Lillehammer kommune Kommunestyret MØTEINNKALLING Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 26.10.2017 Tid: 18:00 22:00 Eventuelt forfall meldes til: may.britt.haagensen@lillehammer.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling GRUNNGITT SPØRSMÅL Grunngitt spørsmål fra Terje Kongsrud (V) SAKLISTE Side Sak nr / Sakstittel 87/17 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2017-2021 88/17 SLUTTBEHANDLING - DETALJREGULERING FOR NORDRE ÅL SKOLE 89/17 SLUTTBEHANDLING - DETALJREGULERING FOR KRINGSJÅVEGEN 188 MED DEL AV KRINGSJÅVEGEN 90/17 FRITAK EIENDOMSKATT ETTER 7 I EIENDOMSSKATTELOVEN 91/17 KAPASITET PÅ INSTITUSJONSPLASSER OG HELDØGNS OMSORGSBOLIGER (HDO) 92/17 VIDERE PROSESS FOR OMSTILLING I SEKTOR HELSE OG OMSORG 93/17 INNLANDET REVISJON IKS: SAMMENSLÅING MED NORD- GUDBRANDSDAL KOMMUNEREVISJON - ENDRINGER I SELSKAPSAVTALEN
94/17 NYE 110-REGIONER - SAMLOKALISERING AV NØDMELDINGSTJENESTEN 110 SENTRAL 95/17 HELSEREGION SØR-GUDBRANDSDAL: REVIDERING VERTSKOMMUNEAVTALEVERK 96/17 OMLEGGING AV RABATTSYSTEMET I IGANGSATTE BOMPENGEPROSJEKTER I OPPLAND - NY BEHANDLING 97/17 IKA OPPLANDENE ( INTERKOMMUNALE ARKIVINSTITUSJONER ) FOR HEDMARK OG OPPLAND - VEDTEKTSENDRINGER Lillehammer, 19.10.2017 Espen Granberg Johnsen Ordfører
Sak 87/17 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2017-2021 Saksbehandler: Agnes Olafson Lundemo Arkiv: 144 Q80 17/76-27 Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 16/17 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 11.09.2017 14/17 Fagutvalg for helse og omsorg 13.09.2017 16/17 Fagutvalg for helse og omsorg 13.09.2017 17/17 Fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur 14.09.2017 72/17 Utvalg for plan og samfunnsutvikling 14.09.2017 56/17 Formannskapet 19.09.2017 / Kommunestyret 28.09.2017 15/17 Lillehammer seniorråd 15.09.2017 64/17 Formannskapet 24.10.2017 87/17 Kommunestyret 26.10.2017 Vedlegg: 1. Trafikksikkerhetsplan 2017-2021 2. Høringsuttalelser 3. Oppsummering av høringsuttalelser Sammendrag: I denne saken foreslår Rådmannen at vedlagte trafikksikkerhetsplan for 2017-2021 vedtas, og at Lillehammer kommune søker om å bli godkjent som «trafikksikker kommune». Det foreslås også at utvalg for plan og samfunnsutvikling har ansvaret for oppfølging trafikksikkerhetsplanen. Rådmannen har ansvar for årlig rullering og prioritering ved søknad om fylkeskommunale midler til trafikksikkerhetstiltak. Bakgrunn: I kommunal planstrategi for Lillehammer, sak 54/16 ble det 22. juni 2016 vedtatt en revidering av eksisterende trafikksikkerhetsplan. Eksisterende plan ble vedtatt 29.april 2012. Trafikksikkerhetsplanen er blant annet grunnlaget for å kunne søke fylkeskommunen om tilskudd til kommunale trafikksikkerhetstiltak. Fakta: «Kommunen har ansvar for investeringer, drift og vedlikehold av det kommunale vegnettet. Som vegholder, har også kommunen et spesifikt ansvar for trafikksikkerhetstiltak på kommunale veger. I henhold til folkehelseloven og plan- og bygningsloven, har kommunen et generelt ansvar for å forebygge skader og ulykker lokalt.» (Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017) Kommuen må ha en trafikksikkerhetsplan som er gjeldende og revidert de siste fire år for å kunne søke fylkeskommunale midler til kommunale trafikksikkerhetstiltak. Samtidig er planen et grunnlag når kommunen skal gi innspill til hvilke fylkeskommunale veger som skal prioriteres når det gjeleder trafikksikkerhetstiltak. Side 3
FTU (Oppland fylkes trafikksikkerhetsutvalg) og Trygg Trafikk tok kontakt med kommunen i juni 2016 for å bistå i arbeidet med å bli godkjent som «trafikksikker kommune». Godkjenningen utløser et tilskudd på kr.100.000.-. Et av kravene er at kommunen har et utvalg med ansvar for trafikksikkerhet. Det foreslås her at det ansvaret legges til Utvalg for plan og samfunnsutvikling. Søknad om å bli «trafikksikker kommune» f.o.m. 2018, må oversendes innen 31.12.17. I arbeidet med trafikksikkerhetsplanen har kriteriene for å bli godkjent som «trafikksikker kommune» vært en del av grunnlaget. FTU og Trygg Trafikk har bistått i prosessen med dette. Ansvaret for revideringen av planen har vært lagt til Fagavdeling for Oppvekst, utdanning og kultur. Det ble nedsatt en tverrsektoriell arbeidsgruppe bestående av representanter fra fagavdeling for sektor helse og velferd, fagavdeling sektor for by- og samfunnsutvikling, folkehelsekoordinator, TO - leder veg og trafikk og representant fra fagavdeling sektor oppvekst, utdanning og kultur som har hatt koordineringsansvaret. Prosessen startet i desember 2016 med et møte i regi av FTU der aktuelle kommunale virkomheter var invitert, inkludert politi, rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne og seniorrådet. Det ble blant annet orientert om den planlagte prosessen i kommunen. Tidlig i januar 2017 ble de ovennevnte bedt om å komme med innspill til en ny plan, med frist 1.mars. Samtidig ble det annonsert i lokalpressen. Det kom en del innspill som er tatt med i ny plan. Planen ble sendt til offentlig høring 18.april, med frist 5.mai. Det er kommet 10 høringsuttalelser. Det vises til vedlagte oppsummering av høringsuttalelsene. Hovedandelen av disse er hensyntatt i planen. Vurdering: Innspillene har i hovedsak gått på kommunale og fylkeskommunale skoleveier. Noen innspill gjelder skoleveier i byggeperioder, først og fremst nye Norde Ål skole. Disse er videresendt til prosjektleder som har ansvaret for trafikksikkerhetstiltak i utbyggingsperioden. I planen skilles det mellom kommunale og fylkeskommunale veger fordi kommunen bare kan komme med innspill/ønsker når det gjelder utbedring av fylkeskommunale veger. Arbeidsgruppa vil i august hvert år vurdere hva som kan være realistisk å gjennomføre kommende år av tiltakene i planen. Utredninger og beregninger vil deretter bli laget og prioriteringer og søknad om fylkeskommunale midler til trafikksikkerhetstilstak vil bli utarbeidet og lagt fram for Utvalg for plan og samfunnsutvikling for godkjenning. Deretter sendes søknaden til Oppland fylkeskommune innen fristen 15.januar hvert år. Konseptet «Trafikksikker kommune» er utarbeidet av Trygg Trafikk for å sikre at kommunene arbeider systematisk og tverrsektorielt med trafikksikkerhetstiltak. Fylkeskommunen vil ved tildeling av midler legge til grunn at kommunene må være godkjent som «trafikksikker kommune». Konklusjon: Vedlagte Trafikksikkerhetsplan 2017-2021 vedtas. Lillehammer kommune søker om godkjenning som «trafikksikker kommune» Side 4
Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G : 1. Vedlagte Trafikksikkerhetsplan for 2017-2021 vedtas. 2. Lillehammer kommune søker om å bli godkjent som Trafikksikker Kommune innen utgangen av 2017. 3. Utvalg for plan og samfunnsutvikling har ansvaret for oppfølging av trafikksikkerhetsplanen. Lillehammer, 06.09.17 Tord Buer Olsen Rådmann Terje Næss Kommunalsjef Side 5
Sak 88/17 SLUTTBEHANDLING - DETALJREGULERING FOR NORDRE ÅL SKOLE Saksbehandler: Marthe Torset Arkiv: PLAN 2016p232 17/5405-26 Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 36/17 Utvalg for plan og samfunnsutvikling 24.05.2017 71/17 Utvalg for plan og samfunnsutvikling 14.09.2017 88/17 Kommunestyret 26.10.2017 Vedlegg: 1. Plankart, datert 23.08.17 2. Reguleringsbestemmelser, datert 30.08.17 3. Planbeskrivelse, datert 31.08.17 4. Illustrasjonsplan/landskapsplan, datert 21.08.17 Vedlegg som kan fås ved henvendelse til administrasjonen: 5. Støyvurdering 6. Risiko- og sårbarhetsanalyse 7. Temakart trafikk 8. Overordnede terrengsnitt Sammendrag: Detaljreguleringsplan for Nordre Ål skole legger til rette for bygging av ny barneskole på tomten til Kringsjå skole. Nordre Ål skole skal åpnes til skolestart i 2019 som barneskole i Nordre Ål skolekrets, samtidig som Ekrom og Kringsjå skoler legges ned. I planen er det lagt vekt på å finne trafikksikre adkomstløsninger, gode forbindelser for myke trafikanter til/ gjennom planområdet samt å sikre uteoppholdsarealer med kvalitet. Rådmannen anbefaler at planforslaget vedtas slik det nå foreligger. Bakgrunn: Lillehammer kommune har vedtatt bygging av en ny barneskole (1 7 trinn) som skal erstatte Ekrom skole og Kringsjå skole. Den nye skolen skal gi plass for opptil 600 elever. Det er besluttet at skolen skal ligge på tomta der Kringsjå skole ligger i dag, og at elevene skal fortsette på sine respektive skoler i byggeperioden fram til åpning av Nordre Ål skole i august 2019 (jf. vedtak i kommunestyret 23.02.17 (sak 8/17). Fakta: Areal + fremmer på vegne av tjenesteområde Eiendom i Lillehammer kommune forslag til reguleringsplan for Nordre Ål skole. Planområdet ligger i Nordre Ål bydel ca. 2 km nord for Lillehammer sentrum, hvor Kringsjå skole ligger i dag. Innenfor planavgrensningen ligger også BUP Kringsjåtunet, tennishall og noe boligbebyggelse, samt skolens uteområde og idrettsanlegg. Det er flere viktige gjennomfartsårer for gående og syklende gjennom området, blant annet i tilknytning til viktige grøntstrukturer. Side 6
Planområdet er i dag regulert gjennom 7 ulike reguleringsplaner (det vises til planbeskrivelsen for detaljer). Størstedelen av planområdet er i eksisterende planer regulert til offentlig bebyggelse (Kringsjå skole og Kringsjåtunet) og friområde, i tillegg til noe boligbebyggelse. Beskrivelse av planforslaget: Bebyggelse Dagens skole ligger sør i planområdet. To av skolebygningene er SEFRAK-registrert (bygninger fra før 1900), men er vurdert til å kunne rives i forbindelse med oppføring av ny skole (planbeskrivelsen, s. 19). Planforslaget legger opp til at den nye skolebygningen, med flerbrukshall, legges til dagens fotballbane. Friområdet og område for undervisningsformål bytter dermed plass. Skolen skal bygges i to hovedetasjer med en underetasje. Tennishallen vest i planområdet reguleres til idrettsanlegg, og nåverende bruk videreføres. Det samme gjelder boliger regulert til boligformål vest og nord-øst i området. Kringsjåtunet reguleres til institusjonsformål, og bruken av området skal være som i dag. Grøntstruktur og uteområder Skolens uteområde er en viktig del av den overordnede grøntstrukturen i området, med mye skog på skolens uteareal, vegetasjonsskjerm mot tilgrensende jordbruksareal og grønn forbindelse til tverrløypa. I skogen sørvest i planområdet er det funnet gravrøyser, som er automatisk fredede kulturminner og legger føringer for videre bruk av skogen og området rundt (se kapittel om kulturminner i vurderingen). Viktige grøntstrukturer er sikret i planforslaget. Enkelte områder har hensynssone for bevaring av vegetasjon, mens store deler av skolens uteområde er avsatt til kombinert formål grønnstruktur og annet hovedformål (for eksempel lekeplass). Uteområdene til skolen deles inn i soner. Ved inngangen til klasserommene vil det være et nærlekeområde tilpasset småtrinn og stortrinn. Skogen langs dyrket mark og vest i planområdet skal bevares som i dag. Akebakken nord i planområdet skal re-etableres etter at skolen er bygd. Sør for gangveien skal det opparbeides et aktivitetsareal/lekeareal og en 7-er fotballbane. Naturmangfold Planforslaget er vurdert etter naturmangfoldloven 3 og 8. Planens utbyggingsformål er i all hovedsak sammenfallende med allerede bebygde arealer eller tilsvarende (fotballbane), og den overordnede grønnstrukturen skal videreføres. Det er konkludert med at planforslaget kun vil føre til marginale endringer for naturmangfoldet. Trafikkløsninger og adkomst Hovedatkomst til planområdet er i dag via Gamle Kringsjåvegen. Her er ansattparkering til Kringsjå skole plassert, samt snuplass for buss. Ved henting/levering benyttes også Gjørtlervegen, Hammersengvegen og Kringsjåvegen. Ordinære rutebusser har busstopp langs Kringsjåvegen. Boliger i vest og tennishallen har atkomst fra Hammersengvegen. Tomannsboligen nordøst i planområdet (B1), samt enkelte eiendommer øst for planområdet får adkomst via gangveier som i dag. Det blir etablert flere dropp-punkt i forbindelse med levering/henting av barn. Disse er plassert i Kringsjåvegen, krysset Hammersengvegen/Teigvegen og krysset Gamle Side 7
Kringsjåvegen/Håkon Håkonssons veg. Her vil det ikke ble anledning å parkere, men det vil tilrettelegges for å slippe barn av/på. Gang- og sykkelløsninger I planforslaget legges det opp til trafikksikringstiltak for å bedre forholdene for gående og syklende, i tillegg til å videreføre løsninger som fungerer i dag. Gangforbindelsen som går diagonalt mellom Kringsjåvegen og Gamle Kringsjåvegen reguleres delvis til veg med fortau og delvis gangvei. Dette for å etablere en mer trafikksikker atkomst til Kringsjåtunet. I Gamle Kringsjåvegen skal det bygges nytt fortau innen skolestart. Dette fortauet er allerede regulert. Fra planområdet går det sti til tverrløypa, som bevares i planforslaget. Ved opparbeideing av nytt uteområde for skolen skal det (re)etableres snarveier og stier som sikrer god tilgang til de ulike sonene i planområdet. Parkering For skolen er det regulert inn (maks) 44 parkeringsplasser for ansatte plassert sør i planområdet. Minst 5 prosent av disse skal tilrettelegges for personer med nedsatt funksjonsevne og plasseres nær hovedinngangen på skolen. Kringsjåtunet får gjennom planforslaget 10 nye parkeringsplasser. For både skolen og Kringsjåtunet skal 60 prosent av ansatte ha tilgang på sykkelparkering. For skolen skal det også