Om landskap. Professor i landskapsarkitektur Kine Halvorsen Thorén Institutt for landskapsplanlegging NMBU



Like dokumenter
Fortetting og grønnstruktur hva og hvordan?

«Planlegging av blågrønne strukturer nedbørfeltet som planenhet»

Tre steg til en blågrønn by

Byutvikling, fortetting og blågrønne verdier

Hensyn til flom og blågrønne løsninger i landskapsplanleggingen

Grønn by sunt folk: Forebygging av sosiale helseforskjeller gjennom fysisk planlegging

Blågrønn faktor refleksjoner og kritisk blikk

Plankart, planbeskrivelse, planbestemmelser. Tone Hammer, Tromsø kommune

Grønne arealformål i reguleringsplan Hvilke og når?

Verktøy i plan- og bygningsloven

Område- og detaljregulering

Planveileder og planeksempler kort innføring

Last ned Norwegian mountains - Per Roger Lauritzen. Last ned

Plan- og bygningsloven som verktøy. Toril Grønningsæter Trondheim

Planlegging i strandsonen. Spesialrådgiver Tom Hoel

Naturmangfold i kommuneplan. Erfaringer et år etter vedtak. Praktisk bruk av naturmangfoldloven desember Hanne Skjæggestad Osen kommune

Arealformålet grønnstruktur

Reguleringsplaner (1)

Hvordan påvirker befolkningsvekst og urbanisering jordvernet?

Hvordan sikre kulturminner i kommuneplan? Kristian A Svendsen, Riksantikvaren

Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring

Grønnstrukturveilederen og klimatilpasning. Erik Stabell Miljødirektoratet, arealplanseksjonen

Landbruket i kommuneplanen

KOMMUNEPLAN NORDRE FOLLO AREALDEL SKI FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER. Notat Endringer i planbestemmelser

20Plan. 20Plan. Fysisk planlegging

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning

Planlegging av grønnstrukturen i Oslo - hva kan vi lære av historien?

Grønne planer nasjonale føringer

1 Innhold NOTAT. Nord. OPPDRAG Detaljregulering Coop Sandnes DOKUMENTKODE PLAN NOT 001

Software applications developed for the maritime service at the Danish Meteorological Institute

INNSPILL TIL KOMMUNEPLANEN , AREALDELEN

Kunnskapsgrunnlaget - prosjekter i Nordland Fylkeskommune

NY PLANLOV OG REGULERINGSPLAN

KOMMUNEPLAN NORDRE FOLLO AREALDEL OPPEGÅRD FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER. Notat Endringer i planbestemmelser

FRILUFTSLIV SOM MILJØHENSYN I AREALPLANLEGGINGEN. Planlegging for friluftsliv, 13. juni 2019 Lise-Berith Lian

Kvalitet i bygde omgivelser

Kommuneplanens arealdel

20Plan. Fysisk planlegging 2014

BLÅGRØNNE STRUKTURER. Tone Hammer,

Last ned Roald Amundsen - Hans Olav Thyvold. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Roald Amundsen Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

EUROPEAN UNIVERSITIES

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR. (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende). <Bilde>

Landskonferanse Friluftsliv Linda Lomeland, rådgiver i regionalavdelingen i Vestfold fylkeskommune. Et attraktivt & bærekraftig Vestfold

ROS-analyse i arealplanlegging

Vannseminar. Vannforskriften og annet lovverk. Plan- og bygningsloven Naturmangfoldloven. John Haugen Rådgiver

Areal- og samfunnsplanlegging 2015

NOTODDEN KOMMUNE SEKSJON FOR SAMFUNNSUTVIKLING OG TEKNISKE TJENESTER Areal. Arkivsaksnr.: Løpenr.: Arkivkode: Dato: 19 / /19 PLAN

Vurdering av utredningsplikt jf. Forskrift om konsekvensutredning av

Reguleringsplan for <navn på planen>

Jordverngrep i pbl. b) sikre jordressursene, kvaliteter i landskapet og vern av verdifulle landskap og kulturmiljøer

Kompakt byutvikling muligheter og utfordringer. Master i areal og eiendom, HiB, Gro Sandkjær Hanssen, NIBR

20Plan. Fysisk planlegging 2014

Naturmangfoldloven ved revisjon av kommuneplanen. Av miljøvernsjef Tore Rolf Lund Horten kommune

Planbeskrivelse. Planbeskrivelse. Fosnes kommune. Fosnes plan og utvikling. Detaljregulering: Reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass

Frokostseminar i CIENS, onsdag 14. juni, kl Tema: Natur- og kulturmiljøer som gode for bybefolkningen

TEMAKART. Mandal kommune Kommuneplan Friluftsliv. Landbruk. Faresoner. Kulturminner. Naturvern. Gang- og sykkelveier

Regional planbestemmelse. Et nytt verktøy for regional planlegging

Blågrønn infrastruktur - mer enn overvann? Arealplan i Bærum kommune: Det blågrønne grepet (BGG)

<navn på området> Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon)

Klimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring

Hva er god planlegging?

