KOMMUNALE ØH-SENGER S A M H A N D L I N G S U T VA LG E T 2 8. 0 8. 1 3. Pål Ove Vadset Seksjonsleder FoU-avd



Like dokumenter
Utarbeidet i samarbeid mellom Helse Bergen og kommunene Fjell, Sund, Fusa, Os og (Askøy)

STATUS ØH SENGER MAI 2015

Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift

VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN

Mottaksklinikk og grenseoppgang til kommunale øyeblikkelig hjelpsenger. Johannes Kolnes Prosjektleder

Fastlegeordningen Ingrid K. Rebnord

Evaluering av SATS Norge

RAPPORT FORLØP FOR PASIENTAR MED TUNGPUST ELLER PNEUMONI. Eit samarbeid mellom Helse Bergen, Fjell kommune, Sund kommune, Os kommune og Fusa kommune

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold

STATUS KAD. Oppstart 1 oktober 2013.

Hvordan redusere re-innlegging i sykehus gjennom samhandling med kommunen?

KORTVERSJON AV KRITERIENE: Er pasienten aktuell for innleggelse ved øyeblikkelig hjelp plasser ved Drammen helsehus?

Handlingsplan for oppfølging av tilsynet etter hendelse i Akuttmottak

Handlingsplan for oppfølging av tilsynet etter hendelse i Akuttmottak

Ikke alle som er syke trenger sykehusinnleggelse

Øyeblikkelig hjelp innleggelser Hå sykehjem. Sykehjemskurs Stavanger

RAPPORT FORLØP FOR PASIENTAR MED TUNGPUST ELLER PNEUMONI. Eit samarbeid mellom Helse Bergen, Fjell kommune, Sund kommune, Os kommune og Fusa kommune

Gode overganger Erfaring med Virtuell avdeling

Bruk av Ø-hjelpsenger sett med fastlegens øyne

Særavtale til Tjenesteavtale 4.

SATS Norge. Standardisert akuttmedisinsk vurderings- og prioriteringsverktøy. Oppgavehefte versjon 3.0 CASE-OPPGAVER

SATS Norge. Standardisert akuttmedisinsk vurderings- og prioriteringsverktøy. Oppgavehefte versjon

Svekker offentlig helsetjeneste hvis kommunehelsetjenesten er uforberedt (samt umotivert og dårlig finansiert)

PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET

Hvilke forventninger har sentrale myndigheter til lovkrav om døgnkontinuerlig øyeblikkelig hjelp - tilbud i kommunene?

Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester. Samhandlingskonferansen Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Særavtale. Om øyeblikkelig hjelp døgntilbud. mellom. Helse Nord-Trøndelag HF (HNT) Levanger kommune

KOMMUNAL AKUTT DØGNEINING (KAD) -hva er det? bakgrunn -rolle/funksjon -status så langt

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunene det nasjonale perspektivet. Thorstein Ouren, Helsedirektoratet

STYRESAK: Styremedlemmer Helse Bergen HF GÅR TIL: FØRETAK:

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Virtuell avdeling i hjemmesykepleien bedre overgang fra sykehus til hjemmet? Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Erfaringer etter ett år

Samhandlingsstatistikk

Besøk frå Sundhetsstrategisk Forum, Sør Jylland

Veien til kommunalt akutt døgntilbud (KAD) i Vennesla- og Iveland kommune. (2 plasser)

Utfordringer og muligheter i samhandling med kommunene, sett frå Helse Bergens perspektiv. Anne Sissel Faugstad, viseadministrerende direktør

Særavtale vedr. Stavanger kommunes tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp

Framtidens kommunehelsetjeneste i Indre Østfold. Helsekonferansen Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Virtuell avdeling- forsvarlig utskrivning fra sykehuser pasienten klar for innskrivning i kommunen?

Samarbeidsavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp

Manchester Triage Scale

Helseregion Sør-Gudbrandsdal. Haakon B. Ludvigsen

Særavtale om øyeblikkeleg hjelp døgnopphald mellom Austevoll kommune og Helse Bergen HF

om tilbud om døgnopphold

Pasientflyt inn i sykehuset. v/ avdelingssjef Anestesiologisk avdeling Else-Marie Ringvold Bilder/grafer: Vivvi Bjørnø

Hå kommune Øhj innlegging i sjukeheim. Korleis har vi organisert oss for å gi eit tilbod til innbyggjarar?

Erfaringer med kommunale øyeblikkelig hjelp døgnplasser

Triage. Akuttdagene Tromsø Ole Christian Langlo

TELMA. Felles telemedisinsk løsning på Agder. Avstandsoppfølging av KOLS, diabetes type 6, hjertesvikt, psykisk helse og komorbiditet

Værnesregionen DMS Samhandlingskonferansen Ann-Sissel Wangberg Helgesen Leder

Erfaringer med kommunale øyeblikkelig hjelp døgnplasser

Informasjonsoverføring mellom sykehus og primærhelsetjenesten: Når om hva til/fra hvem?

DE ANDRES PASIENTER. Hvorfor formelle og uformelle hindre for samarbeid er farlig

Virtuell avdeling Fremtidens helsetjeneste i indre Østfold. Samhandlingskonferansen Vestfold 16.september 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Særavtale. Om øyeblikkelig hjelp døgntilbud. mellom. Helse Nord-Trøndelag HF (HNT) Vikna kommune

Utviklingsprosjekt: Kartlegge om Tenesteavtale 3 vert følgt ved akuttinnleggingar på Medisinsk avdeling, Stord Sjukehus. Nasjonalt Topplederprogram

Sunniva avdeling for lindrende behandling. Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder

Døgnopphold øyeblikkelig hjelp

KAD Kommunal Akutt Døgnenhet - Trondheim

Værnesregionen. Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud 2013

Stavanger HF. Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom Hjelmeland kommune og Helse. Særavtale til delavtale nr.

Måledokument Bedret pasientsikkerhet ved behandling av pasienter med hjerneslag

Tenesteavtale 3. Mellom Ullensvang herad og Helse Fonna HF

Hvem gjør hva - når? Workshop Leangkollen v/wenche Hammer, Avansert geriatrisk sykepleier

Modell 3 (Avansert tilbud lokalisert i kommune): Senger med mer kompetanse og utstyr tilgjengelig (større kommuner/interkom.

Logo XX kommune. Delavtale f)mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om kommunens tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn

Triage i den akuttmedisinske kjede

Helsetjeneste på tvers og sammen

BJARKØYMODELLEN SYKEPLEIERNES DELTAKELSE I AKUTTE HENDELSER

Telemedisinsk oppfølging For pasienter med KOLS, diabetes type 2 og hjertesvikt

Kontinuitet i helse- og omsorgstjenesten

Hva har samhandlingsavtalene inkludert kommunale ØH-senger betydd for rutinene ved behandling av hoftebrudd?

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune

Fra anbefalinger til retningslinjer for samarbeid mellom fastleger og sykehus i hovedstadsområdet

Særavtale til tjenesteavtale 4.

Akuttbehandling av KOLS

SATS Norge 4.0 praktisk guide for legevakt, ambulanse og akuttmottak

Prosjekteriets dilemma:

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

Forslag til Avtale om etablering av døgnplass for øyeblikkelig hjelp i Herøy kommune Mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF

Utfordringer og muligheter i samhandling med kommunene, sett frå Helse Bergens perspektiv. Stener Kvinnsland Adm. dir.

Kartlegging juni 2013 ALLE INNLEGGELSER GRØNN DEL AV SKJEMA

Prosjekt Samarbeid og kompetanseoverføring mellom første- og andrelinjetjenesten

Interkommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud i Glåmdalsregionen (IKØ) Kommuneoverlegemøte 29. mai 2013 Hafjell

Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner

Særavtale. om øyeblikkelig hjelp døgntilbud. mellom. Verdal kommune. Helse Nord-Trøndelag HF (HNT)

Tenesteavtale 3. mellom. Kvinnherad kommune. Helse Fonna HF

Aktivitet i kommunale øyeblikkelig hjelp døgntilbud 2017

SU Vestfold Utfordringer. Per G. Weydahl, klinikksjef kirurgi, SiV

Samhandlingsreformen. Elisabeth Benum Lege i spesialisering Helgelandssykehuset Sandnessjøen