etableres sykkelparkeringsplasser tilsvarende 30 prosent av elevtallet (dvs. ca. 180 plasser). All sykkelparkering for ansatte på skolen og 20 prosent for elever skal ha overbygg/tak. Planprosess Det ble avholdt oppstartsmøte med kommunen, 19.08.16. Planarbeidet ble varslet igangsatt 04.10.16, med påfølgende «åpent plankontor» på Kringsjå skole 19.10.16. Det ble også etablert en brukergruppe med representanter fra Ekrom og Kringsjå skole (FAU, verneombud, elevråd, ansatte m.fl.) som har hatt jevnlige møter med kommunen ved utarbeidelsen av planforslaget. Planutvalget behandlet saken i møte 24.05.17 (sak 36/17), der det ble vedtatt å legge saken ut til offentlig ettersyn. Merknader/uttalelser ved offentlig ettersyn: Reguleringsforslaget har ligget ute til offentlig ettersyn i perioden 02.06.17 03.08.17. Ved offentlig ettersyn kom det inn 11 merknader. Disse er oppsummert og kommentert i det følgende: Fylkesmannen: Fylkesmannen anbefaler at det gjennomføres en støyfaglig utredning for å avklare støysituasjonen både for trafikkstøy, anleggsstøy og eventuell støy fra fotballbane/lekeareal og behov for avbøtende tiltak. De påpeker at parkering bør etableres i to plan for å redusere areal til parkering. Fylkesmannen oppfordrer også til å stille krav om at fortau langs gamle Kringsjåvegen skal ferdigstilles før anleggsarbeidet starter, for å sikre elever trygg skoleveg. Når det kommer til bruk av uteområder i anleggsfasen ser de det som positivt at det planlegges å organisere timeplanen slik at ikke alle har friminutt samtidig. De mener likevel at det bør vurderes om nærliggende uteområder som blant annet nevnte ball-løkker bør opparbeides for å kunne benyttes til fotballsparking under anleggsfasen. Kommentar: Det er gjennomført en støyutredning (se tema «støy» under vurdering). Det er vurdert flere alternative løsninger for parkering i prosessen, der den foreslåtte plasseringen vurderes som mest hensiktsmessig når det gjelder tilgjengelighet også etter skoletid. Det er Side 8
satt krav i bestemmelsene om at nærliggende uteområder skal vurderes i den videre prosessen, gjennom plan for drift i anleggsfasen. Det er også krav om utarbeiding av trafikksikkerhetsplan som ivaretar hensynet til gående og syklende. Oppland fylkeskommune: Fylkeskommunen fremmer innsigelse til planen. Dette gjelder et ikke tidligere kjent gravfelt (askeladden-id 229852) som må innarbeides i planen og ivaretas med bestemmelser. Kulturarv opplyser om at det ligger et gravfelt innenfor område G_1 i planen (id 229852), med gravrøyser og rydningsrøyser. Gravfeltet er automatisk fredet etter kulturminneloven 3, 4a og j og 6. Det tillates ikke terrenginngrep, og formål grøntstruktur med hensynssone H540 over er dermed ikke tilstrekkelig for å ivareta kulturminnet. Det er anbefalt at gravfeltet ikke graves ut, men blir en del av et naturlig lekeareal for barna. Alle terrenginngrep i området skal høres hos fylkeskommunen, dette gjelder både nye inngrep og endring/fjerning av eksisterende installasjoner/vegetasjon. Regionalenheten har ingen vesentlige merknader til planforslaget, og opplever planmaterialet som godt gjennomarbeidet og dokumentert. De oppfatter 4.11 som uklart formulert og mener det i 6.3 bør vurderes å sette en grense for hvor store justeringer som kan gjøres uten at det kreves ny reguleringsbehandling. Opplandstrafikk mener planen kommer med gode løsninger for kollektivtransporten når skolen er ferdig. Det må lages sporingskurver for 15 meter lange busser i rundkjøringen ved skolen. Kommentar: Plassering av hensynssone rundt kulturminne er etter dialog med kulturarvenheten lagt over grøntområde G_1, med medfølgende bestemmelser. Det er stilt krav til at alle endringer i G_1 skal høres hos fylkeskommunen. Endringene tilfredsstiller fylkeskommunens krav, og de bekrefter at de vil trekke innsigelsen. Statens vegvesen (SVV): Statens vegvesen uttaler seg som sektormyndighet for trafikksikkerhet og helhetlig byutvikling/samordnet areal- og transportplanlegging. Det er viktig å legge til rette for trygg skoleveg. Området nærmest skolen bør være bilfritt og barn bør oppfordres til å gå og sykle. SVV synes bilene i forslaget er trukket langt inn i skoleområdet, og foreslår dropp-punkt lengre unna skolen for eksempel i Sigrid Undsets veg og Nordsetervegen. De er usikre på hvor skolebussene vil kjøre, men anbefaler at barna blir sluppet av et stykke unna skolen. Regulert busslomme på nordsiden av planområdet er ikke lang nok til å tilfredsstille standard for universell utforming. Kjørbare gangveger med tillatt kjøring for boligeiendommer bør ha fartsbegrensende elementer. De ber om at rekkefølgekravet til opparbeidelse av fortau i gamle Kringsjåvegen endres til at det skal ferdigstilles før anleggsperioden starter. Det bør bygges færre parkeringsplasser så tett inn mot skolen. Parkering i 2 plan vil gi mindre arealbruk. I sykkelhåndboka, V122 anbefales det avsatt 0,7 plasser pr. elev, mot 30 % i denne planen. Kommunens sykkelbykontakt bør konsulteres i det videre arbeidet. Det bør være samsvar mellom planbeskrivelse og bestemmelser når det gjelder ferdigstillelse av kryss i Sigrid Undsets veg. Denne vegen bør også gjennomgås for å se på behov for økte kryssmuligheter. Kommentar: Det har gjennom prosessen vært jobbet med flere mulige løsninger for dropppunkt. Uavhengig av reguleringsprosessen ses det nå på et mulig dropp-punkt i Sigrid Side 9
Undsets veg. Dropp-punkt i Teigvegen er et trafikksikkerhetstiltak for dagens løsning, som gjør at bilene slipper å rygge. Vi forventer at det uansett kommer til å bli noe trafikk her. Fortau i gamle Kringsjåvegen vil ikke bli ferdig til anleggsstart, men det er satt krav til en helhetlig trafikksikkerhetsplan for gående og syklende i anleggsperioden. Parkering har vært vurdert i prosessen, hvor foreslått plassering og utforming er sett som mest hensiktsmessig i forhold til tilgjengelighet også etter skoletid. Sykkelbykontakten er involvert i prosessen. NVE: NVE fremmer innsigelse til planen relatert til flomfare i Skurva. På det nærmeste ligger Skurva 30 meter fra planområdet. I ROS-analysen er det kun nærmeste kulvert i gamle Kringsjåvegen som er vurdert, og NVE mener at ROS-analysen må utvides med flere oppstrøms kulverter med tanke på vann på avveie og fare for vanninntrenginger i bygninger. Dersom man i ROS-analysen finner ut at kapasiteten er for dårlig for disse oppstrøms kulverter/lukkinger/ bekkeløp, må det stilles krav om utbedring/utskifting også av disse før bygging kan starte. Kommentar: Lillehammer kommune har utarbeidet tiltaksplan for Skurva med en faglig vurdering av flomfare i elva. Denne bekrefter at oppstrøms