Bakgrunnsinformasjon til filmteam

Like dokumenter
Matrise for innhold i samvalgsverktøy: «Mitt valg»

Matrise for innhold i samvalgsverktøy: «Mine muligheter»

Identifisering av pasienters mulige barrierer mot samvalg

2. Forberede. 3. Produsere. 4. Lansere. 5. Vedlikeholde. 1. Prioritere. Følge opp klinisk drift. Pilotere i begge brukergrupper

Mine behandlingsvalg. Regional brukerkonferanse på Hamar 12. november Prosjektleder Anne Regine Lager, Medisinsk klinikk, UNN HF

Pest eller kolera Samvalg i praksis

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Brukerutvalget Helse Sør-Øst RHF Viktige strategiske innsatsområder og tiltak fram mot 2020.

INFORMASJONSKRIV OG SAMTYKKEERKLÆRING TIL DEG SOM HAR SAGT JA TIL INTERVJU ROUNT TEMAET HÅP OG LIVSKVALITET

Samvalg når pasienten er med og bestemmer

Norsk nyfødtmedisinsk helseatlas, Atle Moen Nyfødtavdelingen OUS

De døende gamle. Retningslinjer for. etiske avgjørelser. om avslutning. av livsforlengende. behandlingstiltak. Bergen Røde Kors Sykehjem

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Forslag til tiltak basert på lærdommer fra prosjektet

ANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?

Forhåndsamtaler. Pål Friis

Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem

Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt

Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem

for å kunne gjennomføre et

Stiftelsen Veien Ut Kjønnerødveien Ramnes Facebook: Veien Ut

Hva kan dere bruke sosionomen til? ME-kurs høst 2013

Barn som pårørende fra lov til praksis

LovLiG ung Informasjon om helserettigheter for ungdom

KREFTFORENINGENS FORVENTNINGER - PASIENTENS ROLLE I KVALITETSREGISTRE

Empowerment og Brukermedvirkning

Fagdager læring:mestring. Kirkenes september 2018

Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Høstkonferanse i Bodø 10. oktober 2017

Læring- og mestring i pasientforløp

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet

Etternavn Fornavn Født Død Annet Felt

NITTEDALSBARNEHAGENE -Med skrubbsår på knærne og stjerner I øynene

Stamcellebehandling av MS i utlandet. Hvem velger denne behandlingsmuligheten, og hvordan har forløpet vært siden?

Takk for at du har valgt å søke om å bli med på Tilbake til Livet, et kurs i The Phil Parker Lightning Process.

Tilgjengelighet og motivasjon

Forskningsformidling til et bredere publikum: noen erfaringer

Informasjon om helse, helserettigheter og helsetjenester i ankomstsenter og transittmottak. Anne Bergh, Fagdirektør, Folkehelseinstituttet

SPOR konferansen -17 Psykisk helse og rus

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

"En ny livssituasjon". Hvordan opplever yrkesaktive menn helse og livskvalitet i tiden etter koronar bypasskirurgi?

Ungdommers opplevelser

Til praksiskonsulenter og ledere ved DPS og BUP, prosjekt praksiskonsulentordningen

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Meld. St. 10 ( ) God kvalitet trygge tjenester. Seminar om en brukerorientert helsetjeneste 17. April 2013

Hvordan snakke bedre med pasienten? Pasientopplevelser med fastlege og sykehus

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film

SAMVALG PASIENTEN VIL HA ET ORD MED I LAGET

Unge tanker om overganger. Sluttrapport

Innovasjonspartnerskap Nyskapende pasientforløp. Sykehuset i Østfold

Til deg som er brukarrepresentant ved Lærings- og mestringssenteret i Helse Bergen HF

Selvbestemmelsesrett, altså at helsehjelp bare kan gis når pasienten har samtykket

Kunnskapssenterets årskonferanse. Tromsø 31. mai ut når det virker?