Individuell plan - senter for lindrende behandling (SLB) Individuell plan

Erfaringer med RETTS prehospitalt

Nasjonal helse- og omsorgsplan

Anne Lyngroth Prosjektleder Østre Agder. Gode pasientforløp Et kvalitetssystem Erfaringskonferansen 2015

Hvis det haster.. Refleksjoner om utviklingen av den akuttmedisinske kjede

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Kvalitetsrapport. Sunnaas sykehus HF Pasientbehandling. Behandling Rehabilitering

Kommunalt Ø-hjelps tilbud. Avtale med helse Stavanger - 18 kommuner i Rogaland

Transkript:

KOMMUNALE ØH-SENGER E TA B L E R I N G, M O N I TO R E R I N G O G E VA LU E R I N G AV Ø H - S E N G E R I H E L S E B E R G E N S I T T O P P TA K S O M R Å D E S A M H A N D L I N G S U T VA LG E T 2 8. 0 8. 1 3 Pål Ove Vadset Seksjonsleder FoU-avd

DAGENS AGENDA 1. Kort historikk - Kommunalt eierskap, men felles samarbeid - Valg av pasientgrupper - Helhetlig tilnærming til akuttforløp 2. Presentasjon av scoringskriterier (og tungpustforløpet) 3. Presentasjon av opplegg for evaluering og monitorering - Pasienttilfredshet -Minste basis data sett - Validering av scoringskriteriene 4. Driftsgrupper 5. Veien videre

1. KORT HISTORIKK Kommunalt eierskap, men felles samarbeid - Første felles møte høsten 2011 rørende enighet Iverksatt et samarbeidsprosjekt med deltagere fra både kommune og sykehus mtp. etablering av kommunale øh-senger for Fjell og Sund, samt Os. - Viktige momenter mtp. tilnærming: - Avansert diagnostikk er høyspesialisert tjeneste - Behandling av akutt sykdom er tidskritisk for å ta ut sekundærforebyggingsgevinsten -Alt. 1: Pragmatisk tilnærming -Ikke all diagnostikk er avansert. Klinisk diagnose kan være nøyaktig nok, og er styrende for primærbehandlingen. - Funksjonsnedsettelse er årsak til innleggelse i sykehus -Alt. 2: Primærhelsetjenesten er eller har potensial til å bli bedre enn spesialisthelsetjenesten mtp: - Gamle og multisyke -Kronikere

1. KORT HISTORIKK Valg av pasientgrupper - Spørreundersøkelse blant fastlegene i Fjell: Pneumoniervar den mest aktuelle pasientgruppa. Kolspå en god andreplass. Deretter eldre med sammensatte lidelser/dehydrerte, kompresjonsbrudd, hjertesvikt, hypertensjon, uklare brystsmerter og diabetes. -Analyse av storbrukere i Helse Bergen, samt analyse av akuttpasienter -Eksklusjon av de pasientene som er kritisk avhengig av spesialisert diagnostikk og behandling (f.ekshjerneslag og brystsmerter osv) -Eksklusjon av de pasientene som man er usikre på ift. diagnose og alvorlighetsgrad (f. eks magesmerter)

1. KORT HISTORIKK Pasientgrupper hittil Årsaker til innleggelse i ØH seng: Antall % Fall: 9 10 % Tungpust/Kols 12 13 % Hjertesvikt: 1 1 % Infeksjon: 32 36 % Smerter: 9 10 % Dehydrering/nedsatt almenntilstand: 8 9 % Obstipasjon: 2 2 % Hypoglycemi: 3 3 % Annet: 14 16 % SUM 90 100 % Statistikk fra Fjell for mai-des. 2012 Innlagt fra: 83% legevakt, 12% fastlege, 5% sjukeheim Utskrevet til: 54% heim, 19% sjukehus, 27% sjukeheim

