervedlikehold. Rådmannen mener at Vegvesenet bør ta ansvar for å utrede dette. Flertallet av befolkningen synes å være negative til veisalting. På forespørsel oppgir mange at de mener salting av veiene er en uting. På den annen side mottar kommunen raskt klager dersom veier er glatte, og endel brukere aksepterer trolig den ulempene saltingen medfører fordi det bedrer fremkommeligheten. Klagerne er ikke nødvendigvis kjent med alternativer til salting. Side 8
Alternativer til salting Alternativer er kombinasjoner av følgende strategier o Erstatte saltede, bare veier med vinterveier, dvs veier med snø/isdekke, og kommunisere at farten må avpasses etter forholdene. o Mer mekanisk fjerning av snø og is. o Strø med sand, evt oppvarmet sand. o Bruke miljømerket CMA (Kalsium magnesium acetat, kalt Ice&Dust Away) i eksteme tilfeller. o Bruke magnesiumklorid når det er svært lave temperaturer. Mer mekanisk fjerning som brøyting og skraping vil koste mer for kommunen enn å bruke salt på kort sikt. Kommunalteknikk har i dag ikke utstyr til å spre CMA, og må i tilfelle anskaffe dette innenfor investeringsbudsjettet. Økonomiske konsekvenser: Forslaget om å øke det mekaniske vintervedlikehold som å brøyte og skrape koster noe mer for kommunen enn å salte veier på kort sikt. Årsaken er at salting forebygger at snøen fester seg og at veier blir islagt. Hvor mye merutgifter noe økt mekanisk vedlikehold og mindre salting vil beløpet seg til avhenger av nedbør, temperatur og øvrige klimatiske forhold. Kommunalteknikk har i dag ikke utstyr til å spre CMA, og må i tilfelle anskaffe dette innenfor investeringsbudsjettet. Kostnadene for Ski kommune av mulige skader av veisalting er ikke beregnet. Her er det behov for en utredning og mer forskning på sammenhenger på nasjonalt nivå. Dette gjelder skader på bl.a. vegetasjon, vannkvalitet, rustangrep på kjøretøyer, økt korrosjon på betongkonstruksjoner og andre mulige følgeskader. Fremtidige erstatningskrav som følge av saltrelaterte skader kan ikke utelukkes. På den annen side kan kommunen bli møtt med klager og erstatingskrav dersom vintervedlikeholdet ikke oppleves tilfredstillende. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Omfattende salting av veier har medført miljøkonsekvenser bl.a. i form av skader på vegetasjon og dåligere vannkvalitet. Saltingen på hovedveinettet har økt dramatisk de senere årene og utviklingen anses ikke bærekraftig. Konklusjon: Ski kommune er kjent med at veisalting kan gi miljøskader, dårligere vannkvalitet, bidra til økt rustangrep, økt korrosjon på jern- betongkonstruksjoner, mer sprekker og telehiv i veier, og flere andre uheldige følgeskader. Ski kommune vil redusere egen veisalting på kommunale veier, og ikke salte annet enn i ekstreme tilfeller når det anses helt nødvendig for sikkerhet og fremkommelighet. Ski kommunes årlige forbruk av veisalt skal rapporteres i Årsmelding Grønt regnskap. Side 9
Ski kommune vil rette en henstilling til Statens Vegvesen og Akershus fylkeskommune som har ansvaret for E6, E18, riks- og fylkesveiene i vår kommune med følgende innhold: Ski kommune ser at veisaltingen i Norge har økt dramatisk de siste årene, og mener at denne utviklingen ikke kan fortsette. Kommunen ber om at veisaltingen reduseres betydelig. Ski kommune oppfordrer Statens vegvesen om å utrede samfunns- og miljømessige kostnader av dagens veisalting. Ski, 20.10.2011 Audun Fiskvik rådmann Anita Myrmæl spesialrådgiver klima og miljø Vedlegg som følger saken: a) Innbyggerinitiativ mottatt 18.08.2011: Forslag om kraftig redusering i bruken av veisalting i Ski kommune, av Glenn Kullberg, Ski. Vedlegg i form av artikler og bilder b) Svar datert 03.10.2011 fra Statens vegvesen Region øst, Drift Akershus, på spørsmål om veisalting fra Ski kommune. c) Tillegg fra Innbyggerinitiativet datert 17.10.2011. Identisk forslag til Akershus fylkesting. Vedlegg som ligger i saksmappen: Innbyggerinitiativet, Underskriftsaksjon i Ski med 346 underskrifter, og underskriftsaksjon i Akershus med 802 underskrifter. Side 10
