NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1915 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2002/3 Klager: A Innklaget: DnB Markets Stranden 21 0021 Oslo Saken gjelder: Dekningshandel som følge av omvendt splitt Etisk Råd er satt med følgende medlemmer: Geir Woxholth (Prof. dr. juris) (leder) Asbjørn Wangerud Håkon Persen Jan-Tore Aschim Klager kjøpte 13. desember 2001 10.000 aksjer i Brøvig ASA til kurs kr 0.8095. Kjøpet ble foretatt via innklagedes on-line system for aksjehandel. Gjennom samme system ble aksjene solgt 20. desember 2001, hvorav 9800 til kurs kr 22 og 200 til kurs kr 24. I tiden mellom handlene gjennomførte Brøvig ASA en omvendt splitt av aksjen - en såkalt spleis. Spleisen ble gjennomført med forholdstallet 50:1, slik at 50 gamle aksjer ble til 1 ny. Spleisen trådte i kraft fra og med 20. desember. Klagers beholdning på 10.000 aksjer var på salgstidspunktet derfor redusert til 200, og følgelig solgte han i realiteten 9800 aksjer mer enn han var i besittelse av. I
Innklagede foretok de nødvendige dekningstransaksjoner, men til langt høyere kurs - kr 33. Klager har dekket differansen, men har klaget innklagede inn for Rådet med påstand om tilbakebetaling. Klager hevder at han ikke kan holdes ansvarlig for kostnadene ved de dekningstransaksjoner innklagede foretok som følge av at han solgte flere aksjer enn han var i besittelse av. II Klager anfører for det første at han ikke mottok den nødvendige informasjon om at det var foretatt en spleis i aksjen. Dette skyldes mangler ved innklagedes on-line system, og er forhold innklagede må ha risikoen for. Riktignok lå det en nyhet om spleis i Brøvig aksjen i systemet, men denne var misvisende og uklar. Klager oppfattet meldingen som en tildeling av aksjer til bestående aksjonærer. Innklagede har uansett en streng opplysningsplikt. Det vil ikke være mulig å benytte seg av on-line handelssystemet dersom man hele dagen må sitte å følge med for ikke å unngå å se en melding fra Oslo Børs om et selskap og selskapshendelser. Innklagede kunne da også med letthet konstruert et system som sendte ut meldinger til de kunder som var aksjonærer i det aktuelle selskap. For det andre anføres at systemet aksepterte den aktuelle handelen, til tross for at salgskursen lå 3500% over den gamle aksjeprisen. Dette var vanligvis ikke mulig, da systemet ville si fra dersom en ordre ble lagt inn utenfor markedskurs og nekte utførelse. Når systemet godtok den høye kursen burde det også være oppdatert med hensyn til at klager kun var i besittelse av 200 aksjer og ikke 10.000. Det var imidlertid ingen problemer å selge 10.000 aksjer i systemet, og det synes klart at systemet ble oppdatert med delvis nye data, aksjekursen, og delvis gamle, antall aksjer. Klager har dessuten hevdet at innklagede i en telefonsamtale en time etter handelen var sluttet informerte om at handelen var annullert. Likevel mottok klager krav om innbetaling av dekning for salget, og ble senere opplyst om at annullering ikke var akseptert av motparten og dermed ikke gjennomført. Klager har lagt ned påstand om tilbakebetaling av kr 129.989. III Innklagede hevder at ettersom klager solgte 9800 flere aksjer enn han hadde må han også være ansvarlig for det tap som har oppstått som en konsekvens av de dekningskjøp som ble foretatt. Det foreligger i saken ikke omstendigheter som kan lede til at ansvaret kan lempes over på innklagede. At det til tross for den gjennomførte spleisen var mulig å selge det gamle antall aksjer skyldes at porteføljeoversiktene i on-line systemet er knyttet opp mot det antall som er registrert på den enkelte kunde i VPS. Sperren på antall aksjer er knyttet opp mot antallet i den aktuelle portefølje som altså igjen er knyttet til VPS. Det vil likefullt være kundens ansvar å ikke selge flere aksjer enn dem han reellt sett besitter. At sistnevnte er kundens ansvar har klager blitt gjort uttrykkelig oppmerksom på, både i bruksanvisning og i selve on-line avtalen. I sistnevnte fremkommer det eksplisitt at dette særlig kunne være et problem ved splitter osv:... disponibel portefølje ikke automatisk blir oppdatert ved gjennomføring av emisjoner, splitter og lignende hendelser. Hva angår informasjon om spleisen er det klart at de nødvendige opplysningene var tilgjengelig i on-line systemet. Videre er det erkjent at klager før han la inn ordren faktisk så meldingen om at det var foretatt en spleis i selskapet. At klager ikke forstod betydningen av meldingen og spleis kan ikke redusere hans eget ansvar. Under enhver omstendighet utgjorde meldingen en 2
