VEILEDER FOR KONTAKTLÆRERE I DRØMMESKOLEN Videregående skole OPPFØLGING AV DRØMMEKLASSEN DRØMMESKOLEN en tiltaksmodell for psykisk helse og psykososialt læringsmiljø i skolen 1
Innhold: Gratulerer du er kontaktlærer i Drømmeskolen! s. 3 Om Drømmeklassen s. 3 Opplæring s. 3 Ressurs- og løsningsfokuserte metoder s. 3 Kontinuerlig oppfølging av klassens arbeid s. 4 Inkludering av andre lærere s. 4 Samarbeid med elevmentorer s. 4 Drømmeklasseplakaten mål og oppdrag s. 5 Drømmeskoleåret plan for oppfølgingen s. 6 Innhold i oppfølgingstimer ved kontaktlærer s. 7 Runde i klassen s. 7 Skalavurdering evaluering av forrige periodes oppdrag s. 7 Bestemme neste periodes oppdrag s. 8 Samholdsskapende øvelse/lek s. 9 Styrkesirkel s. 9 Temasamlinger ved elevmentorene s. 10 Evaluering av Drømmeklassen/ juleavslutning s. 10 Drømmeklassen 2 og oppfølging etter Drømmeklassen2 s. 11 Elevmentorer og foreldre/foresatte s. 11 Å legge til rette for medvirkning og inkludering i fagene s. 12 Positivt lederskap noen tips s. 13 Vedlegg: Teorigrunnlag s. 14 2
Gratulerer du er kontaktlærer i Drømmeskolen! Som kontaktlærer er du i en unik posisjon til å forme klassemiljøet i din klasse. Drømmeklassen og oppfølgingen av denne er utviklet for å sikre en mer systematisk oppfølging av arbeid med læringsmiljøet, samt å gi kontaktlæreren verktøy og metoder for arbeidet. Dette er ikke et arbeid du skal gjøre alene. At din skole har valgt å være en del av tiltaket Drømmeskolen, innebærer at dere er et lag rundt elevene som samarbeider om å skape et best mulig læringsmiljø for elevene på deres skole. Som kontaktlærer vil du ha støtte både fra ressursgruppen, fra de andre lærerne og fra elevmentorene. Om Drømmeklassen Drømmeklassen er en del av tiltaksmodellen Drømmeskolen. Det er en prosess som starter opp i hver nye klasse på VG1 i løpet av de første skoleukene og som følges opp gjennom skoleåret. Målet med Drømmeklassen er å skape et godt og positivt klima som fremmer læring i klassen. Det er to oppstartpunkter i løpet av et skoleår. Første samling kalles Drømmeklassen1, og gjennomføres i forbindelse med skolestart. Drømmeklassen2 gjennomføres i begynnelsen av februar. Det er ressursgruppen som har ansvar for å organisere og gjennomføre Drømmeklassen1 og 2, i samarbeid med deg som kontaktlærer og med støtte fra elevmentorene. Kontaktlærer er ansvarlig for å videreføre resultatet fra DK1 og 2 i klassen gjennom oppfølgingstimer. Opplæring Det er utarbeidet egne manualer for både Drømmeklassen1 og Drømmeklassen2, i tillegg til veilederen du når holder i hånden. Ressursgruppen er ansvarlig for å avholde et møte før sommerferien med kontaktlærere og elevmentorer for høstens VG1-klasser, der man deler ut manualen for Drømmeklassen1, avtaler hvem som skal gjøre hva og prøver ut noen av øvelsene fra manualen, slik at alle blir trygge på sin rolle. Rett etter gjennomføring av Drømmeklassen1, skal ressursgruppen gjennomføre en opplæring med alle kontaktlærerne på VG1. Her gjennomgås veileder for kontaktlærere, og du får innføring i metoder og verktøy for å følge opp arbeidet med Drømmeklassen gjennom året. Du vil få opplæring etter prinsippet «learning by doing», slik at du selv har «kjent på kroppen» de aktivitetene du senere kan bruke i arbeidet med elevene. Metodene er valgt for å understøtte Drømmeskolens viktigste intensjoner. Ressurs- og løsningsfokuserende metoder som fremmer deltakelse Drømmeskolen, hvor Drømmeklassen er et viktig element, har et helsefremmende perspektiv, med fokus på ressurser og styrker hos den enkelte og gruppen. Målet er å skape et skolemiljø som er ønsket av både elever og ansatte, og som preges av gode relasjoner og god kommunikasjon mellom elevene og mellom lærer og elev, da vi vet at det er avgjørende for å skape et godt læringsmiljø. Hattie (2009), Danielsen ( 2011). Metodene i tiltaket er valgt for å fremme disse målene og det er viktig at du som kontaktlærer er godt kjent med disse og fortrolig med hensikten med metodene. 3
