Foods of Norway - Nye Fôrressurser Hva betyr dette for norsk korn? Margareth Øverland, NMBU Hvete Bygg Havre Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 0
Foods of Norway aims to feed fish and farm animals using sustainable new ingredients Three faculties Tre fakulteter at NMBU: ved NMBU: Biosciences Biovitenskap Chemistry, Kjemi, Biotechnology Bioteknologi and og Matvitenskap Food Science Veterinary Veterinærhøgskolen Medicine
Skogen et fôrkammer Norsk skog er vår største bioressurs ~ 43% av norsk landareal Stående biomasse: ~ 912 mill. m 3 Foto: Skogen i Ås
Slik lager vi fôr av trær Lignin Biomasse fra trær Forbehandling Cellulose og hemicellulose Enzymatisk hydrolyse C5 & C6 sukker Tørking Centrifugering & filtrering Fermentering Gjær som fôr 5
Nye enzyme gjør grønne ressurser tilgjengelige Ny oppdagelse for økt enzymaktivitet ved NMBU Lytic Polysaccharide Monooxygenases Kilde: Vaaje-Kolstad, Westereng, Horn, Liu, Zhai, Sørlie, Eijsink. Science, 2010
Kilde: Øverland & Skrede 2016, J. Sci. of Foods and Agriculture Gjær fra trær som fôr Inneholder ~ 50-60% protein Proteinkilde Gunstig aminosyreprofil God smakelighet Gir god tarmhelse
Bruk av gjær i husdyrfôr: - Gir mer plass til norsk korn i fôret - Konkurrerer ikke med landbruksarealer til dyrking av korn - Høgt innhold av livsviktige aminosyrer som lysin, treonin, og tryptofan sammenlignet med protein i korn - Aminosyrene i gjær har en høg fordøyelighet Fremtidsfestivalen
Tang og tare som fôr Fôr Mat Kjemikalier Makroalgebiomasse Bindeog fortyknin gsmidler Kosttilskudd Dyrking av tare Høg produksjon av fornybar biomasse Krever ikke landbruksareal, gjødsel, eller fersk vann Kan dyrkes i sjøvann Resirkulerer næringsstoffer fra akvakultur Bioenergi Gjødsel 9 Norges miljø- og biovitenskapelige
Prosessering av tare til fôr Biomasse fra brunalger Hydrolyse Bioaktive stoffer Husdyrfôr Lavmolekulære fraksjoner: Eks. Sukker, N-kilder, mineraler Høgmolekulære fraksjoner: Eks. Proteiner Gjærfermentering Husdyrfôr Husdyrfôr
Produksjon ~ pr hektar: Tonn tørrstoff 26 1 hektar taredyrking kan gi: 170 tonn våtvekt* 26 tonn tørrstoff 15 tonn karbohydrater 3,8 tonn proteiner 2,3 5,3 4,5 4,5 SOYABØNNER HVETE BYGG HAVRE SUKKERTARE Kilder: *SINTEF; SSB korn statistikk 2012-2016; FAO stat;
Økt næringsverdi av grassurfôr 1 %-enhet økning i grovfôrfordøyelighet: Kan redusere kraftfôrmengden med 2,7% Dette tilsvarer 27 000 tonn kraftfôr 12 NMBU i stikkord
MÅL FeedMileage - NFR 2015-2019, Budsjett 54 Mill NOK Lokale Lokale fôrressurser fôrressurser Mål: Øke selvforsyningsgraden Øke andelen av norske råvarer i fôr til husdyr Redusere miljøpåvirkning Øke bærekraften av norsk husdyrproduksjon
Bruk av rapsmel i fôr til gris og kylling Proteininnhold 35% Gunstig aminosyresammensetning Proteininnhold 23% (35% i rapsmel) Høgt fiberinnhold 25% Gunstig aminosyreprofil Høgt fiberinnhold 25% Antinæringsstoffer tanniner, glukosinolater, sinapiner, fytinsyre Antinæringsstoffer tannin, glukosinolat
Innhold av protein, energi og fiber i korn og proteinråvarer, Gjennomsnittsverdier fra Norge Protein (%) Fiber (%) Energi (FEn svin) Bygg 9,4 3,5 1,07 Hvete 11,9 2,3 1,14 Havre 9,8 9 0,99 Soyamel 47 5,5 0,91 Rapsmel, ekspeller 31,5 12 0,97 Kornstatistikk fra 2016
Materials and Methods Finmaling og luftklassifisering av rapsmel Finfraksjon, 38% protein Rapsmel 34% protein Grovfraksjon, 25% protein Kilde: FeedMileage, Øvrum Hansen m fl., 2017; Anim. Feed Sci & Techn
Maling og fraksjonering Rapsmel 34% protein Fraksjonering/sikting 0-150 μm Finfraksjon 40% protein 150-300 μm Grovfraksjon 31% protein Kulemølle Kilde: FeedMileage, Øvrum Hansen m fl., 2017, Anim. Feed Sci & Techn
Oppgradere næringsverdi av åkerbønner Hele bønner 28% protein Kjerner+skall Knusing og fraksjonering Maling og luftklassifisering Stivelsesfraksjon ~68% stivelse Avskalla kjerner Proteinfraksjon ~58% protein Skall Bioraffeneri prosess? Kilde: FeedMileage, Jon Øvrum Hansen, et al., 2018, ikke publisert
OUTLINE Konklusjon Foods of Norway - Nye fôrressurser Hva betyr dette for norsk korn? Redusert bruk - Økt bruk av raps og åkerbønner - Økt næringsverdi av grassurfôr Økt bruk - Bruk av gjær - Nye fôrressurser basert på ny teknologi
Takk! Synergier med andre prosjektet finansiert fra Norges forskningsråd - BIOFEED; FeedMileage; NorZymD Biovitenskap Margareth Øverland Gro Steine Gunnar Klemetsdal Liv Torunn Mydland Jon Øvrum Hansen Felipe Reveco Adrijana Skugor Hanne Dvergedal Ingrid Mari Håkanåsen Ana Cruz Laidy Lagos Peng Lei Alemayehu Kidane Sagaye Stine Vhile Nils Petter Kjos Egil Prestløkken Birger Svihus Milena Bjelanovic Ricardo Tavares Benicio Ragnhild Ånestad Web Page: Facebook: Kjemi, bioteknologi og matvitenskap Vincent Eijsink Svein Jarle Horn Kiira Vuoristo Line Degn Hansen Sandeep Sharma Bjørge Westereng M fl. 18 industri og innovasjonspartnere https://www.foodsofnorway.net/ https://www.facebook.com/nmbufon/ Veterinærmedisin Charles Press Henning Sørum Caroline Piercey Åkesson Randi Sørby Alexander Kashulin Aleksandra Bodura Göksu Özgün Candan Onarman Umu Stanislav Lakhno M fl.