Saksbehandler: Terje Trovik Arknr.: 145 Arkivsak: 11/1504-3 BEHANDLING: SAKNR DATO Partssammensatt utvalg 10/11 02.11.2011 Eldrerådet / Rådet for likestilling av funksjonshemmede / Plan og byggesaksutvalget / 08.11.2011 Utvalg for oppvekst og kultur 1/11 09.11.2011 Utvalg for omsorg og helse 4/11 09.11.2011 Utvalg for teknikk og miljø 3/11 09.11.2011 Formannskapet / 30.11.2011 Kommunestyret / 14.12.2011 BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN 2012-2015 Forslag til vedtak: 1. Forslag til budsjett og handlingsplan for 2012-2015 vedtas i samsvar med hovedoversikter i rådmannens forslag til Budsjett og handlingsplan 2012-2015, kapittel 5.12-5.15 herunder driftsbudsjettet på netto ramme for virksomhetene investeringsbudsjettet på brutto prosjektnivå 2. Ambisjonsnivået i det overordnede målkartet vedtas i samsvar med rådmannens forslag i Budsjett og handlingsplan 2012-2015, kapittel 4. 3. Det opptas lån i 2012 på inntil 116,735 mill. kroner til investeringsformål med avdragstid 30 år Det opptas startlån på 70 mill. kroner til videre utlån med avdragstid 30 år. Det godkjennes en kassekredittramme for 2012 på 200 mill. kroner. 4. Med virkning fra 1.1.2012 fastsettes endrede betalingssatser slik det framgår av saken under Økonomiske konsekvenser. 5. Ski kommune tilbyr idrettslagene å overta driften av idrettsparkene i Ski, Langhus og Siggerud for kr 1 150 000,- som tilsvarer det Ski kommune i dag bruker til dette formålet. 6. Ved utskrivning av skatt nyttes Stortingets fastsatte maksimale satser. Ingress/hovedbudskap: Rådmannen legger med dette fram sitt forslag til budsjett og handlingsplan for Ski kommune for perioden 2012-2015. Forslaget er hovedsakelig basert på forslaget til rammer for økonomiplanperioden som ble lagt fram i kommunestyrets møte 22. juni 2011. Videre er Side 11
planen justert for endringer i de økonomiske rammeforutsetninger som har fremkommet i løpet av høsten, men og de forutsetninger som ligger i regjeringens forslag til statsbudsjett. Saksopplysninger: Medbestemmelse Det har vært avholdt informasjons-/drøftingsmøter om budsjett og handlingsplan med arbeidstakerorganisasjonene i virksomhetene. I tillegg er planen presentert for hovedtillitsvalgte og senere drøftet mellom partene i eget møte. Budsjett og handlingsplan behandles i sentralt arbeidsmiljøutvalg og i partsammensatt utvalg. Vedtakene i disse utvalgene vil følge med til kommunestyrets behandling 14.12.2011. Vurdering: Det vises til rådmannens forslag til budsjett og handlingsplan for 2012-2015. Ski kommune står foran betydelige økonomiske utfordringer, noe som særlig skyldes et høyt investeringsnivå og behovet for økt sykehjemskapasitet. Økningen i lånegjelden fører til at rente- og avdragsutgiftene binder opp en stadig større del av driftsinntektene. Kommunens øvrige driftsutgifter kan dermed ikke øke i takt med forventet inntektsøkning. For å møte de økonomiske utfordringene kommunen står ovenfor i årene framover foreslår rådmannen derfor å innføre eiendomsskatt fra 2013. Innføring av eiendomsskatt er svært utbredt blant landets kommuner. I 2010 valgte 306 kommuner å benytte eiendomsskatt som inntektskilde. De siste årene har antall kommuner med eiendomsskatt økt med ca 10 i året. Blant disse var det 168 kommuner som hadde eiendomsskatt på boliger. Forslag til innsparingstiltak i virksomhetene utgjør ca 6 mill. kroner i rådmannens forslag til budsjett for 2012. Dette er inkludert forslag om økt brukerbetaling innenfor enkelte tjenester. Videre foreslår rådmannen å effektivisere driften med fra 15 mill. kroner i 2013, økende til 25 mill. kroner i 2015. Likevel forelås innføring av og opptrapping av eiendomsskatt i planperioden for å oppnå en bedring i kommunens driftsbalanse. Uten eiendomsskatt kan ikke rådmannen se at kommunen klarer å finansiere den planlagte utvidelsen av sykehjemskapasiteten i økonomiplanperioden. Rådmannens forslag til aktivitetsendringer i kommunalområdene vises under kapittel 5 i budsjett og handlingsplanen. Økonomiske konsekvenser: Endrede betalingssatser (jfr. vedtakspunkt 5) Med virkning fra 1.1.2012 prisjusteres nedenstående betalingssatser: Administrasjon: Time- og døgnsatser for parkering oppjusteres med 20 % avrundet til nærmeste hele krone. Gjeldende priser for periodekort endres ikke. Timesats for parkering ved parkeringsplassene ved Torget og Pålle Timesats for parkering Idrettsplassen/ Ski stadion 1. time: kr. 22 inkl. mva 2. time: kr. 26 inkl. mva 3. time: kr. 35 inkl. mva Maks parkeringstid 3 timer kr. 12 per time inkl. mva Side 12