Fase I I henhold til kriteria 1.5

Kommuneplanens arealdel

Bruk av blågrønn faktor i kommunale plansaker og hvordan sikre effektiv bruk på de ulike plannivåene

En kort presentasjon av veilederen V/Kristin J. Fløystad Landskapsarkitekt - Arendal kommune

Arealplanlegging i Bærum vinner eller taper natur og kulturlandskap?

TEMAKART. Mandal kommune Kommuneplan Friluftsliv. Landbruk. Faresoner. Kulturminner. Naturvern. Oppdatert

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Landbruket i kommuneplanen. Lars Martin Julseth

Slope-Intercept Formula

Landskapsanalyse i kommuneplan

Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket i Framtidens byer gry.backe@dsb.no. Horniman museum London

Kantsoneseminar. Plan- og bygningsloven. Fredrik Holth Institutt for landskapsplanlegging NMBU

Veiledning om plandelen i ny Plan- og bygningslov på Internett. Jan Hausken

GIS I STEIGEN - Kystsoneforvaltning - Utfordringer. Gunnar Svalbjørg, Plan og miljøvernleder, Steigen kommune Bodø,

HVORFOR KOMPAKT BYUTVIKLING? Gro Sandkjær Hanssen, NIBR

INTERNASJONALE KONVENSJONAR RAMMER FOR NORSK ROVVILTPOLITIKK

Eksamensoppgaver til SOSANT1101. Regional etnografi: jordens folk og kulturelt mangfold. Utsatt skoleeksamen 12. desember 2013 kl.

Bruk av hensynssoner i kommuneplanens arealdel

Unit Relational Algebra 1 1. Relational Algebra 1. Unit 3.3

Forskning på friluftsliv, landskap og planlegging. Presentasjon Frogn 3. mars 2016 Knut Bjørn Stokke, Institutt for landskapsplanlegging, NMBU

PLANLEGGING AV DET GODE LOKALSAMFUNN

Hvordan sikre arealer til idrett og friluftsliv i fremtidige nye store utbygginger?

PBL og vannforvaltningen

Plankompetanse og planutdanning på Vestlandet Møte i Bergen Helge Hustveit

Spillemidler. Virkemiddel friluftsliv i nærmiljøet? Erfaringer fra forskningsrådsprosjektet NÆRTUR.

Blågrønn byplanlegging: Til beste for innbyggere og næringsliv

Bruk av landskapets natur som infrastruktur i by

Klimautfordringer. Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB

Universell utforming av uteområder krav og anbefalinger. Karen Kjeldsberg Pihl Landskapsarkitekt mnla

Nordområdene. Foto: Ernst Furuhatt

Vann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune. Tharan Fergus og Cecilie Bråthen Vann- og avløpsetaten

Forslag til felles forskrift om konsekvensutredning. Hva betyr dette i praksis for kommuner og regionale myndigheter?

Kommuneplan 2015 Oslo mot Estate media

Plansystemet etter ny planlov

Ny strandsonerettleiar for Hordaland. Plannettverk 30. mai 2013 Eva Katrine Ritland Taule

Overvannshåndtering. og tettsteder. Fagsamling NVE. 19.September Stjørdal. dr.ing, Kim H. Paus

Kystplan Helgeland interesser og råd

BODALSJORDET DETALJREGULERING. Åpent møte 22. mai

Our Trees. Our Roots. Our Future.

