Møteinnkalling Utval: Arbeidsutvalet Møtestad:Telefonmøte Dato: 28.11.2013 Tidspunkt:10.00 Saksliste Utvalgssaksnr Innhold Lukket Arkivsaksnr AU 57/13 Godkjenning av saksliste og innkalling 2003/2670 AU 58/13 Val av eitt AU-medlem til å skrive under protokollen 2003/2670 AU 59/13 Orienteringssaker 2003/2670 AU 60/13 AU 61/13 AU 62/13 AU 63/13 Søknad om dispensasjon til bygging av permanente bruer ved Sandvatn og Mangærne i Frafjordheiane landskapsvernområde, gnr/bnr 12/1, Sirdal kommune Søknad om dispensasjon til utbetring av tursti til Kjerag i Frafjordheiane landskapsvernområde, gnr/bnr, 22/2, Forsand kommune Svar på søknad om dispensasjon til helikoptertransport i samband med Kjeragboogie, Frafjordheiane landskapsvernområde, Forsand kommune Søknad om dispensasjon til bygging av permanent nru over Storånå i Lusaheia landskapsvernområder, gnr/bne 121/3, Hjelmeland kommune 2013/5097 2013/5090 2013/5261 2013/5097 AU 64/13 Eventuelt 2003/2670
VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEIANE OG FRAFJORDHEIANE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2013/5097-0 Saksbehandler: Alf Odden Dato: 22.11.2013 Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget 60/13 28.11.2013 Søknad om dispensasjon til bygging av permanente bruer ved Sandvatn og Øyarvassbekken (Mangærne) i Frafjordheiane landskapsvernområde, gnr/bnr 12/1, Sirdal kommune Forvalters innstilling I medhald av kapittel III og kapittel IV, punkt 1 i Forskrift om vern av Frafjordheiane landskapsvernområde og 48 i Naturmangfaldlova, får Stavanger turistforening, løyve til å bygge permanente bruer ved Sandvatn og Øyarvassbekken (Mangærne) i Frafjordheiane landskapsvernområde, gnr/bnr 12/1 i Sirdal kommune. Løyve blir gjeve med desse vilkåra: Brua må ikkje bli for framtredande og dominerande i det opne landskapet Brua må skilja seg minst mogleg frå naturomgjevnadane med omsyn til størrelse, utforming og overflatebehandling. Byggjearbeida må skje så skånsamt som råd i høve til naturomgjevnadane. Alt byggjemateriale må fjernast med ein gong byggjearbeidet er ferdig Motorferdsle i samband med transport og oppsetting av brua blir handsama i ein eigen søknad Ein må ha naudsynt løyve frå grunneigar og Sirdal kommune Saksopplysninger Bakgrunn for søknaden Viser til søknad frå Stavanger turistforening datert 07.11.2013. Stavanger turistforening (STF) søker om å få erstatte eksisterande hengebru ved utløpet av Sandvatn med ei permanent bru. Brua er lokalisert i Frafjordheiane landskapsvernområde på eigedommen Valevatn, gnr/bnr, 12/1, i Sirdal kommune. Bygginga av brua er planlagt gjennomført i løpet av sommaren 2014.
Brua ved Sandvatn ligg på turistløypa mellom Sandvatn og Langavatn / Kjerag. Det søkast om å få bygge ei bru i stålkonstruksjon med eit spenn på 14 m som er forankra i fast fjell på begge sider. Søkar opplyser at eksisterande bru skal fjernast. Søkar har og lagt ved skrifteleg løyve frå grunneigar. STF søker og om å få erstatte eksisterande hengebru over Øyarvassbekken (Mangærne) med ei permanent bru. Brua er lokalisert i Frafjordheiane landskapsvernområde på eigedommen Valevatn, gnr/bnr, 12/1, i Sirdal kommune. Bygginga av brua er planlagt gjennomført i løpet av sommaren 2014. Brua ved Øyarvassbekken ligg på turistløypa mellom Hunnedalen og Sandvatn. Det søkast om å få bygge ei bru i stålkonstruksjon med eit spenn på 10 m som er forankra i fast fjell på begge sider. Søkar opplyser at eksisterande bru skal fjernast. Søkar har og lagt ved skrifteleg løyve frå grunneigar. STF opplysar at dei planlegg å bygge permanente bruer ved dei mest utsette elvekryssingane. Fleire periodar dei siste åra med ekstreme nedbørsmengder og stor vassføring har skapt fleire farlege situasjonar for brukarane av turistløypane. Dei grunngjev og satsinga på permanente bruer med HMS problemstillingar for mannskapa som skal legge ut og ta inn dei eksisterande bruene i starten og slutten av sesongen. Verneområdestyre har tidlegare gjeve dispensasjon til bygging fleire slike permanente bruer. Det dreier seg mellom anna om Leitesånå i Frafjordheiane landskapsvernområde (AU-sak 28/2013). Kart for omsøkt bru ved Sandvatn Kart for omsøkt bru ved Mangærne
Formell bakgrunn for vurdering og vedtak Forskrift om vern av Frafjordheiane landskapsvernområde av 30.01.2004. Forvaltingsplan for Frafjordheiane, godkjend mars 2007. Naturmangfaldlova. Heimelsgrunnlag Frafjordheiane landskapsvernområde og dei tilgrensande naturreservata Ørestø og Migaren vart oppretta ved Kronprinsregenten sin resolusjon 19.12.2003. Direktoratet for naturforvaltning vedtok 30.01.2004 ei mindre endring i verneforskrifta Føremålet med opprettinga av Frafjordheiane landskapsvernområde er etter 2 mellom anna:: - å ta vare på eit representativt, særprega og vakkert landskap, med bratte fjord- og dalsider via lågheiar opp til glattskurt høgfjell. - å ta vare på vatn og vassdrag, viktige leveområde for eit særmerkt plante-og dyreliv, geologiske landskapsformer, samt beite- og stølslandskap med automatisk freda og nyare tids kulturminne. Vidare heter det at Allmenta skal ha høve til naturoppleving gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med lita grad av teknisk tilrettelegging. Byggetiltak i verneområdet blir regulert av verneforskrifta si 3, punkt 1.1 Her heiter det at det må ikkje gjerast inngrep som vesentleg kan endra eller verka inn på landskapet sin art eller karakter. Vidare heitar det at med dei unntak som følgjer av forskrifta pkt. 1.2 og 1.3, er det forbod mot inngrep som: oppføring og ombygging av bygningar, anlegg og faste innretningar, framføring av røyr, luft- og