Intensive lesekurs ganger pr. uke. 2. Arbeidsøkt 90 minutter. 3. Varighet 8-10 uker. 4. Maks 4 elever med tilnærmet lignende pedagogiske behov

Like dokumenter
Struktur, prinsipper og tilpassede oppgaver

ALU i 6 K. Fra kartlegging til til tiltak

Lesing. Planlegge Justere lesingen : skumme, søke eller lese grundig. Setninger og tekstbånd. Litterære virkemidler. Strukturelle Virkemidler

Helhetslesing som metodisk ramme

Organisering og kvalitetssikring av intensive lesekurs

Kvalitetssikring av praksis

Leseopplæring. Praksis

Kvalitetssikring av tiltak

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG

Lesekurs i praksis. Oppgaver på «Nivå 2» Vigdis Refsahl

Tidlig innsats. Når lesing blir vanskelig. Vigdis Refsahl. BroAschehoug - grunnskole

Når lesing er vanskelig på ungdomsskolen og i videregående skole

Den intensive leseopplæringen

Veiledet lesing Åset skole. Hilde Kristin Lorentsen, Språk- og leseveileder v/åset skole

Systemarbeid i et interkommunalt prosjekt Hallingdal

Innhold. Forord til tredje utgave... 11

Lesing og skolens satsingsområder

Når motet svikter. Når lesing og følelser har gått i lås. Fagdag for prof. Bente Hagtvet,

Praksis. Detaljoppgaver til heftet: Når lesing blir vanskelig. Vigdis Refsahl Bredtvet kompetansesenter

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn

Barnehage + skole = sant Stavanger, mars 2011

Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet. Bjørg Liseth Pedersen

Kartlegging av barn og unges lese- og skrivevansker med Arbeidsprøven.

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Faste aktiviteter gjennom hele året

Lesevansker og lesekartlegging

ALU i 6 K regionen. Å tenke igjennom egne forkunnskaper

Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen.

Relemo - et lesetreningsprogram for repetert lesing

Lese- og lesestrategiplan for Ajer ungdomsskole LESEPLAN FOR AJER UNGDOMSKOLE 2011

ÅRSPLAN I NORSK 1.TRINN

METODER FOR LESEOPPLÆRING

Å ha kontroll over egen lesing

Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen!

Logografisk leser. - finne, telle og bytte ut

SAMMENDRAG AV DE MEST VESENTLIGE SOL-PRESENTASJONER FRA REKTORMØTER APRIL 2011 TIL MARS

Analyse og tiltaksskjema: ARBEIDSPRØVEN

ÅRSPLAN I NORSK FOR 1. TRINN, 2016/2017

Jeg kan si lyden og navnet til

Leveres ut 3. desember 2012 kl 0900 Innlevering 5. desember 2012 kl til Institutt for spesialpedagogikk, 4. et. rom 434

ÅRSPLAN I NORSK, 1. TRINN, 2014/2015

Lesing. satsningsområde i Ringerike kommune og på Tyristrand skole

1. trinn. Læringsstrategier tegne- og tankekart (enkelt) BO-blikk les og si noe

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014

FAG: Norsk TRINN: 1 Timefordeling på trinnet: 7 t. pr uke - Begreper, grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigh.

SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN TRINN

Lesevansker og tiltak

Lese- og skriveopplæring. Vigdis Alver HVL

Hvorfor gjetter spor 1-deltakere så mye når de leser? Ingrid Alnes Buanes og Jon Olav Ringheim Nygård skole

Ny GIV Når lesinga og skrivinga blir ekstra vanskelig. v/ Iris Hansson Myran

Spesialpedagogisk leseopplæring lesekurs etter Helhetsmetoden

«Nivå 2» - når tempo og leseflyt er vanskelig

Plan lesekartlegging og tiltak

LOKAL LÆREPLAN I NORSK

ÅRSPLAN I NORSK, 1. TRINN, Faglærer: Kaia Bøen Jæger og Inger-Alice Breistein Mål

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter

Talespråk og skriftspråk

ÅRSPLAN I NORSK, 1. TRINN, 2017/2018 Faglærer: Madeleine Tolleshaug og Malin Knudsen

Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet. Dette lærer du. Innledning

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 1.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG

Elev: Kl.: Fødd: Skule: Prøvetakar: Dato:

Årsplan for 2. trinn Fag: Norsk høst: 2017/18

Et program for økt - lesehastighet - nøyaktighet - leseforståelse. Kom i gang med Relemo.

Oppdatert januar 2012 Helhetlig leseopplæringsplan Olsvik skole

God begynneropplæring i lesing

Årsplan i Norsk 2. trinn

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

Årsplan i Norsk 2. trinn

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

Årsplan i Norsk

Elever som strever med å trekke bokstavlyder sammen har ofte usikker bokstavkunnskap.

