1
INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 1.0 BAKGRUNN OG MÅLSETTING 2.0 PLANBESKRIVELSE 2.1 Storgata 2.2 Floodeløkka 2.3 Lilleelvgate 2.4 Osebrogate 3.0 VEGETASJONSBRUK 4.0 BELYSNING, MØBLERING 4.1 Belysning 4.2 Møblering 5.0 LEDELINJER 6.0 PLANTEGNINGER OG DETALJER 2
FORORD Denne rapporten inneholder beskrivelse til opparbeidelsesplan for nordre del av Porsgrunn sentrum, henholdsvis gatene Floodeløkka, Lilleelvgate, Osebrogate og Storgata fra Rådhusplassen til Osebro. Arbeidet er utført av Gullik Gulliksen Landskapsarkitekter AS høsten 2006. Ansvarlig saksbehandler har vært Heidi Borgersen Oppdragsgiver har vært Porsgrunn kommune, byutvikling. Kontaktperson har vært landskapsarkitekt Kjersti Berg. Sandefjord, 25.januar 2007 GULLIK GULLIKSEN AS Landskapsarkitekter mnla Heidi Borgersen 3
1.0 BAKGRUNN OG MÅLSETTING Porsgrunn kommune ønsker en oppgradering av gatene Floodeløkka, Lilleelvgate, Osebrogate og Storgata. I gjeldende reguleringsplan for området, vedtatt 12.05.05, er Storgata og Osebrogate regulert til til miljøgate, mens Lilleelvgate og Floodeløkka er regulert til gate med fortau. Deler av Storgata (strekningen Serine Jeremiassensgate Rådhusplassen) er allerede opparbeidet som miljøgate og man ønsker nå å gjennomføre dette langs hele strekningen. Det er åpnet for en ny utformingsprofil for den nye strekningen. Formålet er å utarbeide en opparbeidelsesplan som viser prinsipper for utforming av miljøgatetiltak for de aktuelle gatene med fortau og kjøreareal. Det er en overordnet målsetting at utformingen skal ivareta hensynet til universell utforming. Universell utforming av uterområder betyr at de skal kunne brukes av alle på like vilkår. Det innebærer tilrettelegging for trygg ferdsel for alle grupper fotgjengere, inkludert bevegelseshemmede og orienteringshemmede. For at dette skulle ivaretas og integreres i planen har det vært avholdt møter med blindeforbundet, handikapforbundet og rådet for funksjonshemmede underveis i planprosessen. 4
2.0 PLANBESKRIVELSE 2.1 Storgata Storgata har status som miljøgate, er toveiskjørt og har en kjørebanebredde på 5,0m. Det foreslås et dekke av store rektangulære betongheller for hele strekningen. Kjørearealet avgrenses mot fortauet med kantstein av granitt som har en nivåforskjell på 2 cm. Det foreslås to parkeringslommer langs Storgata, en på motsatt side av Reynoldsparken og en lomme utenfor Gamle Posten. Mellom kjørearealet og bygningene ligger fortauet med varierende bredde alt etter hvor nært gata byggene står. Det foreslås store rektangulære betongheller lagt på tvers av gatas lengderetning for å utvide det smale gaterommet visuelt. Mellom betonghellene og vegglivet er det et felt med brostein av varierende bredde. På fortauet utenfor servicesenteret er nedfelt to striper med granitt i betongdekket for å markere en større plassdannelse. Langs fortauet finnes møbleringssoner av ulik størrelse for sykkelparkering og opphold. Gata og fortauet belyses av armaturer plassert på fortauet. Det foreslås kun etablering av nye trær i forbindelse med møbleringssonene langs strekningen med unntak av to trær plassert langs fortauet på østsiden opp mot Floodeløkka. Disse må vurderes når man har tatt stilling til utformingen av plassen. 2.2 Floodeløkka Floodeløkka er toveiskjørt, har en kjørebanebredde på 6,0m og foreslås med asfaltert dekke. Da den ikke har status som miljøgate har den fått et dekke av lavere kvalitet. Kjørearealet avgrenses mot fortauet med kantstein av granitt som har en nivåforskjell på 2 cm. Det er ikke lagt opp til noen form for parkering langs Floodeløkka. Fortauet har en bredde på 2,5m mot nord og 3,5m på motsatt side. Det foreslås store rektangulære betongheller lagt på tvers av gatas lengderetning. Mellom betongheller og veggliv er det et felt med brostein. Gata og fortauet belyses av armaturer plassert på fortauet. 5