jordleidningar, bygging av vegar og rasteplassar, oppsetting av autovern, drenering og anna form for tørrlegging, graving og påfylling av masse, bakkeplanering, sprenging og boring, bryting av steinar, mineral og fossil, fjerning av større steinar og blokker, bergverksdrift, vassdragsregulering, gjødsling, sprøyting med kjemiske middel, nydyrking, planting, såing, bygging av bruer og klopper, oppsetting av skilt, merking av stiar, løyper o.l. Kulturminne skal ikkje skadast eller øydeleggjast. Opplistinga er ikkje uttømmande. I verneføreskrifta sitt punkt 1.3 blir det rekna opp ein del byggetiltak som forvaltningsstyresmakta etter søknad kan gje løyve til. Under bokstav c, finn ein tiltaket bygging av bruer og klopper. Omsøkte tiltak kjem etter vårt syn inn under 3, punkt 1.3, bokstav c, og krev derfor dispensasjon verneføreskrifta for å kunne gjennomførast. Verneområdestyret for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane har forvaltningsmynde for Frafjordheiane landskapsvernområde. Vurdering Naturmangfaldlova Etter 7 i Naturmangfaldlova skal dei miljørettslege prinsippa i 8 til 12 leggast til grunn som retningslinjer ved utøving av offentleg myndigheit. Forvaltingsmyndigheita
må ved alle tiltak som vedkjem naturmangfaldet, vurdere søknadane etter desse paragrafane. Innverknad på verneverdiar og verneføremål Den omsøkte brua over Sandvatn ligg i eit ope fjellandskap om lag 910 moh, med lynghei og mykje bart fjell. Landskapet er og prega av dei store vasspeglane til Store og Litla Sandvatn. Den omsøkte brua over Øyarvassbekken ligg i eit relativt ope fjellandskap om lag 860 moh. Det veks ein del spreidde klynger med fjellbjørk. Feltskiktet er på dei tørre stadane prega av gras- og lyngartar, mens mosar og starr dominerar der det er våtare. Denne delen av Frafjordheiane blir i liten grad brukt av villreinen og denne låge bruken har vore mønsteret ei tid. Dette blir og stadfesta av resultata frå NINA sitt GPSmerkeprosjekt (NINA rapport 694/2011). Her er det dokumentert at ingen av dei ni simlene som har nytta sørområdet har vore i nærleiken av Sandvatnet den tida dei hadde sendar. I Norsk Villreinsenters rapport Kartlegging av villreinens arealbruk i Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiene og Setesdal Austhei (NVS rapport 6/2010) er det er registrert eit villreintrekk rett ved det omsøkte brupunktet ved Sandvatn. Kunnskap om naturmangfaldet i området baserar seg og på Direktoratet for naturforvalting sin naturdatabase med innsyn til sensitiv informasjon (www.naturbase.no). Så langt forvaltningsstyresmakta kjenner til etter søk i Naturbase, er det ikkje registrert informasjonen om prioriterte arter, trua eller nær trua arter på Norsk rødliste for arter 2010 eller andre verdifulle arter. Det er heller ikkje informasjon om utvalte naturtypar, trua eller nær trua naturtypar på Norsk rødliste for naturtypar 2011 eller andre verdifulle naturtypar. Det er ikkje komme fram andre opplysningar som tyder på at det finns slike arter og/eller naturtypar i det aktuelle område. Kunnskapsgrunnlaget ( 8) som ligg føre for å vurdere dei omsøkte tiltaka si innverknad på verneverdiar og verneføremål, må derfor vurderast som godt. 9 om Føre var prinsippet vil derfor bli tillagt mindre vekt i dei følgjande vurderingane. Det omsøkte byggeprosjekta medfører så langt forvaltingsmyndigheita kan sjå liten risiko for alvorlege og irreversible skadar på naturmangfaldet ( 9). Rettnok er bruene ein permanente konstruksjonar, men dei er relativt små og erstattar konstruksjonar som er der frå før. Bruene kan og fjernast på eit seinare tidspunkt dersom dei skulle vise seg å få stor negativ innverknad på naturmangfaldet. Faren for miljø forringing blir derfor vurdert som liten ( 11). Utover eksisterande hengebru, turistløypa mellom Sandvatn og Langavatn og sjølve turisthytta Sandvatn, er det ikkje fysiske installasjonar i området rundt Sandvatn. Ved Mangærne er det ikkje andre installasjonar enn den eksisterande hengebrua og turistløypa. Etter forvaltingsmyndigheita sitt syn vil dei omsøkte tiltaka berre i liten grad føre til større belastning på økosystemet i område ( 10). Det kan stillast spørsmål ved om ei permanent bru er den beste løysinga samanlikna med ei hengebru med ei ramme av stålvaier, kor gangplankane takast ned etter kvar fottursesong. Stavanger turistforeining held for tida på med å erstatte fleire slike hengebruer med permanente bruer. Argumenta for dette er at dei permanente bruene er meir solide i høve til belastninga frå is og snø, og at permanente bruer reduserer behovet for ferdsle i samband vedlikehald, og med inntaking og utlegging av gangplankane. Etter ei samla vurdering har forvaltningsmyndigheita kome fram til at ei permanent bru er ei like god løysing for naturmangfaldet som ei hengebru i desse konkrete høva ( 12).
Skadeverknadane ved å få ein permanent konstruksjon og auka motorferdsle i samband med bygginga, blir balansert av fordelane med at motorferdsla i samband med den årlege utlegging og inntaking av gangplankane fell bort. For villreinen vil den permanente brua truleg ikkje bli oppfatta på annan måte enn den eksisterande hengebrua når den står oppe i barmarkssesongen. Om vinteren vil ei permanent bru være meir synleg dei periodane den ikkje er dekka av snø. Ettersom det ikkje har vore villrein i område dei siste åra vil forstyrringane i samband med byggearbeide sommaren 2014 ikkje ha negativ innverknad. Konklusjon Det omsøkte tiltaket vil berre i liten grad ha ein negativ innverknad på verneverdiane i Frafjordheiane landskapsvernområde og kjem ikkje i konflikt med verneføremålet.
VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEIANE OG FRAFJORDHEIANE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2013/5090-0 Saksbehandler: Alf Odden Dato: 26.11.2013 Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget 61/13 28.11.2013 Søknad om dispensasjon til utbetring av tursti til Kjerag i Frafjordheiane landskapsvernområde, gnr/bnr, 22/2, Forsand kommune Forvalters innstilling I medhald av 3, punkt 1.3, bokstav c og d i Forskrift om vern av Frafjordheiane landskapsvernområde, får Stavanger turistforening løyve til å gjennomføre naudsynte sikrings- og tilretteleggingstiltak på turstien mellom Øydegardsstøl og Kjerag. Stavanger turistforening får og løyve til å hente ut stein til byggearbeida frå to lokalitetar etter 48 i Naturmangfaldlova. Løyve blir gjeve med desse vilkåra: Byggjearbeida må skje så skånsamt som råd i høve til naturomgjevnadane. Byggearbeida må gjennomførast slik at dei i minst mogleg grad er til hinder for dei besøkande på Kjerag. Bruer og rekkverk må skilja seg minst mogleg frå naturomgjevnadane med omsyn til utforming og overflatebehandling. Alt byggjemateriale må fjernast med ein gong byggjearbeidet er ferdig og stadane kor det er teke ut stein må tilbake førast til naturleg utsjånad så langt det let seg gjere. Ein må ha naudsynt løyve frå grunneigar og Forsand kommune. Løyve til motorferdsla blir handsama som ein eigen dispensasjonssøknad. Saksopplysninger Bakgrunn for søknaden Viser til søknad frå Stavanger turistforening datert 08.11.2013, og prosjektbeskriving datert 25.08.2013. Stavanger turistforening (STF) søker om å få gjennomføre sikrings og tilretteleggingstiltak på turstien mellom Øydegardsstøl og Kjerag. Stavanger turistforening søkar og løyve til å hente ut stein til byggearbeida frå to lokalitetar, samt naudsynt helikopter transport for å gjennomføre tiltaka. Stavanger turistforening søkar i tillegg om ein tur med tre snøskutarar for å spreie ut svart kalk på
stadane kor det skal takast ut stein for å sikre raskare snøsmelting. Alle tiltaka er lokalisert i Frafjordheiane landskapsvernområde på gnr/bnr, 22/2, i Forsand kommune. Alle tiltaka er planlagt gjennomført i løpet av våren og sommaren 2014. Stien mellom Øydegardsstøl og Kjerag er om lag 5 km, og 4.5 km ligg inne i Frafjordheiane landskapsvern område. Kjerag er eit svært populært turmål for både norske og utanlandske turistar, og ein reknar med at så mange som 30.000 nytta stien i 2013. Basert på utviklinga på Preikestolen reknar ein og med at trafikken vil auke ytterlegare i åra framover. Mykje av stien går på bart fjell og tålar såleis mykje slitasje, men på stader med lausmassar er det store erosjonsskadar i terrenget. Her er det planlagt steintrapper og steinsettingar som samlar ferdsla på ein sti. Den nye stien er planlagt med ein bredd opptil 100-120 cm. Steinen til byggearbeida vil bli henta frå tre steinurer i nærleiken av stien, og to av desse ligg inne i verneområde. Flyttinga av steinen vil skje med helikopter. På nokre punkt er stien såpass bratt at det er vanskeleg å ta seg fram utan og bruke hendene. Her vil eksisterande rekkverk bli oppgradert og delvis erstatta av nye om mindre rekkverk. Det vil og bli naudsynt å erstatte eksisterande bruer og klopper. Den store ferdsla med til dels svært urøynde fotturistar, gjer at merkinga til Kjerag må være betre enn på andre turiststiar. I dag kan det være eit problem å finne rett sti i tett tåke. Oppe på Kjeragplatået vil det derfor bli bygd ein del større siktevardar, og merkinga mellom desse vil bli meir tydeleg. Merkinga av stien vil og halde fram heilt bort til Kjeragbolten. Dei mange vardane som er bygd av turistane vil bli fjerna slik at det blir enklare å finne den riktige stien. Steinarbeida vil i hovudsak bli gjennomført ved å engasjere Geir Vetti som har gjennomført tilsvarande arbeider på stien til Preikestolen og en rekke andre stiar i fjellet, ved bruk av sherpaer frå Nepal. Oppgraderinga av stien til Kjerag har eit samla budsjett på 2.2 millionar kroner. Kartfesting og bilete av dei ulike tiltaka er vist i vedlegga til saksframlegget. Bak i saksframlegget ligg og sjølve søknaden frå STF. Formell bakgrunn for vurdering og vedtak Forskrift om vern av Frafjordheiane landskapsvernområde av 30.01.2004. Forvaltingsplan for Frafjordheiane, godkjend mars 2007. Naturmangfaldlova. Heimelsgrunnlag Frafjordheiane landskapsvernområde og dei tilgrensande naturreservata Ørestø og Migaren vart oppretta ved Kronprinsregenten sin resolusjon 19.12.2003. Direktoratet for naturforvaltning vedtok 30.01.2004 ei mindre endring i verneforskrifta Føremålet med opprettinga av Frafjordheiane landskapsvernområde er etter 2 mellom anna:: - å ta vare på eit representativt, særprega og vakkert landskap, med bratte fjord- og dalsider via lågheiar opp til glattskurt høgfjell. - å ta vare på vatn og vassdrag, viktige leveområde for eit særmerkt plante-og dyreliv, geologiske landskapsformer, samt beite- og stølslandskap med automatisk freda og nyare tids kulturminne. Vidare heter det at Allmenta skal ha høve til naturoppleving gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med lita grad av teknisk tilrettelegging.
