Hvem er Voksne for Barn?

Transkript

1 o o o o o Hvem er Voksne for Barn? Ideell medlemsorganisasjon Etablert i 1960 (Mental barnehjelp) Fremmer barn og unges psykiske helse og oppvekstvilkår i Norge Lokallag og talspersoner Ungt nettverk Vi jobber med: o o o o o o o Psykisk helse i skolen Når barn er pårørende Løfte fram barn og unges stemme medvirkning Kompetanseheving fagpersonell Foreldrestøtte Rådgivningstelefon Politisk påvirkning

2

3 Hvordan skape en skole som fremmer god psykisk helse og livsmestring

4 Hva kjennetegner en Drømmeskole? Tenk på din drømmeskole, dvs. den skolen som har alt du tenker er viktig for å være den beste skolen for alle elever. Hvilke begreper/ ord er de første som faller deg inn? Snakk 2 min med sidemannen din

5 Hva mener elevene selv?

6 Hva er viktig for å ha det bra på skolen? 6-åringer i Vest-Agder

7 Trygghet o Å være trygg o Hvis noen er redde er det viktig å høre hva de har å si og følge med o Hvis noen er redde er det viktig å gjøre det trygt igjen, å gjøre dem trygge

8 Gode venner o Å ha gode venner o At venner bryr seg o Å kunne stole på vennene o Å leke greit sammen

9 Hjelp og trøst o Hvis jeg detter og slår meg at noen venner kommer og hjelper o Trøste og snakke med den som er lei seg o Viktig å ha en voksen å si ifra til hvis du er lei deg o Hvis noen er alene kan vi gå bort til dem og trøste og si at de kan leke med oss o Når man er lei seg må man få lov til å være i fred

10 Tegn en gang du ikke hadde det greit og hva som hjalp for å få det bedre. Ingen ville leke med meg Mathilde kom og lekte med meg

11 Lære for livet Barn og ungdoms meninger om hva som er viktig for å ha det bra på skolen

12 OPPSKRIFTEN FOR EN GOD SKOLEHVERDAG: o Godt læringsmiljø i klassen. Man føler seg trygg, det er lov å dumme seg ut og man tør å be om hjelp. o Lærerne har sosial og faglig kompetanse og er gode forbilder for elevene. De viser at de er engasjerte og at de bryr seg om elevenes livssituasjon i sin helhet. o Det er et godt forhold mellom elev og lærer, man opplever å bli respektert, hørt og sett. o Skolen bidrar til at elevene blir godt kjent med hverandre. o Det finnes helsesøster og andre voksne man kan prate med, som er lett tilgjengelige og som har god nok tid. o Skolemiljø og trivsel er et tema man må snakke om på skolen.

13 Å bli inkludert, verdsatt og hørt hefte om elevmedvirkning

14

15 Betydningen av vennskap John Hattie: Hva er den viktigste suksessfaktoren for læring? Å få en venn i løpet av de første ukene på skolen

16 Betydningen av deltakelse (bli sett, hørt og å bidra) John Hattie 2010; Se skolen Through the eyes of the students Betydningen av at noen ser og bekrefter styrkene dine John Hattie 2010; At noen på skolen vet hva du er god til og bekrefter dette

17 Vibeke Krane, Bengt Eirik Karlsson, Ottar Ness og Hesook Suzie Kim (2016): Teacher - student relationship, student mental health, and dropout from upper secondary school: A literature review. o Elever som forteller at de har et positivt forhold til læreren, melder også om bedre selvfølelse og færre depressive symptomer o Sårbare elever har mest å tjene på en sterkere lærer elev-relasjon. Det er ofte disse ungdommene som fra før har de dårligste relasjonene til lærerne sine o

18 Noen utfordringer i norsk skole o Gjennomføring av videregående opplæring o Mobbing - ingen nedgang i 2017 (over elever) o Psykisk helseplager, ensomhet økning 2017 o Inkludering av elever med spesielle behov o Hvordan se disse utfordringene i sammenheng og utvikle helhetlige tiltak?