Døgnavgift for parkering Idrettsplassen/ Ski stadion Timesats for parkering ved plassene øst for Rådhuset, Vestvegen og Ski nye kirke Timesats for parkering ved parkeringsplassene ved eldresenteret, Vestråt og Jernbaneplassen Døgnavgift for parkering ved alle parkeringsplasser unntatt Torget og Pålle kr. 30 per time inkl. mva kr. 14 per time inkl. mva kr. 22 per time inkl. mva kr. 72 per døgn inkl. mva Abonnementsordninger for kommunestyre- og formannskapsdokumenter oppjusteres med kommunal deflator 3,25 % Levekår Praktisk bistand Ski kommune sine betalingssatser for praktisk bistand skal til en hver tid være i samsvar med lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m (trer i kraft 01.01.12) med tilhørende forskrift og rundskriv om vederlag. Det blir innført ordning med egenbetaling pr time som er utført av praktisk bistand. Egenandel per time og utgiftstak per mnd er gradert etter inntekt og med samme profil som tidligere år. Husstandens samlede skattbare nettoinntekt før særfradrag Egenandel i kr per time Under 2G 110 165 2G-3G 200 600 3G-4G 240 1200 4G-5G 250 1700 Over 5G 260 2100 Pr 01.05.11 er 1G kr 79216 Utgiftstak for egenandel praktisk bistand i kr per mnd Trygghetsalarm Husstandens samlede inntekt Pris per mnd Under 3G 175 Over 3G 445 Ved innvilgelse av trygghetsalarm betales etableringsgebyr på kr 700. Side 13
Servicesenteret for eldre og uføre, Kirkeveien 3 Kaféen: Frokost kr 25,-. Middag fra kr 60,- til kr 100,- per porsjon Fotpleie kr 450,- Frisør: Klipp kr 300,- Vask og klipp kr 325,- Vask, legg og føhn kr 300,- Permanent kr 850,- Aktivitetsavdelingen - egenbetaling materiell etter avtale Dagtilbud Opphold dagtilbud i Kirkeveien 3 eksklusiv mat og transport Langhus bo og servicesenter Opphold dagtilbud ved Langhus bo- og servicesenter eksklusiv mat og transport Mat ved dagtilbud ved LBS; frokost, middag, frukt og kaffe/te Dagbo, Etterskoletidsordning Opphold Etterskoletid for videregående skole for unge med stort tilsynsbehov i alderen 16-20 år kr 68,- per dag kr 68,- per dag kr 65,- per dag kr 1.750,- per mnd. Idrettsveien 7/Kjeppestad gård Egenbetaling for lunsj kr 20,- Transport til og fra dagtilbud en veg kr 10,- Deltagelse i ulike aktiviteter, turer og lignende etter selvkost Samfunn Boligkontoret Utleiepriser kan justeres iht. vilkår i leieavtalene. Kultur og fritid Utleiepriser på kommunale bygg økes i henhold til kommunal deflator 3,25% Biblioteket Nøkkelkort til lesesal kr 50,- Vann, avløp og renovasjon og feiing Forbruksgebyr for vann kr 17,18 per m³ Forbruksgebyr for avløp kr 10,25 per m³ Grunnabonnement renovasjon kr 2 647,- Grunnabonnement feiing kr 284,- Byggesak Gebyrsatser for byggesak oppjusteres med kommunal deflator 3,25 % Side 14
Regulering Gebyrsatser for reguleringsplaner oppjusteres med 10 % Delesaker, seksjoneringssaker, oppmålingsarbeider, kart, geodataprodukter og matrikkelføring Gebyr for behandling av delesaker oppjusteres med kommunal deflator 3,25 % Gebyr for oppmålingstjenester oppjusteres med kommunal deflator 3,25 % Satsene for tjenester innen kart og geodata oppjusteres med kommunal deflator 3,25 % Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Det vises til rådmannens forslag til budsjett og handlingsplan 2012-2015. Konklusjon: Det vises til rådmannens forslag til budsjett og handlingsplan 2012-2015. Ski, 28.10.2011 Audun Fiskvik rådmann Vedlegg som følger saken: a) Rådmannens forslag til budsjett og handlingsplan 2012-2015 b) Særutskrift fra kontrollutvalget Per Erik Andersen økonomi- og personalsjef Vedlegg som ligger i saksmappen: Side 15
ERROR: undefined OFFENDING COMMAND: STACK: