Byutredninger. Oppsummering fra åtte byområder

Like dokumenter
Byutredningene hvordan kan de største byene nå nullvekstmålet?

Mulige veier for å nå nullvekstmålet i de største byområdene Hovedresultater fra byutredningene

Grønn mobilitet i boligplanlegging og utbygging Eksempel fra vestre Billingstad i Asker kommune

Høringsforslag til fylkesplan for Østfold. Indre Østfold regionråd 2. mars 2018 Espen Nedland Hansen, prosjektleder, ØFK

BYUTREDNINGEN I NEDRE GLOMMA

Fylkesplanens arealstrategi. Dialogmøte 2. Indre Østfold 17. november 2017

Lokalruter i Lillehammerregionen. Vedlegg 3: Rutebeskrivelse. Versjon 1.0

Kollektivtransport og kostnader

Lokal- og langruter i Hadelandsregionen og kommunene Søndre Land og Nordre Land. Vedlegg 3: Rutebeskrivelse. Versjon 1.0

Notat SuperT busspakken for Trondheim

Hvordan går det med Kvam sett utenfra og hva kan gjøres?

Transportetatenes grunnlagsdokument NTP Høringsuttalelse fra Kristiansand kommune

Arbeidet med byvekstavtaler

Rapport by- og knutepunktutvikling Sandefjord kommune - vedlegg 1

Fylkesplan for Østfold Østfold mot Galleriet 8. mars 2018 Elin Tangen Skeide, fylkesplansjef

KONGSVINGER KOMMUNE SAKSLISTE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAP. Møtedato: Møtested: Rådhuset, Lille festsal Møtetid: Kl.

Farsund kommune. Rullering av kommuneplanens arealdel for Farsund - Lista. Planprogram Høringsforslag

Lokal- og regionruter i Gjøvik og omegn og langrute Hønefoss Gjøvik - Lillehammer. Vedlegg 3: Rutebeskrivelse. Versjon 1.1

Saksframlegg. Transportetatenes grunnlagsdokument NTP , høring fra

Boligpolitikk i Melhus Ordfører Jorid Oliv Jagtøyen. Melhus er en mangfoldig kommune der det skal være mulig å være modig

Alberte Ruud. Transportetatenes arbeid med NTP Byområdene. Prosjektleder NTP by. NTP-seminar

Reguleringsplan Kongsvinger stasjonsområde - Behandling av oppstart

Uttalelse til Planprogram for Regional Samferdselsplan

Forberedende kurs for. VG3 eksamen. Energioperatør

Samarbeidsavtale om klimavennlig areal- og transportutvikling i byområdet Lier Kongsberg Areal, transport og miljøprosjekt Buskerudbyen

Rullering av Fylkesplan for Østfold - Næringsriket Østfold 3. november 2016 Elin Tangen Skeide, fylkesplansjef og Espen Nedland Hansen, prosjektleder

Byvekstavtaler: Hva er intensjonen og hvordan fungerer det?

Byvekstavtaler for nullvekst statens styringsverktøy

Innspill til oppstart av arbeid med kommuneplanens arealdel.

Møte 6. juni 2016 Glåmdalsregionen Geir Berg

Velkommen. Åpent møte om Trafikkanalyse og mulighetsstudie for FV 82 Vesterålsgate, samt handelsanalyse for Sortland

Revisjon av kommuneplanens arealdel og kommunedelplan for Lillehammer by

Handlingsplan for 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi for AV-OG-TIL

Areal- og transportutvikling for miljøvennlige og attraktive byer

Byutredninger i Nasjonal transportplan (NTP) Sari Wallberg Vegdirektoratet

RAPPORT! Helhetlig samfunns- og næringsutvikling i. Mosseregionen. Mosseregionen 2015/08. Hanne Toftdahl, Rolf Røtnes og Karin Ibenholt

RØYKEN KOMMUNE MØTEINNKALLING NR. 3/12

Saksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Behandling:

Hvor fornøyde er fagskolestudentene med kvaliteten på utdanningen sin? Analysedirektør Ole-Jacob Skodvin og prosjektleder Magnus Strand Hauge

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Grenland.

Litt om Riksantikvarens arbeid med verdiskaping og kulturminnenes samfunnsnytte

Nasjonal transportplan : Bysatsing gjennom byvekstavtaler. Bjørne Grimsrud. Formannskapet i Kongsberg kommune

Årsrapport BOLYST

Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket

Notat om foranalysene. Fellestrekk og refleksjonsspørsmål

8 Lokal utvikling byutvikling

Prosjektbeskrivelse Regional areal- og transportplan for Buskerud (ATP Buskerud)

Hvordan dempe biltrafikken i en by i vekst?

