Kan vi sikre en objektiv verdisetting av forvaltningsrelevant natur? Lars Erikstad

Like dokumenter
NiN som grunnlag for utvelgelse av forvaltningsrelevant natur

NiN 2.1, et overblikk

NiN 2.1, relasjon til MiS og arbeidet med oversettelser

DETALJREGULERINGSPLAN FOR VARDHEIM

Veien videre? Rolv Dahl, Norges geologiske undersøkelse. Foto: Rolv Dahl, NGU

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Sumvirkninger. Lars Erikstad og Dagmar Hagen

Landskap Begreper og definisjoner. Møte i MD Trond Simensen

Vurderingar i forhold til naturmangfaldlova 8-12

Suksesskriterier for sikring av naturmangfold

Hvordan brukes kunnskap om arter i NiN-systemet og hvordan kan NiN-systemet brukes til å si noe om truete arter?

Detaljregulering for Planteskulesvingen bustadområde. Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12

Kunnskapsgrunnlaget - hvor finner vi naturdata? Status for naturtypekartlegging i Oslo og Akershus

Vurderingar i forhold til naturmangfaldlova 8-12

Naturmangfoldloven. Et godt hjelpemiddel eller bare heft?

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12

Geologisk mangfald. Rolv Dahl, Norges geologiske undersøkelse Seminar om Naturmangfoldsloven FNF Trøndelag, 16. november Foto: Rolv Dahl, NGU

Tysnes kommune Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12

REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN

Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune. Øivind Gammelmo. BioFokus-notat

Føre-var-prinsippet. Eksempler på bruk ved petroleumsaktivitet

Ny naturmangfoldlov. Regler og retningslinjer om bærekraftig bruk av natur. Gaute Voigt-Hanssen, Miljøverndepartementet, Svolvær, 3. september 2009.

Ny naturmangfoldlov. Generelt budskap og konsekvenser for det regionale nivået

Naturmangfoldlovens grunnmur

Bruk av naturmangfoldloven ved konsesjonsbehandling av søknader om vannkraftutbygging. Carsten S. Jensen Seksjon for vassdragskonsesjoner

Norges vassdrags- og energidirektorat

Områdevern og kunnskapsgrunnlaget i et historisk perspektiv Med skogvern som eksempel

Behov for kunnskap om landskapsmessig mangfold

Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven. Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN

Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak

Kulturminner i kommunen -lokale verdier. Leidulf Mydland Seksjonssjef (SAP) Riksantikvaren

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 65/27, 65/41, 65/175, 65/167, 64/2, 65/23, Mnr mangler Saksnummer: KONTUR AS v/ Mona Øverby

SOSI standard generell objektkatalog versjon Fagområde: Verneverdige geologiske objekter. Fagområde: Verneverdige geologiske objekter

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12

Vurderingar i høve til naturmangfaldlova 8-12

Ny naturmangfoldlov hovedinnhold

NiN-kartlegging. Erfaringer og tanker. Foto: Roy Mangersnes

Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven. Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN

Utvalgte naturtyper (UN), med slåttemark som eksempel. Fagsamling om naturmangfoldloven, Ståle Sørensen, Fylkesmannen i Hedmark

SOSI standard - versjon Databeskrivelse : Verneverdige geologiske objekter

KOMMUNEDELPLAN FOR NATURMANGFOLD

Oppdragsgiver: Plan23 AS Konsekvensutredning - Tverrveien 1-3 Konsekvensutredning - T Dato:

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10.

Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune. 11. Desember Foto: Terje Johannessen

Prioritering i bygningssamlingene. Delprosjekt om kulturhistoriske vurderingskriterier

Samspillet mellom naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven. Andreas Mæland Fylkesmannen i Vestfold

Status og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog. November Bjørn Rangbru Seniorrådgiver

SOSI standard - versjon 3.3 Databeskrivelse: Verneverdige geologiske objekter. Databeskrivelse: Verneverdige geologiske objekter