Metodene i tiltaket bygger på erfaringer fra løsningsfokusert arbeid og fremmer deltakelse og aktiv medvirkning. Eleven er en sentral aktør og likeverdighet mellom alle aktører er et viktig prinsipp alles stemmer er viktige. Det betyr at den som er ansvarlig for en prosess må ha som mål at alle deltakere skal oppleve å bli sett og hørt og at meningsytringer blir møtt anerkjennende og positivt. Derfor er arbeidet med Drømmeklassen basert på løsningsfokuserte arbeidsmetoder, som LØFT, Anerkjennende kommunikasjon, og Deltakende Læring og Handling (Participatory Learning and Action, PLA). Verktøyene er pedagogiske og lar seg lett overføre til andre læringssituasjoner i ulike fag. Målet er å tilrettelegge for økt engasjement og deltakelse i alle fag. Du kan lese mer om teorigrunnlaget i vedlegget til denne veilederen (s. 14-15). Kontinuerlig oppfølging av klassens arbeid For at Drømmeklasseprosessen skal bli virkningsfull, er det viktig at du som kontaktlærer følger opp ved å bruke verktøy og resultatet fra samlingene gjennom hele skoleåret. Gjennom å bruke metoder og verktøy fra Drømmeklassen i fellestid eller undervisning, sikrer kontaktlærer at man utvikler og følger opp temaene fra Drømmeklassen. Læreren og elevene kan hente opp erfaringene fra lytteøvelsen, eller den felles definisjonen av hva god lytteadferd og god kommunikasjon er, i situasjoner hvor det er utfordringer i klassen eller for å bekrefte god kommunikasjon i klassen. Det er viktig at både lærerne er en del av, og følger opp, oppdragene på lik linje med elevene. Lærerne vurderer seg selv på samme måte som elevene opp mot målene og oppdragene klassen er enige om. Læreren bør minne om oppdragene og viktigst av alt vise at han/hun selv jobber med målene klassen har satt seg ved å være et godt forbilde. Hvis klassen skal jobbe aktivt med det psykososiale læringsmiljøet, må målene, oppdragene og elevenes og lærerens engasjement holdes varmt i dagliglivet i klasserommet. Inkludering av andre lærere For å sikre at Drømmeklasseprosessen blir integrert i skolens arbeid, er det viktig at faglærerne inkluderes og bruker klassens mål, samt følger opp det man jobber med i klassen. Ressursgruppen og kontaktlærerne bør drøfte hvordan man involverer faglærerne på best mulig måte. Faglærerne kan informeres i trinntid, teammøter og personalmøter. Skolens ledelse og kontaktlærerne må sørge for at dette prioriteres og at det settes av tid. Plakatene som lages i klassen kan være en hjelp for lærerne som har få timer i klassen. Der står målene for klassen og periodens oppdrag. Det er viktig at også faglærerne bekrefter og anerkjenner positiv atferd i klassen Samarbeid med elevmentorer En hovedhensikt med Drømmeskolen er at elevmentorene skal være en god støtte i arbeidet med klassemiljøet. Dette forutsetter at samarbeidet mellom kontaktlærer og elevmentorer fungerer godt. Det er viktig å sette av tid til å møtes, bli kjent, avklare gjensidige forventninger og avtale rammer for samarbeidet. 4
Drømmeklasseplakaten mål og oppdrag Før oppfølgingen av Drømmeklassen kan starte, er det viktig at klassens mål og oppdrag er konkretiserte, og henger på drømmeklasseplakaten i klasserommet. Dersom dere ikke fikk tid nok til dette under Drømmeklassen1, må første oppfølgingstime med kontaktlærer brukes til å få dette klart. Å komme fram til hva periodens oppdrag skal være, kan gjøres på følgende måte: Elevene sitter i grupper, skriver individuelle forslag til konkretiseringer av målene på post-it lapper (f.eks. «Vi går bort til en som står alene», «Alle i klassen hilser på hverandre» ), og presenterer lappene for hverandre (en og en lapp etter tur til alle har presentert alle lapper). Så skal gruppa i fellesskap velge ut sine «topp 2» forslag til konkrete tiltak som de presenterer for resten av klassen. Alle gruppers «topp 2» skrives opp på tavle/flip- over