kulverter er for små, men at flom her med stor sannsynlighet ikke vil berøre planområdet. Vannet fra Skurva vil i stor grad føres sør- og vestover, det vil si bort fra planområdet. ROS-analysen er oppdatert med bakgrunn i notatet. NVE bekrefter at dette er tilstrekkelig for at de kan trekke innsigelsen. Eidsiva: Eksisterende trafostasjon sør i planområdet må tegnes inn i plankartet som Energianlegg (BE) med hensynssone (H370). Det er ikke 400 V i området i dag, og skissert behov tilsier at det må plasseres en ny nettstasjon i området. Denne bør plasseres i nærheten av tavlerom og sikres atkomst med kranbil. Eidsiva ønsker også at det tas hensyn til atkomst til eksisterende nettstasjon i Gjørtlervegen når denne reguleres til gang- og sykkelveg. I forhold til bestemmelse 4.4 Strømforsyning gjør de oppmerksom på at det er laget en ny brosjyre i 2017 med anbefalte grenseverdier på 200 µt. Kommentar: Eksisterende trafostasjon er tegnet inn på kartet. Merknaden tas for øvrig til orientering. Prosjektgruppen v/ Vis-a-vis arkitekter: Forhold som ivaretas av bygningsloven, teknisk forskrift og annen lovgivning er ikke nødvendig i reguleringsbestemmelser, som for eksempel bestemmelser om Universell utforming. Omtrentlige formuleringer bør unngås i bestemmelsene. De informerer videre om byggeprosjektets ulike faser og innhold. Reguleringsbestemmelsene og spesielt rekkefølgebestemmelsene må gjennomgås slik at fremdrift i byggeprosjektet blir akseptabel, for eksempel hva som må være ferdig for å kunne søke om midlertidig brukstillatelse og ferdigattest. De ønsker en justering av byggegrensen i plankartet for å sikre stort nok spillerom for plassering av skolebygget. Arkitektene i Vis-à-vis har i tillegg kommet med detaljerte tilbakemeldinger på bestemmelsene. Disse omhandler i stor grad mindre tilpasninger de ser som nødvendige for byggeprosjektet. Kommentar: På enkelte punkt har rådmannen vurdert det som viktig å være mer konkrete enn standardformuleringene som ligger lover og forskrifter. Bestemmelser om for eksempel universell utforming er her et viktig verktøy for å oppnå dette. Rådmannen skal i Side 10
reguleringsprosessen sikre at alle planmessige hensyn er tilstrekkelig ivaretatt. Bestemmelser og andre plandokumenter er gjennomgått for å få en best mulig løsning, i dialog mellom forslagsstiller, konsulent, arkitekt og planleggere. De detaljerte kommentarene er delvis tatt til følge. Anne Marie Rolstad, Gjørtlervegen 16, brev datert 29.06.17 - Ber om at det etableres en vegetasjonsskjerm og støyskjerm mot deres eiendom. - Det må settes opp høye nett langs fotballbanen/lekeområdet som fanger opp baller o.l. - Flombelysning må vendes vekk fra boligeiendommene og slukkes automatisk kl. 22. - Overflatevann må håndteres på egen grunn - Gangveg mellom GF/LEIK og tennishallen bør oppgraderes og sikres mot at den raser ned på deres eiendom - Ønsker at fotballbanen plasseres nærmere p-plassen, for å redusere plagene ved støy og flomlys. Kommentar: - Behovet for støyskjerming av fotballbanen skal vurderes i forbindelse med byggesaken jf. 4.7d. - Det skal settes opp nett eller tilsvarende langs banen for å fange opp baller. - Flombelysningen skal vendes vekk fra naboer, og det forutsettes at denne slukkes senest kl. 22 jf. bestemmelse 4.6. - Håndtering av overflatevann er regulert gjennom 4.5, skal vises i situasjonsplan og vurderes å være i tråd med merknaden. Det skal tas hånd om overvannet, slik at dette ikke fører til utrasing. - Det vil være naturlig å oppgradere gangvegen i forbindelse med skoleutbyggingen. Reguleringsplanen legger ikke detaljerte føringer for trasé og utforming.. - Fotballbanen er i foreliggende forslag flyttet vest i felt GF/LEIK jf. figur 1/vedlagt illustrasjonsplan. Aud og Per Otto Humberset, Gjørtlervegen 20, brev datert 27.07 - Ønsker ingen fotballbane i området. Det vil kunne føre til støy, baller som kommer uforvarende på deres eiendom, unødvendige terrenginngrep i landskapet, påvirke solforholdene og føre til verdiforringelse av deres eiendom blant annet. Det vises til tilsvarende problematikk andre steder. Det reageres spesielt på beliggenheten som vist i illustrasjonsplan, som innebærer kun 8 10 m mellom kanten av fotballbanen og deres yttervegg. De ber om en endret beliggenhet av fotballbanen. - De reagerer på at mulig støyproblematikken ikke er bedre utredet og mer omtalt i planmaterialet ved offentlig ettersyn. - Det er uønsket med påslått flombelysning fram til kl. 22. - Er bekymret for at fotballbanen skal vinterbrøytes kl. 04 05 om natten. Kommentar: - Når fotballbanen skal etableres vest i GF/leik (som vist i figur 1 i saksframlegget) vurderes Humberset i liten grad bli berørt av de beskrevne ulempene ved fotballbanen. - Det er utarbeidet en støyrapport forut for sluttbehandlingen. Det vises til tema «støy» under rådmannens vurdering. I reguleringsbestemmelse er det stilt krav til hvordan temaet skal behandles og dokumenteres forut for utbyggingen. Dette er vurdert som en tilstrekkelig oppfølging av temaet. Side 11
- Det vil være nødvendig med flombelysning når banen skal brukes til trening. Banen skal ikke vinterbrytes og da vil det ikke være behov for flomlys. - Siden fotballbanen ikke skal vinterbrøytes vil det heller ikke vær støy fra brøytebiler kl. 04 05. Jorund og Kjell Rønningen, Gjørtlervegen 19A, brev datert 03.08.17 - Mener den foreslåtte beliggenheten til fotballbanen er uakseptabel. Dersom den legges der må det støyskjermes, slik at støynivået blir uendret fra dagens nivå. Støynivået må måles før og etter tiltaket. - Det savnes en støyutredning. - De viser til en skisse fra arkitekten (som ikke er en del av materialet ved offentlig ettersyn) der fotballbanen er plassert vest i lekeområdet. Dette alternativet oppfattes som mye bedre for nabobebyggelsen. Kommentar: Slik planforslaget er ved sluttbehandling er fotballbanen flyttet vest i lekeområdet ( se fig. 1 nedenfor), som er sammenlignbart med skissen det vises til. I etterkant av offentlig ettersyn er det laget en støyrapport (jf. kommentar til Humberset og kapittel om «støy»). Behovet for støyskjerming av fotballbanen skal vurderes i forbindelse med byggesaken jf. 4.7d, men med nåværende plassering av fotballbanen er det liten grunn til å tro at det vil være behov for støyskjerming mot den aktuelle eiendommen. Johanne og Stian Westad, Gjørtlervegen 19B, brev datert 02.08.17 Protesterer på foreslått beliggenhet av fotballbanen som følge av ulemper med støy og flombelysning på kveld og om vinteren. Ønsker at fotballbanen flyttes vest i uteområdet, som vist i en skisse til landskapsplan. Kommentar: Fotballbanen skal ikke brøytes vinterstid, slik