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

METODISK TILNÆRMING PÅ MILJØ OG KULTURMINNER

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12

Raviner i Sør-Trøndelag Naturverdier og kunnskapsnivå. Geir Gaarder,

Hvor objektiv skal forskeren være? Dag O. Hessen UiO, Biologisk Institutt, UiO

KONSEKVENSUTREDNI NGMEDRISIKO- OGSÅRBARHETSAN ALYSE

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane

Naturvern i en større samanheng. Olav Nord-Varhaug Grotli,

Arild Lindgaard Artsdatabanken. Naturtyper i Norge

Dispensasjon fra motorferdselloven - vinter. Søker Kristoffer Gabrielsen

Landskapskonvensjonen og vindkraft. Seksjonssjef Anders Iversen Direktoratet for Naturforvaltning

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 191/1 Saksnummer: NML 3. (berøres naturmangfold)

Planområdet befinner seg i bykjernen og er allerede utbygd med sykehusbygg og harde flater (parkeringsplass).

Forslag til felles forskrift om konsekvensutredning. Hva betyr dette i praksis for kommuner og regionale myndigheter?

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova Detaljregulering for Skare barnehage. Odda kommune 16. februar 2016

Naturmangfald og miljøomsyn i skogbruket

Dispensasjon fra motorferdselloven - vinter Søker Lions club Porsanger

Naturmangfoldloven en innføring og oversikt. Avdelingsdirektør Torbjørn Lange Miljøverndepartementet Gardermoen

Naturmangfoldloven kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt

Krav til kartlegging av biologisk mangfald i plansaker. Tore Larsen Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Oppfølging av Meld. St. 14 ( ) Natur for livet Oppdrag til Miljødirektoratet om å styrke arbeidet med det økologiske grunnkartet

Naturmangfoldloven og forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven. Nina M. Aas

Stortingsmelding om naturmangfold

Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag. Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011

Naturmangfoldloven - avklaringer mot annet lovverk. Oslo, 5. november 2012 Rune Aanderaa

Utredning av samlet belastning. Staffan Sandberg

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD

Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold

Bruk av naturmangfoldloven. motorferdselsaker. Kristine Schneede Ass. miljøverndirektør Fylkesmannen i Hedmark

Revisjonsrapport for 2017 om miljømyndighetenes etterlevelse av naturmangfoldlovens bestemmelser om truede arter og naturtyper

Ny organisering av naturtypekartleggingen

Naturmangfoldloven er viktig! Verdier av økosystemtjenester

Natur i Norge (NiN) og Landskapstyper

Hvordan vurdere landskapsverdi? Fagseminar om landskap i Bodø, 4. november Morten Clemetsen

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

Krav om utgreiing etter forvaltningslova og naturmangfaldlova. 10. desember 2014 Anette Mokleiv

Reguleringsplan Dalborgmarka miljøpark. Nils - Ener Lundsbakken, Asplan Viak

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Metoder for kartlegging og analyser av landskap en oversikt.

Naturtypekartlegging og økologisk grunnkart

Bakgrunn, problemer og resultater fra vannområdets fangdamprosjekt. Ida Marie Frantzen Gjersem,

Referansedata Sammendrag Feltarbeid Utvelgelse og undersøkelsesområde Kjerneområder Artsmangfold Totalt antall av art Funnet i kjerneområde

VEDLEGG II.A. Opplysninger som skal fremlegges av forslagsstiller for planer og tiltak i vedlegg II, jf. 5 første ledd bokstav a og b

Ny stortingsmelding for naturmangfold

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Innhold Forord 1. Dette er Artsdatabanken 2. Målbilde for Mål og strategier

Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1

Arter av nasjonal forvaltningsinteresse - med faggrunnlaget

Økologisk grunnkart. Hva er utgangspunktet og hvor står vi? Oppstartsseminar økologisk grunnkart. Arild Lindgaard, Artsdatabanken

Ny DN-håndbok 13. Fagsamling om biologisk mangfold Oppdal september Ingerid Angell-Petersen

Transkript:

Kan vi sikre en objektiv verdisetting av forvaltningsrelevant natur? Lars Erikstad SKOG OG TRE 2018

Hva er verdi? - Det spesielle? Hvorfor synes vi det spesielle er så bra? Hvor langt er vi villig til å gå for å definere noe som spesielt? Hva annet er verdifullt og er det noe vi kan uttrykke objektivt eller er de kun en subjektiv holdning hos hver enkelt?