19 Årsaker til frafall 379 elever i svensk videregående skole forteller om hvorfor de sluttet 1. Mobbing og sosialt utenforskap (over 50%) 2. Manglende pedagogisk støtte 3. «Dårlig bemötande» i skolen, voksne som ikke bryr seg nok

20 Vennskap, tilhørighet og relasjon til læreren viktigst for å gjennomføre og trives på skolen Ensomhet gir frafall i skolen o 29 % av alle barn og unge 8 19 år føler seg ensomme (ca ) o 24 % av alle åringer ønsker å skjule sin ensomhet overfor andre Tanker om å slutte på vgs fordi -opplevelse av ensomhet og liten sosial tilhørighet til de andre elevene -liten opplevd lærerstøtte - relasjonen til læreren og lærerens oppmerksomhet og omsorg er en viktig faktor Må jobbe med sosiale relasjoner Forskerne mener skolene må jobbe mer og bedre med de sosiale relasjonene mellom elevene og mellom elever og lærere. Per Egil Mjaavatn og Per Frostad (2014) Tanker om å slutte på videregående skole: Er ensomhet en viktig faktor?

21

22 Hva ønsker vi? Lang tradisjon med å jobbe mot det vi ønsker ikke skal skje! Jobbe mot mobbing eller fremme inkludering? Lære om krenkelser og mobbing eller lære om god kommunikasjon (hvordan du er en god venn og støtter andre)? «Lære om» (informasjon) eller «learning by doing»? «Frafall» eller «tilhørighet»?

23 Læring og psykisk helse to sider av samme sak Psykisk helse o a state of well-being in which every individual realizes his or her own potential, can cope with the normal stresses of life, can work productively and fruitfully, and is able to make a contribution to her or his community. (WHO definisjon av «mental health») Kunnskapsløftet Opplæringens mål er å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre. Den skal gi hver enkelt elev kyndighet til å ta hånd om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd til og vilje til å stå andre bi.

24 Tidligere ungdataundersøkelse- ung i Vestfold Læringsmiljøet på skolen størst betydning for ungdommenes psykiske helse Jo bedre ungdommene trives på skolen, desto mindre er de plaget av psykiske helseplager Mobbing har direkte negativ innvirkning på psykisk helse Vennerelasjoner og læringsmiljø ser ut til å være to sider av samme sak de som trives på skolen har også venner der. Ungdommenes selvbilde, det vil si hvor fornøyde de er med seg selv og livet sitt, har en sterk sammenheng med hvor ofte de er plaget av både psykiske og fysiske helseplager

25 Dette fremmer psykisk helse - «friskfaktorer» 1. Identitet og selvrespekt være noe og å være verdt noe 2. Mening i livet være del av noe større enn en selv 3. Mestring følelse av at man duger til noe 4. Tilhørighet høre til et sted og være knyttet til noen 5. Trygghet føle, tenke, handle uten frykt 6. Sosial støtte ha noen som kjenner en, bryr seg om en og vil passe på en om det trengs 7. Sosialt nettverk noen å dele tanker og følelser med, være del av et fellesskap. Skoler som er med på å gi barn og ungdom dette er psykisk helsefremmende.

26 Positive signaler og endringer.

27 Mestre hele livet En strategi for barn og unges psykiske helse ( ) Alle bør ha tilgang på miljøer med vennskap og sosial støtte, og oppleve positive relasjoner til voksne, jevnaldrende og yngre. Alle bør få oppleve mestring. Kravene en utsettes for, bør være rimelige i forhold til den enkeltes forutsetninger og muligheter. Alle bør få muligheter til engasjement og være med på å påvirke sin egen hverdag og sine omgivelser.

28 Nulltoleranse mot mobbing - nytt regelverk om skolemiljø i 2017 ( paragraf 9 a) Alle elever har rett til å ha et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det er elevenes egen opplevelse av hvordan de har det på skolen, som er avgjørende.

29 Ny overordnet del av læreplanen (2017) 2.2 Sosial læring og utvikling Elevens identitet og selvbilde, meninger og holdninger blir til i samspill med andre. Sosial læring skjer både i undervisningen og i alle andre aktiviteter i skolens regi. Faglig læring kan ikke isoleres fra sosial læring. I det daglige arbeidet spiller derfor elevenes faglige og sosiale læring og utvikling sammen. Å kunne sette seg inn i hva andre tenker, føler og erfarer, er grunnlaget for empati og vennskap mellom elevene. Dialog står sentralt i sosial læring, og skolen skal formidle verdien og betydningen av en lyttende dialog for å takle motstand. I møte med elevene skal lærerne fremme kommunikasjon og samarbeid som gir elevene mot og trygghet til å ytre egne meninger og til å si ifra på andres vegne. Å lære å lytte til andre og samtidig argumentere for egne syn gir elevene et grunnlag for å håndtere uenighet og konflikter, og for å søke løsninger i fellesskap. Alle skal lære å samarbeide, fungere sammen med andre og utvikle evne til medbestemmelse og medansvar. Elevene og hjemmet har også et ansvar for å bidra til et godt fellesskap og miljø.

