Drømmeskolen en tiltaksmodell for psykisk helse og psykososialt læringsmiljø i ungdomsskolen og videregående opplæring

Transkript

1 Drømmeskolen en tiltaksmodell for psykisk helse og psykososialt læringsmiljø i ungdomsskolen og videregående opplæring

2 Hvem er Voksne for Barn? o Ideell medlemsorganisasjon o Etablert i 1960 o Fremmer barns psykiske helse og oppvekstvilkår i Norge o Løfter fram barn og unges stemmer o Les mer på

3 Psykisk helse i skolen Satsning o Opptrappingsplan for psykisk helse( ) o 6 programmer ideelle organisasjoner o Helsedirektoratet o Tilskuddsordning (?) o Voksne for Barn to tiltak: o Zippys venner trinn o Drømmeskolen- høgstadiet og gymnasiet

4 ZIPPYS VENNER Programmet har som mål å lære barna o å mestre dagliglivets utfordringer o å identifisere og snakke om følelser o å støtte andre som har det vanskelig 4

5 6 MODULER 24 timer o Følelser o Kommunikasjon o Om å skape og å miste nære vennskap o Å takle konflikter o Endring og tap o Mestring 5

6 Norsk effektevaluering o Bedre klassemiljø Bedre faglig fungering Mindre mobbing og utestenging Bedre inkludering og samhold Elevene blir mer aktivt støttesøkende Holen

7 Psykiske helseproblemer motgang mestring ressurser Ystgaard M, Tambs K, Dalgard O. S. (1999). Life stress, social support and psychological distress in late adolescence: a longitudinal study. Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology 34, 12-19

8 Følelsesfokusert og problemfokusert mestring (Lazarus & Folkman 1984) Gå en tur Høre på musikk Kose med katten Lese Si unnskyld Gjøre noe med problemet

9 Zippy internasjonalt Partnership for Children 9

10 Læring, læringsmiljø og psykisk helse o Opplæringens mål er å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre. (Innledning til læreplanens generelle del) o a state of well-being in which every individual realizes his or her own potential, can cope with the normal stresses of life, can work productively and fruitfully, and is able to make a contribution to her or his community. (WHO definisjon av «mental health»)

11 Drømmeskolen - en tiltaksmodell for psykisk helse og psykososialt læringsmiljø i ungdomsskolen og videregående opplæring Utviklet av Voksne for Barn Empiri - tidligere tiltak - Step ungdom møter ungdom Helsefremmende perspektiv/ Empowerment/ teori/metoder Kunnskap om skolen som organisasjon/skoleutvikling Kunnskap om implementering Forskning læring- psykisk helse Aksjonslæring og medvirkning Peer education

12 Mål i Drømmeskolen Det overordnede målet i Drømmeskolen er: å fremme god psykisk helse og et godt psykososialt læringsmiljø i ungdomsskolen og videregående opplæring. Delmål: o å etablere rammer og verktøy for et helhetlig arbeid med det psykososiale læringsmiljøet i skolen o å øke kompetansen hos ansatte om hvordan man kan jobbe for et godt psykososialt miljø o å styrke relasjonen mellom elever og mellom elever og ansatte o å styrke elevenes tilhørighet, deltakelse, mestring og motivasjon o å øke elevenes motivasjon for å fullføre og bestå o å bruke elevene som ressurser i et systematisk arbeid for å fremme et godt psykososialt læringsmiljø

13

14 Elevmentorene- kjernen i Drømmeskolen

15 Oppdrag: elevmentor Hovedoppgave: o Bidra til at elevene føler seg sett og ivaretatt når de er på skolen og får en tilhørighet til klassen sin. o Ta imot nye elever på en god måte o Bidra i mentorklassen for å skape samhold og gode relasjoner o Bidra i Drømmeklassen1 og 2 o Gjennomføre temasamlinger i mentorklassen(vennskap, god nok, drømmer &håp) o Lage miljøskapende, inkluderende aktiviteter på skolen o Ha spesielt fokus på ensomme elever og hvordan disse kan bli en del av fellesskapet o Delta på foreldremøter