at det vil ikke være behov for flombelysning da. Fotballbanen er i foreliggende forslag flyttet i tråd med Westad sitt ønske. Erik Medby, Hammersengveien 64, e-post datert 03.08.17 Det vil trolig bli økt trafikk forbi eiendommen som følge av planlagt dropp-punkt i Hammersengvegen. Det bes om at det settes opp støyskjerm mot tomt i øverste del av tomten. Kommentar: Det er ikke ønskelig med stor biltrafikk til skolen fra denne siden. Trafikken skal søkes begrenses for å ivareta trafikksikkerheten for myke trafikanter. Det vurderes ikke å være behov for støyskjerming her. På bakgrunn av de innkomne merknader og høringsuttalelser er det gjennomført nye utredninger og gjort enkelte mindre endringer/justeringer i planmaterialet: Plankart og bestemmelser er oppdatert med hensynsone H730 som skal ivareta automatisk fredet kulturminne og gir begrensninger for arealbruken i felt G_1. ROS-analysen er oppdatert for tema flom. Fotballbanen er flyttet vest i felt GF/LEK for å begrense konsekvensene for naboeiendommer sørøst for planområdet. Det er utarbeidet en støyrapport som vurderer vegtrafikkstøy, støy i anleggsfasen og styøy fra uteoppholdsareal. Side 12
Det er ellers gjort mindre justeringer i bestemmelsene blant annet etter innspill fra prosjektgruppa Rådmannens vurdering: Reguleringsformål Ny reguleringsplan viderefører i stor grad reguleringsformålet i eksisterende planer. Planområdet består av friområde, offentlig bebyggelse, idrettsformål, boligformål og veiformål. Den største endringen fra gjeldende planer omhandler plassering av skolebygg. Plasseringen av skolen på nordsiden av gang- og sykkelvegen har bakgrunn i kommunestyretets vedtak 23.02.17 (sak 8/17), som forutsetter at elevene på Kringsjå skole skal være på skolen i byggeperioden. Området har en barneskole allerede i dag, og vurderes som godt egnet til dette formålet. Skolens friområde/lekeområde vil i størrelse forbli omtrent som i dag, Sett bort fra skoleområdet vil de andre formålene videreføres fra eksisterende planer, med unntak av tennishallen, som reguleres til idrettsformål (tidl. offentlig bebyggelse). Trafikkløsninger og adkomst I arbeidet med trafikale løsninger i og rundt planområdet har trafikksikkerhet for gående og syklende vært et hovedfokus. De fleste innfartsveiene til skoleområdet har i dag fortau/gangog sykkelveg. I tillegg går det to viktige gang- og sykkelforbindelser igjennom skoleområdet. Disse har det vært viktig å opprettholde i planen. På gangvegen mellom Gamle Kringsjåvegen og Kringsjåvegen legges det for første del av strekningen inn separat kjørefelt og fortau frem til atkomst for Kringsjåtunet. Derfra og nordover vil hele bredden ha formål gangvei. Tomannsboligen (B_1) får atkomst fra denne gangveien, som i dag. Boligene utenfor planområdet i sørøst vil også få atkomst fra gangvei tilsvarende dagens situasjon. Parkering langs- og kjøring på gangveiene kan potensielt føre til uoversiktlige og trafikkfarlige situasjoner, men det er gjort flere grep for å ta størst mulig hensyn til myke trafikanter. - Dropp-punkt: Det er i planforslaget skissert plassering av tre ulike dropp-punkter (se Temakart trafikk i planbeskrivelsen). Det er sett på mulighet for flere dropp-punkter i en lengre avstand fra skolen, og det jobbes nå videre med dropp-punkt i Sigrid Undsets veg. Dropp-punkt ved Hammersengvegen er et trafikksikkerhetstiltak for å unngå rygging og bedre sikre området for gående og syklende. I Kringsjåvegen blir dropp-punkt kombinert med busslomme. Det tredje punktet ligger lengre unna skolen, før krysset Gamle Kringsjåvegen/Håkon Håkonssons veg. Dette vil trolig begrense kjøring i Gamle Kringsjåvegen, som sammen med nytt fortau vil gjøre denne strekningen mer trafikksikker. En løsning hvor foreldre kan levere elevene ved drop-punkter gir mindre press på parkeringsområdet inne på skoleområdet. - Tiltak utenfor planområdet: Før skolen åpner skal det etableres fortau langs Gamle Kringsjåvegen. Dette er allerede regulert, og det er lagt inn rekkefølgekrav for å sikre Side 13
ferdigstillelse før ny skole tas i bruk. I tillegg arbeides det med en reguleringsplan for Sigrid Undsets veg som bl.a. skal legge opp til planfri kryssing av Sigrid Undsets veg ved Gjørtlervegen, for å sikre trygg kryssing fra sør og sørvest. Bil- og sykkelparkering Det er lagt inn mulighet for maksimalt 44 parkeringsplasser for bil i tilknytting til skolen, som tilnærmet tilsvarer minstekravet til parkering i bestemmelser i kommuneplanens arealdel (0,5 parkeringsplass pr. ansatt). Dette skal dekke behovet til p-plasser for ansatte og sikre en viss kapasitet i forbindelse med arrangementer i og utenfor skoletid. Minst 5 prosent av parkeringsplassene skal tilrettelegges for personer med nedsatt funksjonsevne og plasseres nær hovedinngangen på skolen. I tillegg er det satt strenge krav til sykkelparkering, både for elever og ansatte. Det skal avsettes sykkelparkering tilsvarende 30 % av maksimalt elevtall (180 plasser) i tillegg 60 % av antall ansatte. All sykkelparkering for ansatte og 20% for elever skal ha overbygg/tak. For Kringsjåtunet er det etablert ny parkeringsplass. De har underdekning på parkeringsplasser, og må i dag ofte parkere langs gangveien. Dette er ikke heldig av hensyn til gående og syklende, og det legges derfor inn 10 nye parkeringsplasser på tomten deres (SPA_2). I tillegg stilles det i planbestemmelsene krav til sykkelparkering for min. 60% av de ansatte. Rådmannen mener planen stiller høye krav til sykkelparkering. I et folkehelseperspektiv er det viktig å tilrettelegge for aktiv transport både for elever og ansatte på skolen. Dette kan også være med på å begrense behovet til bilparkering, slik at mindre deler av skolens uteområde må brukes til dette. Rådmannen mener parkeringsløsningen for sykkel og bil er tilfredsstillende ivaretatt i planen. Grøntstruktur Skolens uteområde er en viktig del av den overordnede grøntstrukturen i området, med mye skog på skolens friområde, vegetasjonsskjerm mot tilgrensende jordbruksareal og grønn forbindelse til tverrløypa. Grøntarealene har god sammenheng med de overordnede grøntstrukturer i området, og opprettholder aksen nord/sør mot tverrløypa. I tillegg sikrer en hensynssone bevaring av eksisterende og veletablert vegetasjon på skoleområdet. Kulturminner Oppland fylkeskommune har etter planoppstart registrert automatisk fredede kulturminner innenfor planområdet. Dette er gravrøyser i skogen sørvest i planområdet. Som et resultat av dette har skogen fått hensynssone H730, for å sikre at kulturminnet blir ivaretatt. Det har vært god dialog med Oppland fylkeskommune som er kulturminnemyndighet både under og etter offentlig ettersyn. Området kan fortsatt brukes til lek, forutsatt at området opparbeides i tråd med vernebestemmelsene. Forslagsstiller og prosjekterende landskapsarkitekt skal samarbeide med kulturarevenheten i detalj- planleggingen av område G_1. Uteområder/lekeområder Skolens uteområde deles opp i ulike soner tilpasset ulike typer aktiviteter. I planarbeidet har det vært viktig å sikre kvaliteter som ønskes bevart/etablert på et overordnet nivå. I hovedsak ønskes nærlekeplass for både småtrinn og stortrinn, akebakke, skog, 7-er fotballbane og aktivitetsareal. Det er i bestemmelsene satt krav til minimum 20 m 2 uteoppholdsareal per elev Side 14
