Grunnleggende og anvendt biovitenskap. Are Halvor Aastveit IKBM
|
|
- Emilie Johannessen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Grunnleggende og anvendt biovitenskap Are Halvor Aastveit IKBM
2 Grunnleggende og anvendt biovitenskap Grunnleggende biovitenskap -Biologi -Økologi -Kjemi/biokjemi -Mikrobiologi -Genomikk -Kvantitativ analyse -Geologi -Biofysikk Biovitenskap ved UMB Anvendt Biovitenskap -Matproduksjon -Prosessering av mat -Skogproduksjon -Miljø -Jordfag -Bioenergi -Avl/foredling -Helsesatsingen -Etologi
3 UMBs fagkompetanse innen grunnleggende biovitenskap IKBM (kjemi, biokjemi, mikrobiologi, biostatistikk, bioinformatikk) Et bredt fagmiljø innen grunnleggende biovitenskap; anvendelser mot mat og næringsmiddelfag, helse, miljø og bioenergi INA (Biologi, økologi) Et bredt fagmiljø innen biologi/økologi; anvendelser mot skog og forvaltning av naturresurser IPM (kjemi, biologi, genetikk, geologi) Et bredt fagmiljø med fokus på matproduksjon, miljø, jord og vann. IHA (genetikk/avl) Et bredt fagmiljø innen genomikk med fokus for anvendelser innen husdyr, avl, akvakultur og ernæring IMT (matematiske fag/beregningsorientert biologi, biofysikk) Beregningsoreintert miljø med fokus på modellering av prosesser 3
4 Resurser knyttet til grunnleggende biovitenskap ved UMB Faste vitenskapelig ansatte og ressurser IKBM 16 IHA 10 IPM 15 IMT 10 INA 15 På mange vis er mye av UMBs ressurser knyttet til grunnleggende biovitenskap 450 studenter /90 per år Ca mill/år i eksterne forskningsprosjekter? Ca mill/ år lønn til disse 4
5 Forskning på enzymer og bioenergi Enzymatisk nedbryting av cellulose er en stor flaskehals i utvikling av annen generasjon biodrivstoff. I de siste årene har en oppdaget at det finnes det som hittil ble kalt hjelpe proteiner som hjelper enzymer til å bryte ned vanskelig nedbrytbare sukkerpolymerer, slik som kitin og cellulose. UMB har fra før bidratt med vesentlige funn rundt dette (2005). Svært grunnleggende arbeid har ført til at vi har funnet ut hvordan disse hjelpeproteinene kan gjøres mye mer effektive ved å endre prosessbetingelsene. Oppfinnelsen er av stor vitenskapelig betydning (hjelperproteinene viser seg til å være en hel ny type enzym) og kan vise seg til å ha stor kommersiell verdi. Patent er søkt.
6 Enzymer Vincent Eijsink fikk et stort strategisk prosjekt nesten helt til seg selv i Det har vært jobbet langsiktig og å rekruttere og beholde gode folk med komplementære kompetanser. Gruppa har bygget opp en posisjon gjennom flere gode publikasjoner underveis. Systematisk integrering mellom flere (mindre) forskningsprosjekter Avgjørende investeringer i vesentlig utstyr delvis fra UMBs sentrale midler og delvis fra NFR. Resultat: Gustav Vaaje-Kolstad, Bjørge Westereng, Svein J. Horn, Zhanliang Liu, Hong Zhai, Morten Sørlie and Vincent G. H. Eijsink (2010) An oxidative enzyme boosting the enzymatic conversion of recalcitrant polysaccharides, Science, 330,
7 Spiseforstyrret A-magasinet nr aug Overflod eller matmangel Spørsmålet er det samme: Hva skal vi spise? Fakta : 1 milliard sultne i verden 1 milliard antall overvektige voksne i verden 22% prisøkning for en typisk matkurv i Bangladesh i første kvartal av % anslagsvis økning i etterspørsel av mat i løpet av de neste to tiårene 50 % gjennomsnittlige økning av de globale kornprisene 7
8 Storskala sekvensering og genotyping Egenskaper Biologisk materiale SNP teknologi Genomsekvenser i husdyr, fisk og planter DNA variasjon som påvirker viktige egenskaper GWS Forbedret konkurransekraft til norsk matproduksjon Forbedre helse, råvarekvalitet og andre egenskaper til husdyr, fisk og planter ved implementering av genominformasjon i avl Bruke genominformasjon til å kontrollere innavl og opprettholde genetisk variasjon for langsiktig og bærekraftig anvendelse Bruke genominformasjon for å bedre konkurransekraften til norsk genetisk materiale nasjonalt og internasjonalt Genuttrykk Proteiner Metabolitter Teknologiske egenskaper Modellering Fôring Prosessering Molekylær karakterisering Dypere kausal forståelse Utnytte gen/miljø samspill til å lage råvarer med ønskede kvaliteter Detektere kausal DNA variasjon, patentbeskytte og selge DNA tester Utvikle naturlige og sunne produkter basert på produksjon av råvarer med optimal sammensetning og målrettet prosessering av disse Differensiering av produkter til ulike forbrukergrupper vha av genetiske strekkoder, fôring og prosessering Bedre konkurransekraften ved å utnytte definerte kvaliteter til merkevarebygging av norsk mat gjennom verdikjeden
9 Horisontal genoverføring mellom streptokokker. Gruppen er blant de fremste i verden på sitt område. Studiene har både teoretisk og praktisk betydning. Teoretisk: viktig for forståelsen av evolusjon og fylogeni. Praktisk: av stor betydning for klinisk mikrobiologi (behandling med antibiotika og vaksiner). Ett av gruppens viktige funn er at streptokokker dreper andre streptokokker ved hjelp av et protein som heter CbpD og stjeler DNAet fra den ødelagte cellen. DNAet kan inkorporeres i eget genom og gi nye egenskaper. DNA CbpD
10 Bacteria: Enterococci, lactobacilli, staphylococci Antimicrobial Activity of LAB Pathogenicity of bacteria Bacteria in the gut Pathogens and Probiotics Research at LMG Genomics of bacteria
11 1. GRUNNFORSKNING: Vg BIDRAR TIL IMMUNITET HOS BIER 20% av bier med lavt vitellogenin protein (Vg) nivå har infeksjoner Infeksjoner ikke påvist hos bier med høye Vg nivåer AMDAM ET AL. 2006, Exp. Gerontol. 2. TRANSLATIV FORSKNING OG FRAMTIDIG IMPLEMENTERING = kontroll Vg dreper bakterier og nøytraliserer virus i flere arter fisk, inkludert atlantisk oppdrettslaks 11 LI ET AL. 2009, MOLEC. IMMUNOL.
12 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Reaction network Cancer status Modularity matrix Gene expression data
13 Utfordringer i årene som kommer Grunnleggende bio-forskning er kostbart, men nødvendig. Viktig å synliggjøre nytten av denne typen forskning. Dette er viktig for DnU og at vi står sammen om fokuseringen. Prioritere områder som det skal satses på. Rekruttere nøkkelpersonale som kan konkurrere i NFR og EU om midler til basalforskning. Sikre talentene vi har i systemet en forutsigbar framtid. Klare å beholde, oppdatere og drifte en infrastruktur som gjør at vi kan være med i konkurransen om publisering i de mest prestisjefulle journalene og å ha noe å tilby samarbeidspartnere i inn- og utland. Rekruttere gode studenter til grunnleggende biofag. Robuste forskergrupper med bred undervisningsportifolieo, men spisset forskningsaktivitet. Gjøre det lønnsomt å drive med biovitenskapelig forskning. Skape økonomisk handlingsrom for forskere. 13
Matproduksjon og mattrygghet
Matproduksjon og mattrygghet Til arbeidsgruppa for faglig organisering av det nye universitetet Øystein Johnsen IPM/UMB Spiseforstyrret A-magasinet nr. 33. 20. aug Overflod eller matmangel Spørsmålet er
DetaljerHvordan kan kartleggingen av laksens genom bidra til å løse utfordringene i norsk havbruksnæring
Hvordan kan kartleggingen av laksens genom bidra til å løse utfordringene i norsk havbruksnæring Sigbjørn Lien Centre for Integrative Genetics (CIGENE) Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA)
DetaljerHvorfor og hvordan la forskningen ved IKBM grunnlag for SFI
Hvorfor og hvordan la forskningen ved IKBM grunnlag for SFI Are Halvor Aastveit og Vincent Eijsink Vitenparken 10.11.2015 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Institutt for kjemi, bioteknologi
DetaljerUNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP (Bio)teknologiske utfordringer i produksjon av bioetanol
(Bio)teknologiske utfordringer i produksjon av bioetanol Vincent Eijsink & Svein Horn Universitet for Miljø- og Biovitenskap, Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap http:///ikbm/ http://pep.umb.no
DetaljerInstitutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap
Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap Nye lokaler.....med et meieri og et pilotannlegg. Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap 1 Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap
DetaljerInstitutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Aktivitetar og funksjonar Torstein Steine
Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Aktivitetar og funksjonar Torstein Steine 1 Overordna mål for IHA: Utdanning: Få fram folk med kompetanse på høgt nivå innan husdyrproduksjon inkludert akvakultur
DetaljerBIOVIT. Fakultet for Biovitenskap Strategi
BIOVIT Fakultet for Biovitenskap Strategi 2018-2023 Om oss.. Fakultet for Biovitenskap bidrar med forskning, utdanning og innovasjon innen produksjon og bruk av planter, husdyr og fisk. Institutt for husdyr-
DetaljerUMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på?