av kontaktlærer, og deretter gjør klassen en vekting. Vekting betyr at hver og en av elevene får 10 poeng som de skal fordele slik de selv ønsker på de tiltakene de synes er de viktigste (de bestemmer selv om de vi gi 10 poeng til bare ett tiltak, 8 til ett og 2 til et annet osv. de må bare passe på at det er kun 10 poeng de totalt fordeler på tiltakene). De to tiltakene som får flest poeng, blir klassens (inkludert lærernes) første oppdrag. Tips: Det kan noen ganger være vanskelig å være konkret i forslagene. Hvis målet man skal konkretisere f.eks. er å «vise respekt», trenger man kanskje å snakke litt om hva man legger i dette begrepet og hva det kan bety for den enkelte før man begynner å skrive sine konkrete forslag på lappene. Bruk gjerne eksempler fra plakaten til høyre. Tips 2: Bruk gjerne elevmentorene til å skrive på plakaten! NB! Det er viktig at alle forslagene som kom fram noteres ned og tas vare på. Alle post-it lappene med forslag som elevene skriver når de sitter i grupper tas inn og samles på av kontaktlærer. Her kan det være mange gode forslag til tiltak som kan bli oppdrag senere i skoleåret. Merk: Drømmeklasseplakaten har en overflate som gjør at man kan pusse ut og skrive nye oppdrag så ofte man vil. 5
Drømmeskoleåret plan for oppfølgingen For å sikre en helhetlig oppfølging av Drømmeklassen, bør det legges en plan for oppfølgingsarbeidet i klassene, slik at det er klart for både elever og lærere hvilke timer som skal brukes til dette arbeidet. Det anbefales at man setter av dedikert tid til drømmeklassearbeidet minimum en gang i måneden, både for å ha tid til kontaktlærers oppfølging og elevmentorenes oppdrag i klassen. Hvis skolen ikke allerede har avsatt tid til klassens time eller lignende, bør skolens ressursgruppe organisere dette på en måte som gjøre at det ikke går ut over enkeltfag. I de tilfellene der elevmentorene skal delta, må dato og tidspunkt avklares i samarbeid. Et drømmeskoleår vil kunne se ut som følger: Drømmeskoleåret: 1. Drømmeklassen 1 (første skoleuke) 2. Oppfølgingstime v/kontaktlærer (2. skoleuke) 3. Oppfølgingstime v/kontaktlærer (september) 4. Oppfølgingstime v/kontaktlærer (oktober) 5. Temasamling v/elevmentorer(november) 6. Juleavslutning med elevmentorer/ evaluering av halvåret (desember) 7. Temasamling v/elevmentorer (eller oppfølgingstime m/kontaktlærer) (januar) 8. Drømmeklassen 2 (februar) 9. Temasamling v/elevmentorer (eller oppfølgingstime m/kontaktlærer) (mars) 10. Temasamling v/elevmentorer (eller oppfølgingstime m/kontaktlærer) (april) 11. Sommeravslutning med elevmentorer Det er utarbeidet egne manualer for Drømmeklassen1 og Drømmeklassen2. De andre elementene vil bli gjennomgått videre i denne veiledningen. 6
Innhold i oppfølgingstimer v/kontaktlærer Hvor mange oppfølgingstimer man har anledning til å ha, vil variere med lokale forhold. Noen skoler har basistimer, klassens time og lignende, og disse vil kunne bruke mer tid på arbeidet enn skoler som ikke har dette. Uansett anbefales det at det settes av tid til en oppfølgingstime med kontaktlærer en gang i måneden de første månedene, minimum tre ganger (jf drømmeskoleåret plan for oppfølgingen). Forslag til struktur/innhold for oppfølgingstimer: 1. Runde i klassen: Hva jeg synes har vært bra i klassen denne uken 2. Evaluering av forrige periodes oppdrag Skalavurdering. 3. Bestemmelse av nytt oppdrag 4. Samholdsskapende øvelse/lek (ev. planlegging av sosial aktivitet) 5. Styrkesirkel De ulike verktøyene er beskrevet i det følgende. Punkt 1 - Runde i klassen Elevene setter seg på stolene i en sirkel uten bord. Alle, inkludert lærer, sier noe etter tur om «hva jeg synes har vært bra i klassen denne uken». Hensikten med en runde er å trene på at få alle i tale. Å gjennomføre en runde betyr at du har en positiv forventning om at alle elever, og du som kontaktlærer, sier noe om det som er valgt tema. Alle blir invitert til å si noe, men det er lov å melde pass. Start med deg selv eller med en elev som du vet håndterer oppgaven, og på den måten blir et positivt forbilde for de andre. Punkt 2 - Skalavurdering - Evaluering av forrige periodes oppdrag A) Elevene og læreren vurderer i hvilken grad de selv har jobbet med/praktisert tiltakene i «periodens oppdrag» gjennom å sette ring rundt et tall på en skala fra 1 10. (0 betyr at du ikke har bidratt med noen ting kanskje til og med gjort det motsatt. 