Januar Temasamlinger for medelever

Transkript

1 Temasamlinger for medelever 1

2 Innledning: Når Voksne for Barn har jobbet med å utvikle Drømmeskolen har vi spurt mange elever, i ulike aldre og fra ulike steder i landet, om hva de mener er viktig å snakke om for å oppleve at man utvikles og modnes. Vi har også spurt om hva man trenger å ha fokus på for å ha det bra på skolen og i livet. Tilbakemeldingene vi har fått kan sammenfattes i de temaene som dette heftet tar opp: Vennskap og relasjoner, selvtillit og selvfølelse («God nok»), drømmer og håp. Mange elever har ønsket at dette var temaer man snakket om på skolen. Derfor har Voksne for Barn laget «en oppskrift» for temasamlinger, som kan gjennomføres i Drømmeskolen, som en del av elevmentorenes oppdrag. Temasamlinger Temasamlingene gjennomføres av elevmentorene i noen skoletimer med oppstart i høsthalvåret og etter avtale med kontaktlærer og ressursgruppe. Sammen lager dere en plan for når samlingene skal være. Hver samling har et tema med et helsefremmende perspektiv. Tema er valgt med utgangspunkt i det unge selv har pekt på som viktig eller utfordrende: Vennskap God nok Drømmer& håp Energi og ladning Hver samling følger en fast struktur. I denne veilederen finner du et forslag for hvordan klassen kan jobbe med de ulike temaene. 2

3 Hvem kan være leder av samlingene og hvem er målgruppen? Ressursgruppen har ansvar for at elevmentorene ved skolen får opplæring i å lede og tilrettelegge temasamlingene. Elevmentorene gir deretter tilbud til sine mentorklasser. Lederne av samlingene bør være: Gode forbilder Gode lyttere Engasjerte og like å diskutere Gode til å organisere og planlegge Pålitelige, kunne holde avtaler om tidspunkter etc. En samling blir drevet av to elevmentorer. For noen vil det imidlertid være for utfordrende å utføre dette i sin mentorklasse. Skolen kan da bruke andre elevmentorer eller gi voksenstøtte (for eksempel en fra ressursgruppen) under hele gjennomføringen av samlingene. Antall elever per gruppe elever har vist seg å være en fin størrelse på en gruppe. Det kan være aktuelt å lage gruppene større av tids og organiseringsmessige årsaker. For eksempel vil det nok være mest hensiktsmessig å dele en klasse i to. Da kan lærer ha undervisning med halve klassen mens resten har temasamling. En gruppe skal alltid ha med to elevmentorer eller en elevmentor og en voksen ressursperson. Sammensetning av gruppene Gruppene settes sammen på tvers av kjønn. Gruppene må settes sammen på en bevisst måte. Det er viktig å ha noen gruppemedlemmer som er gode lyttere, har gode relasjoner til andre og er trygge på å ta ordet i en gruppe. En gruppe med bare tilbaketrukne og stille elever kan bli en for stor utfordring. Det er derfor viktig at elevmentorene og kontaktlærerne på skolen sammen sørger for at gruppene settes sammen på en god måte. 3

4 Tidsramme Hver samling er lagt opp til å vare minimum 45 minutter, men dersom dere har mulighet til å ha 60 minutter er det best. Det er lagt opp til 3 samlinger. I tillegg bør man sette av tid til å introdusere samlingene. Opplæring Ressursgruppen har ansvaret for opplæringen av elevmentorer. Opplæringen bør inneholde: Klasse/ gruppeledelse hva er viktig å tenke på? Gjennomgang av manualen «temasamlinger for medelever» Utprøving/øvelse Elevmentorene kan øve seg på hverandre under veiledning av voksne ressurspersoner. En effektiv måte å gjøre dette på, er å gjennomføre en eller to samlinger i praksis, der elevmentorene får ansvar for å lede ulike deler, og man tar «time-out» og kommenterer underveis. Etter opplæringen vurderer elevmentorene og ressursgruppen sammen om de føler at de har fått tilstrekkelig opplæring til å gjøre dette på egenhånd eller med støtte fra en voksen. Dette må planlegges: Avklar tidspunkter med kontaktlærer Avklar hvilke rom dere skal bruke Avtal hvem som skal gjøre/si hva på samlingene Avtal hvem som skal skaffe utstyr Tips til egen forberedelse for elevmentorer: Forbered deg godt. Les godt gjennom og sørg for at du forstår hvordan du skal gjennomføre øvelsene. Øv deg litt for deg selv. Gjør innholdet til ditt eget. Tenk gjennom eksempler du vil bruke. Snakk i størst mulig grad uten manus, og bruk ord som er naturlige for deg Tenk gjennom hva du vil gjøre hvis ulike situasjoner skulle oppstå Gjør klart rommet på forhånd slik at alt står klart til elevene kommer, og husk å rydde etterpå 4

