Medvirkning
Prinsipper, ansvar og oppgaver Plan- og bygningsloven bygger på prinsippene om lokal folkevalgt styring, desentralisering av myndighet, medvirkning fra befolkningen og samarbeid med berørte fagorganer Kommunestyret er planmyndighet og skal drive den lovbestemte planprosessen og fatte vedtak Kommunen skal søke samarbeid med berørte organer og andre som har interesse i planarbeidet, slik at interessene til enkeltpersoner, organisasjoner, kommunale organer og statlige fagmyndigheter blir ivaretatt Kommunene står fritt til intern organisering av planprosessen innenfor kommuneloven Kommunen har plikt til å legge til rette for medvirkning og samarbeide med interesserte private og offentlige parter ( 1-4 og 5-1) Statlige fagmyndigheter og fylkeskommunen har plikt til å bidra i planarbeidet ( 3-2) Avklaringer med andre myndigheter skal skje så tidlig som mulig i planprosessen 2
Lovpålagt medvirkning i hht PBL Annonsering og varsling for offentligheten Skal gjøres ved oppstart av alle reguleringsplaner og kommuneplaner som utarbeides etter PBL. Loven beskriver minimumskrav 3
5.1. Enhver som fremmer planforslag skal legge til rette for medvirkning. Kommunen skal påse at dette er oppfylt i planprosesser som utføres av andre offentlige organer eller private. Kommunen har særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som trenger spesiell tilrettelegging herunder barn og unge. 4
5
Kommunen sitt ansvar Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte i prosessen, skal sikres medvirkning på annen måte. Krever lokal tilpassing etter plantype Legges opp etter forholdene i den enkelte kommune Finnes det grendelag, skolekretser, utviklingslag med mer 6
Tilpasses den enkelte plan Kommuneplanens arealdel krever annen medvirkning enn for eksempel plan for helse/sosialtjenesten Reguleringsplaner krever annen medvirkning fordi de er mindre, angår færre men kan har vel så store konsekvenser for den enkelte! 7
Kommuneplan : stor og omfattende krever flere møter og flere tilnærminger Regionale og statlige myndigheter! Reguleringsplaner: Størrelse og omfang og planlagte tiltak avgjør medvirkningsomfang: Trafikk, støy, byggehøyde, antall boliger, behov for lekeareal ++ Ofte aktuelt med folkemøter og naboskapsmøter 8
Det er altså kommunen som skal sikre at medvirkning ivaretas Viktig med krav i forhold til konsulenter, private tiltakshavere De skal også vise at de driver medvirkning Planprogrammene: Tidsramme og hvordan medvirkning skal gjøres er en viktig del av planprogrammet. 9
landskapskonvensjonen Stiller egne krav til medvirkning! Vurderes hvordan dette kan tas inn? Krever kunnskap om stedet for å kunne bli konkrete på hva som er viktig i det enkelte landskapet 10
Planlegging er komplisert: - krav om hensyn til naturmangfold - krav om hensyn til farer: støy, ras,klima, vann, elver, sjø og strandområder. For å sikre at alle vesentlige hensyn blir vurdert, sendes høringer til offentlige, regionale myndigheter. 11
Medvirkningsmetoder for andre enn formelle myndigheter: Kafèmetode Medvirkningsverksted Idèdugnad Barnetråkk Offentlig høring m/brev eller nettbasert Åpne folkemøter «Kreative problemløsning» Planprogram skal inneholde plan for medvirkning! Også lurt å tenke igjennom på oppstartmøte for alle planer 12
Reg plan forts: Regionale og statlige myndigheter skal høres. Barn og unge særlig ansvar Risiko og sårbarhet skal vurderes Byggeprosjekter: Involvere naboer er påkrevd : Må vurderes hvor mange som kan defineres som parter. (størrelse, høyde, trafikkøkning mm) 13
BARN OG UNGE I PLANLEGGINGEN
Gml.lov: RIKSPOLITISKE RETNINGSLINJER VEDTATT SEPT.1989 Bakgrunnen: Erfaringer for at barn sine interesser ikke var vektlagt i stor nok grad i reguleringsplaner/ arealplaner. Lekeområder små og uegnet, omregulert for utbygging med mer. 15
Plan og Bygningsloven Kravet om egen oppnevnt Barnas representant i planutvalg er borte, Men kommunen skal vise hvordan disse interessene ivaretas i saker etter PBL. 16
Brukermedvirkning for barn og unge: Selv om barn og unge er en stor brukergruppe av offentlige tjenester blir de sjelden invitert til å si sin mening som brukere. Barn er ikke grunneiere eller naboer med rett til å bli varslet. De blir sjelden invitert inn i formelle høringer, men er helt avhengige av at voksne tilrettelegger for medvirkning og ivaretar deres behov i byutviklingen Ide tilfeller tjenester har blitt evaluert eller at nye tjenester skal utformes viser det seg at det som regel kun tas hensyn til de voksnes meninger (foreldre eller fagpersonell). Dette kan komme av at mange barn og unges synes den tradisjonelle samtalemetoden er en vanskelig kommunikasjonsform. De trenger andre måter å kommunisere på for å gis mulighet til å nå frem med sine synspunkter, ønsker og behov. Barn og unges rett til brukermedvirkning medfører at voksne må legge til rette for at barn og unge kan inkluderes på deres egne premisser. 17
Metoder for medvirkning fra barn : Barnetråkk. Registreringsmetode. Jobbing med forslag til innhold i lekeplasser (tegning-) 18
Barnetråkk kan med fordel gjennomføres i samarbeid med skoler Registrere f.eks skoleveger, snarveger med mer Ortofoto i stor nok målestokk er et veldig bra hjelpemiddel Vesentlig at registreringer digitaliseres for å være nyttige i planarbeid DOGA - verktøy 19
Registreringene kan dokumentere hvor ungene ferdes Kan også omfatte områder som oppleves som skumle eller farlige Hvor samles de for å erte, gjemme seg Viktig med tillit huske at det ikke er overvåking! J 20
Metoder for medvirkning fra ungdom Her er det få konkrete eksempler, men klart at ordinære kanaler ikke er særlig gode: Ungdomsråd kan fungere, men stiller store krav til oppfølging og raske og tydelige resultater ungdom har det travelt gidder ikke vente til de er flyttet?! 21
Ikke glad i tradisjonelle møter Men de har mye fornuftig å tilføre når de slipper til. De vet mye om å vokse opp på et sted hva som er bra og hva som ikke er det. Ungdom liker å samle seg i egne grupper og på sine plasser uten overvåking 22
Eksempel Tromsø kommune bestemmelser til Kommuneplanens arealdel Før første bolig tas i bruk skal det være etablert trafikksikker adkomst ("trygg veg") til: - Strøkslekeplass på minimum 6.000 kvm. maksimalt 500 meter fra boligen. - Kvartalslekeplass(er) på minimum 1.500 kvm. maksimalt 150 meter fra boligen. Nærlekeplass(er) på minimum 150 kvm. maksimalt 50 meter fra boligen. I tillegg gjelder det at: - Kvartalslekeplass tilrettelegges for hver 150 bolig. - Nærlekeplass tilrettelegges for hver 25 bolig.- For boligområder med mindre enn 200 boliger kan kvartals- og strøkslekeplass slås sammen til to enheter på hver 2.500 kvm. 23 23
Konflikter med ballbinger og støy hvem vinner Er dette godt nok for ungene? 24
25