Transkript:

FAGSEMINAR OM LANDSKAP I BODØ 4. OG 5 NOVEMBER 2015 Om landskap Professor i landskapsarkitektur Kine Halvorsen Thorén Institutt for landskapsplanlegging NMBU Fagseminar landskap 4. november 2015 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1

Mitt utgangspunkt: Metodeutvikling for urban grønnstruktur siden slutten av 1980-tallet 2

Innhold 1. Landskap i språk og lovverk - Oversikt over landskapsdefinisjoner i Europa - Landskap i europeisk lovverk - Litt mer om norske definisjoner 2. Metodevalg og kunnskapsgrunnlag - Kunnskapsgrunnlaget og hva er kunnskap? 3. Landskapsplanlegging/ arealplanlegging 4. «Hverdagslandskapet», den stygge andungen? 5. Noen avsluttende kommentarer og spørsmål Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Grønn by sunt folk. 27 oktober 3

Mitt utgangspunkt

1. Landskap i språk og lovverk Article 5 a. ELC «Each party undertakes to recognise landscapes in law as an essential component of people s surroundings, an expression of the diversity of their shared cultural and natural heritage, and a foundation of their identity Krever også at landskap defineres

Landskapsdefinisjoner i Europa Type definisjon av landskap Land (info fra til sammen 28) 1. Et definert og avgrenset område Frankrike (kun rurale områder inngår), Norge 2. En juridisk enhet Sverige 1 3. En fysisk lokalitet/ sted med fokus på naturens skjønnhet, estetikklandskapet som bilde 4. Et samspill mellom fysiske faktorer og menneskelig påvirkning Sverige 2, San Marino, Kypros, Spania, Finland, Italia og England (UK) 1 14 land bl.a. Danmark (kun rurale områder inngår), Polen, Portugal, Tsjekkia, rep. Moldova, Slovenia, Sveits, Ukraina + 5. Samme som i ELC Irland, Andorra, England (UK) 2 Thorén og Jørgensen 2015 «EUROPEAN LANDSCAPE CONVENTION TODAY Landscape in languages and laws I Mainstreaming landscape through the ELC. Basert på Maguelonne DEJEANT-PONS Council of Europe (CoE) (2015) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Grønn by sunt folk. 27 oktober 6

Type 1. Et avgrenset område: Norge: a smaller area constituting a naturally defined unity (Norge) Frankrike: a rural territory which can be identified immediately if you are looking from above or from a higher place by its cohesion between elements that look at first sight dispersed Lierlandskapet? Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Grønn by sunt folk. 27 oktober 7

Type 2. En juridisk enhet a historical, territorial/political unit founded on cultural and geographical features which many people identify with still today Sveriges 25 Landskap. Blå fargetoner: landskap i Götaland, gule fargetoner: landskap i Svealand, beige fargetoner: landskap i Norrland. «Sverigekarta-Landskap Text» av Koyos - Sverigekarta-Landskap.svg by User:Lapplänning. Lisensiert under CC BY-SA 3.0 via Wikimedia Commons - https://commons.wikimedia.org/wiki/file:sverigekarta-landskap_text.svg#/media/file:sverigekarta-landskap_text.svg

Type 3. En fysisk lokalitet/ sted med fokus på naturens skjønnhet, estetikk- landskapet som bilde det pittoreske Spania: Landscape (paisaje) multivalent term including several loose semantic notes: scenery, (prospect, panorama, view, vista); sensorial dimensions (visual qualities, rural spaces); representation of a piece of land by artistic means (emphasis on landscape painting). Royal Academy Dictionary of the Spanish language: A piece of land as surveyed from a viewpoint; A piece of land considered in its artistic dimension; A painting or a picture representing a piece of land.

Type 4. Et samspill mellom fysiske faktorer og menneskelig påvirkning Portugal: Landscape is considered as a visible part of space, natural and/or partially or completely shaped by human activities Fra Fjellstad W. Skog og landskap Ukraina: Landscape is an integral natural and territorial complex with genetically homogeneous and uniform natural conditions of localities, which have developed as a result of an interaction of components of the geological environment, relief, hydro geological regime, soils and biocenoses. In addition, landscape is also a territorial system comprising interacting natural or natural and anthropogenic components and complexes of lower taxonomic rank.

5. Samme som i ELC Andorra: Landscape is a piece of the surface of the earth structured by the inter relation of its elements (abiotic, biotic, anthropic) and dynamised by natural and anthropic energies. An area, as perceived by people, whose character is the result of interaction between natural and/or human factors.

Landskap er m.a.o. ikke et entydig begrep. - Er det mulig med en Noen felles hovedskiller: landskapsdefinisjon? - Landskap som natur, estetikk, bilde, dvs. gjenstand for beskyttelse. - Trenger vi den? - I noen land inngår kun rurale områder - Viktigste å klargjøre hvor en selv står - Landskap som et avgrenset område for forvaltning, handling, endring.