UMBs forskningsstrategi Hva har vi lært? Hva må vi satse på? 2111 2005 2 Forskningsstrategi Felles strategi for UMB: Rettet mot samfunn og politikere. Kan i liten grad brukes som styringsverktøy Instituttstrategi:
DetaljerFoods of Norway. Proteiner fra skog og makroalger. Forsking og innovasjon for økt matproduksjon. Frøya, Kari Kolstad, Dekan
Foods of Norway Forsking og innovasjon for økt matproduksjon Proteiner fra skog og makroalger Frøya, 01.11.2017 Kari Kolstad, Dekan Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 0 Bioøkonomien Økonomisk
DetaljerMasterspesialiseriger innen LUN
1 Masterspesialiseriger innen LUN Masterspesialisering i matematikk - anvendt matematikk m/fysikk - anvendt matematikk m/kjemi Masterspesialisering i fysikk - fornybar energifysikk - biologisk fysikk Masterspesialisering
DetaljerFoU-virkemidler for skognæringen. Petter Nilsen
FoU-virkemidler for skognæringen Petter Nilsen Forskjellige programmer som støtter FoU rettet mot «Skognæringen»: BIONÆR - bærekraftig verdiskaping i mat- og biobaserte næringer BIA Brukerstyrt Innovasjonsarena
DetaljerFoods of Norway Forskingsdriven innovasjon er avgjerande for auka matproduksjon
Foods of Norway Forskingsdriven innovasjon er avgjerande for auka matproduksjon Margareth Øverland, NMBU NMBU, Ås, 03.09.2015 Margareth Øverland Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Abu Dhabi,
DetaljerHvordan og hvorfor bli en toppforsker? Vincent Eijsink Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap, NMBU, Ås
Hvordan og hvorfor bli en toppforsker? Vincent Eijsink Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap, NMBU, Ås Vår enzymforskning: Bioprospektering Enzym engineering og karakterisering Råstoff & prosess
DetaljerMolekylærbiologi: Nøkkelen til alle levende organismer
Molekylærbiologi: Nøkkelen til alle levende organismer Svein-Ole Mikalsen Náttúruvísindadeildin Megindeildin fyri náttúru- og heilsuvísindi Fróðskaparsetur Føroya Botanikk Zoologi Genetikk Mikrobiologi
DetaljerUniversitetet i Stavanger
Universitetet i Stavanger 17 Januar 2005 7000 studenter 1000 ansatte 3 fakultet Teknisk Naturvitenskapelige Fakultetet er pådriver Nyskapende Våge å gjøre ting på en ny måte Nye fagkombinasjoner og forskningssenter
DetaljerMaster. Biologi (BIOL)
UMB, Institutt for plante- og miljøvitenskap Master i Biologi (BIOL) H:studieplaner/2009_2010/MasterBiologi Master Biologi (M-BIOL) Mastergraden er på 120 studiepoeng (sp). 70 sp er obligatoriske for alle,
DetaljerFakultet for biovitenskap Institutt for plantevitenskap. Bachelor i Biologi (B-BIOL)
Fakultet for biovitenskap Institutt for plantevitenskap Bachelor i Biologi (B-BIOL) Opptak 2018 Bachelor Biologi (B-BIOL) Bachelorgraden i biologi utgjør totalt 180 studiepoeng, hvorav 110 studiepoeng
DetaljerNorges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Øystein Johnsen NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Velkommen til Campus Ås NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2
DetaljerVelkommen fra rektor!
Velkommen fra rektor! NMBUs visjon «Kunnskap for livet» uttrykker universitetets overordnede mål om å bidra til å sikre framtidens livsgrunnlag gjennom fremragende forskning, utdanning, formidling og innovasjon.
DetaljerFakultet for biovitenskap Institutt for plantevitenskap. Bachelor i Biologi (B-BIOL)
Fakultet for biovitenskap Institutt for plantevitenskap Bachelor i Biologi (B-BIOL) Opptak 2019 Bachelor Biologi (B-BIOL) Bachelorgraden i biologi utgjør totalt 180 studiepoeng, hvorav 120 studiepoeng
DetaljerForslag til vedtak: Ås, Siri Margrethe Løksa Universitetsdirektør. Videreføring av CIGENE: kontrakt med leder for senteret
US-SAK NR: 99/2010 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN SAKSANSVARLIG: SIRI MARGRETHE LØKSA SAKSBEHANDLERE: ELIZABETH DE JONG, RAGNHILD SOLHEIM ARKIVSAK NR: 3377/2003 Sak 99/2010
DetaljerInstitutt for plantevitenskap. Bachelor i Biologi (B-BIOL) Opptak 2014
Institutt for plantevitenskap Bachelor i Biologi (B-BIOL) Opptak 2014 Y://:/Undervisning\Studieplaner 2014_15 B-BIOL_juli 2014 Bachelor Biologi (B-BIOL) Bachelorgraden i biologi utgjør totalt 180 studiepoeng.
DetaljerDyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver
Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015 Kjell Emil Naas Spesialrådgiver Politisk forankring BIOENERGI: Regjeringens bioenergistrategi (2008) Adresserte forskningsbehov over et
DetaljerGenressurser i moderne planteforedling og forskning
Genressurser i moderne planteforedling og forskning Odd Arne Rognli, Institutt for plantevitenskap, NMBU 03.09.2015 Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor
DetaljerBIOGASS Dagens forskning og fremtidens utfordringer
BIOGASS Dagens forskning og fremtidens utfordringer Biogass- hva er det? Anaerob nedbrytning av organisk materiale via bakterier Sammensetning: CH 4 og CO 2 Ulike typer biomasse kan benyttes Det er vanlig
DetaljerS 40/09 Visjon for Det nye universitetet
Interimsstyret for samorganisering og samlokalisering av NVH og UMB S 40/09 Visjon for Det nye universitetet Å utarbeide en visjon for Det nye universitetet er en oppgave som vil kreve både tid og involvering.