(beregnet av makspotensialet). Dette betyr et samlet uteoppholdsareal for skolen på minst 12 daa. I planforslaget er man godt over dette kravet, med ca. 18 daa. satt av til leke- og grøntarealer, Skolens uteområde er viktig for elevenes trivsel og aktivitet, men også utenom skoletid som leke- og møteplass i lokalmiljøet. Det vil foregå organisert fotballaktivitet på 7-er banen på ettermiddag og kveld, og skolens arealer vil bli mye brukt hele året. Det er viktig i planleggingen av området også å ta hensyn til andre brukere av skoleområde, og bevare viktige kvaliteter for uteopphold både sommer og vinter, for å unngå at lokalmiljøet mister funksjoner av verdi. Ved offentlig ettersyn var fotballbanen vist sørøst i planområdet (figur 2), da dette ble vurdert å gi et godt sammenhengende uteoppholdsareal. Som følge av flere innspill fra oppsittere fra boligeiendommene som grenser inn mot uteoppholdsarealet er fotballbanen flyttet helt vest i felt GF/LEIK (figur 1). Figur 1: Utsnitt fra gjeldende illustrasjonsplan/landskapsplan ved sluttbehandling (vedlegg 4). Side 15
Figur 2: Utsnitt fra illustrasjonsplan ved offentlig ettersyn. Endret beliggenhet for fotballbanen vurderes å gi et godt sammenhengende uteoppholdsareal. Foreliggende illustrasjonsplan/landskapsplan er retningsgivende for plassering av fotballbanen(dette er tatt inn i reguleringsbestemmelsene). Støy Det er gjennomført støyutredning for planområdet. Denne viser at det ikke er nødvendig med tiltak mot trafikkstøy. For anleggsstøy viser den foreløpige analysen behov for noe skjerming, men det er nødvendig med mer detaljerte utredninger, som knyttes til byggesaken. Når det gjelder mulige støyen fra uteoppholdsarealene og spesielt fotballbanen har dette vært en bekymring for naboer til planområdet. I støyvurderingen vises det til at det ikke er grenseverdier for denne typen støy, og at det høyst sannsynlig ikke vil bli problemer for naboer. Det skal gjøres en endelig vurdering av behov for støyskjerming i byggesaken. Rådmannen mener støy er tilstrekkelig ivaretatt i planforslaget. Barn og unges interesser Hovedformålet i planen er å tilrettelegge for bygging av ny skole. Barn og unges interesser har vært førende for planarbeidet. Det har vært gode medvirkningsprosesser hvor barn både direkte og indirekte har kunnet si sin mening. Representanter fra elevrådene ved Kringsjå og Ekrom har vært en del av brukergruppen, og elevene har kommet med innspill til prosjektgruppen for utforming av skolebygg og uteområder. Det ble i juni 2017 gjennomført barnetråkkregistreringer ved Kringsjå skole. Resultatene herfra viser, på lik linje med registreringer fra 2012, at skolens uteområde er mye brukt av barn til varierte aktiviteter både sommer og vinter. Fotballbanen utpreger seg som et særlig viktig element i skolegården, og er derfor viktig å bevare innenfor skolens område. Rådmannen mener barn og unges interesser er godt ivaretatt i planforslaget. Flom Flomfaren i Skurva er vurdert. Her bekreftes det at oppstrøms kulverter sørøst for planområdet ikke er dimensjonert tilstrekkelig for 200-års flom med klimapåslag. Det bemerkes samtidig at flom oppstrøms Skurva med høy sannsynlighet ikke vil berøre planområdet. Vannet fra Skurva vil i stor Side 16
grad føres sør- og vestover, det vil si bort fra planområdet. Rådmannen viser til at hensynet til flom er dokumentert i ROS-analysen, som viser liten sannsynlighet for flom på skolens område og i planområdet for øvrig. Anleggsperioden Det er forutsatt at elevene ved Kringsjå skole skal være på skoleområdet under anleggsperioden. Dette forsterker viktigheten av å sikre området i anleggsperioden og å utføre tiltak som skjermer elevene for ulemper som støy, støv og anleggstrafikk. I bestemmelsene er det satt krav om plan for anleggsfasen som skal sikre at bygging av ny skole har plan for riggområder, trafikk/trafikksikkerhet, lys, støy og støv Utbyggingen vil skje i 2 byggetrinn, hvor byggetrinn 1 gjelder skolebygget og etablering av uteområder innenfor BU_1. Byggetrinn 2 starter når skolen er ferdig (forespeilet august 2019) for å etablere uteområdene på sørsiden av gangveien. Det skal sikres gangforbindelse på gangveien Hammersengveien/Gamle Kringsjåvegen i hele anleggsperioden. Det er også satt krav i bestemmelsene til bruk i hensynssonen(e) i område G_1. Under utbyggingen av området, som vil vare fra 2018 2020, vil skolens uteområde bli svært innskrenket. Muligheten for å bruke nærliggende arealer i skolefriminutt og/eller eventuelt begrense antall elever som har friminutt samtidig skal vurderes i den videre prosessen. Fotballklubben får tilgang til bane på Stampesletta for trening i hele perioden. Konsekvenser for naboer Den fremtidige skolen etableres rett nord for Kringsjå skole. Konsekvensene for nabolaget vurderes derfor i hovedsak å være sammenlignbare med dagens bruk av området. Den nye skolen vil bli liggende nærmere Kringsjåtunet og tomannsbolig B1 nord i planområdet. I planen vil dette avbøtes med vegetasjonsskjerm mellom skole og naboer i nord-øst. Eksisterende gangforbindelse flyttes noe vekk fra Kringsjåtunet. Ved flytting av fotballbanen til felt GF/LEIK, sør for skolen, stilles det krav om etablering av vegetasjonsskjerm for å ta hensyn til naboene området. Videre er det stilt krav om avskrudd flombelysning mellom kl. 22.00 og 07.00. Det vil måtte påregnes noe støy fra fotballbanen. Rådmannen mener dette må vurderes som akseptabelt. I planforslaget legges det ikke opp til økt trafikk inn Gamle Kringsjåveg. Her vil trafikken begrenses som følge av de ulike dropp-punktene, økt tilrettelegging for bruk av sykkel og gode gangforbindelser. Samtidig skal det bygges fortau langs Gamle Kringsjåveg. Det er knyttet flere rekkefølgekrav til gjennomføring av anleggsperioden som skal sikre tiltak som reduserer naboers ulemper blant annet støy, støv, trafikkfare, endringer i uteoppholdsareal. Rådmannen mener at hensynet til naboer er godt ivaretatt gjennom de beskrevne tiltakene. Konklusjon: Foreliggende planforslag vurderes å legge til rette for ønskede kvaliteter for Nordre Ål skole med trafikksikre adkomstløsninger, gode forbindelser for myke trafikanter til/ gjennom planområdet og uteoppholdsarealer med god størrelse og kvalitet. Rådmannen anbefaler at planforslaget godkjennes. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til Side 17