Det foreslås trær langs fortauet syd for Floodeløkka, som plasseres lineært og i mindre grupper. 2.3 Lilleelvgate Lilleelvgate er toveiskjørt og har en kjørebanebredde på 4,5m og foreslås med asfaltert dekke. Da den ikke har status som miljøgate har den fått et dekke av lavere kvalitet. Kjørearealet avgrenses mot fortauet med kantstein av granitt som har en nivåforskjell på 2 cm. Det er foreslått kantsteinsparkering på motsatt side av Lilleelva. Vi vil foreslå at gaten vurderes enveiskjørt av hensyn til de store trærne langs fortauet ut mot Lilleelva. Da har man mulighet til å trekke fortauet tilstrekkelig vekk fra trærne, slik at man unngår å skade rotsonen ved etableringen av fortauet. Fortauet har en bredde på 1,5m på begge sider og vi foreslår at bredden på fortauet langs Lilleelva økes om man velger enveiskjøring, da dette er en del av vandringen langs elven. Det foreslås store rektangulære betongheller lagt på tvers av gatas lengderetning. Mellom betongheller og veggliv er det et felt med brostein. Gata og fortauet belyses av armaturer plassert på fortauet. Det foreslås ingen nyetablering av trær i dette området da det allerede er mange store flotte trær langs hele Lilleelvsiden som beriker hele området. Det er derimot foreslått flere plantefelt med prydgras som strekker seg ned mot Lilleelva øverst mot Storgata. Plantefeltene bidrar til å definere en mindre plass tiltenkt sykkelparkering og benker for opphold. 2.4 Osebrogate Osebrogate har status som miljøgate og har en minste kjørebanebredde på 5m i syd. Bredden varierer etter hvor langt ut i gata bygningene er plassert og den er enveiskjørt, kun kjøring til og fra boligene. Det foreslås et trinnløst brosteinsdekke fra fortauet mot Lilleelva og inn mot vegglivet på motsatt side. Kjørearealet avgrenses mot fortauet med kantstein av granitt som har en nivåforskjell på 2 cm. Området er en boliggate med godt bevart eldre trehusbebyggelse. Brosteinsdekket vil bidra til at det spesielle miljøet i gata forsterkes. I den smale passasjen opp mot Osebro felles det inn felter av betongheller av hensyn til det overordnede målet om universell utforming samtidig som det bidrar til å knytte forbindelsen mellom Osebrogate og plassen Osebro. 6
Det er ikke foreslått parkering langs gata, men tilrettelegges for parkering på nordsiden av boligene mot Hovenggata. Det foreslås fortau kun langs Lilleelva, da det er en smal boliggate og behovet for fortau på begge sider ikke er like stort. Fortauet har en bredde på 2m og det foreslås store rektangulære betongheller lagt på tvers av gatas lengderetning. Langs gata ut mot Lilleelva er etablert en mindre oppholdsplass med betongdekke, benker og sykkelparkering, denne er spesielt ment for å nyte utsikten til områdets perle Lilleelva og dens karakteristiske omgivelser. Gata og fortauet belyses av armaturer plassert på fortauet. Det foreslås ingen nyetablering av trær i gateløpet kun i området hvor det foreslås ny parkeringsplass. De store vakre trærne på begge sider av Lilleelva beriker hele området. Det er foreslått et felt med prydgras i tilknytning til oppholdsplassen ved Lilleelva. Osebrogate ender opp i en større plass oppe ved Osebro hvor det foreslås at plassen får samme dekke og retning på betonghellene som fortauet langs Storgata. Plassen avgrenses fra fortauet med kantstein av granitt som har en nivåforskjell på 2 cm slik at den er overkjørbar for beboerne som skal til Osebrogate. Utsmykningen på plassen består av tre trær satt i en gruppe med benker som inviterer til opphold og et større felt med prydgras ut mot Lilleelva. Det er også avsatt plass for sykkelparkering. Plassen belyses av armatur plassert på fortauet samt lavere pullerter i området mellom kjørearealet og oppholdsarealet. Tanken er at plasseringen av pullertene skal bidra til å tydeliggjøre kjøremønsteret. 7