Læreplan i norsk - kompetansemål

SPRÅKPLAN FOR BARNEHAGE OG SKOLE

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012/2013

Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012

Lokal læreplan norsk 1. trinn

Foreldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0

Hvordan hjelpe barna til. å bli gode lesere?

Årsplan NORSK 1. trinn

God leseutvikling på 3. og 4. trinn. «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»!

Lise Sletten, lærer ved Oslo Vo Rosenhof, avdeling Sentrum

Hallingby skole. Plan for lese- og skriveopplæring for småskoletrinnet.

PLAN FOR LESE OG SKRIVEOPPLÆRING VED SODIN SKOLE KLASSE

Tiltaksplan for Eidsvåg skole Skoleår:

INDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennavn INDERØY PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE

Lokal fagplan. Norsk 1. trinn 4.trinn. Midtbygda skole. Lokal fagplan NORSK 1. til 4. trinn. Utarbeidet av:

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011

Læreplan i norsk - kompetansemål

Den gode lesekurslæreren? Undervisning i et intensivt lesekurs

SOL systematisk observasjon av lesing

Læreplan i norsk - kompetansemål

Levanger kommune. Prosedyrer for kartlegging og tiltak innen lese- og skriveopplæring i Levanger kommune

Språkleker. - til glede og nytte hjemme og på skolen

Årsplan i norsk for 2. trinn 2016/17

Å oppdage skriften. Vi lærer i samspill med andre. av Iris Hansson Myran

Første skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk.

KARTLEGGING AV LESEUTVIKLING: NOTATARK FOR LÆREREN. Elevens navn:

Årsplan «Norsk» 2019/2020

Transkript:

Intensive lesekurs 1. 4 5 ganger pr. uke 2. Arbeidsøkt 90 minutter 3. Varighet 8-10 uker 4. Maks 4 elever med tilnærmet lignende pedagogiske behov 5. Kvalifisert lærer 6. Samordning med annen leseopplæring 7. Tilpasninger i andre timer 8. Evaluering av utbytte

Prinsipper for tekstvalg Lesetempo Formålet med bruk av aktuell tekst Læringsmål og undervisningsmetode Forkunnskaper, interesser og behov Lesenivå, ordforråd og språk Høyt Rask og sikker leser Lese alene Lese med veileding Lese sammen Lytte og samtale Lavt 100 % 90 % 80 % 0 % Sikkerhet i avkoding 70 80 % for høytlesing, dialog, opplevelse og språklig innhold 80 % for veiledning, språklig bevissthet og leseutvikling 90 95 % for automatisering, leseopplevelse og selvstendig læring

Lesemetodisk balanse Phonic For å lære å lese kreves systematisk opplæring i alfabetiske/ fonologiske prinsipper, ordavkoding og staving. Dette må bygges opp fra grunnen av. Forståelsen kommer når teknikken er god. SYNTETISKE METODER Starter med en og en bokstav og språklyd, med en gradvis utvidelse av elevenes ordkunnskap. Whole language Lesing består av helhetlige og meningssøkende prosesser avkodingsferdigheter utvikles av seg selv og underveis gjennom mening og analyse av setninger og ord. ANALYTISKE METODER Starter med hele tekster og hele ord og bruker mer tid på forkunnskaper og gode leseprosesser. Balansert leseopplæring A Helhet (språklig helhet og god forståelse) B Detaljarbeid (språklige detaljer, avkoding og staving C Helhet (Sikker, integrert,repetert og flytende lesing)