I N N S T I L L I N G : 1. Detaljreguleringsplan for Nordre Ål skole, med planbeskrivelse datert 31.08.17, plankart datert 23.08.17 og bestemmelser datert 30.08.17. 2. Vedtaket gjøres med hjemmel i plan- og bygningsloven 12-12 Lillehammer, 05.09.17 Tord Buer Olsen Rådmann Lars Rudi Kommunalsjef Behandling/vedtak i Utvalg for plan og samfunnsutvikling den 14.09.2017 sak 71/17 Behandling: Redaksjonell endring i innstillingspunkt: Detaljreguleringsplan for Nordre Ål skole, med planbeskrivelse datert 31.08.17, plankart datert 23.08.17 og bestemmelser datert 30.08.17 vedtas. Torbjørn Dahl (MDG) fremmet følgende forslag til nytt punkt 3: 3. Energibruk. Det legges opp til bruk av sol- vind og jordvarme i tillegg til fjernvarme. Votering: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Torbjørn Dahl (MDG) sitt forslaget fikk en stemme og falt. Vedtak: I N N S T I L L I N G : 1. Detaljreguleringsplan for Nordre Ål skole, med planbeskrivelse datert 31.08.17, plankart datert 23.08.17 og bestemmelser datert 30.08.17 vedtas. 2. Vedtaket gjøres med hjemmel i plan- og bygningsloven 12-12 Side 18
Sak 89/17 SLUTTBEHANDLING - DETALJREGULERING FOR KRINGSJÅVEGEN 188 MED DEL AV KRINGSJÅVEGEN Saksbehandler: Sveinung Watterdal Syversen Arkiv: PLAN 2016p048e02 17/554-13 Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 23/17 Utvalg for plan og samfunnsutvikling 23.03.2017 75/17 Utvalg for plan og samfunnsutvikling 12.10.2017 89/17 Kommunestyret 26.10.2017 Vedlegg: 1. Plankart, datert 04.10.17 2. Reguleringsbestemmelser, datert 27.09.17 3. Planbeskrivelse, datert 01.03.17 4. Plan- og profiltegning Kringsjåvegen 09.12.16 Sammendrag: Saken gjelder sluttbehandling av detaljreguleringsplan for Kringsjåvegen 188. Planen legger til rette for å oppføre fire eneboliger på bebygd eiendom og etablering av fortau langs en del av Kringsjåvegen. Eksisterende bolig forutsettes revet. Rådmannen anbefaler at planforslaget vedtas slik det nå foreligger. Bakgrunn og fakta: Areal + fremmer på vegne av Kringsjåvegen 188 AS planforslag for Kringsjåvegen 188. Planområdet ligger i nordre del av Kringsjåvegen, i hellingen opp mot Balbergskaret. Forslagsstiller ønsker å legge til rette for fire eneboliger på de to eiendommene gnr/bnr 39/16 og 39/25 (totalt rundt 2,9 daa). Den ene eiendommen er i dag er bebygd med en enebolig, som forutsettes revet. En del av Kringsjåvegen er tatt med i planområdet for å legge til rette for fortau. Eiendommene er avsatt til LNF-formål i kommuneplanens arealdel. I arealdelen er det flere boligeiendommer som ligger innenfor arealer som er avsatt til LNF-formål. Foreliggende forslag til reguleringsplan vil formalisere boligformålet og legge til rette for videre utvikling, samtidig som forholdene for myke trafikanter bedres på en utsatt strekning. Planutvalget behandlet saken i møte 23.03.17 (saksnr. 23/17), der det ble vedtatt å legge saken ut til høring/offentlig ettersyn. Merknader/uttalelser ved offentlig ettersyn Reguleringsforslaget har ligget ute til høring/offentlig ettersyn i perioden 04.04.17 25.05.17. Det har kommet inn 5 merknader, hvorav 4 offentlige høringsuttalelser og 1 privat merknad: Fylkesmannen, brev datert 24.05.17 Side 19
«[ ] Fylkesmannen legger til grunn at Kringsjåvegen er skolevei, turveistrekning og at det vil forekomme tømmertransport på veien i årene fremover. Fylkesmannen mener at å tillate utbygging uten etablering av trafikksikkerhetstiltak er i strid med nasjonale interesser jf. Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen, Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging og Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. For at planen skal være i tråd med nasjonale interesser må trafikksikkerhetstiltak være anlagt før det gis ferdigattest for første bolig. Et resultat av å tillate utbygging av to boliger uten krav om gangveg vil kunne være at en ikke får mere enn to boliger der og ingen gangveg. På denne bakgrunn ber Fylkesmannen om at kommunen endrer rekkefølgebestemmelsen slik at gangvegen må være ferdigstilt før det gis ferdigattest på første bolig.» Kommentar: Det er én eksisterende boenhet innenfor planområdet. Denne forutsettes revet i planen. Det vurderes som urimelig at det skal stilles rekkefølgekrav til at fortauet må være etablert før første bolig (spesielt dersom eksisterende bolig rives først). Da planforslaget ble lagt ut til offentlig ettersyn ble rekkefølgekravet med krav til fortau før tredje boenhet i planområdet vurdert som et forholdsmessig rekkefølgekrav ut fra prosjektets omfang og forventede trafikkøkning. Dersom fortauet ikke skulle bli etablert i forbindelse med utbyggingen vil det innebære at man har fått én ny boenhet langs Kringsjåvegen sammenlignet med eksisterende situasjon. Rådmannen understreker at det ikke er ønskelig med en trafikkvekst før det er etablert et sammenhengende fortau langs Kringsjåvegen. Et rekkefølgekrav etter fylkesmannens ønske vil innebære at planen vanskelig lar seg gjennomføre. Rådmannen mener foreliggende forslag til rekkefølgekrav i bestemmelse 2.7 vil være tilstrekkelig bidrag for dette prosjektet jf. også vurdering under overskriften «trafikk». Oppland fylkeskommune, brev datert 19.05.17 Planen stiller ikke krav til ekstra parkering i tilfelle en bolig bygges med utleieenhet. Dette bør kreves og det bør avsettes en felles plass til gjesteparkering. Kommentar: Parkeringskravet er justert i foreliggende reguleringsbestemmelser. Statens vegvesen, brev datert 23.05.17 Mener det regulerte fortauet gjennom svingen i Kringsjåvegen vil være et godt bidrag til trafikksikkerheten for de som ferdes langs vegen. «I følge planens rekkefølgebestemmelser skal fortauet være etablert før det gis igangsettingstillatelse til den tredje boligen. Dette er etter vår oppfatning ikke godt nok. Slik bestemmelsen er formulert vil det være mulig å stoppe utbyggingen etter to boliger uten krav om å måtte bygge fortau. Vi ber om at rekkefølgebestemmelsen knyttet til krav om bygging av fortau endres slik at fortau sikres allerede ved første bolig. Vi anbefaler kommunen å tilstrebe fremtidig gang - og sykkelveg i Kringsjåvegen. I Lillehammer kommunes trafikksikkerhetsplan foreslås fartsdempende tiltak, siktutbedring og fartsmålinger. Dette kan være fint som er strakstiltak, men på sikt bør det sikres sammenhengende gang - og sykkelveg.» Kommentar: Innvendingen til rekkefølgekravet er tilsvarende som i uttalelsen fra fylkesmannen. Det vises til kommentaren til fylkesmannen ovenfor. Når det gjelder behovet for sammenhengende fortau/gs-veg langs Kringsjåvegen, så ble det utredet med et skisseprosjekt i 2008. På daværende tidspunkt var det flere utbyggingsområder i kommuneplanen langs Side 20