10 betyr at du i alle situasjoner du har vært i har klart å følge opp oppdraget på den beste måten du kan tenke deg). Læreren ber elevene lage en strek med skala fra 0 10 og stille seg selv spørsmålet: I hvilken grad har jeg gjennomført periodens oppdrag? 0----1----2----3----4----5-----6----7----8----9----10 7
Deretter spør læreren: «Hva har du gjort av bra/positive ting som gjør at du plasserer deg på det tallet?» Alle noterer. Neste oppdrag er å vurdere hvordan alle kan komme litt høyere på skalaen. Læreren spør alle og seg selv: «Hva kan jeg gjøre, eller gjøre mer av, for at jeg skal komme ½ poeng høyere på skalaen?» Alle skriver dette ned. I denne øvelsen er poenget å trene på å se det vi gjør som fungerer for å oppnå et mål vi har satt oss. Slik kan både elever og lærere bli kjent med løsningsfokuserende metoder og overføre det til andre situasjoner. B) Elevene og lærer deles inn i par. Den ene forteller hvor på skalaen han/hun har plassert seg selv og den andre lytter. Lytteren stiller spørsmål om hva fortelleren har gjort av positive ting som gjør at han/hun har plassert seg på det tallet. F. eks.: Forteller: «Jeg har satt meg på 7. Jeg har inkludert de jeg har sett som har vært alene. Jeg så at Lars var alene i kantina. Da ba jeg han sette seg sammen med oss. Deretter spør lytteren hva den andre kan gjøre for å komme et halvt til ett poeng høyere på skalaen. Lytteren gir til slutt fortelleren 2 positive tilbakemeldinger til fortelleren. F.eks.: Forteller: «Jeg kan bli enda bedre til å se bevisst etter om noen står alene i friminuttene. Det vil jeg gjøre framover». Lytter: «Jeg blir imponert når du forteller at du vil være bevisst på å se etter noen som står alene». «Det er tydelig at du virkelig bryr deg om dine medelever» Når alle er ferdige, bytter man roller og gjør det samme på nytt Kommentar: Man trenger ikke gjøre del B på samme måte hver gang. Man kan også ta en kort oppsummering i plenum, eventuelt en runde på oppdraget for å høre hvordan elevene synes oppdraget har fungert i klassen og hva som har vært positivt med det. Man kan også variere ved å la elevene stille seg fysisk på en skala på gulvet. Punkt 3 - Bestemme neste periodes oppdrag Her bruker man forslagene som kom inn på begynnelsen av skoleåret og velger nytt oppdrag. Trenger man nye forslag, eller har behov for å sortere i forslagene se framgangsmåte under Drømmeklasseplakaten mål og oppdrag (s. 5). 8
Punkt 4 - Samholdsskapende øvelse/lek I ressursbanken på Drømmeskolens logg-inn sider, er det samlet mange forslag til øvelser/ leker for å bedre klassemiljøet. Se ressursheftet Samholdsskapende øvelser og leker. De gangene elevmentorene har mulighet til å delta, kan de lede dette. Det er også en god ide å la en av elevene i klassen (for eksempel elevrådsrepresentant) lede øvelsene. Husk uansett at du som lærer har rollen som tilrettelegger for at øvelsene/lekene fungerer etter intensjonen og bygger opp under målene i Drømmeskolen. Som et alternativ til øvelse/lek, kan man planlegge en sosial aktivitet for klassen. Pass da på å følge prinsippene for medvirkning. Bruk for eksempel metoden idesirkelklassemiljøtiltak fra ressursheftet. Punkt 5 - Styrkesirkel Dette er samme øvelse som avslutter Drømmeklassen1. Hensikten med denne øvelsen er å trene på å se og anerkjenne positive sider, ressurser og kvaliteter hos hverandre. Sitt på stoler i sirkel. Pass på at det er omtrent samme avstand mellom stolene og at det er relativt tett. Oppgaven nå er at alle skal si noe positivt om andre og å få høre noe positivt om seg selv. Du som lærer begynner med å si noe positivt til den som sitter ved din høyre side. Eleven du sier dette til sier takk, og snur seg til neste mann og sier noe positivt. Slik fortsetter dere rundt hele sirkelen. Når dere har kommet rundt, og den som sitter ved din venstre side har sagt noe positivt til deg, snur sirkelen og alle sier noe positivt til den som sitter ved sin venstre side. Gi alle ett minutt til å tenke seg om slik at de vet hva de skal si til sidemannen. Du kan introdusere øvelsen slik første gang: Det er viktig å få positive tilbakemeldinger, både på det man gjør og den man er, for at man skal ha det bra. I blant trenger vi å trene på å se styrke og ressurser hos hverandre og ikke minst trene på å si det til hverandre. Hvis man ikke finner på noe å si, kan man si Du virker som en grei og hyggelig person. Det ikke lov å tulle eller spøke. Da blir det veldig ubehagelig, både for den som spøker og den som skal ta imot. Etter øvelsen kan du gjerne spørre om hvordan det føltes og takke alle for det de har bidratt med. Har man hyppige oppfølgingstimer, kan man variere med å avslutte med en runde der alle sier noe som har vært fint med denne timen. 9
Temasamlinger ved elevmentorene En av elevmentorenes oppgaver er å holde temasamlinger for elevene i klassen. De avtaler med kontaktlærer hvilke timer som kan brukes til dette i løpet av året. Klassen deles inn i to eller tre grupper, og hver gruppe har 1 2 elevmentorer som tilretteleggere, eventuelt i samarbeid med noen fra ressursgruppen. Her tar de for seg ulike temaer ungdom er opptatt av, som «Vennskap», «God nok», «Drømmer og håp». Samlingene foregår etter en «oppskrift» som elevmentorene og ressursgruppen har fått opplæring i å bruke. Temaene er valgt av ungdom selv, og målet er at samlingene skal øke elevenes bevissthet om hvordan de kan utvikle gode vennskap, bedre egen og andres selvtillit og selvbilde og jobbe med motivasjon og sette seg mål for framtiden. Følgende må avklares med elevmentorene: - Hvem skal lede samlingene? - Når skal de foregå? - Hvilke timer skal brukes? - Hvor skal samlingene avholdes? - Hvordan skal størrelsen og sammensettingen av gruppene være? Selv om det er elevmentorene som gjennomfører selve samlingen, kan det ofte være aktuelt at kontaktlærer underviser den andre halvparten av klassen i sitt fag. Dette fordi mentorene bør være flere sammen om en gruppe, og gruppene ikke bør være for store. Neste gang bytter kontaktlærer og elevmentorer grupper. Det er viktig at det er avtalt tid for begge gruppene i klassen på forhånd. Evaluering av Drømmeklassen/ juleavslutning Før jul er det naturlig at både elever og du som lærer (og gjerne faglærere) vurderer hvordan dere har opplevd høsten og hvordan dere mener dere som klasse har jobbet med å oppnå målene deres. Dere kan bruke «Evalueringsskjema Drømmeklassen» som finnes på logg-in siden. Kontaktlærerne orienterer ressursgruppen om resultatet av evalueringen. Nå er det tid for å hente opp ønskene fra «Ønskebrønnen» (fra Drømmeklassen1 eller første oppfølgingstime), og snakke om hva som har blitt gjennomført og om det er noe som kan følges opp neste termin. Lag en seremoni der ønskene leses opp av enten lærer eller elevmentorer. Kontaktlærer er hovedansvarlig for å legge til rette for dette, eventuelt i samarbeid med klassens elevmentorer. Dette kan kombineres med julelunsj eller juleverksted som arrangeres av elevene, eller være en enkel samling med fokus på bra ting som har vært gjort og kan gjøres i klassen. Som en avslutning er det fint å ta en runde i sirkel: Be alle si to gode, positive ting fra skoleåret så langt, som de mener er bra for klassemiljøet og som de vil ta med seg til neste år. Begynn med deg selv eller med noen du vet kan fungere som et forbilde for de andre. Og så er det selvfølgelig fint å takke for at de alle har jobbet godt med Drømmeklassen! 10