5 Introduksjon til temasamlingene For at temasamlingene skal virke etter hensikten, er det viktig at temasamlingene introduseres for elevene i mentorklassen på en god måte. Elevmentorene avtaler tidspunkt med kontaktlærer og kommer på besøk i klassen. Sett av minimum 10 minutter. Hensikt: At alle skal få informasjon om hvorfor klassen skal jobbe med temasamlinger, innholdet på samlingene og bli motiverte til deltakelse. Som leder er din viktigste rolle å få alle elevene til å få lyst til å delta på temasamlingen og føle seg velkommen og trygg på rammer og innhold. Tillit til dere som ledere er viktig for å ønske å delta. Tenk nøye gjennom hva du kan gjøre for å formidle dette, og hva du vil si. Hva introduksjonen bør inneholde: Hensikten med møtene Fortell om hva som er hensikten med å ha slike samlinger. Du kan f. eks si: Dette er samlinger hvor dere kan dele tanker og erfaringer rundt temaer som opptar oss som er unge, og kanskje kan dere oppdage noen nye sider ved dere selv. Dette skjer når vi møtes Her går du i gjennom strukturen. Du kan si: Hvert møte vil følge et fast mønster. Vi starter med en oppvarmingsøvelse, introduserer tema for møtet og gjør øvelser i tilknytning til tema. Presenter temaer I forkant av dette møtet er det viktig at dere som ledere har satt dere inn i hensikten med samlingene og litt om de ulike temaene. Først og fremst er det viktig å presentere samlingen «Vennskap» og litt kort hva denne handler om. I begynnelsen av hver samling står det noen ord om hensikten med temaet det kan være et godt utgangspunkt når man presenterer temaene. Fortell gruppen at dere starter med en samling med tema «Vennskap», går videre til tema «God nok» og avslutter med «Drømmer og håp». Hvor ofte, tidspunkt og lengde på møtene En temasamling varer en skoletime (45-60 minutter) og innholdet er valgt med dette som utgangspunkt. Elevmentorene og kontaktlærer finner tidspunkt for når klassen skal ha temasamlinger og presenterer disse på introduksjonssamlingen. Det kan være en god løsning at læreren underviser halve klassen, mens dere har en samling for resten av klassen, og bytter ved en senere anledning. Trygghet og tillit i gruppen Du kan for eksempel si: For at en slik gruppe skal fungere, er det viktig at alle viser respekt for hverandre og tar temaene på alvor. Vi vil legge stor vekt på å skape trygghet og tillit i gruppen, slik at alle skal føle seg trygge på å delta. Vi gleder oss til å se dere! Spør om noen har spørsmål. 5

6 Samling 1: Vennskap Hensikt: Reflektere over betydningen av vennskap, hvordan en kan være en god venn, og hvordan man kan få nye venner. Tidsramme: 60 minutter (hvis dere bare har 45 min, kan dere kutte del 3 av den praktiske øvelsen). Forberedelse: I forkant av møtet kan det være lurt å tenke over hva som er viktig for deg i et vennskap. Hva ønsker du av en god venn? Hvordan er vennskap framstilt i ulike filmer, bøker eller sanger? Hvilke ulike former for vennskap finnes det? Hvordan kan man få nye venner? Utstyr og forberedelser: Sett fram stoler i en ring Flippover/tavle Flippover-ark med kakemann Post it lapper Penner Gjør klar filmsnutt på projektor 1. Innledning og oppvarmingsøvelse (ca 5 min) Som leder er din viktigste rolle å få alle deltakerne i gruppen til å føle seg velkommen og ønsket i gruppen. Tenk nøye gjennom hva du kan gjøre for å formidle dette, spesielt på første samling. Du kan for eksempel hilse ved å ta alle i hånden når de kommer og si at det er fint at de kom. Fortell at du har gledet deg til å se dem igjen siden sist du møtte dem. Fortell at dagens tema er «Vennskap», men at dere starter med en oppvarmingsøvelse. Her kan du velge en liten lek dere elevmentorer har bestemt på forhånd, f.eks. en variant av «stolleken» («Jeg heter Elin og jeg liker å danse») 2. Introdusere tema (ca 5 min) Begynn gjerne med en filmsnutt om vennskap for å sette stemningen, for eksempel en av disse (eller en dere finner selv): (Bruno Mars: Count On Me) (Norske artister: Venn) Her er et forslag til hva du kan si for å introdusere temaet. Det aller beste er om dere trekker inn egne erfaringer i tillegg, og snakker så naturlig som mulig: I denne samlingen skal vi jobbe med temaet vennskap, hvordan man kan være en god venn, og hvordan man kan få nye venner. Venner er viktig for å ha det bra. Mange opplever å få sine beste venner i studietid og voksenliv, mens noen holder på vennene fra barneskolen. Dere er fortsatt unge, og kanskje har dere ikke møtt deres beste venner ennå. Mange elever er redde for å bli alene når de begynner på en ny skole og noen føler seg også alene. For å ha det bra på skolen er det viktig å få seg en venn i løpet av kort tid. Vi vet at ungdom synes at 6

7 det å skaffe seg venner ikke alltid er så lett, og at mange er ensomme. Faktiske viser forskning at så mange som 29% av alle barn og unge i alderen 8-19 år føler seg ensomme, og at 24% av alle åringer ønsker å skjule sin ensomhet. Det kan være vanskelig å få venner. Hvis man for eksempel er beskjeden, har interesser ikke så mange andre har, går i et skolemiljø preget av utrygghet, utestenging og mobbing, kan det være vanskelig å få venner. Målet for denne samlingen er å reflektere rundt hvordan en kan være en god venn og hvordan man kan bli venn med andre. Husk at også de som allerede har mange venner, ønsker seg nye venner! Vi begynner med en praktisk øvelse som skal få oss til å tenke nærmere over hva vennskap er for oss og hva vi legger i det 3. Praktisk øvelse Hva er en god venn? (25 min) Del elevene inn i mindre grupper, 3-5 personer per gruppe. På forhånd har du tegnet en ha-det-bra mann på en flippover til hver gruppe (se illustrasjon). Hver deltager får noen post-it lapper hver og en penn. Organiser gruppene og hvor de skal sitte før du gir videre instruksjoner. Deretter kan du introdusere øvelsen slik: Dere husker kanskje «ha-detbra-mannen» fra Drømmeklassen1? Der brukte vi den til å finne ut hvordan vi ville ha det i klassen. Nå skal vi bruke den til å finne ut hva som kjennetegner en god venn. Del 1 (ca 5 min) Nå skal vi finne frem til hva som kjennetegner en god venn. Dere har fått post-it lapper og en penn. Oppgaven er nå stille for dere selv å tenke på hva dere mener er viktig for å være en god venn: - Hvilke egenskaper synes du en venn bør ha? - Hva kjennetegner en god venn? (Tenk gjerne på en god venn du har og hva hun/han gjør eller hva du selv gjør når du er en god venn). Dere kan skrive så mange lapper som dere vil, men skriv en ting per post-it lapp. Det er viktig at dere holder det for dere selv innledningsvis, slik at man ikke begynner å diskutere. Hvis man gjør det, er det fort gjort at man tenker at det jeg mener ikke er så viktig eller at man ikke rekker å få sagt det man 7

8 mente. Gjennom å bruke lapper får vi med det alle tenker. Vi er interessert i hva alle tenker og det finnes ikke noe som er feil. Del 2 (ca 10 min) Når alle i gruppen er ferdige med å skrive kan du introdusere neste del av oppdraget gjennom å si: a) Nå skal dere presentere lappene for hverandre gjennom å sette dem på mannen. Jo viktigere noe er, desto nærmere hjertet skal du sette din lapp. Gå en runde og la alle i gruppen få presentere en og en lapp. Fortsett med runder til alle har presentert alle lappene sine. b) Når dere er ferdige kan dere sortere lappene. Hvis noen har sagt det samme, kan man sette disse lappene sammen. (Det gjør ikke noe om noe blir sagt mer enn en gang det er kun et uttrykk for at det er ekstra viktig eller at flere deler mening). Til slutt skal dere prioritere sammen. Jo viktigere dere mener at noe er for å være en god venn, desto nærmere hjertet skal de lappene sitte. Hver gruppe presenterer sine valg for de andre gruppene. Du kan oppsummere øvelsen og introdusere neste del slik: Nå har vi jobbet med hva dere legger i vennskap og hvilke egenskaper dere synes er viktige hos en god venn. Dette kan vi bruke til å reflektere rundt hvordan vi kan bli en enda bedre venn for andre. Del 3: Skalavurdering (ca 10 min) (Kutt denne delen dersom dere har dårlig tid gå da heller rett til punkt 4 å få nye venner.) Først velger dere to av de viktigste egenskapene man bør ha for å være en god venn, som gruppen har blitt enige om på kakemannen. Introduser øvelsen omtrent slik: Nå skal vi øve på noe dere trakk fram på kakemannen som viktig for å være en god venn. Vi deler dere nå inn to og to. En er lytter og en forteller, begge skal prøve begge roller. Hensikten med denne øvelsen er å få fram det som en gjør bra, og hvordan en kan gjøre mer av det. Still dere 10 små skritt fra hverandre på gulvet (Vis gjerne hvordan de skal stå). Tenk dere at dere har en skal som går fra 0 til10 mellom dere, der 0 er bunn og 10 er topp. Når du får et spørsmål, hvor på en skala fra 0 10 vil du plassere deg velger du hvor mange skritt du går fram ut fra hvor du vil stille deg på skalaen. Her følger et eksempel, basert på erfaring fra hva som ofte kommer opp, men dere tar utgangspunkt i det deres grupper har valgt som viktigst på kakemannen. Det er lurt at dere demonstrerer øvelsen, slik at elevene forstår hva de skal gjøre. I hvilken grad er du flink til å lytte til andre? Hvor på en skala fra 0 til 10 vil du plassere deg i dag?

9 Når den andre har plassert seg, skal lytteren fortsette å spørre for å få frem så mange konkrete og positive ting som mulig. Lytteren spør: Hva er det som gjør at du velger å stille deg der og ikke lavere? Hva gjør du av bra ting som gjør at du stiller deg der? Hva mer gjør du? Kanskje må lytteren stille samme spørsmål mange ganger og på forskjellige måter, ikke gi opp! Målet er å få fram alt det personen faktisk gjør av positive ting. Lytteren sier: Gå ett skritt lenger fram. Hva kan du gjøre for å komme hit (ett poeng høyere på skalaen)? Er det ting du allerede gjør, som du kan gjøre mer av, for å komme ett poeng høyere? Bytt roller og gjør det samme. Når dere er ferdige med denne vurderingen kan dere, eventuelt de som er ferdige før de andre, gå videre på ett tema til fra kakemannen. Lag skalaspørsmål for dette og følg det samme mønsteret som i eksemplet. Dette kan du si som oppsummering: Årsaken til at vi gjør disse øvelsene er for at vi skal bli bevisste på hva man gjør når man er en god venn og hvordan vi kan bli enda bedre på å være en god venn. 4. Å få nye venner (ca 15 min) Sett dere i ring igjen. Si at dere nå sammen skal lage en tips-liste til hvordan få nye venner. Begynn gjerne med et eksempel på hvordan dere selv har fått nye venner. Be deltakerne snakke sammen to og to (du deler inn, slik at ingen føler seg utenfor) i 2-3 minutter om hva man kan gjøre for å få nye venner. Be dem tenke på hvordan de har fått venner tidligere livet kanskje man kan lære noe av dette? Kanskje er det tips å hente fra film/tv-serier/bøker? Hvis de står fast kan de kanskje google «hvordan få venner»? Be dem komme fram til så mange tips som mulig. Runde: alle kommer med ett tips hver etter tur. Ta flere runder helt til det ikke er flere tips igjen. Skriv tipsene på flippover/tavle/pc med projektor underveis. Dersom dere synes det er noe som mangler, kan dere legge til deres egne tips til slutt. (For eksempel vil sikkert mange komme på ting som «melde seg på en fritidsaktivitet», «spørre noen om de vil være med på kino» eller «spille fotball sammen med noen», men det er ikke sikkert så mange har tenkt på helt enkle ting som å si noe hyggelig til noen eller stille spørsmål til noen. Alle liker oppmerksomhet, 9