16 Rekruttering av elevmentorer o Utvelgelse: Hvem kan bli elevmentor? o Hvordan gjennomføre rekruttering? o Utforming av invitasjon o Utvelgelse og intervju o Antall

17 Opplæring av elevmentorer

18 Opplæring av elevmentorer o Kommunikasjon og rollen som elevmentor o Hvordan er man en god elevmentor? o God kommunikasjon, aktiv lytting o Å være et forbilde: - et positivt fokus - egne holdninger og andres meninger o Planlegging

19 Ressursgruppa ansvar og oppgaver o Ansvarlig for å holde i programmet og å sikre implementeringen i skolen. o Får opplæring av Voksne for Barn på workshop og deltar på erfaringssamlinger o Rekrutterer, lærer opp og følger opp elevmentorer o Gjennomfører Drømmeklassen 1 og 2 i samarbeid med kontaktlærer og klassens elevmentorer o Har opplæring og oppfølging av kontaktlærere o Har en klar arbeidsfordeling og faste møter

20 Drømmeklassen 1

21 Drømmeklassen felles mål for kommunikasjon og læringsmiljø i klassen Drømmeklassen1: 3-timers økt i august/september o Bli-kjent-øvelse (Hånden) o Hva håper jeg på for klassen? (runde) o God kommunikasjon i klassen (lytteøvelse) o Kartlegging og utforming av ønsker og mål (post-it lapper) o Hvordan nå målene?(drømmeklasseplakaten, Ønskebrønnen) o Trene på ressurs- og løsningsfokus (Styrkesirkelen) Følges opp jevnlig av kontaktlærerne. Drømmeklassen2: januar.

22

23 Kontaktlærere - ansvar og oppgaver o Samarbeider med ressursgruppa og elevmentorene om mottak og oppfølging av ny klasse o Deltar i Drømmeklassen1 og 2 o Følger opp Drømmeklassen1 og 2 jevnlig o Evaluerer Drømmeklasseprosessen i samarbeid med ressursgruppa og elevmentorene

24 Tilrettelegging av likeverdige læringsprosesser

25 Drømmeskolen en del av skolens helhetlige arbeid med det psykososiale miljøet

26 Det motsatt av å «falle fra» er å høre til!

27 Betydningen av vennskap John Hattie: Hva er den viktigste suksessfaktoren for læring? Å få en venn i løpet av de første ukene på skolen

28 Betydningen av deltakelse (bli sett, hørt og å bidra) John Hattie 2010; Se skolen Through the eyes of the students

29 Betydningen av at noen ser og bekrefter styrkene dine John Hattie 2010; At noen på skolen vet hva du er god til og bekrefter dette

30 Forankring og metoder Helsefremmende perspektiv o o o Positive youth development Empowerment / Eleven som aktør Self- determiation theory/(motivasjon) Tilhørighet/mestring/autonomi o Løsningsfokuserte metoder o o PLA- metoder (Participatory Learning and Action) / Anerkjennende kommunikasjon (AI) o Peer support / Jevnalderstøtte

31 Dette fremmer psykisk helse - «friskfaktorer» 1. Identitet og selvrespekt være noen og å være verdt noe 2. Mening i livet være del av noe større enn en selv 3. Mestring følelse av at man duger til noe 4. Tilhørighet høre til et sted og være knyttet til noen 5. Trygghet føle, tenke, handle uten frykt 6. Sosial støtte ha noen som kjenner en, bryr seg om en og vil passe på en om det trengs 7. Sosialt nettverk noen å dele tanker og følelser med, være del av et fellesskap. Skoler som er med på å gi barn og ungdom dette er psykisk helsefremmende.