Tekniske i verneområdet blir regulert av verneforskrifta si 3, punkt 1.1 Her heiter det at det må ikkje gjerast inngrep som vesentleg kan endra eller verka inn på landskapet sin art eller karakter. Vidare heitar det at med dei unntak som følgjer av forskrifta pkt. 1.2 og 1.3, er det forbod mot inngrep som: oppføring og ombygging av bygningar, anlegg og faste innretningar, framføring av røyr, luft- og jordleidningar, bygging av vegar og rasteplassar, oppsetting av autovern, drenering og anna form for tørrlegging, graving og påfylling av masse, bakkeplanering, sprenging og boring, bryting av steinar, mineral og fossil, fjerning av større steinar og blokker, bergverksdrift, vassdragsregulering, gjødsling, sprøyting med kjemiske middel, nydyrking, planting, såing, bygging av bruer og klopper, oppsetting av skilt, merking av stiar, løyper o.l. Kulturminne skal ikkje skadast eller øydeleggjast. Opplistinga er ikkje uttømmande. I verneføreskrifta sitt punkt 1.3 blir det rekna opp ein del byggetiltak som forvaltningsstyresmakta etter søknad kan gje løyve til. Under bokstav d, finn ein tiltaket Opparbeiding, merking og sikring av nye turstiar og løyper. og under bokstav c, finn ein tiltaket Bygging av bruer og klopper. Etter forvaltningsstyresmakte si vurdering kjem dei omsøkte sikrings- og tilretteleggingstiltaka inn under 3, punkt 1.3, bokstav c og d, og krev derfor dispensasjon verneføreskrifta for å kunne gjennomførast. Samstundes vil uttaket av stein ikkje kunne seiast å komme inn under dei nemnde punkta i verneføreskrifta. Etter som eit slik tiltak er forbode etter verneføreskrifta sin 3, punkt 1.1, krev dette tiltaket dispensasjon etter naturmangfaldlova sin 48 for å kunne gjennomførast. Verneområdestyret for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane har forvaltningsmynde for Frafjordheiane landskapsvernområde. I 48 i Naturmangfaldslova heiter det at Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Rundskrivet Forvaltning av verneforskrifter (Direktoratet for naturforvaltning nov. 2001, revidert 2009) gir i kapittel. 6 føringer for dispensasjonsbehandling etter 48. I følge rundskrivet må følgende to vilkår begge være oppfylt for å kunne gi dispensasjon: - Tiltaket kan ikke påvirke verneverdiene nevneverdig. - Tiltaket må ikke stride mot vernevedtakets formål. Det følger av samme retningslinjer at forvaltningsmyndigheten særlig bør vurdere presedensvirkninger av en dispensasjon. Vurdering Naturmangfaldlova Etter 7 i Naturmangfaldlova skal dei miljørettslege prinsippa i 8 til 12 leggast til grunn som retningslinjer ved utøving av offentleg myndigheit. Forvaltingsmyndigheita må ved alle tiltak som vedkjem naturmangfaldet vurdere søknadane etter desse paragrafane, og desse vurderingane skal gå fram av vedtaket. Innverknad på verneverdiar og verneføremål Kjeragplatået ligg 1000m rett over Lysefjorden, og utgjør eitt til dels flatt landskap dominert av fjell i dagen og elles skrinn vegetasjon. Stien frå Øydegardstøl kjem inn i verneområde om lag 800 moh og kryssar to djupe tverrdalar på veg inn til Kjerag. I disse dalane er det meir lausmassar og eit meir samanhengande vegetasjonsdekke. Denne delen av Frafjordheiane blir i liten grad brukt av villreinen og denne låge bruken har vore mønsteret ei tid. Dette blir og stadfesta av resultata frå NINA sitt GPSmerkeprosjekt (NINA rapport 694/2011). Her er det dokumentert at ingen av dei ni simlene som har nytta sørområdet har vore i nærleiken av området der arrangementet skal gjennomførast den tida dei hadde sendar. I Norsk Villreinsenters rapport Kartlegging av villreinens arealbruk i Setesdal Vesthei -
Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei (NVS rapport 6/2010) er det ikkje registrert villreintrekk i dette området. Kunnskap om naturmangfaldet i området baserar seg og på Direktoratet for naturforvalting sin naturdatabase med innsyn til sensitiv informasjon (www.naturbase.no). Så langt forvaltingsstyresmakta kjenner til etter søk i Naturbase, er det ikkje registrert informasjonen om prioriterte arter, trua eller nær trua arter på Norsk rødliste for arter 2010 eller andre verdifulle arter. Det er heller ikkje informasjon om utvalte naturtypar, trua eller nær trua naturtypar på Norsk rødliste for naturtypar 2011 eller andre verdifulle naturtypar. Det har ikkje komme fram andre opplysningar som tyder på at det finns slike arter og/eller naturtypar i det aktuelle område. Kunnskap om kulturminne i området baserar seg på Riksantikvaren sin kulturminnebase (www.askeladden.no). Det er ikkje registrert kulturminne i nærleiken av det omsøkte tiltaket. Kjeragplatået blir besøkt av om lag 30.000 fotturistar kvar sesong. Trafikken er størst i juli og august og større i helgane enn på kvardagar. Kunnskapsgrunnlaget ( 8) som ligg føre for å vurdere dei omsøkte tiltaka sin innverknad på verneverdiar og verneføremål, må derfor vurderast som tilstrekkeleg til at forvaltingsstyresmakta kan fatte vedtak i saka. 9 om Føre var prinsippet vil derfor bli tillagt mindre vekt i dei følgjande vurderingane. 10 tek føre seg den samla belastninga av økosystemet i området. Det er ingen større tekniske installasjonar på Kjeragplatået utover ei mindre kvilehytte og eksisterande stiar. På veg inn til Kjerag er det ikkje andre inngrep enn stien og tidlegare sikrings- og tilretteleggingstiltak på denne. Forvaltningsstyresmakta vurderar dei omsøkte sikrings- og tilretteleggingstiltaka som heilt naudsynte med omsyn til den svært omfattande bruken av område. Slitasje- og erosjonsskadane er stadvis omfattande med dagens sti, og tryggleiken til fotturistane er problematisk i dårleg vær. Etter forvaltningsstyresmakta si vurdering vil dei omsøkte tiltaka redusere slitasjen på terrenget nær stien og betre tryggleiken for dei besøkande på Kjerag. Tiltaka vil heller ikkje berøre truga artar eller naturtyper. Det er fare for at besøkande på Kjerag kan få redusert si naturoppleving i samband med byggearbeida. 12 omhandlar miljøforsvarleg teknikkar, driftsmetodar og lokalisering. Forvaltningsstyresmakta vurderer dei planlagde tiltaka som ei god løysing på dei eksisterande problema. Forvaltningsstyresmakta vurderar og utak av lokal stein som krev lite transport som ei betre løysing enn å transportere stein inn i verneområde. 11 legg til grunn at eventuelle kostnader ved miljøforringing skal bærast av tiltakshavar. Tiltakshavar er fullt og heilt ansvarleg for ei miljømessig god løysing. Konklusjon Dei omsøkte tiltaka vil berre i liten grad ein negativ innverknad på verneverdiane i Frafjordheiane landskapsvernområde og vil i liten grad komme i konflikt med verneføremålet. Dei omsøkte tiltaka vil til ein viss grad fremme verneføremålet og verneverdiane ved å redusere skadar på vegetasjon og landskap, og ved å betre tryggleiken til dei besøkande på Kjerag.