3.0 VEGETASJONSBRUK Vegetasjonen er et aktivt bidrag når det gjelder å gi området karakter. Man kan med fordel velge forskjellige arter for Storgata og Floodeløkka da de fremstår som to forskjellige rom når det gjelder gate- og fortausbredde. Det er derimot viktig at man velger samme art innenfor en gate. For mindre torg og plasser plantes en mindre gruppe trær av samme art, som et samlende element. Type trær velges spesielt for å tilføre det aktuelle området en bestemt karakter. Formklipte hekker benyttes som element for å skjerme. Formklipte hekker er rimelige og har stor effekt i forhold til kostnader. Prydgras benyttes i plantefelt som ligger i området rundt Lilleelva. Da det er inspirert av karakteren på omgivende fjordlandskap og bidrar til å gi området egenidentitet. PRYDGRAS 8
4.0 BELYSNING OG MØBLERING 4.1 Belysning Det foreslås en differensiert belysning for planområdet. Miljøgatene bør få en parkbelysning med høyde 4-5m som skiller seg ut fra vanlige kommunale veier med ordinær trafikk og høyere hastighet. Dette vil også bidra til at miljøgatene får en sterkere intimitet. 4.2 Møblering BELYSNING Møbleringssonene inneholder benker, trær med trehullsrister, avfallsbeholdere og sykkelparkering. Gatene er smale og det er viktig å ta hensyn til fotgjengere. Dette gir sterke begrensninger på utplassering av benker i gaterommet. I planen er benkemøblering konsentrert om møbleringssoner, plasser og gateutvidelser. I møbleringssonene bør det være benker uten rygg. Dekket i møbleringssonen består av store granittheller og under trærne foreslås store sammenhengende trehullsrister i stål med en utforming som bidrar til at de fremstår som en viktig del av utsmykningen i gatemiljøet. Materialet i trehullsristene bør gå igjen i benker, sykkelparkering og avfallsbeholdere, slik at alle elementene fremstår som en identitetsskapende og helhetlig gruppe. MØBLERING NESTUN, BERGEN. CUBUS RISTER 9
5.0 LEDELINJER Det foreslås bruk av taktilt ledelinjesystem for hele planområdet. Da det i dag finnes mange ulike systemer for ledelinjer vil vi foreslå at man velger et system som kan benyttes overalt, uavhengig av materialtyper. Det vil sikkert være ønskelig å montere ledelinjer i andre områder av byen hvor man ikke skal oppgradere gatene og da er det viktig at man er konsekvent og velger et system som er enkelt og lett gjenkjennelig. Samtidig kan ledelinjene integreres i gatemiljøet på en slik måte at de bidrar til gatas utsmykning. Planen viser et system bygd opp av tre taktile indikatorer, retningsindikator for å gi retningsinformasjon. Varselindikator som skal varsle om farer, for eksempel kryssing av trafikkareal eller nivåendringer som trapp, ramper eller usikrede kanter. Oppmerksomhetsindikator som skal markere forgreininger, retningsvalg og informere om viktige funksjoner som inngangsparti, billettluke, busstopp eller lignende. Ledelinjene er søkt lagt opp på en logisk måte med lange rettstrekk som skal være lett å oppfatte for blinde og svaksynte. NASJONALBIBLIOTEKET I OSLO. ØSTENGEN BERGO AS. 10
6.0 PLANTEGNINGER OG DETALJER Det er utarbeidet følgende tegninger til denne delen av prosjektet: Tegn.nr.: 910_001 plan Storgata 910_002 plan Storgata og Floodeløkka 910_003 plan Stogata, Osebrogate og Lilleelvgate 910_004 plan Floodeløkka, Lilleelvgate og Osebrogate 911_001 Storgata prinsippsnitt 11