Spesialistutdanning for leger del 1-3 Læringsmål i Felles kompetansemoduler (FKM)

UNG. LOVLiG. Helserettigheter for ungdom

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Unge tanker om fattigdom. Sluttrapport

Hvordan kan du være med å bestemme?

DATO TEMA MÅL ARBEIDSMÅTER/ Bruke ulike situasjoner, arbeidsmåter og læringsstrategier for å utvikle egne ferdigheter i engelsk

Med hverandre for hverandre

Engelsk årsplan 10. trinn Vår 2017

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus

TVANG I PSYKIATRIEN I ET BRUKERPERSPEKTIV

Sluttrapport Extrastiftelsen

Boomerang 360 ID: 2. Ensize International AB (dev) Henrik Wigh Sofielundsvägen Sollentuna

Last ned Klinisk sykepleie 1. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Klinisk sykepleie 1 Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Klinisk sykepleie 1. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Klinisk sykepleie 1 Gratis boken Pdf, ibook, Kindle,

Veiledede og vurderte praksisstudier

Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke

Samtalene med legen. Pål Friis Overlege i geriatri Leder av klinisk etikk-komite

Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene

Marit Sjørengen. Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011

Idé- og prisskisse Infotorg Ørland Kommune Kommunikasjon gjennom web og video

Nordlandssykehuset HF HØRINGSUTKAST

Hva skal til for å lykkes med 10-FAKTOR? Rådgiver Lisbeth Frydenlund, KS Molde

Tildeling av midler fra ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering (HR) for 2010

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017

Last ned Klinisk sykepleie 2. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Klinisk sykepleie 2 Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Klinisk sykepleie 2. Last ned. ISBN: Antall sider: 528 Format: PDF Filstørrelse: Mb

Om motiverende samtale, et verktøy for intervensjon

Vik$gheten av psykososial oppfølging se4 fra en sykehuslege og leder

HEALTHGUIDE. Totalleverandør av informasjonsløsninger til helsesektoren

Refleksjonsoppgaver modul B

NMBU nøkkel for læringsutbytte - Bachelor

Implementering i offentlige tjenestedesignprosjekter

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2014/FBM9233. Prosjektnavn: Hjertet Snakker. Søkerorganisasjon: Mental Helse

Nordlandet ungdomsskole Kjennetegn på måloppnåelse i engelsk 10.trinn etter revidert plan 2013

KOMPETANSEMODULER VED LMS

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet: <Sett inn tittel, prosjektnummer>

Nasjonale kvalitetsregistre status og utfordringer. Anne Høye, leder Registerenheten SKDE

Den motiverende samtalen

Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Hamar 9. november 2017

Når far ikke lenger er like sprek. Norges Parkinsonforbund

Pasientveiledning Lemtrada

Intervjuguide, tuberkuloseprosjektet Drammen

Palliativ Plan - å være to skritt foran..

BRUKERVEILEDNING Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning (SPS) Oslo universitetssykehus HF 2013

Oslo, Til palliasjonsutvalget v/ann Kristin Andresen Helse- og omsorgsdepartementet

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS

Transkript:

Bakgrunnsinformasjon til filmteam Samvalgsverktøy legger til rette for at pasienter får relevant og pålitelig informasjon om sitt helseproblem og kjenner alle valgmuligheter som finnes. Verktøyene består av tekst, filmer og refleksjonsmoduler. Hensikten med filmene er å informere og motivere pasienter til å delta i valg av egen behandling. Samvalgsverktøyene skal - Kombinere tekst, film og grafikk for å gjøre medisinsk informasjon til leseren mest mulig tilgjengelig - Formidle støtte til å delta i en beslutning - Lages etter en gitt mal - Følge nasjonale kvalitetskriterier for samvalgsverktøy. Struktur Samvalgsverktøyene er bygd opp etter en fast struktur av informasjon og spørsmål. Strukturen er organisert i to matriser: «Mitt valg» og «Mine muligheter». Strukturen tar hensyn til hvordan samvalg skal formidles. Pasientene skal motivere og informere, mens helsepersonell primært skal informere. Matrisene er nummererte for at alle som arbeider med film enkelt skal kunne finne fram, i og med at det er mange filmklipp som skal produseres og plasseres. På de neste sidene finner du oversikt over: 1. Plassering av film i verktøyene 2. Krav til form og innhold i film 3. Ulike typer film 4. Andre relevante informasjonskilder og dokumenter 040718 Side 1 av 5