oppfordring til å kontakte innklagede for en forklaring. Når klager etter å ha vært usikker på meldingens innhold likefullt handler uten først å søke en oppklaring må følgene av handelen være klagers egen risiko I tillegg har innklagede anført at aksjens kursoppgang - over 3000% på syv dager - i seg selv var av en slik karakter at klager burde forstått at det var bakenforliggende forhold han selv skulle satt seg inn i. Klager har da også uttalt at kursen var høy den dagen, og at han likevel var usikker og ringte, ca en time etter til min megler. Klager kan ikke sies å være ukjent med hvordan kurser vanligvis beveger seg. Etter å ha blitt on-line kunde 22. oktober 2001 gjorde han 47 handler, i tillegg til de handler som ble foretatt på vanlig måte. Ved å være on-line kunde har klager akseptert å avstå fra individuell rådgivning fra innklagedes side, og har dermed valgt å benytte seg av de automatiserte informasjons- og rådgivningstilbud som tilbys. Når det gjennom disse ble distribuert informasjon om den aktuelle spleisen, og det også er på det rene at klager mottok informasjonen, har innklagede oppfylt den plikt som kan stilles til verdipapirforetaks opplysningsplikt ovenfor on-line kunder. IV Etisk Råd bemerker: Klager innga klage ved brev 13. februar 2002. Innklagede innga tilsvar ved brev 11. mars 2002. I tillegg til dette har partene i samsvar med behandlingsreglene 3-3 tredje ledd blitt gitt anledning til å kommentere hverandres anførsler. Tvistetema i saken er klagers påstand om at han ikke kan holdes ansvarlig for det tap som oppstod som følge av at han handlet short etter en omvendt splitt - såkalt spleis - foretatt i Brøvig ASA 20. desember 2001. Rådet skal først bemerke at den klare hovedregel er at kunden selv er ansvarlig for sine egne forhold og de ordrer som innlegges, herunder at han har besittelse av de aksjer som skal selges. Dette er fastslått av Rådet gjentatte ganger, se sakene nr 1999/4, 2000/24 og 2002/4, som alle omhandlet det samme spørsmål som herværende. Det er imidlertid klart at dette ansvaret ikke er absolutt. Det kan være forhold på foretakets side som tilsier at hovedregelen må fravikes. Etter de etiske normer har innklagede en plikt til å informere sine kunder om relevante forhold i forbindelse med en ordreinngivelse. At innklagede på denne bakgrunn har en plikt til å opplyse om en aksjespleis synes lite tvilsomt, jfr også Rådets uttalelser i de nevnte avgjørelser. Det er i saken på det rene at innklagede la ut børsens melding om aksjespleisen i tjenesten for aksjehandel. Klager har da også erkjent å ha sett meldingen, selv om han i tilsvarene for Rådet riktignok har vært noe usikker på om han så den samme dag eller dagen etter handelen ble foretatt. Klager har under enhver omstendighet hevdet at han ikke forstod betydningen av den. Det må understrekes at innklagedes opplysningsplikt må vurderes på bakgrunn av at klager benyttet seg av et elektronisk system for aksjehandel. Dette vil få følger for den grad av rådgivning og informasjon som kan kreves. Resultatet i sak nr 1999/4 og 2000/24 der Rådet ga klagerene medhold i at innklagede hadde forsømt sin opplysningsplikt kan ikke nødvendigvis legges til grunn i herværende sak, da det i saken ikke var tale om handel on-line, men alminnelig meglertjeneste med rådgivning. I sak nr 2002/4 var det imidlertid tale om handel og opplysningsplikt over internett, og Rådet fant det da:...ikke tvilsomt at det må kunne stilles større krav til informasjon og rådgivning ved slik rådgivningbasert handel over telefon enn ved ren internettbasert handel. Handel over internett innebærer i stor grad at kunden er overlatt til seg selv med hensyn til innhenting og evaluering av informasjon, og at de investeringsvalg som foretas baseres på selvstendighet hos kunden. Ved å handle over internett må kunden anses å ha valgt å motta mindre rådgivning og assistanse mot til gjengjeld å betale en lavere kurtasje. 3