Drømmeklassen2 og oppfølging etter Drømmeklassen2 I februar gjennomføres Drømmeklassen2. Nå har elevene et bedre grunnlag for å velge mål og områder som de bør arbeide med i vårsemesteret. Spørsmål som «Hva er en Drømmeklasse?» og «Er vi en Drømmeklasse?» danner utgangspunkt for arbeidet med nye mål og oppdrag. Fra februar og frem til sommerferien er det viktig å legge inn noen aktiviteter eller samlinger som bygger opp under hensikten med Drømmeklassen. Valg av aktiviteter må klassen gjøre, med utgangspunkt i de mål man har formulert etter Drømmeklassen2, eller det man har ønsket i Ønskebrønnen. Det er naturlig å fortsette å bruke de øvelsene klassen kjenner fra oppfølgingstimene før jul med jevne mellomrom (runder, skalavurderinger, styrkesirkel). Kontaktlærer kan også be ressursgruppen og elevmentorene om å bidra ved behov. Erfaring viser at elevene ønsker mer oppfølging fra elevmentorene og det er derfor laget tre temasamlinger som mentorene kan gjennomføre. Elevmentorer og foreldre/foresatte For å forankre arbeidet med Drømmeskolen på alle nivåer, er det viktig å involvere elevmentorene i gjennomføringen av foreldremøter. Da vil foreldre/foresatte få informasjon om målet med, og i større grad se de positive effektene av, å involvere elevene aktivt i arbeidet med det psykososiale læringsmiljøet. Noen av verktøyene for kommunikasjon og relasjonsbygging som elevmentorene har fått opplæring i, passer godt på et foreldremøte. Elevmentorene kan formidle hvordan skolen jobber med å involvere elever og ansatte i arbeidet med å skape et godt psykososialt miljø. Konkrete og enkle tiltak som kan brukes for å skape trivsel og god stemning på foreldremøter kan være: På det første foreldremøtet for alle klasser kan elevmentorene ta på seg mentor t-skjortene sine, være «velkomstkomité» og håndhilse på alle foreldre/foresatte ved ankomst. På fellessamling kan elevmentorene stå på rekke og bli introdusert Elevmentorene kan følge opp etter fellessamlingen og vise vei til klasserom og deretter delta i møtet med sin mentorklasse. Der kan de sammen med kontaktlærer fortelle litt om det konkrete arbeidet i klassen, og eventuelt gjøre en øvelse med foreldrene. På senere foreldremøter kan elevmentorene og elever i klassen fortelle om arbeidet i Drømmeskolen og Drømmeklassen sammen med kontaktlæreren. 11
Elevmentorene kan også legge til rette for medvirkning og deltakelse fra foreldre/foresatte i møter. Hvis det er temaer man ønsker at de skal diskutere og mene noe om, kan elevmentorene legge til rette for gruppeøvelser hvor alle kan komme til orde. Å legge til rette for medvirkning og inkludering i fagene Skal man bli en virkelig «drømmeskole», er det viktig at prinsippene som ligger til grunn for Drømmeskolen også inkluderes i det daglige arbeidet i klasserommet. Det betyr at du som lærer tenker nøye gjennom hvordan undervisningen kan organiseres for å fremme medvirkning, aktiv deltakelse og gode relasjoner mellom elevene. Grunnleggende prinsipper bør være: Fordel oppmerksomheten La alle synes og høres Legg til rette for samarbeid Velg metoder som fremmer elevenes styrker og ressurser Vær åpen for tilbakemelding På logg-in sidene til drømmeskolen har vi samlet mange tips til enkle verktøy og metoder som er lette å ta i bruk i klasserommet. Har du flere tips, vil vi gjerne at du bidrar til verktøykassen. Se Pedagogisk verktøykasse for lærere. 12