DetaljerInnovasjonssenter på Campus Ås. Ragnhild Solheim Forskningsdirektør
Innovasjonssenter på Campus Ås Ragnhild Solheim Forskningsdirektør HVORDAN ØKE INNOVASJONSKRAFTEN FRA CAMPUS ÅS? 2 3 INNOVASJONSSENTER PÅ CAMPUS ÅS 2009: Styrt avvikling av Bioparken 2009 2010: SIVA mente
DetaljerUNIVERSITETET I BERGEN. De som gjør alt! Ørjan Totland Instituttleder på Institutt for biovitenskap
UNIVERSITETET I BERGEN De som gjør alt! Ørjan Totland Instituttleder på Institutt for biovitenskap BIOs visjon og mål BIO skal frembringe grunnleggende og grensesprengende kunnskap om livets opprinnelse,
DetaljerFakultet for biovitenskap Institutt for plantevitenskap. Master i Biologi (M-BIOL)
Fakultet for biovitenskap Institutt for plantevitenskap Master i Biologi (M-BIOL) Opptak 2019 Master Biologi (M-BIOL) Mastergraden er på 120 studiepoeng (stp). 65 stp er obligatoriske for alle, andre studiepoeng
DetaljerBachelor i Biologi (B-BIOL) Opptak 2013. UMB, Institutt for plante- og miljøvitenskap
UMB, Institutt for plante- og miljøvitenskap Bachelor i Biologi (B-BIOL) Opptak 2013 K:\Felles\0_IPM\Undervisning\Undervisning\Studieplaner\2012_2013\BIOL Bachelor Biologi (B-BIOL) Bachelorgraden i biologi
DetaljerVirkemidler for omstilling av biobaserte næringer
Virkemidler for omstilling av biobaserte næringer Gunn Ovesen, administrerende direktør Verdikjedekonferansen 2013 Hvordan realisere Norges potensial i bioøkonomien, Oslo 13. november 2013 Mat Vann Miljø
DetaljerSaksnummer: 97/2011 Opptaksrammer 2011/2012. Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg: Søkerfordeling 2-årige masterprogram Forslag til vedtak:
1302 1901 US-SAK NR: 97/2011 SAKSANSVARLIG: UNIVERSITETSDIREKTØR JAN OLAV AASBØ SAKSBEHANDLER(E): OPPTAKSLEDER CATHRINE STRØMØ ARKIVSAK NR: 11/914-1 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN
DetaljerOppfølging av Strategi Dokumenter: a) Saksframlegg. Forslag til vedtak: Oppfølging av Strategi tas til etterretning.
US-SAK NR: 67/2010 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: PAUL STRAY ARKIVSAK NR: 2010/823 Oppfølging av Strategi 2010-2013 Dokumenter: a) Saksframlegg
DetaljerStrategisk tenking rundt Internasjonalisering. Av Ruth Haug Professor og Prorektor forskning, UMB
Strategisk tenking rundt Internasjonalisering Av Ruth Haug Professor og Prorektor forskning, UMB DET LEVENDE UNIVERSITET Universitetet for Miljø og Biovitenskap (UMB) UMB er et kunnskapssentrum for biovitenskap,
DetaljerMatpilotanleggene Campus Ås
Matpilotanleggene Campus Ås - Strategisk spydspiss for mat- og miljøsatsing i tråd med St.meldingen Velkommen til bords! - Under fornying og etablering etter NRF`s bevilgning på kr. 28,5 mill i 2011. -
DetaljerMØTEBOK. Møte i Studienemnda 29.05.2013. Til stede: Mari Sundli Tveit (MST) Prorektor for utdanning Kolbjørn Christoffersen (KC)
STUDIENEMNDA MØTEBOK 1302 1901 UTKAST 29.05.2013 GODKJENNING. VARIGHET: 11.00-13.45 MØTEBOK Møte i Studienemnda 29.05.2013 Til stede: Mari Sundli Tveit (MST) Prorektor for utdanning Kolbjørn Christoffersen
DetaljerSaksnummer: 49/2013 Opptaksrammer studieåret 2013/2014
US-SAK NR: 49/2013 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 1302 1901 SAKSANSVARLIG: UNIVERSITETSDIREKTØR SIRI-MARGRETHE LØKSA SAKSBEHANDLER(E): STUDIEDIREKTØR OLE- JØRGEN TORP OG OPPTAKSLEDER BENEDIKTE
DetaljerHvordan ser fremtiden ut?