Hvorvidt klager så meldingen før han la inn ordre eller ikke kan neppe være av noen avgjørende betydning. Ved handel over internett vil det i utgangspunktet være tilfredsstillende dersom foretaket har gjort det mulig for klager å bli kjent med den relevante informasjonen via handelsløsningen. Det kan ikke oppstilles en plikt for innklagede til å forsikre seg om at kundene faktisk har sett, lest og eventuelt forstått meldingene som blir lagt ut. Det må være kundens eget ansvar å holde seg oppdatert om eventuelle aktuelle meldinger i de selskaper som følges, og det må dermed også være kundens risiko om noen skulle overses. Rådet har fått seg forelagt den aktuelle meldingen, og kan heller ikke se at den skulle være egnet til å kunne misforstås. Det fremgår uttrykkelig av meldingen at det er foretatt en spleis gjeldende fra 20. desember 2001, samt at forholdstallet var 50:1. Hva gjelder klagers påstand om at han ikke forstod implikasjonene av meldingen må dette derfor være et forhold klager selv har risikoen for. Under enhver omstendighet var meldingen en tydelig oppfordring til klager om å rette en forespørsel til innklagede om en forklaring på meldingens innhold før ordre om salg av 10.000 aksjer ble lagt inn. Rådet vil også understreke at kursoppgangen - over 3000 prosent på syv dager i seg selv tilsa at klager burde forstått at det var forhold han skulle undersøkt nærmere. Kursoppgangen er av så abnorm karakter at klager antagelig ikke kan sies å være i god tro. Endelig vil Rådet peke på at det i avtalen og bruksanvisningen som ligger til grunn for internetthandelen fremgår at det er kundens ansvar å ikke selge flere aksjer enn de han besitter, og at innklagede begge steder uttrykkelig har vist til problemene ved splitter og lignende selskapshendelser. Rådet er etter dette av den oppfatning at innklagede har gitt klager tilstrekkelig informasjon om spleisen. Det kan således ikke sies å foreligge noe brudd på opplysningsplikten eller andre forhold ved innklagedes rådgivning som skulle tilsi at ikke klager selv må ha risikoen for konsekvensene av sin egen ordre. Klager har for Rådet også påstått at innklagede i en telefonsamtale en time etter handelen opplyste om at handelen var annullert. Dette viste seg imidlertid senere å være feil, og klagers handel ble likefullt ikke annullert. Rådet kan ikke se at den medarbeider som ble oppringt av klager og som uttalte at handelen var annullert har bundet innklagede til å overta risikoen for klagers handel. Annullering er - med mindre børsen annullerer selv - avhengig av at motparten aksepterer slik annullering. Rådet har fått seg forelagt lydbåndopptak der det fremgår at henstilling om annullering ble fremsatt ovenfor diverse motparter uten hell. Rådet finner det på denne bakgrunn ikke tvilsomt at innklagede har prøvd å annullere klagers handel, for dermed å begrense klagers tap, på en tilfredsstillende måte. Endelig har klager gjort det til et selvstendig poeng at innklagedes handelsløsning burde ha forhindret salg av flere aksjer enn han var i besittelse av. Innklagede har på sin side forklart at dette ikke var mulig ettersom systemet er knyttet til VPS, og at spleisen ikke var registrert der på tidspunktet for klagers ordre. Rådet vil bemerke at det etter de etiske normer 5-1 oppstiller en plikt til ikke å formidle aksjer med mindre det er grunn til å tro at selgeren ikke har disposisjonsrett over aksjene som skal selges. Det kan imidlertid reises spørsmål om bestemmelsen får anvendelse på handel og ordre over internett. Bestemmelsen stammer fra tiden da short-handel ble ansett å være i strid med god forretningsskikk. Short handel er i dag tillatt, og en utvidet anvendelse av bestemmelsen synes lite heldig. På denne bakgrunn finner Rådet vanskelig å skulle oppstille et krav om at internett handelsløsninger må inneholde en sperre av nevnte type. Det er da heller ikke åpenbart at en slik sperre er gjennomførbar, jf den forsinkede registreringen i VPS. Rådet finner det etter dette klart at klager selv må være ansvarlig for den ordre han innga og dermed også for tapet som ble generert av den nødvendige dekningstransaksjonen. Klager kan derfor ikke få medhold i sin påstand om tilbakebetaling. Etisk Råd har etter dette fattet følgende vedtak: 4
Klagen tas ikke til følge. Oslo, den 4. juli 2002 5