Kringsjåvegen nord for planområdet. Disse utbyggingsområdene er ikke lenger en del av kommuneplanens arealdel, og GS-prosjektet er ikke lenger prioritert på samme måte. For dette prosjektet vurderes foreliggende løsning der det etableres fortau inn mot planområdet å være et forholdsmessig bidrag til å bedre trafikksikkerheten langs Kringsjåvegen. Eidsiva, brev datert 20.04.17 Bekrefter at planforslaget ivaretar deres interesseområde. Nabo Kari Jorunn Bergaust v/ Advokatfirmaet Nystuen, Bøen, brev datert 24.05.17 (Bergaust er beboer i Kringsjåvegen 185, øst for veg-svingen) Bergaust har kommentarer til ulike problemstillinger for hennes eiendom i forbindelse med etablering av fortauet Dette gjelder i hovedsak mulighetene for å legge bekken på hennes eiendom i rør, VA-tilkobling, opprettholdelse av adkomst og at eventuelle skader i forbindelse med utbyggingen vil bli krevd dekket. Kommentar: De privatrettslige forholdene som blir påpekt i brevet vurderes ikke å påvirke planforslaget. Disse forholdene må avklares mellom tiltakshaver og grunneier forut for etablering av fortau. I etterkant av høring/offentlig ettersyn er det gjort to endringer i reguleringsbestemmelsene og én endring i plankartet: - Det er lagt inn et nytt supplement til rekkefølgekravene i 2.7: «før det gis brukstillatelse for ny boenhet nr. 2 skal eksisterende bolig rives.» Dette innebærer at tiltakshaver kan starte og bygge to nye boenheter, og samtidig beholde eksisterende bygg (som er forutsatt revet i plankartet). Men før det gis brukstillatelse for den andre nye boligen må eksisterende bygg rives. - Det er foreslått at parkeringskravet blir i samsvar med den gjeldende kommuneplan (følger opp merknad fra fylkeskommunen). - Planområdet er noe redusert etter offentlig ettersyn. I daværende plankart ble Kringsjåvegen med framtidig fortau regulert ca. 25 lenger sør. På denne strekningen hadde forslagsstiller foreslått å legge bekken i rør (jf. skisser i vedlegg 4). Rådmannen ønsker å se eventuelle tiltak i bekken i sammenheng med anbefalinger i pågående arbeid med tiltaksplan for vassdraget, og at det bør lages en helhetlig plan for fortauet som innebefatter kryssing av Kringsjåvegen m.m. I foreliggende forslag til plankart vil regulert fortau unngå denne problematikken Vurdering: Rådmannen har vurdert alle aktuelle tema, men nedenfor følger kun kommentarer til de aktuelle hovedproblemstillingene i saken. For opplysninger om øvrige tema henvises til forslagsstillers planbeskrivelse (vedlegg 3). Boligformål Eiendommene er avsatt til LNF-formål i kommuneplanens arealdel. I kommuneplanen er det en rekke eksisterende boligeiendommer som ligger innenfor områder avsatt til LNF-formål. Det må derfor gjøres en konkret vurdering av hvor reelt dette formålet er ved utbyggingsforespørsler. Planforslaget berører ikke dyrka mark eller andre landbruks-, natureller friluftsinteresser. Eiendommen er i dag bebygd med et ordinært bolighus, og ligger i et bebygd område. Side 21
Planområdet ligger imidlertid utenfor «10-minuttersbyen», slik den er definert i Byutvikling 2044. Avstand til Skysstasjonen er ca. 4 km, og det er ingen bussforbindelse til planområdet. En utbygging her vurderes derfor å føre til økt bilbruk. Lillehammer kommune ønsker primært en utbygging og fortetting innenfor «10-minuttersbyen». Samtidig er dette en eiendom med kvaliteter som legger opp til et godt bomiljø. Utbyggingen er begrenset, og fører med seg en oppgradering av infrastrukturen som gjør det bedre å ferdes for myke trafikanter langs Kringsjåvegen. Rådmannen mener det bør kunne vurderes boligformål og fortetting på eiendommen. Det legges opp til utbygging av fire eneboliger, med foreslått utnyttelsesgrad på maks. 30 %- BYA, som er i tråd med kommuneplanens arealdel. Utbyggingsformen vurderes å være tilpasset strøkets karakter. Etter rådmannens vurdering vil eiendommen være egnet for foreslåtte utnyttingsgrad og boligform. Trafikk Det er ikke fortau eller gang- og sykkelveg på denne delen av Kringsjåvegen i dag, og vegen er smal. Kringsjåvegen er trafikkert og det er en del tømmertransport. Vegen er og vil videre bli brukt som skoleveg. Det er tidligere fattet et vedtak som sier at «[ ]ytterligere dispensasjoner i området ikke vil bli gitt før gang- og sykkelveier er bygget», i forbindelse med en dispensasjon fra kommuneplanen for fradeling av Kringsjåvegen 285, fra 2010. Det er derfor ønskelig med et rekkefølgekrav som sikrer at det opparbeides fortau fram til planområdet. Det er utfordrende å etablere fortau på strekningen, blant annet på grunn av fjell og bebyggelse tett på vegen. Fortauet vil etableres med lokale tilpasninger til avkjørsler, med bruk av mur som tilpasses på stedet for å unngå for store skjæringer og fyllinger. I forbindelse med planoppstart er det gjort en vurdering av hva som er tilstrekkelig bidrag til gang- og sykkelveg. Konklusjonen ble å regulere og stille krav til opparbeidelse av fortau fra nordre ende av eiendommen og ca. 155 meter sørover langs Kringsjåvegen. Dette er fulgt opp i foreliggende forslag til plankart, og vil sikre et 2,5 m bredt fortau på en utsatt strekning av Kringsjåvegen. Dette er vurdert som et forholdsmessig riktig rekkefølgekrav og et akseptabelt bidrag fra forslagsstiller til å øke trafikksikkerheten som følge av at det etableres nye boenheter langs vegen. Da planforslaget var på høring/offentlig ettersyn ga fylkesmannen og Statens vegvesen en klar anbefaling om at fortauet må etableres allerede før første nye boenhet. Som det fremgår av kommentaren til høringsuttalelsen vurderes fortsatt foreliggende formulering å være et forholdsmessig riktig rekkefølgekrav. Det innebærer i praksis at det kan etableres én ny boenhet utover dagens situasjon før det etableres fortau. Før de siste to boenhetene realiseres så må fortauet langs Kringsjåvegen være anlagt. Etter rådmannens vurdering økes trafikksikkerheten langs Kringsjåvegen ved gjennomføring av dette tiltaket. Barn og unges interesser Sammenlignet med dagens situasjon vil etablering av fortau på strekningen gi en tryggere forbindelse mot skolen på Kringsjå. For øvrig ivaretas leke - og uteoppholdsareal på den enkelte tomt og på felles tun/atkomstveg mellom boligene. Vinterstid er tilgrensende dyrka mark godt egnet for lek. Side 22