POSITIVT LEDERSKAP NOEN TIPS: - Vær imøtekommende og interessert i alle - Lær deg navn med en gang - Vis positive forventninger: Så interessant å høre hva dere mener - Gi kollektiv ros: Dere er så entusiastiske og morsomme å samarbeide med! - Løft fram situasjoner der gruppen viser styrke, kreativitet og samarbeid - Vær avslappet og le sammen med gruppen - Lytt med innlevelse og engasjement, også til de synspunkter og ideer som avviker fra dine egne - Vær positiv og engasjert - Gi alle rom for å prate, bruk arbeid i par og smågrupper eller metoder som fordeler ordet mellom alle. Lær deg å stoppe de mest taleføre på en hyggelig måte - La ikke deltakerne avbryte hverandre eller kommentere hverandre negativt - Om noen misforstår en instruksjon, ta på deg ansvaret Unnskyld, jeg uttrykte meg litt uklart - Bestreb deg på å få hver enkelt til å fremstå i et positivt lys og føle seg verdsatt av deg som leder - Let etter styrker hos den enkelte, og vis at du ser det - Ha tro på at alle har noe å bidra med det merkes! - Vær deg selv, del av deg selv da oppfordrer du andre til det samme! 13
Vedlegg: TEORIGRUNNLAG Drømmeskolen en modell for å arbeide helsefremmende i skolen Drømmeskolen er utviklet av Voksne for Barn for skoler som ønsker å jobbe med det psykososiale læringsmiljøet i ungdomsskole og videregående opplæring ut fra et helsefremmende perspektiv. Vårt hovedfokus er hva som skaper en god psykisk helse hos den enkelte og et godt psykososialt miljø i skolen. Vi arbeider med å identifisere faktorer som skaper god psykisk helse og undersøker hvordan dette kan implementeres i skolen gjennom Drømmeskolens aktiviteter. Gjennom å fokusere på ressurser og muligheter hos elever, ansatte og skolen som system, har modellen som mål å starte prosesser som styrker den enkeltes evne til å ta del i utvikling og forbedringer av forhold som påvirker hvordan de har det. Et helsefremmende perspektiv - salutogenese Begrepet salutogenese stammer fra Aaron Antonovsky (1923-1994), professor i medisinsk sosiologi ved Ben Gurion University of the Negev, Israel, og hans begrep salutogenese. Ordet salutogenese betyr helsens opprinnelse. I dette perspektivet er en opptatt av å se på hva som gjør at mennesker, på tross av livets utfordringer, beholder god psykisk helse. Antonovsky utviklet begrepet opplevelse av sammenheng som betegnelse på forhold som er avgjørende for god psykisk helse. Han deler begrepet inn i tre komponenter den enkeltes opplevelse av å forstå det som skjer, at det er forutsigbart og gir mening. opplevelsen av at det som skjer er håndterbart (at vi har mulighet til å påvirke situasjonen, at utfordringene er overkommelige ut fra de ressurser og håndteringsmekanismer vi besitter) at situasjonen oppleves som meningsfull (at ting i livet er interessant, at man bryr seg, at man tilegger noe verdi) Self Determination Theory (Selvbestemmelsesteori) Self Determination Theory er en motivasjonsteori utviklet av psykologene Deci & Ryan, som undersøker hva som skal til for at mennesker opplever tilfredshet i livet. De bryter dette ned i tre grunnleggende menneskelige behov: behov for kompetanse (å føle man kan noe, får til noe, og utvikler seg) behov for tilhørighet (å føle at man hører til i en sosial sammenheng) behov for autonomi (å føle at man er aktør i eget liv og kan påvirke omgivelsene rundt seg) I en skolesammenheng vil det være viktig å tilrettelegge for at elevene opplever å få dekket disse behovene, at de opplever mestring, tilhørighet og medvirkning. Empowerment Empowerment kan oversettes med myndiggjøring eller styrking og går ut på å mobilisere og styrke den enkeltes egne krefter. Empowerment innebærer at folk blir i stand til å definere sine egne problemer ut fra sin egen situasjon, og finne sine egne løsninger i fellesskap med andre. For å få til dette, kreves en brukerorientert tankegang, der man legger vekt på medvirkning og deltakelse, og bruker styrkebaserte metoder, som henter fram deltakernes ressurser. Løsningsfokuserte metoder Steve de Shazer og Insoo Kim Berg er de to viktigste inspirasjonskildene innen den løsningsfokuserte tilnærmingen. Forenklet innebærer denne tilnærmingen å fokusere på det som fungerer og bygge løsninger. 14