Hvordan ser fremtiden ut? For bioingeniører Fremtiden Bioingeniørjobber i fremtiden (Helse og omsorg 2040) Hva styrer etterspørselen etter bioingeniører? Medisinsk og teknologisk utvikling Vitenskapsåret
DetaljerGenomkartlegging er det noe nyttig for havbruksnæringen?
Genomkartlegging er det noe nyttig for havbruksnæringen? Sigbjørn Lien Centre for Integrative Genetics (CIGENE) Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA) Universitetet for miljø- og biovitenskap
DetaljerKvifor SFI ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap?
Kvifor SFI ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap? Torstein Steine 10.11.2015 SFI - IHA 1 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Torstein
DetaljerMålsettinger og prioriteringer
Strategiplan for virkemiddelapparatet: Målsettinger og prioriteringer Steinar Bergseth, Forskningsrådet Dialogmøte om marin bioprospektering 22.09.10 Regjeringen vil legge til rette for forskning og næringsutvikling
Detaljer«Ås kan bli verdensledende!» «Det er her det kommer til å skje» «Ingen andre fagområder er viktigere for fremtiden»
Girl geek dinner Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 «Ås kan bli verdensledende!» «Det er her det kommer til å skje» «Ingen andre fagområder er viktigere for fremtiden» «NMBU er et universitet
DetaljerNORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES
NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES 1 Kort om synergimuligheter i det nye universitet UMBs funksjoner og program (funksjonelle sammenhenger) Trine Hvoslef-Eide Prorektor for utdanning ved UMB 2111 2005
DetaljerViltforskning i Norge: hvor skal vi nå? John Linnell
Viltforskning i Norge: hvor skal vi nå? John Linnell Oslo 20:04:2016 Storviltforskning i Norge: hvor skal vi nå? John Linnell Oslo 20:04:2016 Innhold Hvor har vi kommet fra? Hvor er vi? Hvor skal vi nå?
DetaljerHøgskolen i Bodø. Fakultet for biovitenskap og akvakultur
Høgskolen i Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Etablering av nytt doktorgradsprogram for akvakultur ved HiBo Ole Torrisen, Fakultetet for biovitenskap og akvakultur, Høgskolen i Bodø Hvem er
DetaljerNorsk industri i bioøkonomien
Norsk industri i bioøkonomien Regjeringens nasjonale strategi for bioteknologi Oslo Kongressenter Folkets Hus, 21 September 2010 Ole Jørgen Marvik Satsingsansvarlig, Helse og Bioteknologi www.innovationnorway.no
DetaljerHAVBRUK en næring i vekst Rolf Giskeødegård Programkoordinator. Havbruksprogrammet
HAVBRUK en næring i vekst Rolf Giskeødegård Programkoordinator Havbruksprogrammet Figure A1.1 - World production (million tonnes) from capture fisheries and aquaculture Excluding aquatic plants Source
DetaljerInnovasjonar i husdyr- og akvakulturproduksjonen og framtidige utfordringar
Innovasjonar i husdyr- og akvakulturproduksjonen og framtidige utfordringar Torstein Steine 27.01.2015 Innovasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Stort innovasjonspotensiale 2 Definisjonar
DetaljerNorsk institutt for skog og landskap. Publiseringsstrategi. Forankring, begrunnelser, behov og problemstillinger
Norsk institutt for skog og landskap Publiseringsstrategi Forankring, begrunnelser, behov og problemstillinger 23. Okt 2008 Direktør Arne Bardalen www.skogoglandskap.no Norsk institutt for skog og landskap:
DetaljerBeskrivelse og eksempelplaner Bachelor- og Masterstudier Matvitenskap IKBM
Norges miljø og biovitenskapelige universitet, Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap Beskrivelse og eksempelplaner Bachelor- og Masterstudier Matvitenskap Institutt for IKBM Bachelor Matvitenskap
DetaljerProsjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess
Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess Adm.dir. Per Olav Skjervold, EWOS Innovation Cermaq worldwide Fiskefôr EWOS Oppdrett Mainstream Canada Scotland Norway Forskning og utvikling
DetaljerHANDELSHØGSKOLEN VED UMB
1 HANDELSHØGSKOLEN VED UMB SCHOOL OF ECONOMICS AND BUSINESS Institutt for økonomi og ressursforvaltning Instituttleder Ragnar Øygard 17. November 2010 Litt historie Økonomifaget ved UMB Fra 1866- Driftsøkonomi
DetaljerBetenkning Førsteamanuensis i etologi
Betenkning Førsteamanuensis i etologi Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) er et av Norges fremste fagmiljø innen biovitenskap, mat, miljø og natur- og ressursforvaltning. UMB skal gjennom utdanning