NATURMANGFOLDLOVEN: Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur.

Mangfold er.mangfoldig! Derfor også vanskelig! Biodiversitet Geodiversitet Naturens mangfold

Det tidlige klassiske naturvernet. Ikke alle vernekriterier har overlevd!

Verdikriterier Grunnkriterier Sjeldenhet Representativitet Del av at system Naturtilstand/Urørthet Brukskriterier Forskningspotensial Klassisk lokalitet Nøkkelområde for vitenskapelig forståelse Vitenskapelig referanse Instruktiv lokalitet Tilgjengelighet Viktig landskapselement Tverrfaglig verdi Opplevelsesverdi Egenverdi

Verdensarv Nasjonalt vern Attraksjon Bakgården

Verdensarven Nasjonalt vern Attraksjon Hverdagslandskapet

Naturmangfoldloven- 2009 Vern Forvaltningstiltak Planlegging

I tillegg kommer begreper som sårbarhet Forskjellen mellom begrepet verdi og strategi

Forvaltningsstrategier på de ulike forvaltningsnivåene bør sikte på å vedlikeholde lokale naturverdier og naturkarakteren. - Ta vare på biologisk, landskapsmessig og geologisk mangfold og økologiske prosesser A B C STOR MIDDELS LITEN Nasjonal/ Internasjonal verdi Regional verdi Lokal verdi Verdi ikke definert Høy lokal verdi Middels lokal verdi Generell lokal verdi

NiN versjon 2 verdinøytralt standardverktøy for naturbeskrivelse natur- BESKRIVELSESFASEN NiN skal fylle de ulike samfunnssektorenes behov for verdinøytral beskrivelse av naturen ANALYSEFASEN Brukerne utvikler egne prinsipper, kriterier og metoder for å bearbeide (analysere) den beskrivende naturmangfoldinformasjonen Område verdisatt og konsekvensvurdert av interessent 2 Naturtype + egenskaper Naturtype+ egenskaper Område verdisatt og konsekvensvurdert av interessent 1 Forekomst av art eller annet objekt + egenskaper Forvaltningsområde

Er en objektiv verdisetting av forvaltningsrelevant natur mulig? Nei Fordi: All verdisetting har i utgangspunktet subjektive elementer i seg Selve begrepet «forvaltningsrelevant» innebærer i seg selv et utvalg og en verdisetting som inkluderer både forvaltningsstrategier og verdivurderinger

Hva er mulig? Basert på eksisterende kunnskap (NiN kartlegging, økologiske grunnkart, arealrepresentive undersøkelser o.l. å dokumentere kriterier for utvalg av forvaltningsrelevant natur. Utvalget representerer en forvaltningsstrategi basert på ulike egenskaper (verdi, sårbarhet, truethet m.v. som bør dokumenteres og etterprøves. Utvalget og strategien for utvalget (inkl. forvaltningsstrategien for utvalget) bør være begrunnet og være samkjørt med øvrige forvaltningsnivåer.

Hva er mulig? Etablere kriterier for å prioritere innen utvalget. Dokumentert kunnskap er avgjørende. NiN 2 inkludert nødvendige deler av beskrivelsessystemet kan gi dette. Øker mulighet for sammenligning på tvers av naturtyper og personer. I søken etter objektivitet må en ha øynene opp for at det kan oppstå meningsløsheter (tekniske spissfindigheter som ikke nødvendigvis representerer verdi) som fører til at kriterier ikke blir fulgt. Fiktiv objektivitet er verre enn dokumenterte subjektive elementer. Åpenhet og gjennomsiktighet i prosess åpner for reell diskusjon. «Lukket objektivitet» gjør det ikke!

Eksempel på eget forsøk av kriterieskjema H13 Ravinedal mange (!) Problematiske elementer Frimerkevurdering uten kobling til andre naturverdier. Stort eller lite problem avhengig av anvendelse.

Takk for oppmerksomheten