Landskap i lovverk, STATUS ELC OG LANDSKAP I EKSISTERENDE LOVVERK SAMMENLIGNET MED ÅRSTALL FOR RATIFISERING Årstall uklart: 2 land ratifiserte 100 2010-2014: 5 land ratifiserte 20 40 40 2005-2009: 15 land ratifiserte 33,3 26,7 6,7 33,3 2000-2004: 11 land ratifiserte 36 46 18 0 20 40 60 80 100 120 ELC i lovverk, prosent av landene Landskap i lovverk, prosent av landene Ikke lovverk, politikk applied, prosent av landene Ikke oppgitt, prosent av landene

Hva slags lovverk? Lovverk knyttet til arealplanlegging Lovverk knyttet til natur- og kulturvern

I Naturmangfoldloven 3. Definisjoner: i. Naturmangfold: biologisk mangfold, landskapsmessig mangfold osv I Norge (ikke med i rapporten fra Council of Europe) I plan- og bygningsloven. ELC ligger bak, men ikke nevnt. Landskap = verne-/hensynskategori. 3.1. Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven b) sikre jordressursene, kvaliteter i landskapet og vern av verdifulle landskap og kulturmiljøer 11-8. Hensynssoner c) Sone med særlige hensyn til landbruk, reindrift, friluftsliv, grønnstruktur, landskap eller bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø, med angivelse av interesse. 11-9. Generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel 6. miljøkvalitet, estetikk, natur, landskap og grønnstruktur, herunder om midlertidige og flyttbare konstruksjoner og anlegg, 12-5. Arealformål i reguleringsplan 5. landbruks, natur og friluftsformål samt reindrift, samlet eller hver for seg, herunder områder for jordbruk, skogbruk, reindrift, naturvern, jordvern, særlige landskapshensyn, vern av kulturmiljø eller kulturminne, friluftsområder, seterområder,

2. Metodevalg og kunnskapsgrunnlag Målet - kunnskapsgrunnlaget og hva er kunnskap? Framing: Målet må styre metodevalg og kunnskapsgrunnlag Konsept /motiv: Gir et bilde av hva vi ser for oss for fremtiden. I planlegging og design bruker vi ofte bilder eller konseptskisser Kunnskapsproduksjon skapes i flere steg (pole) Framing Faludi, A. (1996) Framing with images in Environment and Planning B: Planning and Design, 23 (1), 93 108 Rein, M., & Schön, D. (1993 ). Reframing Policy Discourse. In F. Fischer & J. Forester (Eds.), The Argumentative Turn in Policy Analysis and Planning. Durham, London: Duke University Press. Motif: se Geelmuyden, A-K. 2015 «Landscape assessment as imaginative (poetic) landscape narratives i Jørgensen et al (2015) Step 2, 3 and 4: Hunt, J., & Shackley, S. (1999). Reconceiving Science and Policy: Academic, Fiducial and Bureaucratic Knowledge. Minerva, 37(2), 141-164.

Eksempel på framing, konsept, motiv og konsekvenser for metoder- kunnskapsinnhenting Utkast til kommunedelplanen for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone - Viser hva man ser for seg, hva man ønsker å oppnå (en flerfunksjonell grønnstruktur) - NB. Selv begrepet grønnstruktur er et konsept - Gir innspill til den kunnskapen analysen og planen behøver Oslo kommune Plan- og bygningsetaten, 2009 Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone. Høringsdokument. s. 12 17

3. Landskapsplanlegging/ arealplanlegging Oslo kommune Byrådet (2014) "Kommuneplan for Oslo mot 2030 - Smart, Trygg Grønn. Juridisk arealdel. Høringsutkast." Trondheim kommune. vedtatt av Bystyret 21.03.2013 p. 7

4. «Hverdagslandskapet», den stygge andungen? Kilde: Gaukstad og Sønstebø 2003 Nordens landskap

Smak på ordet «hverdagslandskapet»!

Likevel vi behøver bedre grunnlag for analyser i urbane områder Store utfordringer som særlig rammer urbane områder Klimaendringene - CO2- utslippene - Økte vannmengder, økt skredfare Økt urbanisering, økt befolkningsvekst - Endringer i befolkningssammensetning, eldre, innvandrere - Nye utfordringer knyttet til folkehelse- og livsstilsproblemer Fortettingspolitikken - Store endringer av bylandskapets form, - Endringer i bebyggelsesstruktur og bygningstyper - Reduksjon av permeable flater - Reduksjon av vegetasjonskledde områder OSV.