30 3.Prinsipper for skolens praksis 3.2 Undervisning og tilpasset opplæring o Skolen skal legge til rette for læring for alle elever og stimulere den enkeltes motivasjon, lærelyst og tro på egen mestring Et inkluderende læringsmiljø o Skolen skal utvikle inkluderende fellesskap som fremmer helse, trivsel og læring for alle. Et raust og støttende læringsmiljø er grunnlaget for en positiv kultur der elevene oppmuntres og stimuleres til faglig og sosial utvikling. Føler elevene seg utrygge, kan det hemme læring. Trygge læringsmiljøer utvikles og opprettholdes av tydelige og omsorgsfulle voksne, i samarbeid med elevene. De ansatte på skolen, foreldre og foresatte og elevene har sammen ansvar for å fremme helse, trivsel og læring, og for å forebygge mobbing og krenkelser. «Elevmedvirkning må prege skolens praksis. Elevene skal både medvirke og ta medansvar i læringsfellesskapet som de skaper sammen med lærerne hver dag. Elever tenker, erfarer og lærer i samspill med andre gjennom læringsprosesser, kommunikasjon og samarbeid. Skolen skal lære elevene å utvise dømmekraft når de ytrer seg om andre, og sørge for at de lærer å samhandle på forsvarlig vis i ulike sammenhenger.» «De normene og verdiene som råder i læringsfellesskapet, har stor betydning for elevenes sosiale utvikling. Vennskap skaper tilhørighet og gjør den enkelte mindre sårbare. Elever som blir anerkjent og opplever tillit, lærer å anerkjenne seg selv og andre.»

31 Tverrfaglige temaer - Folkehelse og livsmestring - Demokrati og medborgerskap - Bærekraftig utvikling o Folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema i skolen skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg. o Livsmestring dreier seg om å kunne forstå og å kunne påvirke faktorer som har betydning for mestring av eget liv. Temaet skal bidra til at elevene lærer å håndtere medgang og motgang, og personlige og praktiske utfordringer på en best mulig måte. o Verdivalg og betydningen av mening i livet, mellommenneskelige relasjoner, å kunne sette grenser og respektere andres, og å kunne håndtere tanker, følelser og relasjoner hører også hjemme under dette temaet.

32 Livsmestring - Skolen må arbeide på flere arenaer Lærer MESTRING MEDVIRKNING Lære ferdigheter Ha tro på meg! FELLESSKAP Å BYGGE SELVTILLIT Vær sammen med meg!

33 Høringssvar fra Voksne for Barn Fagfornyelsen runde 2 - kortversjon o Vi er sterkt bekymret fordi det grunnleggende i temaet, følelsene, mangler helt. o Poenget med å innføre et tema som folkehelse og livsmestring i skolen, er at universelle tiltak i skolen er noe av det som har best effekt for å bedre folkehelsen o Fragmentarisk og mangler tid og helhet som er nødvendig for å behandle dette på en tlfredsstillende måte

34 Helse skapes først og fremst utenfor helsesektoren. Universelle tiltak har større effekt på den totale folkehelsen enn tiltak rettet direkte mot grupper med høy risiko. Camilla Stoltenberg, Nordisk toppmøte om psykisk helse 27. februar 2017

35 Hva skal til for at undervisningen skal virke? (Fra WHO-rapporten Skills for Health) o Den mest effektive metoden er «learning by doing» o Må være basert på reelle behov i målgruppen o Skolen må prioritere helsefremmende arbeid og skape et godt skolemiljø o Må være basert på teoretiske framgangsmåter som har vist seg å være effektive o En balanse av kunnskap, holdninger og ferdigheter virker best. Ren informasjon har liten effekt. o Bruker varierte metoder for deltakende læring, tar opp sosialt press og modellerer ferdigheter, i tillegg til å gi grunnleggende presis informasjon o Undervisningen er intensiv (minimum 15 timer) og følges opp av «booster sessions» der ferdigheter friskes opp o Må koordineres med andre tiltak på lokalt og nasjonalt nivå o Lærerne må ha tro på det selv og ha fått nødvendig opplæring

36 Voksne for Barns skoletiltak Zippys venner: o For trinn o mestre dagliglivets utfordringer, identifisere og snakke om følelser og støtte andre som har det vanskelig Drømmeskolen o For ungdomstrinn og vgs o å gi rammer og verktøy for et helhetlig arbeid med det psykososiale læringsmiljøet i skolen o å styrke elevenes tilhørighet, deltakelse, mestring og motivasjon o Forskningsprosjekt Program for bedre gjennomføring 36