Søknad frå STF: SVR Stavanger 8.11.2013 Postboks 4 4747 Valle Søknad om tillatelse for å utbedre av sti Øygardsstøl Kjerag- Langavatnog helikoptertransportsamt ein skutertransport inne i SVR område for 2014 Den største utbedringen er stien frå p-plass Øygardsstøl og opp til Kjerag. Det er planer om å legge ned betydelige ressurser for å utbedre stien i 2014 Se for øvrig Vedlegg: Plan oppgradering sti Kjerag Kjerag sti med beskrivelse på kart Kjerag sti oppgradering og Finansieringsplan Det er behov for helikoptertransport for å frakte stein til sti frå nærliggende områder.(se vedlegg siste side på Kjeragsti del 1-4 med Beskrivelse) Startsted vil være Stølsdalen (lyse si anleggshytte) Det søkes herved om tillatelse til det antall turer som trengs for å fullføre prosjektet Dette planlegges å utføres over 3 uker så snart snøen er smeltet i samarbeid med Geirr Vettir som har ansvaret for Sherpaene frå Nepal. Sherpaene skal gjøre steinarbeidet på stien og plukke ut steinene før transport med helikopter Det søkes også om tillatelse til på ta ut stein i nærheten av stien (se plan) til bruk på stien. Det søkes også om 1 stk skutertur for 3snøskutere (Inge Marton Øvstebø, Per Henriksen og Erik Gram Kverneland) for å legge sort kalk over der som det er tiltenkt å hente ut stein. Hele prosjektet er avhengig av at snøen er smeltet der steinen er planlagt å hente.det var snø rester i område i oktober 2013!
Turen planlegges i forbindelse med driftstur til Langavatn før 30. april med start fråhunnedalen P-Plass Håper SVR kan behandle søknaden før 1. desember da fristen for å søke spillemidler er via DNT 1. desember for prosjekter 2014 Det er også sendt tilsvarende søknad til Forsand kommune Det er også sent brev til grunneier om tillatelse Med vennlig hilsen Per Henriksen Driftsansvarlig
VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEIANE OG FRAFJORDHEIANE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2013/5261-0 Saksbehandler: Alf Odden Dato: 21.11.2013 Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget 62/13 28.11.2013 Svar på søknad om dispensasjon til helikoptertransport i samband med Kjerag-boogie, Frafjordheiane landskapsvernområde, Forsand kommune Forvalters innstilling I medhald av 48 i Naturmangfaldslova får Stavanger B.A.S.E. Klubb løyve til å bruke helikopter til transport av folk og utstyr i samband med arrangementet Kjeragboogie. Løyvet gjeld for ein firedagars periode i andre halvdel juni for tidsrommet 2014-2017. Det blir ikkje sett ei øvre grense for talet på transportar, men dette kan bli aktuelt om ferdsla blir langt større enn det den er i dag. Transportane skal gå føre seg mellom dei tre landingspunkta Lysebotn, Kjerag og Geitaneset og følgje flygeruter som er teikna inn på kartet som følgjer saksutgreiinga. Nøyaktig dato for arrangementet må meldast inn til forvaltningsstyresmakta så snart den ligg føre. Løyvehavar må levere rapportskjema over kor mange transportar som er gjennomførde til forvaltningssekretariatet innan 1 desember kvart år. Andre vilkår går fram av standard løyve. Saksopplysninger Bakgrunn for søknaden Viser til søknad datert 14.11.2012, e-post datert 18.11.2013 og beskriving av prosjektet datert 27.03.2012. Stavanger B.A.S.E. Klubb (SBK) søkjer om løyve til helikoptertransport i Frafjordheiane landskapsvernområde i Forsand kommune. Søknaden gjeld transport av folk og utstyr i samband med
BASE hopp arrangementet Kjeragboogie. Søknaden gjeld for tidsrommet 2014-2017, og i 20 14 er arrangementet planlagt 18-21 juni. Transportane vil gå føre seg mellom dei tre landingspunktane Lyseboten, Kjerag og Geitaneset, kor dei to siste ligg inne i Frafjordheiane landskapsvernområde. Landingspunkta og flygeruta mellom dei er teikna inn på eit kart som følgjar søknaden. Med bakgrunn i usikkerhet knytt til værtilhøva og talet på deltakarar søker ikkje Stavanger B.A.S.E. Klubb om eit fast tal transportar, men ber om å få gjennomføra så mange transportar som er naudsynt for arrangementet. Med grunnlag i erfaringar frå tidlegare år vil talet på transportar truleg ligge ein stad mellom 60 og 250. For arrangementet i 2012 rapporterte søkar om 159 gjennomførte turar, mens talet for 2013 var 230 turar. I følgje søkaren vart dette arrangementet gjennomført første gang i 1999. Vanlegvis er 20 til 25 land, med opp til 170 hopparar representert. Noko som gjer det til det største arrangementet i verden av sitt slag. SBK seier at dei har gjennomført denne Kjeragboogien i fleire år med stor suksess, og at den har vore med med på å sette Kjerag/Lysefjorden på verdskartet både blant hopparar og andre turistar. All hopping vil i følgje søkaren gå føre seg i kontrollerte former, styrt av SBK. Flyge mønster Rød strek er for helikopter i stigning Grønn strek er for helikopter på vei ned. Rød prikk er landingspunkt for helikopter. Formell bakgrunn for vurdering og vedtak Forskrift om vern av Frafjordheiane landskapsvernområde av 30.01.2004. Forvaltingsplan for Frafjordheiane, godkjend mars 2007.