10 og vil gjerne bli venner med noen de får positiv oppmerksomhet fra. Et annet tips er å fortelle noe personlig om deg selv da vil andre ofte fortelle noe personlig om seg, og man knytter bånd). Hvis tid, kan dere diskutere følgende spørsmål (eller andre spørsmål dere tenker er viktige): - Hvordan ta det første skrittet for å bli kjent med nye mennesker? - Hvordan gå fra å henge med noen på skolen til å henge med noen på fritiden? - Er det viktig å ha forskjellige venner? - Hva kan dere gjøre for å forhindre at noen er ensomme her på denne skolen? - Hva kan dere gjøre i klassen for å bli enda bedre kjent? Før opp det som kommer fram her på tips-listen også! Avslutt med å si: Nå har vi mange tips til hvordan man kan få nye venner. Vi håper mange av dere bruker tipsene, og at dere får flere nye venner i tiden som kommer. Tips: Heng gjerne tips-listen opp på klasserommet, i gangene på skolen, eller andre steder dere synes den passer (Kan hende dere må skrive den penere først). 5. Avslutning av møtet (5 min) Avslutt med å takke for det alle har bidratt med i dag. Ta en runde hvor alle blir bedt om å si noe de tror de vil ha nytte av/bruke videre fra denne samlingen. Minn alle på tid, sted og tema for neste samling hvis det er avklart med kontaktlærer. (Rydd rommet før dere går) Hvis dere har enda mer tid, er det fint å avslutte med Styrkesirkel (5-10 min) Du kan introdusere øvelsen med å si: Det er viktig å få positive tilbakemeldinger, både på det man gjør og den man er, for at man skal utvikle seg. I blant trenger vi å øve på både å se det positive og ikke minst å si det til hverandre. Oppdraget nå er at alle skal si noe positivt om andre og å få høre noe positivt om seg selv som dreier seg om det å være en god venn. Dere kan tenke dere om i ett minutt. Jeg begynner og sier noe positivt til den som sitter ved min høyre side, han/hun sier takk og snur seg til neste mann og sier noe positivt. Slik fortsetter vi rundt hele sirkelen. Når vi har kommet rundt, snur vi og går tilbake. Du kan for eksempel begynne slik: -Jeg tror du er en god venn fordi du Hvis du får «jernteppe» og ikke finner noe å si, kan du si «Jeg tror du er en god venn fordi du smiler så mye, fordi du ser på folk når du snakker med dem, fordi du viser at du lytter til andre.» Det er ikke lov å tulle eller spøke. Da blir det veldig ubehagelig, både for den som spøker og for den som skal ta i mot. Begynn selv og gå runden rundt. 10

11 Samling 2: God Nok Hensikt med samlingen: Reflektere over hva som bidrar til at du føler deg god nok og hva du kan gjøre for at andre skal føle seg gode nok. Tidsramme: minutter Alle sitter i ring. Forberedelse: Før møtet er det lurt at du har tenkt gjennom hva selvtillit og selvfølelse er, hva som bidrar til at du føler deg god nok, og hva du selv og andre kan gjøre for å styrke og utvikle dette. Noen eksempler ser du her: Hva kan jeg selv gjøre for å føle meg god nok? Ikke sammenlikne meg selv med andre Sette mer pris på meg selv Fokusere på det positive Tørre å gjøre ting jeg er redd for Ha mot til å si nei Ha selvironi Gjøre noe jeg får til/ liker Gjøre noe for andre Tenke på hva jeg får til Si til meg selv at det ikke er så farlig Være sammen med hyggelige folk Øve på det jeg ikke er så god til Ikke tenke så mye på hva andre mener Si til meg selv «dette er bra nok» Skrive en liste over ti ting jeg er god til Gi slipp på negative tanker Hva kan andre gjøre for at jeg skal føle meg god nok? Si hei til meg Spørre hvordan dagen har vært Invitere meg med på fest Sitte med meg i kantina Lytte til meg Følge med når jeg har presentasjon Gi meg komplimenter Se hva jeg gjør som er bra Inkludere meg i samtalen Pushe meg til å ta utfordringer Gi meg oppgaver som jeg får til Støtte meg hvis det ikke går så bra Motivere meg Si at dette faktisk ikke er så viktig - si at dette kan jeg få hjelp til eller blåse i Invitere meg i grupper på facebook Utstyr og forberedelse: Sette stoler i ring Skrive ned øvelsene på flippover /tavle Post-it lapper (gule og grønne) Penner Plakater i farget kartong Sprit-tusjer Eske (ønskebrønn) Gjør klar filmsnutt på projektor 1. Innledning (ca 5 min) Start med å ønske alle velkommen til ny samling og fortell at det er fint å se dem her igjen. Deretter kan du si: Nå skal dere fortelle sidemannen to gode ting dere har gjort for andre denne uken (for å unngå at noen føler seg utenfor pek på hvem som skal være sammen dere to, dere to, dere to osv.) Du kan bruke eksempler, som å si noe hyggelig til noen, snakke med noen du sjelden snakker med etc. 2. Introduksjon av tema (5-10 min) Begynn med å vise en liten filmsnutt om temaet: (liten jente som har veldig god selvfølelse) 11