Helhetslesing som lesemetodisk ramme A Helhet tekstvalg, forståelse og språklig kontroll Leseundervisningen tar utgangspunkt i en helhetlig tekst, som elevene selv ønsker å lese, og hvor ca 80 % av ordene er tilpasset elevenes lesenivå. Teksten skal være kort og lett nok til at elevene kan lese den med god flyt mot slutten av undervisningsøkten (jmf. nærmeste utviklingssone). I denne første fasen av ei arbeidsøkt bør det brukes tid til å snakke om innholdet, avklare nye ord osv. Målet er å styrke elevenes forståelse av og kontroll over det språket de møter i den valgte teksten. Deretter kan gjerne teksten leses av lærer, slik at elevene kan lytte og tenke igjennom ting som er uklart med innholdet. Det kan også være en fin anledning til å la elevene lese teksten igjennom selv, uten å korrigere eller hjelpe med eventuelle lesefeil, men heller markere der det viser seg å være problemer. Dette kan brukes som utgangspunkt for arbeid i fase B, og som hjelp til å evaluere framskritt i fase C. B Detaljarbeid språklige detaljer, avkoding, staving I denne fasen velges vanskelige ord fra teksten, som så bearbeides på ulike måter, avhengig av om elevens avsporingssted i leseutviklingen. Målet med arbeidet er å lære om språkets ulike formmessige deler (språklig bevissthet) og å utvikle gode og funksjonelle strategier for avkoding og staving. Oppgavene vil handle om språklyder og stavelser, ikke-lydrett ortografi og de meningsbærende enhetene i språket, på slike måter elevene trenger det. Oppgavene kan med fordel settes opp i et fast arbeidsprogram, som så utvikles etter hvert som elevene trenger nye utfordringer, og som derfor også vil fungere som hjelp til å evaluere utbytte og progresjon gjennom lesekurset. C Helhet Flytende og kontrollert lesing av tekst I denne fasen leses igjen den sammen teksten som ble gjennomgått i fase A., med særlig fokus på de ordene som ble bearbeidet i fase B. Elevene skal nå anvende det de har lært på en slik måte at strategiene integreres og automatiseres i en helhetlig leseprosess, hvor meningen også er i fokus. Teksten skal leses med innlevelse og flyt. Nå er det derfor også viktig at lærer aktivt går inn å støtter opp om elevenes lesing, til det blir et bra resultat. Når lesingen er bra, vil repetert lesing sikre ytterligere automatisering av nyinnlærte lesestrategier øvelse gjør mester. LOGG: Både underveis og til slutt er det viktig å sette ord på det arbeidet som gjøres, begrunne og understreke sammenhenger mellom strategibruk og resultater innsats nytter. Fig. 21, Vigdis Refsahl etter Jørgen Frost: leseopplæring på teoretisk grunnlag 03.

Fase Innhold og oppgaver Fokus A Samtale Lese med hjelp prøvelese B Oppgaver 1. 2. 3. 4. C Integrert lesing med flyt Repetert lesing Logg Fig. 22, Vigdis Refsahl, etter ide fra Jørgen Frost

Detaljoppgaver for funksjonell læring Uttale, språklyder, skriving og lydèring: 1. Lytte, si, legge eller skrive ord 2. LYDSTAVING 3. SILHUETTOPPGAVER 4. Pekelese på lydnivå 5. GITTEROPPGAVER Rytme, ordlengde og stavelser: 6. Klappe og telle stavelser 7. Lære vokaler og diftonger 8. Lære regler for stavelsesdeling 9. Stavelsesdeling ved lesing ved peking og stavelsesstrategi ved staving ved klapping 10. SILHUETTDIKTAT 11. GITTERARK 12. BRIKKESTAVING 13. PUSLEHISTORIER Ortografi, morfologi og syntaks: 14. Lese skrivemåten / fonografemisk strategi 15. Sammenligne skrivemåte og uttalen 16. ARBEIDSARK FOR SORTERING AV LYDRETTE OG IKKE-LYDRETTE 17. Sammenligne ord, finne analogier og oppdage Staveregler eller lage egne. 18. Finne meningsdeler i ord og lære det morfologiske prinsipp 19. Finne forstavelser og endelser i ord 20. SETNINGSPUSLESPILL

21. HENTEDIKTAT PÅ ULIKE NIVÅER Formell læring: Pedagogisk balanse Funksjonell læring: Hver kunnskapsdel og delferdighet i avkoding og staving overføres direkte fra lærer til elev gjennom målrettet undervisning og trening: Lærer leder og vurderer læringsutbytte og tilpasser gjennom nivå og tempo: Den som skal lære å lese og skrive utforsker talespråket og skriftspråket selv, oppdager språklige detaljer og viktige sammenhenger mellom tale og skrift. Ferdigheter utvikles underveis fordi de er nødvendige. Lærer legger til rette for slik utforskende læring gjennom tilpassede aktiviteter, dialog og medierende støtte (scaffolding): Assosiasjonslæring Systematikk og grundighet Repetisjon Overlæring og automatisering Oppdagende læring Forståelse av prinsipper Strategier og problemløsning Overføring av læring Integrering av ulike strategier gir leseflyt. Selvforsterkende strategier gir god leseutvikling videre

For eleven Logg - det skjer faktisk! 1. Synliggjøre elevenes arbeidsmåter og hvordan endringer i måten å gjøre ting på fører til en bedre måte å lese på 2. Styrke elevenes bevissthet om egen utvikling og måte å attribuere på øke selvtilliten 3. For å kunne tenke framover og planlegge neste læringsøkt, sammen med lærer For lærer 1. Rette oppmerksomheten mot elevens strategibruk 2. Bli bevisst eget samspill med eleven, og vite mer om hvordan ulike støttestrategier hjelper eleven videre 1. Bruke logg som et vurderingsverktøy, eventuelt sammen andre måter å vurdere læring på.

Koordinerte tiltak for god leseutvikling Forebyggende leseopplæring kartlegginger materiell Etablerende og videreførende leseopplæring Intensivt lesekurs lærersamarbeid IKT Tilpasninger i lese- og fagopplæringen Oppfølging i klassen før, under og etter lesekurset