1. Plassering av film i verktøyene Denne oversikten viser på hvilke steder i verktøyet det skal være filmklipp, og hva som skal kommuniseres på de forskjellige stedene. Mitt valg Sted i verktøyet 1.1 Hvorfor må det gjøres et valg? Diagnosen og problemstillingen som krever at det gjøres et valg. 1.2 Hva er min helsesituasjon? Pasientens prognose, og forhold som kan påvirke risiko. 1.3 Hva handler valget om? Grunnleggende avveininger, f. eks. livslengde opp mot livskvalitet. NB: Ingen omtale av konkrete behandlingsmuligheter. 1.4 Hvorfor skal jeg være med å bestemme? Informasjon om ulike utfordringer som kan gjøre det vanskelig for pasienten å delta, og hvordan pasienten kan oppmuntres til å delta i valget. Mine muligheter Sted i verktøyet 2.0 Oversikt Kort informasjon om de ulike behandlingsmulighetene som finnes, i riktig rekkefølge, i samme film. 2.1 Gjennomføring Kort beskrivelse av hvordan selve behandlingen gjennomføres. 2.2 Varighet Beskrivelse av hvor lang tid hele behandlingsforløpet tar, inkludert venteperioder, behandling og oppfølging senere. 2.3 Nytteverdi Informasjon om hvilken nytte pasienten kan få av behandlingen. Nytteverdien skal ikke tallfestes, og filmene skal ikke fremheve noen nytteverdier framfor andre. 2.4 Virker behandlingen? Ingen filmer 2.5 Bivirkninger og komplikasjoner Beskrivelse av bivirkninger og komplikasjoner, og hvordan man håndterer dem. Bivirkninger og komplikasjoner skal ikke tallfestes (f. eks. 5 av 100 pasienter dør etter operasjon), og filmene skal ikke fremheve noen bivirkninger og komplikasjoner framfor andre. 040718 Side 2 av 5

2. Krav til form og innhold i film Formkrav - Tilnærmet lik fordeling av filmer i alle behandlingsmuligheter. - Helst samme antall filmer for de ulike behandlingsmulighetene - Hvis mulig, gi alle som blir intervjuet en plass i verktøyet. - Korte og konsise utsagn som kan stå alene eller fungere sammen med litt lengre utsagn. - Noen av filmene kan settes sammen av sekvenser av flere personer. - Alle som intervjues skal presenteres med fornavn, etternavn og rolle i tekstrute på skjermen. skrav helsepersonell - Bruk ett helsepersonell gjennomgående for alle behandlingsmuligheter, for å unngå at enkelte helsepersonell knyttes til enkelte valgmuligheter. Annet helsepersonell kan filmes for å supplere informasjonen på ulike steder. - Helsepersonell skal beskrive mulighetene, men ikke sette ord på sine egne vurderinger. - Ingen film knyttet til «Nytteverdi» skal vise helsepersonell som snakker om tall (sannsynligheten for at noe skjer). skrav pasienter - Hovedinnholdet i pasienthistoriene skal være pasientens refleksjoner om egen valgprosess: Ting som har gått bra og ting som er vanskelig. I starten av intervjuet kan det være hensiktsmessig at pasientene snakker kort om sin diagnose eller om situasjonen de er i pga. diagnosen. Dette hjelper andre til å identifisere seg med pasienten. - Pasienter skal ikke fortelle om egen behandling. Det er for å unngå at de knyttes til konkrete valgmuligheter, noe som igjen kan påvirke valg på en uønsket måte (bias). - Prøv å få den du intervjuer til å inkludere spørsmålet i svaret sitt. Eksempel: «Jeg synes det har vært vanskelig å være med å ta et valg, fordi...» Dette er fordi filmene ikke skal vises som intervjuer, men som utsagn. - Filmene skal ikke være private, utleverende eller emosjonelle. Filmene bør være personlige nok til å appellere til målgruppen, men profesjonelle nok til å unngå emosjonelt vanskelige situasjoner. 040718 Side 3 av 5