I Drømmeskolen fokuserer vi på hva deltagerne ønsker å oppnå, hva deres ønskede fremtid i klassen og på skolen er. Prosessene i Drømmeskolen skal hjelpe elever og ansatte å identifisere hva de ønsker å forandre og utvikle, men også hva de allerede gjør, som bidrar til å nå målene, og som de kan bruke i videre utviklingsarbeid. Når man blir bevisst hvordan man tidigere har brukt fungerende mestringsstrategier i vanskelige situasjoner, kan man bruke disse på nytt, i nye situasjoner og kanskje også ved flere anledninger. Slik starter man en prosess mot en ønsket fremtid. De grunnleggende ideene i LØFT skiller seg fra de antakelsene som ligger til grunn for tradisjonelle tilnærminger til problemløsning og utviklingsarbeid. Tradisjonelt tenker man: Dersom man har et problem, må problemet først kartlegges og forstås før det kan løses. Tanken er at en effektiv kur bare kan finnes dersom diagnosen er korrekt. Man må finne de egentlige årsakene til at ting ikke fungerer før man kan sette inn tiltak som kan reparere feilen. Men atferd som gis oppmerksomhet, har en tendens til å gjenta seg. Man er derfor bedre tjent med å konsentrere seg om det man ønsker at skal skje (ønsket framtid), enn det man ikke ønsker. Det er mer hensiktsmessig å snakke om det man vil ha mer av, enn det man vil ha mindre av. Det er nyttigere å finne ut hva mennesker gjør som virker, enn det de gjør som ikke virker. Når man blir klar over hva man gjør som har god effekt og hvilke evner og talenter man tar i bruk for å få dette til blir det mer av slike handlinger og kvaliteter. Deltakende læring og handling Deltakende læring og handling (Participatory Learning and Action, PLA) har sine røtter i Paolo Freires frigjørende pedagogikk, og er en fellesbetegnelse på metoder som engasjerer deltakerne i å lære om sine behov og muligheter, og sette dem i stand til å gjøre noe med det. Det er en arbeidsform som legger til rette for aktiv deltagelse, og strukturerte gruppeprosesser. Metodene er mange og varierte og ofte visualiserende og kreative. PLA engasjerer deltakerne til handling ved at de er med på å anlaysere og definere egen virkelighet og finne egne løsningsforslag. Anerkjennende kommunikasjon Appreciative inquiry (AI) - eller Anerkjennende kommunikasjon - er en utviklingsmetode som tar utgangspunkt i de ansattes, lederes og brukernes beste erfaringer og suksesshistorier. AI har røtter i organisasjonsutvikling og aksjonsforskning, og ble opprinnelig utviklet av David Cooperrider i USA på 80-tallet. Grunnlaget for metoden er at den som er ansvarlig for en prosess må ha som mål at alle deltakere skal oppleve å bli sett og hørt og at meningsytringer blir møtt anerkjennende og positivt. Forskning viser at man lærer best av situasjoner hvor man har lykkes. Det som fungerer godt i organisasjonen forsterkes og det utløses kreativitet og endringsvilje. Det er lange tradisjoner for å se etter problemer, undersøke disse, finne feil som kan reduseres og styre virksomheten slik at man unngår feilene. AI har det motsatte fokuset, fordi man tror at den beste måten å løse problemer på er å ta utgangspunkt i det som fungerer. De grunnleggende antakelsene som AI hviler på er: Bak et hvert problem ligger et ønske om noe bedre utforsk og utvikle ønsket Et problem er aldri konstant - ta utgangspunkt i det som fungerer Spørsmålene skaper svar - spør om det som gir liv og energi Organisasjoner og mennesker søker alltid etter vekst - gi næring til dette behovet Prosess og resultat henger sammen involver flest mulig i prosessen Peer Education - Ung til Ung-metoden I Ung til Ung-metoden er det ungdom selv som formidler budskap til andre ungdommer. Metoden er mye brukt både i Skottland, USA, Australia, Danmark og Norge. Rapporter fra Ung til Ung-formidling hevder at ungdom i større grad tør ta opp og diskutere tabubelagte temaer med jevnaldrende enn med voksne. Metoden er unik da det er ungdommene selv som bestemmer utformingen av tiltak og gjør prioriteringer. Ungdommene er aktører som fremmer forslag og bidrar med løsninger. For å lykkes i bruk av metodikken kreves det tydelig og tilstedeværende voksenstøtte. 15