Naturmangfaldlova. I denne saka har Verneområdestyret for Setelsdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane forvaltningsmynde for Frafjordheiane landskapsvernområde. Heimelsgrunnlag Frafjordheiane landskapsvernområde og dei tilgrensande naturreservata Ørestø og Migaren vart oppretta ved Kronprinsregenten sin resolusjon 19.12.2003. Direktoratet for naturforvaltning vedtok 30.01.2004 ei mindre endring i verneforskrifta Føremålet med opprettinga av Frafjordheiane landskapsvernområde er etter 2 mellom anna:: - å ta vare på eit representativt, særprega og vakkert landskap, med bratte fjord- og dalsider via lågheiar opp til glattskurt høgfjell. - å ta vare på vatn og vassdrag, viktige leveområde for eit særmerkt plante-og dyreliv, geologiske landskapsformer, samt beite- og stølslandskap med automatisk freda og nyare tids kulturminne. Vidare heter det at Allmenta skal ha høve til naturoppleving gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med lita grad av teknisk tilrettelegging. Motorisert ferdsel i verneområdet vert regulert av verneforskrifta 3, punkt 5.1. Her heter det at motorferdsel er forbode på land og i vatn, og vidare at Flyging lågare enn 300 m over bakken, og landing og start med motordrivne luftfarty er forbode. Henting og bringing av passasjerar og gods, der luftfartyet ikkje er nær bakken, er og forbode. I 3, punkt 5.2 er det nemnt einskilte unnatak frå forbodet og i 3, punkt 5.3 er det lista opp fleire tiltak som forvaltningsstyresmakta kan gje løyve til etter søknad. Etter forvaltningsmyndigheita si vurdering kjem dei omsøkte helikoptertransportane ikkje inn under nokre av dei tiltaka som er nemnt i 3, punkt 5.2 og 5.3 i verneføreskrifta for Frafjordheiane landskapsvernområde. Dispensasjonssøknaden må derfor handsamast etter 48 Naturmangfaldslova som har avløyst dei generelle dispensasjonsreglane i 4 i verneføreskrifta. I 48 i Naturmangfaldslova heiter det at Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Rundskrivet Forvaltning av verneforskrifter (Direktoratet for naturforvaltning nov. 2001, revidert 2009) gir i kapittel. 6 føringer for dispensasjonsbehandling etter 48. I følge rundskrivet må følgende to vilkår begge være oppfylt for å kunne gi dispensasjon: - Tiltaket kan ikke påvirke verneverdiene nevneverdig. - Tiltaket må ikke stride mot vernevedtakets formål. Det følger av samme retningslinjer at forvaltningsmyndigheten særlig bør vurdere presedensvirkninger av en dispensasjon. Helikoptertransportar til Kjerag blir også særskilt omtala i Forvaltningsplan for Frafjordheiane landskapsvernområde i kapittel 6.5 under overskrifta Reiseliv, marknadsføring, basehopping på side 41-42. Her er det med heimel i 4 i verneføreskrifta utarbeida nærare retningsliner og vilkår for handsaming av dispensasjonssøknadar i samband med helikoptertransport til mellom anna B.A.S.E. hopping. Formålet med retningslinene er mellom anna å gje ein mest mogleg avklara forvaltningspraksis, avgrense negative effektar på verneverdiar og opplevingskvalitetar og å lette oppsynsoppgåvene. I Forvaltningsplanen heitar det vidare:
Forvaltningstyresmakta har derfor opna for dispensasjonar (etter søknad) til flyging i eit tidsvindu, med heimel i 4 og på følgjande vilkår: - Tidsvinduet vil vere strengt handheva og avgrensa til fire samanhengande dagar i året i andre halvdel av juni. Tidsvindu skal definerast med datoar i kvar einskild dispensasjon, utan høve til forlenging grunna dårleg ver eller liknande. - Antall dispensasjonar er avgrensa til maks. 3 pr. år, alle innanfor same tidsvinduperiode. - I vurderinga av søknaden skal det vera avgjerande om marknadsføringsverdien for verneområdet og kommunen/regionen er svært stor, og at helikopterflyging er absolutt naudsynt for å gjennomføre tiltaket. - Flyging og landing skal skje kortaste veg frå fjorden og inn til stupkanten ved Kjeragplatå, evt. Geitaneset, med retur same veg. Sjølv om 4 i Verneføreskrifta for Frafjordheiane landskapsvernområde ikkje lenger er gjeldande, finn forvaltningsmyndigheita det likevel naturleg å ta dei overståande retningslinene i Forvaltningsplanen med i sakshandsaminga etter 48 i Naturmangfaldslova. Vurdering Tidlegare forvaltningspraksis: Forsand kommune har dei siste åra gjeve løyve til det omsøkte tiltaket med heimel i Lov om motorferdsle og Naturmangfaldslova, samt på bakgrunn av retningslinene i Forvaltningsplanen. Verneområdestyret har og gjeve løyve til arrangementet i 2012 og 2013 med heimel i verneføreskrifta, naturmangfaldlova og forvaltningsplanen. Naturmangfaldlova Etter 7 i Naturmangfaldlova skal dei miljørettslege prinsippa i 8 til 12 leggast til grunn som retningslinjer ved utøving av offentleg myndigheit. Forvaltingsmyndigheita må ved alle tiltak som vedkjem naturmangfaldet, vurdere søknadane etter desse paragrafane. Innverknad på verneverdiar og verneføremål Denne delen av Frafjordheiane blir i liten grad brukt av villreinen og denne låge bruken har vore mønsteret ei tid. Dette blir og stadfesta av resultata frå NINA sitt GPS-merkeprosjekt (NINA rapport 694/2011). Her er det dokumentert at ingen av dei ni simlene som har nytta sørområdet har vore i nærleiken av Kjerag den tida dei hadde sendar. I Norsk Villreinsenters rapport Kartlegging av villreinens arealbruk i Setesdal Vesthei -Ryfylkeheiene og Setesdal Austhei (NVS rapport 6/2010) er det ikkje registrert villreintrekk i dette området. Kunnskap om naturmangfaldet i området baserar seg og på Miljødirektoratet sin naturdatabase med innsyn til sensitiv informasjon (www.naturbase.no). Her er det registrert ein hekkelokalitet for Tårnfalk i den bratte fjellveggen om lag 600m frå det omsøkte landingspunktet på Geitaneset og om lag 300m frå det omsøkte landingspunktet på toppen av Kjerag. Tårnfalk er i oppført som livskraftig i den nasjonale rødlista, men arten er svært sårbar for forstyrringar i nærleiken av reirplassen. Dette gjelder særlig for perioden for egglegging og ruging frå slutten av mai og ut juni. Så langt forvaltningsstyresmakta kjenner til etter søk i Naturbase, er det ikkje registrert informasjonen om prioriterte arter, trua eller nær trua arter på Norsk rødliste for arter 2010 eller andre verdifulle arter. Det er heller ikkje informasjon om utvaltenaturtypar, trua eller nær trua naturtypar på Norsk rødliste for naturtypar 2011 eller andre verdifulle naturtypar. Det er ikkje komme fram andre opplysningar som tyder på at det finns slike arter og/eller naturtypar i det aktuelle område som kan ta skade av den omsøkte motorferdsla. Det er svært mykje ferdsle i dette området i samband med fotturisme, men normalt vil det ligge såpass mykje snø i området at ferdsla i juni er avgrensa. Om fotturistar oppheld seg på Kjerag desse dagane vil dei kunne få ei redusert naturoppleving.