3. Ulike typer film Informasjonsfilmer Deltakere: Helsepersonell, men unntaksvis også pasienter. Plassering: Alle deler av verktøyet unntatt 1.4 og 2.4. - Sykdommen og prognoser - Gjennomføring og varighet av behandling - Mulige bivirkninger og komplikasjoner Mål - Gi medisinsk informasjon om sykdom og behandling - Vise at helsepersonell ønsker å gi pasienten denne informasjonen - Hvis pasienter deltar: Diagnose og sykdom fra pasientens perspektiv. Metode - Ta utgangspunkt i informasjon som også står i teksten - Unngå å la helsepersonell snakke om ting som kan være vanskelig å beskrive muntlig og kortfattet - Helsepersonell skal ikke bare representere én behandlingsmulighet, men filmene skal vise at helsepersonell har kunnskap om alle muligheter - Pasienter kan eventuelt kommentere ulike aspekter fra «Mitt valg» Motivasjonsfilmer Kort bakgrunnsinformasjon: Mange pasienter ønsker å delta i valg av behandling, men det er likevel få som faktisk deltar. Kunnskap om hva som hindrer folk i å delta, kan være med på å motivere de som bruker samvalgsverktøyene. Derfor er det viktig å få fram eksempler på slike barrierer eller utfordringer i pasientfilmene. Eksempler på barrierer: - Hvis du tror at valget allerede er gjort og at du ikke har noen reell innflytelse på valget, vil motivasjonen til å delta i valget være lav. - Hvis du er opptatt av hva andre mener og forventer av deg, kan det gjøre det vanskelig å delta. - Hvis du ikke tror du kan klare å delta eller følge opp det som kreves i forbindelse med et valg, for eksempel på grunn av erfaringer («jeg har prøvd å gå ned i vekt mange ganger før, og ikke lykkes»), vil det påvirke deltagelsen negativt. Deltakere: Pasienter, men helsepersonell kan delta dersom det er for få pasientfilmer. Plassering: Kun 1.4. - Pasienthistorier om hva som hindrer folk i å delta - Eksempler på barrierer eller utfordringer som pasienter har opplevd og håndtert 040718 Side 4 av 5

Mål - Støtte og oppfordre pasienter til å delta i valg av egen behandling - Dele erfaringer om hvorfor det er positivt at pasienten deltar aktivt - Motivere pasienten til å delta i samvalg - Overvinne utfordringer/barrierer pasientene møter når de ønsker å delta i sitt eget valg. - Hvis helsepersonell deltar: Oppmuntre og invitere pasienter til å delta i valget - skape en positiv forventning om at helsepersonell ønsker deg velkommen som en aktiv pasient som ønsker å delta i beslutningen. Metode - Vise pasienter som forteller sin egen historie og om hvordan de deltok i sitt valg. - Vise pasienter som utrykker barrierer, og kan fungere som modell for hvordan barrierene håndteres - Vise de mest relevante barrierene for den aktuelle pasientgruppen 4. Andre relevante informasjonskilder og dokumenter - Generell informasjon til de som skal filmes (informasjonsbrev, beskrivelser el.lign.) - Fagtekster til verktøyene (de tekstene som skal publiseres sammen med filmene) - Intervjuguide «Mitt valg» og «Mine muligheter» - Nettstedet hvor tidligere samvalgsverktøy er publisert: www.helsenorge.no/samvalg - Hjemmesiden til «Mine behandlingsvalg» 040718 Side 5 av 5