Men spørsmålet er: - Hvordan fanger vi dette?? - Og skal vi fange det i en metode?

Stort behov for grunnleggende kunnskap, eks. fra tema flerfunksjonell blågrønn struktur og den grønne plakaten Sosiale verdier og funksjoner: Helse og livskvalitet, lek, estetikk, pedagogisk Naturmangfold Biologiske verdier og funksjoner: Habitat, biodiversitet Tekniske funksjoner: Resirkulering, lokalklimahensyn, overflatevann etc. 24

Sumkart Viser alle grønnstrukturens verdier og funksjoner samlet Den grønne plakaten Temakart: Hvert temakart blir også verdivurdert Natur, bio - diversitet Rekreasjon, lek, sport Romlige estetiske forhold Flom, overvann, skred Etc. Datasett: Kan variere for hvert tema Etter Direktoratet for naturforvaltning 2003 Håndbok 23 Grunnleggende kunnskap om grønnstrukturen dvs. Det grønne arealdekket, landformer, jordsmonn ol. 25

Eksempel på plakat Tønsberg Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 26

Noen erfaringer fra arbeidet med blågrønn struktur Særlige utfordringer i dag Endret syn på analyseenhet- formelle grenser versus avgrensing knyttet til nedbørfelt Stort behov for oversettelse av naturkunnskap til kunnskap nyttig for planlegging Stort behov for grunnleggende informasjon/ kunnskap om vegetasjonsdekket, bymorfologi, Stort behov for medvirkning og kunnskap fra «folk flest»

Behov for å oversette naturkunnskap til planleggingskunnskap Eksempel landskapsøkologiske prinsipper for å ivareta (og videreutvikle) naturmangfold? Økologiske arealprinsipper fra Trondheims grøntplan 2001 s. 57.

Vegetasjonskart for byer basert på vegetasjonens struktur og form morfologi (K- og N-seriemetoden) N K Direktoratet for naturforvaltning (2003) Håndbok 23 29

Kartlegging av vegetasjonsdekket basert på satellittdata og automatisk klassifikasjon kombinert med Byggtyp Kide: Thorén and Aradi 2010 http://www.umb.no/statisk/ilp/publikasjonsserier/thorn_2 010_satellittdata_grnnstruktur_sluttrapport_15_12 2010 _2.pdf Thorén, KH, Due Trier, Ø., Lieng, E. and Aradi, R 2010 Kartlegging av urban grønnstruktur med satellittdata Kart og Plan nr. 4. 2010. Fagbokforlaget. Bergen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet LAA 250-2014 30

Bymorfologisk kartlegging, mangler i Norge Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Lynnerup https://www.google.no/search?q=bymorfologi&sa=n&espv=2&biw=1 680&bih=905&tbm=isch&tbo=u&source=univ&ved=0CEQQsAQ4CmoV ChMIkZWs0PLzyAIVxBAsCh1NTAJt#imgrc=LKXFLk5-pBAC5M%3A Thorén: Blågrønn faktor refleksjoner og kritisk blikk 31

Eks. Sarpsborg

Ny veileder for grønnstruktur et nytt landskap har oppstått!! Opprinnelig definisjon Grønnstruktur i PBL

og det nye er primært knyttet til offentlige arealer Grønn Plakat Tønsberg Grønnstruktur i ny veileder

Dvs. Tilbake til start! Park system and turveiplan 1949 En parkplan for Oslo kan ikke strengt følge det gamle kjente skjema med parkstriper og parkringer, den må bygge på landskapets naturlige drag, elver, høyderygger, skogpartier og kanskje i høyere grad på eksisterende åpne arealer. Generalplan for Oslo 1950 s. 62

Noen avsluttende kommentarer og spørsmål Landskap er ikke et entydig begrep Behøver vi det? Hva er alternativet? Landskap er stort sett synonymt med natur trass i økt fokus på byen? Hverdagslandskap = by = ikke outstanding Hvordan kan kunnskapsinnhenting og analyser i større grad styres av hvilke fremtider vi vil ha, og ikke av hva vi ikke vil ha? Hvordan kan vi øke kunnskapsutvikling og metodeutvikling for de urbane områdene

Takk for meg Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Grønn by sunt folk. 27 oktober 37