Kunnskapsgrunnlaget ( 8) som ligg føre for å vurdere dei omsøkte tiltaka si innverknad på verneverdiar og verneføremål, må derfor vurderast som godt. 9 om Føre var prinsippet vil derfor bli tillagt mindre vekt i dei følgjande vurderingane. 10 tek føre seg den samla belastninga av økosystemet i området. Kjeragplatået ligg 1000m rett over Lysefjorden, og utgjør eitt til dels flatt landskap dominert av fjell i dagen og elles skrinn vegetasjon. Det er om lag 30.000 besøkande til Kjerag, men 20 juni er i forkant av hovudsesongen. Det omsøkte tiltaket vil gå føre seg relativt nær dei registrerte hekkelokalitetane for tårnfalk, men på eit tidspunkt som gjer at det er liten fare for redusert hekkesuksess. I og med at det ikkje er registrert andre sårbare artar og naturtypar i på staden, vil desse helikopterturar, etter forvaltningssekretariatet si vurdering, berre i liten grad føre til større belastning på økosystemet i område. 12 omhandlar miljøforsvarleg teknikkar, driftsmetodar og lokalisering. I høve til transportbehovet som er skissert i søknaden, vurderer forvaltningsmyndigheita bruk av helikopter som det beste alternativet. Transportbehovet er stort og bruk av helikopter er naudsynt for å gjennomføre arrangementet. 11 legg til grunn at eventuelle kostnader ved miljøforringing skal bærast av tiltakshavar. Tiltakshavar er fullt og heilt ansvarleg for ei miljømessig god løysing. Konklusjon Det omsøkte tiltaket vil berre i liten grad ein negativ innverknad på verneverdiane i Frafjordheiane landskapsvernområde og vil i liten grad komme i konflikt med verneføremålet. Fotturistar i området desse dagane vil kunne få ei redusert naturoppleving, men det omsøkte tiltaket er samstundes også viktig for marknadsføringa av reiselivet i regionen. Ettersom både transportbehovet og transporttidspunktet er det same år etter år, er det hensiktsmessig å gje eit helikopterløyve som gjeld for fire år.
VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEIANE OG FRAFJORDHEIANE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2013/5097-0 Saksbehandler: Alf Odden Dato: 21.11.2013 Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget 63/13 28.11.2013 Søknad om dispensasjon til bygging av permanent bru over Storånå i Lusaheia landskapsvernområder, gnr/bnr 121/3, Hjelmeland kommune Forvalters innstilling I medhald av kapittel III og kapittel IV, punkt 1 i Forskrift om vern av Lusaheia landskapsvernområde og 48 i Naturmangfaldlova, får Stavanger turistforening, løyve til å bygge ei permanent bru over Storånå i Lusaheia landskapsvernområde i Hjelmeland kommune. Løyve blir gjeve med desse vilkåra: Brua må ikkje bli for framtredande og dominerande i det opne landskapet Brua må skilja seg minst mogleg frå naturomgjevnadane med omsyn til størrelse, utforming og overflatebehandling. Byggjearbeida må skje så skånsamt som råd i høve til naturomgjevnadane. Alt byggjemateriale må fjernast med ein gong byggjearbeidet er ferdig Motorferdsle i samband med transport og oppsetting av brua blir handsama i ein eigen søknad Ein må ha naudsynt løyve frå grunneigar og Hjelmeland kommune Saksopplysninger Bakgrunn for søknaden Viser til søknad frå Stavanger turistforening datert 07.11.2013. Stavanger turistforening søker om å få erstatte eksisterande hengebru over Storånå nær Nilsebu med ei permanent bru. Brua er lokalisert på eigedommen til Nilsebu sameige gnr/bnr, 121/3, i Lusaheia landskapsvernområde i Hjelmeland kommune. Bygginga av brua er planlagt gjennomført i løpet av sommaren 2013.
Brua over Storånå ligg på turistløypa mellom Nilsebu og Grasdalen og Stakken. Det søkast om å få bygge ei bru i stålkonstruksjon med eit spenn på 2 x 14m og brukar og rekkverk på begge sider. Søkar opplyser at eksisterande bru skal fjernast. Med søknaden ligg det og ved ei uttale frå grunneigar, kor STF får løyve til å sette opp brua. Grunneigar opplysar og at dei vil delta i den nøyaktige plasseringa og utforminga av brua. I samband med ein liknande sak i 2013 opplysar Hjelmeland kommune at dei ikkje har merknader til at bruene blir bygd, på vilkår av det blir gjeve dispensasjon av verneområdestyret og at grunneigar gjev samtykke. STF opplysar at dei planlegg å bygge permanente bruer ved dei mest utsette elvekryssingane. Fleire periodar dei siste åra med ekstreme nedbørsmengder og stor vassføring har skapt fleire farlege situasjonar for brukarane av turistløypane. Dei grunngjev og satsinga på permanente bruer med HMS problemstillingar for mannskapa som skal legge ut og ta inn dei eksisterande bruene i starten og slutten av sesongen. Verneområdestyre har tidlegare gjeve dispensasjon til bygging av fleire slike permanente bruer. Mellom anna over Knutsåna og Kvitlå i Lusaheia landskapsvernområde (AU-sak 29/2013). Kart for omsøkt bru over Storånå Formell bakgrunn for vurdering og vedtak Forskrift om vern av Lusaheia landskapsvernområde av 19.04.1991. Forvaltingsplan for Lusaheia, godkjend 1992/93. Naturmangfaldlova. Heimelsgrunnlag Lusaheia vart verna ved kgl. Res. Av 19 april 1991.