12 Du kan introdusere temaet omtrent slik: I dag skal vi jobbe med temaet selvtillit og selvfølelse og hva som bidrar til å styrke og utvikle dette. Vi vet at mange unge forteller at de sliter med dårlig selvfølelse og selvtillit. Selvtillit er knyttet til det vi gjør, f.eks. spille fotball, holde presentasjon, snakke med fremmede. Vi kan ha god selvtillit på noen områder og dårlig på andre områder. Selvfølelse handler om hva vi føler eller tenker om oss selv føler jeg at jeg grunnleggende sett er god nok? Det er ikke alltid det synes på utsiden - mange som ser ut som de er vellykkede, og som kanskje blir misunt av andre, kan ha dårlige tanker om seg selv. Tips: Bruk noen eksempler fra ditt eget liv for å gjøre det mer levende/interessant. Fortell gjerne en positiv historie om hvordan du selv har utviklet deg til å få bedre selvtillit/ et bedre selvbilde (for å vise at man utvikler seg), eller fortell om hva du har god selvtillit på og ikke så god selvtillit på (for å vise at det er normalt å ha både god og dårlig selvtillit). Du kan avslutte med å si: Det som er fint er at det går an å få bedre selvfølelse og selvtillit. Det skal vi jobbe videre med nå. 3. Praktisk øvelse (15-20 min) Del 1 (individuelt): Du kan introdusere øvelsen slik: Oppdraget deres er nå å finne frem til hva som kan bidra til å øke selvfølelsen og selvtilliten eller kort sagt: Hva skal til for at du skal oppleve at du er god nok? Vi skal jobbe både med hva man selv kan gjøre og hva andre kan gjøre. Skriv på tavle/ flippover: Hva kan du selv gjøre? (gule lapper) Hva kan andre gjøre for å bidra til dette? (grønne lapper) Dette kan du si: Alle får nå noen gule og grønne post-it lapper hver. På de gule skriver dere hva dere selv kan gjøre for å føle at dere er gode nok, på de grønne skriver dere hva andre kan gjøre. Skriv et forslag per lapp. Behold lappene for dere selv foreløpig, og ikke snakk med hverandre mens dere skriver. Del ut lapper og penner, og la elevene få noen minutter til å tenke/skrive. Kom gjerne med noen eksempler (se listen i starten) dersom noen synes det er vanskelig å komme i gang. 12

13 Del 2 (i gruppe): Del elevene inn i grupper på 3-5. La hver gruppe få en plakat i farget kartong og en tusj. Dette kan du si: Hver gruppe har nå fått en plakat og en sprit-tusj. Del plakaten i to med en strek. På den ene siden skriver dere «Hva kan du selv gjøre?» som en overskrift. På den andre siden av streken skriver dere «Hva kan andre gjøre?» (Vis på tavlen hvordan de skal gjøre det mens du instruerer). Presenter lappene deres for de andre i gruppen i runder en lapp per runde. Begynn med det dere selv kan gjøre, og deretter hva dere tenker andre kan bidra med. Hvis noen lapper er like, kan dere legge dem oppå hverandre. Når alle har presentert alle lappene sine, skriver dere forslagene deres pent på plakaten med tusj, slik at vi kan henge dem opp etterpå. Hvis dere kommer på enda flere forslag til hva man kan gjøre, kan dere skrive disse på plakaten også. Del 3 (i plenum): Dette kan du si: Sett dere tilbake i ringen. Nå skal vi presentere plakatene for hverandre. De som er på samme gruppe skal sitte ved siden av hverandre. La alle grupper presentere plakaten sin etter tur. Gruppen som presenterer reiser seg (hele gruppen står, selv om ikke alle snakker). Si takk/ gi applaus etter hver gruppe. Du kan avslutte med å si: Nå har vi fått mange forslag til hva vi kan gjøre for å styrke egen og andres selvfølelse. Vi tar vare på plakatene, og vil finne et sted å henge dem opp enten i klasserommet eller på skolen. 4. Praktisk øvelse (ca 10 min) NB: Når dere forklarer denne øvelsen, er du lurt om dere er to elevmentorer som «rollespiller» hvordan det skal gjøres, der den ene er forteller og den andre er lytter. Det er mye enklere å forstå hva man skal gjøre når man har sett et eksempel! Be alle sette seg sammen to og to. Be alle bruke et par minutter på å tenke på en gang de opplevde å få styrket selvfølelse og/eller selvtillit. Alle skal velge et eksempel som de føler at de kan fortelle andre om, og det skal ikke ta mer enn et par minutter. Førstemann forteller sin historie. Lytteren lytter oppmerksomt og stiller oppfølgingsspørsmål som: Kan du si noe mer.. Var det noe spesielt du gjorde som førte til at dette skjedde akkurat denne gangen? Hvilken type tilbakemeldinger fikk du? Målet er å få en konkret og detaljert beskrivelse av situasjonen. 13