FORSLAG TIL. Bestemmelser til reguleringsplan. Arnebekktunet Forslag til bestemmelser er sist revidert

Statens vegvesen. Ida Maria Pinnerød (BK), Rolf Kåre Jensen (BK), Svein Eggesvik (NFK), Stein J. Johansen (SVV for Torbjørn Naimak)

Kommunedelplan 3 Fornebu

Visjonen: Saupstad Kolstad, attraktiv og mangfoldig

Oppgradering for framtida Husbankens låne- og tilskottsordningar til oppgradering av bustaden. Kvam Monica Ketelsen, Husbanken vest Husba

q6s6.02s.2(481.6) NSB Nyt YTT KOLLEKTIVTILBUD FOR TRØNDELAG

Hvordan må byene utvikles for at toget skal bli en suksess?

Det Gode Lokallag. Av: Ola Venås, lagsutviklingsleder NBU

Hege Cecilie Bjørnerud

HØYRES VALGPROGRAM Rindal kommune

Revisjon av kommuneplan for Kongsvinger. Erik Dahl, kommunalsjef Samfunn Kongsvinger kommune

Invitasjon til dialogkonferanse. Tema: Ny rammeavtale på kundeinformasjonselementer til bruk i Jernbaneverkets infrastruktur.

OPPSUMMERENDE RAPPORT ARBEIDET SISTE ÅR INNSPILL TIL DISKUSJON OM VIDERE SAMARBEIDE.

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Tromsø.

Klimavennlige og attraktive byregioner Tiltak og styring i areal- og transportutvikling. Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI)

Byvekstavtaler og arealplanlegging

PLAN PROGRAM ØST FOR LOUISES GATE VED LIETORVET SKIEN PLANPROGRAM FOR KONSEKVENSUTREDNING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVENS 4. FORSLAG

Sikkerhets- og samhandlingsarkitektur ved intern samhandling

Tilretteleggingssamtale veiledning og skjema

Skisse konsekvensanalyse rushtidsavgift

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Nedre Glomma.

Samfunnsviternes fagforening (Samfunnsviterne) Strategi- og måldokument for perioden

Byvekstavtalene og Miljøløftet

Overordnete føringer:

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK

Stedsutvikling og bygdepakker. Marianne Knapskog Nordlandskonferansen

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål.

Regional plan for Ringeriksregionen - høring av planprogram.

1 Om forvaltningsrevisjon

Nullvekstmål og byvekstavtaler: Hvordan påvirkes samarbeidet mellom forvaltningsnivåene?

behovetfor vil være på 430 per år. Vedlegg

Sportslig satsning 2015:

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Kristiansandsregionen.

Byutvikling og kollektivsatsing i NTP

Rapport mars 2011 fra prosjektet "Levanger Ren til Tusen"/

LADEJARLEN FORSLAG TIL PLANPROGRAM

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Malvik kommune. Utkast til kontrollutvalget

Detaljregulering for Sagelvatn Boligfelt Planbeskrivelse

Gulskogen Nord Hvorfor planarbeid for et så stort område?

Foto: Ove Töpfer/Bypakke Nedre Glomma. Arealbruk i by. Fagseminar om NTP Gardermoen 31. mai 2018

Intern høring - Delrapport 2 fra arbeidsgruppe for fremtidig organisering av administrasjonen ved UiT

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold

ORDFØREREN I ØVRE EIKER,

Vedlegg A. Kravspesifikasjon

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE

Miljøeffekter av stasjonsnær lokalisering av boliger og arbeidsplasser

Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus

Grensesnittet mellom Regional plan for bærekraftig arealpolitikk og Regional plan for transport. Internt notat

NOTAT Utredningsarbeid og kostnader i forbindelse med revidering av KDP Øyer Sør

OMRÅDEREGULERING SKI SENTRUM (SENTRUMSPLANEN) PLANPROGRAM

Transkript:

Byutredninger Oppsummering fra åtte bymråder PSN 15. februar 2018

Byutredning, hva g hvrfr? Beflkningen øker, g med beflkningsvekst vil gså trafikken øke Det er et mål at byene skal utvikles slik at flere skal fretrekke å reise kllektivt, sykle g gå, slik at persntransprten med bil ikke øker Spørsmålet er hvrdan byene skal få dette til, g hvr mye det vil kste Utredningene skal gi mer kunnskap m dette. Det er gjennmført utredninger i åtte bymråder i løpet av 2017 Bergen, Trndheimsmrådet, Nrd-Jæren, Kristiansandsreginen, Buskerudbyen, Grenland, Nedre Glmma g Trmsø Byutredningene er utarbeidet på ppdrag fra Samferdselsdepartementet, g skal være et av grunnlagene fr frhandlinger eller refrhandlinger m byvekstavtale Fr Osl/Akershus er utredningsbehvet dekket gjennm «Knseptvalgutredning fr Osl-Navet», datert 2015