37 Mål i Drømmeskolen Det overordnede målet i Drømmeskolen er: å fremme god psykisk helse og et godt psykososialt læringsmiljø i ungdomsskolen og videregående opplæring. Delmål: o å etablere rammer og verktøy for et helhetlig arbeid med det psykososiale læringsmiljøet i skolen o å øke kompetansen hos ansatte om hvordan man kan jobbe for et godt psykososialt miljø o å styrke relasjonen mellom elever og mellom elever og ansatte o å styrke elevenes tilhørighet, deltakelse, mestring og motivasjon o å øke elevenes motivasjon for å fullføre og bestå o å bruke elevene som ressurser i et systematisk arbeid for å fremme et godt psykososialt læringsmiljø

38 Innholdet i tiltaksmodellen Drømmeskolen

39 Gjøvik vgs en drømmeskole

40 Kan bidra med noe lærer ikke kan «.. det å kanskje legge merke til de som.. For vi er jo i det miljøet selv, på en måte. Det tenåringsmiljøet, og vi vet hvordan det er selv, og det å se personen når vi kommer inn i et klasserom: man merker veldig godt hvem som liksom får mye oppmerksomhet og skiller seg veldig ut, og de som kanskje sitter i et hjørne som er litt mer stille. Jeg tror det at vi er elevmentorer, vi som elevmentorer ser det litt bedre enn lærerne». «Hadde det ikke vært for deg, så hadde jeg ikke vært her nå» (elev til elevmentor)

41 Noen sitater fra elevmentorsamlingen Om lærerens rolle: o «Læreren må være flinkere til å se hver enkelt elev og la alle få ordet, slik at ikke den som snakker høyest alltid får si noe. Dette vil føre til mer inkludering i klasserommet» o «Læreren må være flinkere til å høre på hva elevene har å si» o «Snakke på en måte slik at alle forstår. Bruke videoer eller andre type måter for å få alle til å forstå eller føle seg inkludert. Mer fysisk læring, ikke bare teoretisk» o «Lærer må gi alle elever en sjanse. Noen elever er «dømt» før de kommer inn i klasserommet da blir de bare trykket ned og får ikke så lyst til å gjøre noe» o «Elevmentor og drømmeskolen burde være tema på «lærermøter» som lærerne har» o «Mentor og lærer for elevmentorklassen må bli flinkere til å sette seg ned og prate sammen. Jevnlig dialog og det å vise interesse er viktige faktorer her»

42 Drømmeklassen felles mål for kommunikasjon og læringsmiljø i klassen 3-timers økt i løpet av de to første skoleukene o Bli-kjent-øvelse: Hånden o Runde: Hva håper jeg på for klassen? o Lytteøvelse o Ha-det-bra-mannen (post-it lapper, konkretiseringer, vekting) o Drømmeklasseplakaten o Ønskebrønnen o Styrkesirkelen Følges opp jevnlig av kontaktlærerne. Ny runde med Drømmeklassen 2 i januar.

43 Drømmeklassen Felles mål for kommunikasjon og læringsmiljø i klassen

44 Teorigrunnlag - metoder Antonovsky (1987): salutogenese Empowerment eleven som aktør Deci & Ryan (1985): selvbestemmelsesteorien Løsningsfokuserte metoder PLA-metoder: deltakende læring Anerkjennende kommunikasjon

45 Elevmentorene gjennomfører temasamlinger/ livsmestringsopplegg med sine klasser: o Vennskap o God nok o Energi og ladning o Inkludering på nett o Drømmer og håp

46 TEMASAMLING - GOD NOK

47

48 4 vgs i S og F, 1 ungd.skole (Eid, Mo og Øyrane, Hafstad, Stryn, Førde ungd.sk) 1 vgs og 2 ungd.skoler starter høsten 2018 (Firda vgs, Halbrend og Voss ungd.skole)) Godt samarbeid med Fylkeskommunen Første skoledag, Stryn vgs

49 Zippys venner et livsmestringsprogram for 1.-4.trinn. Ca. 600 skuler Programmet har som mål å lære barna: o å meistre utfordringar i dagleglivet o å identifisere og snakke om kjensler o å støtte andre som har det vanskeleg 49