14 Lytteren gir to positive tilbakemeldinger til fortelleren. For eksempel: Jeg ble imponert over Jeg synes du virker som en person som.. Forteller og lytter bytter roller. Deretter sitter alle i en sirkel og presenterer den de har snakket med for resten av gruppen. Man forteller ikke historien, men en ting man er imponert over eller har lagt spesielt merke til av styrke eller ressurs hos den andre. 5. Avslutning av møtet (5-10 min) Ønskebrønnen: Be alle skrive en lapp anonymt, hvor de forteller hva de ønsker fra andre i klassen, som skulle bidra til økt selvfølelse og selvtillit. Sett noe som kan fungere som ønskebrønn midt på gulvet og be alle legge sin lapp i brønnen. Kontaktlærer passer på lappene etter timen. Kontaktlærer og elevmentorer tar ansvaret for at lappene blir presentert ved senere anledning, f eks neste samling, og at man prøver (noen av) de forslag som har kommet frem. Avslutt samlingen med å takke for det alle har bidratt med i dag. Oppfordre alle til å si positive ting til andre som de tenker kan styrke deres selvtillit / selvfølelse. Si også noe om hvor man kan få hjelp dersom man sliter med selvfølelsen eller selvtillit (lærer, rådgiver, helsesøster, foreldre, kurs, bup). Hvis tiden strekker til kan man avslutte med en runde hvor alle blir bedt om å si noe de tror de vil ha nytte av/bruke videre fra denne samlingen. (Rydd rommet før dere går) ØNSKER DERE Å GJØRE ENDA MER? Tips: 1: Dersom dere ønsker å gå enda dypere inn i temaet, kan dere bruke denne filmen: under presentasjonen av temaet (vurder først om dere synes filmen passer til målgruppen). Tips 2: Dersom det er en trygg gruppe som liker å prate, og du føler deg trygg nok til å lede det, kan dere ha en del med en litt mer åpen samtale om hva man tenker rundt temaet selvfølelse og selvtillit mellom del 2 og 3. Begynn i tilfelle å fortelle litt om egne tanker/erfaringer da er det lettere at andre deler også. 14

15 Samling 3: Drømmer og Håp Hensikt: Reflektere over betydningen av å ha drømmer og håp og hvordan dette kan bidra til motivasjon og utvikling. Tidsramme: 60 minutter 1. Innledning (ca 5 min) Start med å ønske alle velkommen til ny samling og si at det er fint å se dem her igjen. Presenter gjerne lappene fra Ønskebrønnen i samling 2, og snakk om hva dere kan gjøre i klassen. Utstyr og forberedelse: Sette stoler i ring Stive, fargede ark til plakat Gamle ukeblader/ aviser limstifter sprittusj Gjør klar filmsnutt på projektor (Projektor eller støtteark til øvelse 3) 2. Introdusere tema (ca 5 min) Start med å vise en liten filmsnutt knyttet til temaet, f.eks. denne: Introduksjonen kan være omtrent slik: I dag skal vi snakke om drømmer og håp. Drømmer handler ofte om det vi ønsker, tror og håper kommer til å skje i framtiden - smått som stort. Vi drømmer om ulike ting som for eksempel drømmejobben, et land vi ønsker å reise til, en framtidig kjæreste, bedre karakterer. Drømmer kan være med på å skape motivasjon, energi til å se framover slik at en greier å jobbe mot et mål litt lengre framme. Drømmer kan være med på å skape håp og tro på framtiden. Det er viktig å hente fram egne drømmer og ta hensyn til dem når man planlegger for framtiden. Ikke la noen ta fra deg drømmene dine ved ubetenksomme kommentarer! For å hente fram drømmene våre skal vi gjøre en øvelse. 15

16 3. Praktisk øvelse (ca 10 min) Gi instruksjonen omtrent slik: Vi skal gjøre et tankeeksperiment hvor du skal beskrive en dag i livet ditt slik du drømmer om at det skal være. Gå sammen med en person som du ikke kjenner så godt. En er forteller og en lytter og deretter bytter dere roller. Målet for lytteren er å få frem så mange konkrete detaljer som mulig og oppgaven er derfor å stille gode oppfølgingsspørsmål, som får frem mye informasjon. Gå gjennom det som står inne i rammen (kan eventuelt ha det på projektor eller kopiere opp et ark til hver elev). En god ide er om dere er to elevmentorer som «rollespiller» hvordan det skal gjøres, der den ene er forteller og den andre er lytter. Det er mye enklere å forstå når man har sett et eksempel! Framtidsdrøm: Mitt liv om 7 år Lytteren begynner med å spørre: «Hvis du tenker deg livet ditt om ca. 7 år, hvordan håper du at det skal være?» Hvis der er vanskelig å komme i gang kan du for eksempel spørre «Hvor bor du om 7 år?», «Hvordan ser det ut der?», «Bor du alene eller sammen med noen?» osv. Fortsett med: Se for deg at du setter deg ned på kvelden i leiligheten/huset sammen med kjæresten din (eller hunden din eller noe annet de har referert til) og dette har vært en perfekt dag for deg. - Hva er det som gjør at du er så fornøyd? - Hva har du gjort i løpet av dagen? - Er det noe mer du har gjort? - Hvem har du vært sammen med? - Hvis din beste venn hadde sett deg denne dagen, hva hadde han eller hun sett da? - Hva hadde han eller hun sagt tror du? - Hvordan hadde foreldrene beskrevet deg og livet ditt? Å si «Er det noe mer?» eller «Hva mer?» eller nikke og vente litt kan ofte være bedre enn å stille for mange spørsmål etter hverandre. Målet er at det skal bli så tydelig som mulig hvordan livet til denne personen ser ut i drømmen. Lytteren gir til slutt to positive tilbakemeldinger: f. eks. «Jeg tror at du drømmen din kommer til å bli virkelig fordi du» «Jeg er imponert over at du har så mange planer og drømmer» 16