Nullvekstmålet Omfattes av nullvekstmålet: - Trafikkarbeid med persnbil fr reiser til/ fra arbeid, fritidsaktiviteter, handel/ service, andre private frmål g i tjeneste - Trafikkarbeidet innenfr det gegrafiske mrådet sm mfattes av nullvekstmålet Unntatt fra nullvekstmålet: - Gjennmgangstrafikk - Offentlig g privat tjenestetransprt - Lett g tung næringstransprt

Transprtmiddelfrdeling i 2013/14

Beflkningstetthet Høy beflkningstetthet betyr at avstandene til gjøremål blir krtere, g behvet fr mtrisert transprt blir mindre Spredt arealbruksmønster g lav beflkningstetthet gjør det vanskeligere å tilrettelegge fr et attraktivt g knkurransedyktig kllektivtilbud, g reduserer muligheten fr å gå g sykle.

Parkeringstilgjengelighet Parkeringstilbudet i endepunktet av reisen har større betydning fr å velge bil enn parkeringstilbudet ved blig Generelt er det en lav andel sm må betale fr parkering ved arbeidsplassen

Arealutvikling g tetthet Kmpakt byutvikling kan redusere trafikkarbeidet med nesten 5 prsent sammenlignet med trendutviklingen Arealutvikling g frtetting ved kllektivknutepunkt g kllektivtraseer vil redusere trafikkarbeidet Spredt? Eller tett?

Effekt av virkemidler I Virkemidler med str betydning fr å nå nullvekstmålet fr persnbiltransprt: Bmpenger eller veiprising Mer kmpakt byutvikling g frtetting ved knutepunkter g viktige kllektivtraseer Økte parkeringsavgifter g redusert tilgjengelighet til parkeringsplass, spesielt ved arbeidsplassen Et bedre kllektivtilbud med tg, buss g/eller bane Sammenhengende gang- g sykkelanlegg Redusert veikapasitet/ redusert knkurransekraft fr bil

Effekt av virkemidler II Vanskelig å beregne effekten av gang- g sykkeltiltak, men: - gd tilrettelegging fr sykkel er avgjørende fr økt sykkelandel Virkemidler med psitiv effekt økt andel ftgjengere: - Sammenhengende g finmasket gangveinett - Gde frbindelser til knutepunktene - Gd adkmst til hldeplasser - Attraktive byrm - Flere krysninger på tvers av ulike frmer fr barrierer

Næringstransprt Det er viktig å finne en balanse mellm Gd framkmmelighet fr nærings- g nyttetransprten g Nullvekstmålet g reduserte utslipp av lkal frurensing g klimagasser Gdstransprt, lettere næringstransprt g mbile tjenesteytere er unntatt nullvekstmålet. Denne transprten utgjør rundt 20 prsent av trafikkarbeidet. Gitt en økning i gdstransprt, lettere næringstransprt g mbile tjenesteytere, vil samlet trafikkarbeid øke Fremtidig transprtsystem må tilpasses fr å sikre gd framkmmelighet fr denne transprten i tillegg til kllektivtrafikken

Hva virker best? Det er fullt mulig å ppnå nullvekstmålet fr persntransprt med bil En kmbinasjn av kllektiv-/gang- g sykkeltiltak g restriktive tiltak fr biltrafikk er nødvendig Ulike kmbinasjnsmuligheter, men disse virkemidlene må alltid inngå: Knsentrert arealbruk Høyfrekvent kllektivtilbud Sammenhengende gangveinett Sammenhengende sykkelanlegg Restriktive tiltak sm gir gd målppnåelse: Bmpenger Veiprising Økte parkeringsavgifter Redusert tilgjengelighet til parkeringsplass, særlig ved arbeidsplass

Fremtidige løsninger Gefencing: - Begrense antall biler innenfr snen - Priser bilbruk høyt i rushtid MaS (kmbinert mbilitet) - Felles teknlgisk plattfrm - Felles abnnement - Sømløst g brukervennlig ITS (intelligente transprtsystemer) - Styrer trafikkmengder Delingsmbilitet - Bil - Sykkel - Fellestransprt til kllektivtransprt (arbeidsreiser) - Fellestransprt til fritidsaktiviteter