DetaljerRealistiske mål og påtrengende krav for UMB
Realistiske mål og påtrengende krav for UMB Forhold styret ikke kan gjøre noe med: Eierstruktur og overordnede rammevilkår Frihetsgrader for disponering av ressurser lik for universitetene Konkurransearenaene
DetaljerGenøk Senter for Biosikkerhet. Trygg bruk av bioteknologi
Genøk Senter for Biosikkerhet Trygg bruk av bioteknologi S E N T E R F O R B I O S I K K E R H E T Board Director Administration Research Finance/Human resources Communication Tromsø hub Capacity building
DetaljerFUGE II (Funksjonell genomforskning i Norge) ( )
FUGE II (Funksjonell genomforskning i Norge) (2007 2011) FUGE Ett av syv Store Programmer i Forskningsrådet. Store programmer er et viktig virkemiddel i Forskningsrådet for å realisere sentrale forskningspolitiske
DetaljerPublikasjonspoeng per institutt
Vitenskapelig publisering Publikasjonspoeng per institutt 14 12 1 8 6 4 2 IMT IMV INA HH ILP Norag ric BasAm IHA IKBM IPV MatInf ProdM SportF ed am 212 55,1 112,4 36,1 35,5 58,5 51,1 82,5 133,3 6 37,8
DetaljerSaksnummer: 20/2013 Fordeling av studieplasser 1. gangs drøfting. Dokumenter: a) Saksframlegg
SN-SAK NR: 20/2013 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 1302 1901 SAKSANSVARLIG: OLE-JØRGEN TORP SAKSBEHANDLER(E): OLE-JØRGEN TORP ARKIVSAK NR: Saksnummer: 20/2013 Fordeling av studieplasser 1. gangs
DetaljerSjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge
Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri
DetaljerMØTEBOK. Møte i Forskningsnemnda
MØTEBOK FRA 24.11.2011 GODKJENT PER E-POST 06.12.2011 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP FORSKNINGSNEMNDA 1 MØTEBOK Møte i Forskningsnemnda 24.11.2011 Til stede: Gerd Vagarud, forskningsleder ved IKBM
DetaljerDET LEVENDE UNIVERSITET. Oppdatert november 2012
Oppdatert november 2012 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP VISJON Universitetet for miljø- og biovitenskap skal være et analytisk, innovativt og ledende universitet for biovitenskap, miljø og bærekraftig
DetaljerFakultet for miljøvitenskap og teknologi
Side 1 av 58 Fakultet for miljøvitenskap og teknologi Ørjan Totland (INA) Jarle Tommy Bjerkholt (IMT) Øystein Johnsen (Miljø-IPM) UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP Side 2 av 58 www.umb.no Fakultet
DetaljerBetydningen av tidlig og langsiktig forankring i institusjonenes ledelse
Betydningen av tidlig og langsiktig forankring i institusjonenes ledelse Finn-Eirik Johansen, visedekan for forskning, Det matematisknaturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo Etablering av forskningsinfrastruktur
DetaljerFoods of Norway Biomasse fra skog og hav blir til fôr
Foods of Norway Biomasse fra skog og hav blir til fôr Margareth Øverland, NMBU NMBU, Ås, 03.09.2015 Margareth Øverland Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Senter for forskningsdrevet innovasjon
DetaljerNorges miljø- og biovitenskapelige universitet Institutt for plantevitenskap. Master i Biologi (M-BIOL) OPPTAK 2014
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Institutt for plantevitenskap Master i Biologi (M-BIOL) OPPTAK 2014 Y:_/_/Undervisning/\Studieplaner\ BIOL2014_2015`MSc-BIOL/M_BIOL juli 2014 Master Biologi
DetaljerKONKURRANSEN OM DE BESTE STUDENTENE. Rekruttering til samfunnsvitenskapelige studier på UMB hva er målet og hva hindrer oss i dag?
Rekruttering til samfunnsvitenskapelige studier på UMB hva er målet og hva hindrer oss i dag? DISPOSISJON Litt fakta Om søkningen Om instituttenes økonomi Om undervisningsproduksjonen Hva er samfunnsvitenskap
DetaljerGrenseløs forskning. Status og behov for forskning på sjeldne tilstander
Grenseløs forskning Status og behov for forskning på sjeldne tilstander Benedicte Paus Overlege, avdeling for medisinsk genetikk, OUS Professor i klinisk genetikk, UIO Forskning på sjeldne tilstander Forskning
DetaljerNytt Stort program for havbruksforskning HAVBRUK2. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver og programkoordinator
Nytt Stort program for havbruksforskning HAVBRUK2 Kjell Emil Naas Spesialrådgiver og programkoordinator Stort program for havbruksforskning HAVBRUK2 «Stø kurs mot nye muligheter» - HAV21 Videreføre vinnerresept
DetaljerNorge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle. Adm.direktør Arvid Hallén
Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle Adm.direktør Arvid Hallén Forskning og næring skjer innenfor politiske rammer Suksesshistorie både for verdiskaping og forskning I
DetaljerForskergruppe Etologi og husdyrmiljø
Universitetet for miljø- og biovitenskap Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Forskergruppe Etologi og husdyrmiljø Forskergruppeleder: Bjarne O. Braastad Forskergruppe etologi og husdyrmiljø professor
DetaljerUNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP
UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Photo: NLH, Håkon Sparre Status per 22. august Totalt for UMB 2012 2011 Ramme fra universitetsstyret 1395 1380 Studenter som har svart ja 1756 1727 Studenter som
DetaljerHVORDAN KAN UMB FÅ EN BYGNINGSMASSE SOM GIR GODE ARBEIDSFORHOLD FOR STUDENTER OG ANSATTE? TERJE HOLSEN 24. AUGUST 2011
HVORDAN KAN UMB FÅ EN BYGNINGSMASSE SOM GIR GODE ARBEIDSFORHOLD FOR STUDENTER OG ANSATTE? TERJE HOLSEN 24. AUGUST 2011 MÅLSETTINGEN - KONKRETISERT En bygningsmasse som dekker behovene Verdibevarende vedlikehold,
DetaljerViktor Solbakken EVU-Koordinator
Miljøseminar for akvakulturnæringa 13-14 februar 2013, Florø Viktor Solbakken EVU-Koordinator Fakultet for biovitenskap og akvakultur Fakta om FBA Fakultet for biovitenskap og akvakultur 320 studenter
DetaljerBiologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi
Studieprogram B-BIOKJE, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av:
DetaljerNye norske biogassprosjekter samordnet i verdikjeden råvare til gjødselprodukt. Odd Jarle Skjelhaugen, Senterdirektør
Nye norske biogassprosjekter samordnet i verdikjeden råvare til gjødselprodukt Odd Jarle Skjelhaugen, Senterdirektør Biogass i Norge hva skjer? Oslo, 29. mars 2011 Bioforsk Norsk institutt for skog og
DetaljerOm UMBs forskning: Status, strategi, styrker og utfordringer. Ruth Haug
Om UMBs forskning: Status, strategi, styrker og utfordringer Ruth Haug 17.11.10 Rammebetingelser Forskningsmeldingen Klima for forskning St.meld 30 (2008-09) Klima, miljø, energi, mat, havbruk og akvakultur
DetaljerUMB, Institutt for plante- og miljøvitenskap. Bachelor i Biologi (BIOL) Opptak 2010/11. K:felles/0_ipm/undervisning:/Studieplaner/ /B-BIOL
UMB, Institutt for plante- og miljøvitenskap Bachelor i Biologi (BIOL) Opptak 2010/11 K:felles/0_ipm/undervisning:/Studieplaner/2010-2011/B-BIOL Bachelor Biologi (B-BIOL) Bachelorgraden i biologi utgjør
DetaljerHva betyr det når veterinærmedisin kommer til Ås? Synergi-muligheter? Allmøte UMB 18. mars 2009. Lars Moe Rektor Norges veterinærhøgskole
Hva betyr det når veterinærmedisin kommer til Ås? Synergi-muligheter? Allmøte UMB 18. mars 2009 Lars Moe Rektor Norges veterinærhøgskole Visjon og mål for det nye universitetet - et integrert universitet
DetaljerZebrafish as a model for human development and disease. Jon Vidar Helvik
Zebrafish as a model for human development and disease. Jon Vidar Helvik Mann versus fish Zebrafish is an important model for human development and disease. Most human organ system can be study on a cellular
DetaljerBioenergilandslaget strukturert forskning for å nå 14 TWh-målet
Odd Jarle Skjelhaugen, Senterdirektør LMDs konferanse om klima og landbruk, Gardermoen 2.-3. juni 2009 Bioenergilandslaget strukturert forskning for å nå 14 TWh-målet En historie om en bioenergi-drøm og
DetaljerPÅDRIVER FOR BÆREKRAFTIG MATVAREPRODUKSJON
PÅDRIVER FOR BÆREKRAFTIG MATVAREPRODUKSJON KORT OM BENCHMARK Nærkontakt med kundene er helt avgjørende Vi har storskala produksjonsanlegg i sju land. Anleggene dekker de viktigste regionene hvor det i
DetaljerUniversitetet for miljø- og biovitenskap. Institutt for plantevitenskap. Bachelor i Biologi (B-BIOL) Opptak 2016
Universitetet for miljø- og biovitenskap Institutt for plantevitenskap Bachelor i Biologi (B-BIOL) Opptak 2016 Y://:/Undervisning\Studieplaner 2016_17 B-BIOL_juni 2016 Bachelor Biologi (B-BIOL) Bachelorgraden
DetaljerNofima og havbruksforskning Forskningsrådets Programkonferanse HAVBRUK 2008, 9. april 2008
Nofima og havbruksforskning Forskningsrådets Programkonferanse HAVBRUK 2008, 9. april 2008 Liv B. Ulriksen Adm. Dir Nofima Marin Akvaforsk Fiskeriforskning Matforsk Norconserv 2008 Fusjon Hovedkontor Tromsø
DetaljerReproduksjons bioteknologi. Reproduksjons bioteknologi: et verktøy for å mate den voksende verden?