1. KORT HISTORIKK Helhetlig tilnærming til akuttforløp 1. I ny Mottaksklinikk får vi to akuttforløp som vil ha en helhetlig tilnærming også overfor øh-sengene og utgjør nesten 1/3 av alle våre akuttpasienter -Tungpust - Infeksjoner/nedsatt almenntilstand 2. Hastegradsvurdering (triage) Vi har innført et nytt triagesystem (TriageEarlyWarningScore TEWS, som er noe modifisert ift. norske forhold) for akuttmottak, AMK og ambulansetjenesten. Samme kriterier brukes i scoringsskjemaet og helhetlig tungpustforløp, som er utarbeidet i fellesskap mellomos, Fjell og Helse Bergen

Scoringstabell vitale parametere 7 poeng eller mer = rød prioritet, 5-6 poeng oransje prioritet, 3-4 poeng gul prioritet, 0-2 poeng grønn prioritet 3 2 1 0 1 2 3 Resp.fr. Under 9 9-20 21-29 over 29 SpO₂ Under 90% Under 95% 95-100% med O₂ u/o₂ u/o₂ Puls Under 41 41-50 51-90 91-110 111-129 over 129 Syst. BT Under 71 71-80 81-100 101-199 over 199 AVPU Ny Våken Reagerer Reagerer Reagerer Temp. forvirring på tiltale på smerte ikke Kald el < 36 36-38 38,1-39 C 39,1 C el. mer Skade Nei Ja Mobilitet Går selv Med hjelp Båre/immobil

2. PRESENTASJON AV SCORINGSKRITERIER (OG TUNGPUSTFORLØPET) Flytskjema for helhetlig tungpustforløp Strafferunden i spesialisthelsetjenesten

2. PRESENTASJON AV SCORINGSKRITERIER (OG TUNGPUSTFORLØPET) Strafferunden i spesialisthelsetjenesten Mål for arbeidet med helhetlig tungpustforløp Utarbeide plan for samhandling og pasientflyt ved opprettelsen av kommunale ØH-senger Utgangspunkt i de store pasientgruppene med tungpust Utarbeide system for felles verktøy og kriterier som gir veiledning om plassering av pasienten på rett nivå Utarbeide plan for opplæring og kommunikasjon Inkludere effektive systemer for toveis kommunikasjon

2. PRESENTASJON AV SCORINGSKRITERIER (OG TUNGPUSTFORLØPET) Arbeidsprosess og verktøy utarbeidet i fellesskap mellom kommunene og sykehuset = «god gammeldags klinikk»: Sjekklistefor innleggelse i kommunal ØH seng som inneholder innleggelseskriterier. Scoringsskjemafor alvorlighetsgrad for alle aktuelle pasient-grupper for ØH sengene. Scoringen gir en pekepinn på om pasienten kan dra hjem, skal i ØH seng eller til sykehus. Scoringsskjemaet er samkjørt med triageverktøyetsom brukes i akuttmottak og inneholder måling av vitale parametre. (testet ut retrospektivt på et lite utvalg av pasienter, men ikke validert). Skjema for oppfølging av pasientens tilstand

Sjekkliste for innleggelse kommunal ØH-seng sjukeheim Adresse e-post Tlf Telefax Personalia Pårørende Dato Tid Etternavn Fornavn Etternavn Fornavn Fnr Tlf Adresse Innleggende lege Tlf Fastlege Tlf Hoveddiagnose Bidiagnoser CAVE: Husk å legge ved: Medikamentliste, vaktnotat fra legevakt/epikrise, tidligere sykdommer Innleggelseskriterier Alle må oppfylles: Kryss Minst en av følgende oppfylles: Kryss Forventet liggetid < 72 t: Behov for overvåkning: Henvist fra lokal legevakt, Behov for admin. av medisiner: fastlege, tilsynslege: Behov for væskebehandling: Sannsynlig at lokale tiltak Behov for smertelindring: kan bedre situasjonen: Annet: Alder > 18 år: Annet: Ikke ruset: Ikke mistanke myokardinfarkt: Ikke mistanke hjerneslag: Ikke gravid: Ikke bevisstløs: Ikke akutt psykotisk:

3. EVALUERING OG MONITORERING Pasienttilfredshet Bakgrunn: Tilbudet om kommunale øh-senger skal være minst like godt som en akuttseng på sykehuset Bruker standard brukerundersøkelse i Helse Vest med noen tilpasninger. Undersøkelsen gjennomføres ved hjelp av I-pad ved utskrivning Dataene går direkte til database i Helse Bergen, og sykehuset utarbeider rapporter/analyser basert på innkomne data http://161.4.83.25/?locale=no&sid=78vu

3. EVALUERING OG MONITORERING Minste basis data sett (MBDS) for registrering av pasientopplysninger Registrering av nøkkelopplysninger pr pasient i eget utarbeidet regneark i Excel. Fylles ut for hver pasient Rapportering av faste nøkkeltall pr måned Helse Bergen analyserer dataene Databehandleravtaler mellom kommunene og Helse Bergen Muligheter for å koble data sammen ifmforskning på pasientforløp hvis ønskelig. Det krever evt. REK-godkjenning

4. DRIFTSGRUPPER FOR OPPFØLGING AV KOMMUNALE ØH-SENGER Etablert driftsgrupper for å følge opp de enkelte ØH-enhetene. Deltagere fra kommune(r) og Helse Bergen. Minst en sykepleier og lege fra den enkelte ØH-enhet, helsefaglig og FOU pers. fra Helse Bergen. I fellesskap utarbeidet mandat for driftsgruppene, som brukes av alle ØH enhetene. Formål: Fange opp avvik og videreføre dem til rett instans for lukking. Gjennomgå statistikk for ØH-sengene, sikre at sengene blir brukt rett. Hyppige møter i oppstartfasen, seinere kvartalsvis

4. DRIFTSGRUPPER FOR OPPFØLGING AV KOMMUNALE ØH-SENGER Driftsgruppa sitt ansvar og oppgåver: Følgje opp og vidareutvikla tilbodet om ØH-senger i kommunen sjå til at samarbeidsavtalen(e) vert overhalden, (sengene vert brukt til rett pasientgruppe) medverka til utvikling av prosedyrar og følgja opp korleis dei blir praktiserte. sjå til at tilbodet får ein tenleg pasientflyt med god kapasitetsutnytting og kort liggetid på maks 72 timar. medverka til god samhandling mellom Helse Bergen og ØH-tilbodet medverka til å dela erfaring og kunnskap mellom sjukehus og kommune gå gjennom og medverka til lukking av meldte avvik. vera ein arena for diskusjon av ulike spørsmål knytt til drifta av tilbodet og/eller tolking av tenesteavtalen og særavtalen medverka til å overvaka og evaluera utvalde parameter for det kommunale tilbodet.

4. DRIFTSGRUPPER FOR OPPFØLGING AV KOMMUNALE ØH-SENGER Følgjande parameter skal følgjast opp jamleg Belegg kl. 07.00 kvar dag Gjennomsnittleg liggetid, samt avvik frå avtalt liggetid Tal på innleggingar pr kommune fordelt på tilvisande instans. Tal på pasientarfordelt på diagnose inn og ut (ICPC) Tal på utskrivingar fordelt på sjukehus, eigen bustad, sjukeheim og sjukehus. Evt andre parameter som driftsgruppa ynskjer å følgja opp.

5. VEIEN VIDERE Kompetanseplaner utarbeidet og justert Evaluering og monitorering av etablerte ØH-senger Pasienttilfredshet-us pågår med ipad er Minste basis datasett, registrering pågår Evaluere scoringsverktøy Korrelasjon scoring-og sykehusinnleggelser, utreisediagnoser, liggetid, komplikasjoner, mortalitet Integrering av sjekklister og scoringsverktøy i eksisterende EPJ (På plass i InfoDoc, CosDoc usikkert)

5. VEIEN VIDERE God tilbakemeldinger fra pasientene, men enkelte leger synes det er mer tungvint å legge inn på ØH-seng enn sykehus Nye kommuner kommer til, varierende grad hvordan aktuelle leger og sykepleier er engasjert Integrasjon av sjekkliste og scoringsverktøy i EPJ Lett og raskt å bruke, eller tidkrevende tilleggsoppgave? Hva er trygt nok... klinisk skjønn legekunsten? Elektronisk kommunikasjon.. Effekt på sykehusinnleggelser?