17 Avslutt øvelsen med å spørre om hvordan det var å konkretisere drømmene sine og reflekter litt over dette i gruppen. Deretter introduserer du neste øvelse. 4. Drømmeplakat (ca 30 min) a) Fortsett å sitte to og to sammen. Oppdraget er å lage hver deres drømmeplakat (som en slags «reklameplakat» for drømmene deres), og hjelpe hverandre å finne bilder og utsagn i ukeblader som illustrerer framtidsdrømmene deres. Nb! Dersom dere ikke har nok ukeblader, går det fint an å illustrere drømmene gjennom enkle tegninger kombinert med beskrivende ord/korte setninger på plakaten. Jobb ca. 15 min. b) Sett dere tilbake i ring og presenter drømmeplakaten for de andre deltakerne. Deltakerne kommer med oppfølgingsspørsmål i forhold til å gjennomføre noen av de konkrete drømmene: Hva skal være det første steget mot å nå denne drømmen? Hva har du gjort tidligere for å nå dine mål, som kan være til nytte for å nå dette målet? Hvilke egenskaper har du som person, som du tror kan være til nytte for å nå målet? Hvem skulle kunne hjelpe deg i å nå denne drømmen? Gruppelederne passer på å spørre om noen av disse tingene hvis deltakerne ikke gjør det. Avslutt med å gi 2 positive tilbakemeldinger til hver og en etter hver presentasjon. 5. Avslutning av møtet: (ca 5 min) Avslutt med å runden i gruppen og be alle si en ting de tar ned seg fra samlingen som de tror kan være til hjelp for å oppnå noe han/hun drømmer om eller håper på. Avslutt med å takke for i dag. Siden dette er den siste samlingen for gruppen kan det være lurt å evaluere og spørre deltakerne hva de syns de har fått med seg fra samlingene, kan ha bruk for, har lært osv. (Rydd rommet før dere går) 17

18 Samling 4: Energi og ladning Hensikt: Reflektere over hva som gir deg energi og hva du kan gjøre for «å lade deg selv opp». Øke bevisstheten om hva som skaper energilekkasjer. Hva du selv kan gjøre, hva venner/familie kan gjøre og hva lærerne kan gjøre for at du skal fungere og ha det best mulig. Tidsramme: 60 minutter Alle sitter i ring. Utstyr og forberedelser: Sett fram stoler i en ring Flippover/tavle A-3 ark med «vanntank» Penner Gjør klar filmsnutt på projektor Forberedelse: I forkant av møtet kan det være lurt å tenke over hva som er viktig for deg for å ha det bra og hva som gir energi i hverdagen til skole, venner, familie og aktiviteter. Når har du det som best og føler at du «er i flyt»? Trives du med aktiviteter og hverdagslivet ditt? Hva gir deg påfyll? Hva synes du er skikkelig gøy? Noe som gir deg glede og energi og gjør at du glemmer alt annet? Hva gjør du når du føler deg stresset eller sliten og trenger å hente deg inn? Sier du fra hva du trenger til venner, familie, lærere når du opplever at det blir for mye stress og press? Kutter du for mye av det som er morsomt eller presser du deg selv for hardt uten å få ladet opp? Hva er stress? Har du mye negativt stress i hverdagen din? Er det noe du og/eller andre kan gjøre for å endre på det? Disse punktene kan også sendes til elevene i klassen på forhånd i en invitasjon til samlingen, slik at de er litt forberedt. 1. Innledning og oppvarmingsøvelse (ca. 5 min) Hilse på alle når de kommer og fortell at du har gledet deg til å se dem igjen. Fortell også at dagens tema er energi og ladning: Vi skal snakke om hva som gir deg energi, hva som kan være energilekkasje og hvordan du lader deg selv opp når du trenger det. Vi starter med en lek for å få energi og tenke over hva som gir oss det. Stolleken: Alle sitter på stoler i sirkel. En deltager står i midten og sier: «Det som gir meg energi er Alle som er enige bytter plass. Etter en stund kan tema byttes til: «Når jeg er sliten hjelper det med» / «Når jeg er stresset hjelper det å» 18

19 2. Introdusere tema (ca. 5 min) Du kan for eksempel innlede slik: Det snakkes veldig mye om stress og press blant ungdom. Noen forskere som forsket på fire skoler som jobber med Drømmeskolen, fant ut at ca. 40% av elevene følte seg stresset. Stress blir oftest brukt som et negativt begrep; det fører til at det blir for mye for oss og at vi strever og føler at vi er «er bakpå». Stress kan også være noe positivt, men akkurat nå skal vi snakke om hvordan man kan håndtere stress som får negative konsekvenser på best mulig måte. Vi kommer ikke unna at det er både stress og press i hverdagen. Noe kan vi lære oss å håndtere ved å gi oss selv påfyll og energi, mens vi på andre områder må vi kanskje senke kravene og bestemme oss for hva som er «godt nok»! Alle er forskjellige og må finne ut av hvor mye aktivitet, hvor tett program en kan ha i hverdagen og hva som er viktig for akkurat meg for å ha det bra. Det aller viktigste er kanskje å finne ut av hva som gir deg energi og hvordan du kan gjøre mer av det. Er det noen aktiviteter eller situasjoner som gjør at du glemmer tiden fullstendig? Og hva gjør du eller kan du gjøre for å «senke skuldrene» og få det bedre hvis du er sliten eller stresset? Bruk helst et eget eksempel eller du kan si noe lignende: Noen ganger kan vi føle at vi nesten er «vår egen dynamo», dvs. at vi noen ganger opplever at aktivitet som gjør at vi glemmer tid og sted - vi lader oss opp og får masse energi. Det kan være fotball, å synge, spille gitar, stå på brett høre på musikk, være sammen med venner eller andre ting. Andre ganger er det kanskje å ligge rett ut på sofaen, på stranden, lese bok eller sove. Vi får jo mange tips og råd fra foreldre osv. men det viktigste er jo at vi selv finner ut hvordan dette er for oss. Det som fungerer for en trenger ikke fungere for en annen. Hva er viktig for at vi skal klare de utfordringene hverdagen også byr på? Det skal vi jobbe videre med nå. 3. Praktisk øvelse: Energitanken (ca. 30 min) Del gruppen i mindre grupper på tre og tre (bestem hvem som skal være sammen). På forhånd har du tegnet en «vanntank» på flippover/ tavlen foran og på egne A-3 ark til gruppene. Gruppene får hvert sitt A3-ark med vanntanken og en penn til hver person. a) Energipåfyll (5 min) Du kan introdusere slik: I oppvarmingen kom vi fram til mange forslag til hva som gir oss energi og påfyll. Dette kan vi illustrere som en vanntank. (Pek på vanntanken mens du forklarer) Det vi gjør som gir oss energi fyller opp tanken, og vi må sørge for at vannivået holdes høyt. Når vi opplever at energinivået synker, kan det være lurt å tenke på hva vi kan gjøre for å fylle opp vanntanken igjen. 19