32 Materiell

33 Tilhørighet det handler om relasjoner o Læreren kan vektlegge samarbeid og samhandling mellom elevene i ulike læringsaktiviteter ut fra en gjennomtenkt organisering o Hvorvidt elevene føler seg knyttet til lærer har positiv sammenheng med opplevelse av trivsel på skolen. o Elevenes oppfatning av hvor omsorgsfull læreren er, har betydning for grad av selvfølelse, skoletilhørighet og positiv innstilling til skolen. 33

34 Prinsipper og metoder Verktøy og metoder som fører til større medvirkning og aktiv deltakelse hos elevene. Metodene fremmer god kommunikasjon, gode relasjoner og dermed elevenes psykiske helse og det psykososiale læringsmiljøet. Vektlegging av de ansatte som forbilde tilrettelegger for godt læringsmiljø en person som ivaretar og ser den enkelte elev

35 Kontaktlærere og elevmentorer - arbeider sammen for et godt psykososialt læringsmiljø

36 Valentinesday Mosjøen vgs

37 Første skuledag, Stryn vgs

38

39 Verdensdagen for psykisk helse, Fauske vgs

40 Universitetet i Bergen: Pilotevaluering Ser på mulige virkninger av programmet NB! Lite utvalg Positivt utslag på: o Opplevd lærerstøtte o Mestring av skolearbeid o Tanker om å fullføre videregående skole o Tendens til bedre skoletrivsel o Tendens til at færre har litt mobbet Forbedringspotensial: o Struktur og samarbeid elevmentorer kontaktlærere o Kontinuitet gjennom året o Inkludering av ensomme elever

41 Effektevaluering: Bedre gjennomføring av videregående skole Kunnskapsdepartementet millioner- evaluering Drømmeskolen og «Nærværsteam»

42 Elevmentorsamlinger min beste erfaring

43 Min beste erfaring som elevmentor? o Hvis det ikke var for deg, hadde ikke jeg gått på denne skolen nå (elev til elevmentor) o Jeg la merke til at ei jeg gikk i klasse med så ut til å føle seg utenfor og alene. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, men gikk til rådgiver og fikk veiledning. Så begynte jeg å snakke med henne i friminuttene, og så har jeg fått henne til å bli kjent med mine venner og snakke med dem også. Og vi spurte om hun ville være med når vi f.eks. skulle gå og handle. Nå ser jeg at hun har det mye bedre og smiler mer. (Maria, 17) o En elev i min klasse var veldig utenfor. Jeg ser at han har blitt mer inkludert nå (Julie, 18). o Det morsomste er å følge klassen.. å se at det blir bedre klassemiljø og at de blir tryggere.. ( Sebastian, 16) o Rollen som elevmentor gjør at man som person vokser litt, forstår mer av seg selv og hvordan man er i forhold til seg selv og andre. (Runar, 16)

44 Kan bidra med noe lærer ikke kan «.. det å kanskje legge merke til de som.. For vi er jo i det miljøet selv, på en måte. Det tenåringsmiljøet, og vi vet hvordan det er selv, og det å se personen når vi kommer inn i et klasserom: man merker veldig godt hvem som liksom får mye oppmerksomhet og skiller seg veldig ut, og de som kanskje sitter i et hjørne som er litt mer stille. Jeg tror at vi som elevmentorer ser det litt bedre enn lærerne».

45 Gjøvik videregående vinner Dronning Sonjas skolepris :28 Utdanningsdirektoratet Jeg er imponert over hvordan Gjøvik videregående systematisk involverer elevene i skolemiljøarbeidet. Skolen har 60 elevmentorer som blant annet tar imot og følger opp nye elever og tar initiativ til aktiviteter som fremmer tilhørighet og trygghet, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

46 Trivsel og læring henger sammen

47 Kontaktinformasjon o Nina Grindheim Nasjonal programleder for Drømmeskolen og Zippys Venner Tlf: Epost: Nina.Grindheim@vfb.no o Hilde Elvevold Randgaard Programkoordinator Zippys venner Tlf: Epost: Hilde.Randgaard@vfb.no o Hilde Aarflot Programmedarbeider Drømmeskolen tlf Epost: Hilde.Aarflot@vfb.no o o Film om Zippys venner: Film om Drømmeskolen: 47