Føremålet med vernet er etter kapittel III i verneføreskriftene å ta vare på eit særmerkt og vakkert landskap som gjev eit godt tverrsnitt av Ryfylkenaturen frå fjord til høgfjell, og som inneheld sjeldsynte og sårbare naturelement. Byggetiltak i verneområdet blir regulert av verneforskrifta kapittel IV, punkt 1. Her heiter det at det ikkje må gjerast inngrep som vesentlig kan endra eller innverke på landskapets karakter, og oppføring av anlegg og andre innretningar eller bygningar er særskilt nemnt. Omsøkte tiltak kjem etter vårt syn inn under kapittel IV, punkt 1, og krev derfor dispensasjon etter 48 i naturmangfaldlova for å kunne gjennomførast. I 48 i Naturmangfaldslova heiter det at Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Rundskrivet Forvaltning av verneforskrifter (Direktoratet for naturforvaltning nov. 2001, revidert 2009) gir i kapittel 6 føringer for dispensasjonsbehandling etter 48. I følge rundskrivet må følgende to vilkår begge være oppfylt for å kunne gi dispensasjon: - Tiltaket kan ikke påvirke verneverdiene nevneverdig. - Tiltaket må ikke stride mot vernevedtakets formål. Det følger av samme retningslinjer at forvaltningsmyndigheten særlig bør vurdere presedens virkninger av en dispensasjon. Verneområdestyret for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane har forvaltningsmynde for Lusaheia landskapsvernområde. Vurdering Naturmangfaldlova Etter 7 i Naturmangfaldlova skal dei miljørettslege prinsippa i 8 til 12 leggast til grunn som retningslinjer ved utøving av offentleg myndigheit. Forvaltingsmyndigheita må ved alle tiltak som vedkjem naturmangfaldet, vurdere søknadane etter desse paragrafane. Innverknad på verneverdiar og verneføremål Den omsøkte brua over Storånå ligg i eit ope fjellandskap om lag 735 moh med ein del skog og krattvegetasjon beståande av fjellbjørk, vier og einer. Feltskiktet er prega av gras- og lyngartar og ein del bart fjell. Denne delen av Lusaheia blir i liten grad brukt av villreinen og denne låge bruken har vore mønsteret ei tid. Dette blir og stadfesta av resultata frå NINA sitt GPSmerkeprosjekt (NINA rapport 694/2011). Her er det dokumentert at ingen av dei åtte simlene som har nytta nordområdet har vore i nærleiken av Nilsebu den tida dei hadde sendar. I Norsk Villreinsenters rapport Kartlegging av villreinens arealbruk i Setesdal Vesthei -Ryfylkeheiene og Setesdal Austhei (NVS rapport 6/2010) er det ikkje registrert villreintrekk i dette området. Kunnskap om naturmangfaldet i området baserar seg og på Direktoratet for naturforvalting sin naturdatabase med innsyn til sensitiv informasjon (www.naturbase.no). Så langt forvaltningsstyresmakta kjenner til etter søk i Naturbase, er det ikkje registrert informasjonen om prioriterte arter, trua eller nær trua arter på Norsk rødliste for arter 2010 eller andre verdifulle arter. Det er heller ikkje informasjon
om utvalte naturtypar, trua eller nær trua naturtypar på Norsk rødliste for naturtypar 2011 eller andre verdifulle naturtypar. Det er ikkje komme fram andre opplysningar som tyder på at det finns slike arter og/eller naturtypar i det aktuelle område. Kunnskapsgrunnlaget ( 8) som ligg føre for å vurdere dei omsøkte tiltaka si innverknad på verneverdiar og verneføremål, må derfor vurderast som godt. 9 om Føre var prinsippet vil derfor bli tillagt mindre vekt i dei følgjande vurderingane. Det omsøkte byggeprosjekta medfører så langt forvaltingsmyndigheita kan sjå liten risiko for alvorlege og irreversible skadar på naturmangfaldet ( 9). Rettnok er brua ein permanent konstruksjon, men dei er små og ligg relativt skjult i landskapet. Bruene kan og fjernast på eit seinare tidspunkt dersom den skulle vise seg å få stor negativ innverknad på naturmangfaldet. Faren for miljø forringing blir derfor vurdert som liten ( 11). Utover eksisterande hengebru og turistløypa mellom Nilsebu og Grasdalen og Stakken, er det ikkje fysiske installasjonar ikring Storånå, men Nilsebuvatnet er regulert (717-731 moh). I tilegg kjem turisthutta Nilsebu som ligg om lag 500m frå den omsøkte bruplassen. Etter forvaltingsmyndigheita sitt syn vil dei omsøkte tiltaka berre i liten grad føre til større belastning på økosystemet i område ( 10). Det kan stillast spørsmål ved om ei permanent bru er den beste løysinga samanlikna med ei hengebru med ei ramme av stålvaier, kor gangplankane takast ned etter kvar fottursesong. Stavanger turistforeining held for tida på med å erstatte fleire slike hengebruer med permanente bruer. Argumenta for dette er at dei permanente bruene er meir solide i høve til belastninga frå is og snø, og at permanente bruer reduserer behovet for ferdsle i samband vedlikehald, og med inntaking og utlegging av gangplankane. Etter ei samla vurdering har forvaltningsmyndigheita kome fram til at ei permanent bru er ei like god løysing for naturmangfaldet som ei hengebru i desse konkrete høva ( 12). Skadeverknadane ved å få ein permanent konstruksjon og auka motorferdsle i samband med bygginga, blir balansert av fordelane med at motorferdsla i samband med den årlege utlegging og inntaking av gangplankane fell bort. Konklusjon Det omsøkte tiltaket vil berre i liten grad ha ein negativ innverknad på verneverdiane i Lusaheia landskapsvernområde og kjem ikkje i konflikt med verneføremålet.