20 Nå kan dere på hver gruppe skrive ned så mange ting dere kommer på som kan fylle opp tanken. Skriv dette over pilene. Tenk på det som kom fram i oppvarmingsøvelsen om hva som gir oss energi, og tilføy andre ting dere kommer på, for eksempel hva andre kan gjøre for å bidra til påfyll. Gå rundt og hjelp deltakerne mens de jobber, og pass på tiden (si gjerne fra når det er ett minutt igjen) Skriv ned på flippover/tavle hva gruppene har kommet fram til (over pilene). (Tips: dersom en av elevmentorene skriver ned det som sies under oppvarmingsøvelsen på spørsmålet «det som gir meg energi er», blir det mindre å skrive på en gang nå) b) Energilekkasje (5 min) Du kan introdusere slik: Det neste vi skal gjøre er å prøve å finne ut hva som kan bidra til å skape energilekkasje. Det kan bli små eller større hull i en vanntank. Tegn tre store hull i bunnen av vanntanken på tavlen. Hullene fører til lekkasjer som gjør at mengden vann i tanken synker, selv om du fyller på. Da kan det være nødvendig å gjøre noe for å tette hullene i stedet for å bare fylle på mer vann. Er dere enig? Nå skal dere i gruppene komme på eksempler på hva slike energilekkasjer kan være, ting som tapper dere for energi. Skriv det under vanntanken på arkene deres. Dere får tre minutter til arbeidet. Gå rundt og hjelp deltakerne mens de jobber. Når det har gått ca. tre minutter, gir du følgende instruksjon: Dere skal nå velge ut tre av lekkasjene dere har kommet fram til som dere skal jobbe videre med. Hvis det er vanskelig å bli enige, kan dere velge en hver. Tegn tre store hull i bunnen av vanntanken på arket deres og skriv de tre lekkasjene dere velger inni hullene. c) Tette lekkasjer (5 min) Du kan introdusere slik: Nå skal dere gå gjennom hver av de tre lekkasjene dere har valgt og finne ut hva dere kan gjøre for å tette hvert hull. Tenk både på: Hva kan man selv gjøre av bra ting for å tette hullene hvis man har denne lekkasjen? Hva kan andre gjøre eller hjelpe til med (familie, venner, skolen, lærere, andre)? Skriv forslagene deres til hva man kan gjøre for å tette hver lekkasje inni tanken over hvert hull. Si at det de kommer fram til skal presenteres for de andre gruppene om fem minutter. Gå rundt og hjelp deltakerne mens de jobber, og pass på tiden. d) Presentasjon/diskusjon i plenum (15 min) Be deltakerne sette seg tilbake i ringen (de som har vært på sammen gruppe sitter ved siden av hverandre). Be den første gruppen presentere en av sine lekkasjer og hva de har av løsningsforslag på denne lekkasjen. Spør om det er andre grupper som har valgt samme lekkasje, og om de har noen flere 20

21 løsningsforslag. Spør deretter alle om de kan komme på enda flere ting man kan gjøre hvis man har denne lekkasjen. Be deretter neste gruppe presentere en ny lekkasje, og gjør det på samme måte som over. Deretter går dere til neste gruppe osv. PS. Se an tiden. Det er ikke sikkert at dere rekker å diskutere alle lekkasjene. Avslutt øvelsen med å takke for at alle har bidratt og oppsummer poenget med vanntanken. Pass på å legge vekt på det positive igjen (det vi gjør for å fylle opp tanken), i og med at det har vært litt negativt fokus på slutten, og det er viktig å avslutte med en god følelse Forslag til oppsummering av øvelsen: Vi kan kalle dette en energitank alle har på en måte en egen energitank som man må passe på at er fylt opp. Vi må gjøre ting vi får energi av som fyller opp tanken, tenke over om vi har noen energilekkasjer og hva vi kan gjøre for å tette lekkasjen. NB: Hvis det kommer fram ting i øvelsen som bør diskuteres videre (f.eks. mye lekkasjer pga mange prøver, mange som gruer seg etc) er det viktig at elevmentorene bringer dette videre til kontaktlærer og at dette følges opp i klassen. Dersom det kommer opp personlige ting som er vanskelige, bør dere også si fra om dette til kontaktlærer. 4. Tankene våre kan påvirke energinivået (ca 5 min) Du kan introdusere slik: Tankene våre kan også påvirke energinivået. Det skal vi se en liten videofilm om nå. Se filmen «Å prøve og feile - Psykologisk førstehjelp» på youtube (lengde: 2 min 44 sek) Diskuter kort etter filmen (ta gjerne en runde): Hva handler denne filmen om? Hvordan kan vi «snakke til oss selv» for å fylle opp vanntanken? 5. Avslutning av møtet (5-10 min) Runde: Du kan avslutte møtet med å ta en runde hvor du ber alle si hva de tar med seg fra samlingen som kan være til nytte. Begynn selv, da det blir lettere for elevene når de hører et eksempel først. Eksempel: Ett tips jeg tar med meg fra samlingen er at jeg ikke må sette så høye krav til meg selv. Avslutt med å takke alle for det de har bidratt med i dag, og be alle hjelpe til med å rydde før dere går. 21