50 6 MODULER 24 timer Når du føler det/ har det sånn hva kan du gjøre da? o Følelser - Å være lei seg, å være glad - Å være sint eller irritert - Å være sjalu og misunnelig - Å være nervøs o Kommunikasjon - Å bedre kommunikasjonen - Å lytte - Hvem kan hjelpe? - Å si det du egentlig vil si o Å takle konflikter - Hvordan gjenkjenne en god løsning - Mobbing - Å løse problemer - Å hjelpe andre med å løse konflikter o Å takle forandring og tap - Forandring og tap er en del av livet - Å mestre dødsfall - Besøk på kirkegården - Å lære av forandringer og tap o Venner og uvenner - Hvordan beholde en venn o Vi mestrer det sammen - Å mestre ensomhet og avvisning - Ulike mestringsstrategier - Hvordan løse konflikter med venner - Hvordan vi kan hjelpe andre - Hvordan få nye venner - Å tilpasse seg nye situasjoner - Vi feirer sammen Aktiviteter: Varierte aktiviteter: -historien om Zippy -tegning -rollespill -øvelser -lek -samtale /dialog 50

51 Å identifisere følelser Å vere sjalu.. Søskensjalusi vanskeleg å vere storebror til ei ny veslesyster

52 Lærerne bruker oppfølgingsspørsmålene- barna finner svarene selv Gullregelen skal bli bedre for deg selv og den andre

53 Forsoningsblomsten enkelt, greit og synlig

54 Zippy er evidensbasert Internasjonal evaluering: o Betre meistringsevne o Betre sosiale ferdigheiter o Høgare emosjonell kompetanse o Betre klassemiljø o Styrka lærar elevforhold Irland 2010 o Verktøy til lærar i vanskelege situasjonar Irland 2010 o Betre overgang barnehage skule Litauen 55

55 Effektevaluert i Norge Bedre klassemiljø Bedre faglig fungering Mobbing og utestenging reduseres

56 «Det som er forskjellen nå er at barna har fått redskaper for å takle følelser som oppstår, og de blir mer kompetente på å finne gode løsninger som er positive både for seg selv og andre rundt seg» Zippylærer

57 Den røde tråden

58 Skolen har mange føringer og satsningsområder Skolens egne satsninger og nasjonale føringer o o o o o o o o Nytt regelverk for elevenes skolemiljø Livsmestring Bedre gjennomføring- fraværsregler Klasseledelse Relasjonskompetanse Fagspesifikke satsninger Kommunale- fylkeskommunale satsninger..og tusen andre ting o Hvordan jobbe helhetlig med dette?

59 Den røde tråden o Skoler kan ha god støtte i tiltak, modeller eller programmer, men o skolene må gjøre arbeidet med å se alle tiltak og strategier i sammenheng og skape en helhet en rød tråd o Rektor må sette seg i førersetet! o Alt inn i skolens årshjul årshjulet vinner! o Viktig med ressursgruppe og samle de gode kreftene o Den røde tråden ikke bare synlig for skoleeier, skoleledelse, eller lærere den må være synlig for elevene og skape en bedre skole for dem o Et positivt elevsyn må gjennomsyre alle tiltak på skolen o Verktøy, metoder, organisering må bygge oppunder dette og sørge for medvirkning, at alle blir sett og får brukt sine ressurser på best mulig måte,

60 Den røde tråden o Vurdering av egen læring i klasserommet, elevsamtaler som legger til rette for at elevene får sagt det de ønsker og at deres mening er ønsket o Ikke en skole for god psykisk helse hvis lærerne ved skolen overser mobbing eller o Det er ekskludering i kantinen o Innleveringer og prøver ikke blir samordnet og skaper mer stress enn nødvendig for elevene

61 Vi bør stille oss selv noen spørsmål Er prosjektet/ tiltaket integrert i skolens virksomhet og planer? Er vi en drømmeskole hvis vi gjennomfører tiltakene, men ikke sørger for at elevene blir hørt i hverdagen? 3 prøver og en innlevering i uka? Hvordan spør vi elevene? Bruker vi løft og anerkjennende metoder? Er vi motivert for å endre oss selv jobbe sammen med elevene - gi fra oss litt av kontrollen? Er vi gode prosessledere? Kan vi få mer kompetanse? Hva med de sårbare elevene? Universelle tiltak jobber vi bevisst for å få med dem som trenger det mest? F.eks. drømmeklassen- elever med sosial angst, innføringsklasser? Zippy og elever med spesielle behov? Hvis vi spør elevene hva gjør vi med svarene? Ser vi skolen gjennom elevenes øyne? Spør vi dem hvordan de opplever skolen? Opplever elevene at vi har tro og tillit til dem mestringsforventning? Er hele personalet bevisst på at de er forbilder og hvilket ansvar det innebærer? Kan bruke modeller, tiltak og programmer som kan være med å utvikle den røde tråden eller velge tiltak som blir en del av den røde tråden?