Reproduksjons bioteknologi: et verktøy for å mate den voksende verden? Samvirke for 11000 storfebønder. Hovedoppgave: avl og utvikling av Norsk Rødt Fe FoU: plassere teknologien i tjeneste for reproduksjon
DetaljerFoods of Norway blir fôrmarkedet en ny bærebjelke for skogbruket? Margareth Øverland, NMBU
Foods of Norway blir fôrmarkedet en ny bærebjelke for skogbruket? Margareth Øverland, NMBU Foods of Norway aims to feed fish and farm animals using sustainable new ingredients Three faculties Tre fakulteter
DetaljerBeskrivelse og eksempelplaner Bachelor- og Masterstudier IKBM
NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap Beskrivelse og eksempelplaner Bachelor- og Masterstudier IKBM Bachelor Matvitenskap og ernæring Side Beskrivelse
DetaljerBiobanker for Helse BioHealth. Camilla Stoltenberg FUGE Sluttrapporteringseminar Oslo 21. mai 2008
Biobanker for Helse BioHealth Camilla Stoltenberg FUGE Sluttrapporteringseminar Oslo 21. mai 2008 Hva er budskapet? Det er verdt å satse på biobankene og helseundersøkelsene Vi vil finne årsaker til utbredte
DetaljerPBM 233 Mikrobiologi for farmasøyter
PBM 233 Mikrobiologi for farmasøyter Faglærer 2004: Per Arne Risøen Biologisk seksjon, ZEB Kap. 11 Mikrobiell evolusjon og systematikk Dateringer av fossiler viser at bakterier oppstod for ca. 3,6 milliarder
DetaljerStrategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU
Strategiplan: Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU 2009-2013 1 Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved
DetaljerMatematisk modellering av biologiske prosesser Hjerne- og sanseforskning ved UMB Samarbeid med UiO
UMB, 20. mai 2008 Matematisk modellering av biologiske prosesser Hjerne- og sanseforskning ved UMB Samarbeid med UiO Gaute T. Einevoll Leder for Forskningsgruppen for beregningsorientert biologi Institutt
DetaljerVirkemidler for å rekruttere de beste! Forskerforbundets seminar 6. november 2007 Marianne Harg, president i Tekna
Virkemidler for å rekruttere de beste! Forskerforbundets seminar 6. november 2007 Marianne Harg, president i Tekna Rekruttering er avhengig av god forskningsfinansiering! Viktigste betingelse for å velge
DetaljerSiri Margrethe Løksa universitetsdirektør Vedtatt på fullmakt, 08.03. 2012
1302 1901 US-SAK NR: 27/2012 SAKSANSVARLIG: MARI SUNDLI TVEIT SAKSBEHANDLER(E): TOR ÅGE DISERUD ARKIVSAK NR:2011/1452 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN Fullmaktssak: -US-sak
DetaljerCO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri. Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013
CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013 CO 2 to Bio integrering av verdikjeder Hva? CO 2 Fanget CO 2 O 2 Raffineri TCM CO 2 Restvarme Hvorfor? Hvordan?
DetaljerHvordan sikre utdanning av ekspertise innen jordressurser. Halvor Hektoen, prorektor NMBU
Hvordan sikre utdanning av ekspertise innen jordressurser Halvor Hektoen, prorektor NMBU Men først litt om NMBU Norges veterinærhøyskole (NVH) Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) NMBU (Norges
DetaljerInformatikk ved Universitetet for miljøog
Institutt for matematiske realfa g og teknologi Informatikk ved Universitetet for miljøog biovitenskap v/ /Førsteaman. Jack kzeigler 1 Institutt for matematiske realfa g og teknologi UMBs historie 1859
DetaljerBærekraftige fôrressurser
Bærekraftige fôrressurser Trond Mork Pedersen Direktør forretningsområde ingrediens 24.08.2009 test 1 Nofima konsernet Nofima 470 ansatte ca 200 forskere Omsetning ca 460 mnok Hovedkontor i Tromsø Forskningsavdelinger
DetaljerBIOVIT Faglig organisering og forskning
BIOVIT Faglig organisering og forskning 12.10.17 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 BIOVIT i tall Institutt for plantevitenskap (IPV) Professor 13 F. aman. 4 Faste forskere 4 Post doc/forskere
DetaljerUniversitetskommunen Trondheim 3.0
Universitetskommunen Trondheim 3.0 Avtale mellom Trondheim kommune og NTNU Kunnskap for en bedre verden - innovasjon, omstilling og digitalisering i offentlig sektor Med denne avtalen skal Trondheim kommune
DetaljerBioteknologisk brennpunkt: Hvordan gi Norge en fremgangsrik Biotek næring? Oslo 2. desember 2014
Bioteknologisk brennpunkt: Hvordan gi Norge en fremgangsrik Biotek næring? Oslo 2. desember 2014 Odd Magne Rødseth, AquaGen Blå bioteknologi hvordan bruke bioteknologiske metoder for å utvikle havbruksnæringen?
DetaljerUS-SAK NR: 11/2009. Sak 11/2009. Fordeling av ledige stipendiat- og postdoktorstillinger. Dokumenter:
1302 1901 US-SAK NR: 11/2009 SAKSANSVARLIG: FORSKNINGSDIREKTØR RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLER: SENIORRÅDGIVER ÅSHILD ERGON UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET ARKIVSAK NR: 2009/1444
Detaljer