INNHOLD - CONTENTS. «Klondyke-stemning» blant lakseoppdretterne Extremely hig prices on Norwegian salmon, - the breeders can't cover the demand

NR. 13 28. juni 1979 65. ARGANG Utgis hver 14. dag ISSN 0015 3133 INNHOLD CONTENTS VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN 00153133 PRISTARIFF FOR ANNONSER: Tekstsider: 1/4 kr. 225 1/2 kr. 400 1/3 kr. 300 1/8 kr. 125 1/1 kr. 800 1/6kr.150 Omsagets 4. side (1/3 s.) kr. 400. Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 90.00 pr. år. Denne pris gjeder også for Danmark, Finand, Isand og Sverige. Øvrige utand kr. 110.00 pr. år. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder ved innbetaing av abonnementsbeøpet på postgirokonto 5 05 28 57, på konto nr. 0616.05.70189 Norges Bank eer direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Trykk: A.s John Grieg Fiskets Gangs adresse: Fiskerid i rekt o ra tet Postboks 185, 5001 Bergen Tef.: (05)230300 Redaksjon: SIGBJØRN LOMELDE KNUT ANDREAS SKOGSTAD Redaktør: HAVARD ANGERMAN, kontorsjef Utgitt av Fiskeridirektøren Mengde og verdiutbytte av det norske fisket i februar 1978 og 1979 Quantity and vaue of the Norwegian fisheries in Febr. 1978 and 1979 Lover og forskrifter Laws and reguations Trøndeag må satse sterkere på inedrift. Bosettinga i kyststrøkene er i fare Loca communities in Trøndeag in danger, need of stronger emphasize on ongining Vassdragsreguering og fiskeressurser Fresh water reguations and fishery resou rces, a commentary «Kondykestemning» bant akseoppdretterne Extremey hig prices on Norwegian samon, the breeders can't cover the demand 378 375389 372 370 368

O.T. Kontorsjef og trike informasjonssjef i Fiskeridirektoratet Håvard Angerman fyer 67 år på midtsommerdagen, og har da vagt å gå av. Kontorsjef Angermann har vært ansatt i Fiskeridirektoratet siden 1.1.1947. Den første tiden som kontorsjef ved statistisk avdeing og fra den tid dette kontor gikk inn i fiskeriøkonomisk avdeing be Angerman informasjonssjef i direktoratet. Under Angermans edese har informasjonstjenesten bitt en viktig de av direktoratets iv. Utenom det praktiske informasjonsmessige har Angerman også vært redaktør for «Fiskets Gang». «Fiskets Gang» har utviket seg ti et meget esverdig tidsskrift og Angerman har detatt aktivt i denne utvikingen. Angerman har vært en verdifu og god ko'ega som vi etterate ~eg et savn når han nå går over i pensjonistenes rekker. Takk for din innsats i Fiskeridirektoratet, sier assisterende fiskeridirektør Viggo Jan Osen (ti v.) ti redaktør og kontorsjef Håvard Angerman. Informasjonssjefen fratrer

<<Kiondy<estem ni ng>> bant a<seoppd retta rane, stor etterspurnad og s<yhøge prisar Direktør Odd Steinsbø i Fiskeoppdretternes Sagsag geder seg over gode tider, men åtvarar oppdrettarane: Vis måtehad. sjedne tifea at eit sasag oppmodar medemmane om å vise måtehad når dei fastset prisen, men akkurat det har Fiskeoppdretternes Sagsag gjort. Dette får «Fiskets Gang» stadfesta hos direktør Odd Steinsbø. Er de ikkje gad for dei høge prisane, direktør Steinsbø? Det er vi for så vidt, men vi er redd for at ti høgare prisane bir nå, ti ågare vi dei rame seinare. Derfor er vi ikkje begeistra for prisutvikinga i det siste, og vi har bedt oppdrettarane om å vise måtehad. Sasaget ønskjer ikkje å spekuere i det høge prisnivået, vi ønskjer gode, men samstundes stabie prisar, seier direktør Steinsbø. Sasaget ber oppdrettarane vise måtehad. Pass opp for utenandske spekuantar. Sasaget er redd for stort prisfa, kva grunngir du dette med? Vi må hugse på at kjøparane av norsk oppdrettsaks har fått eit inntrykk av at vi kan syte for jamne tiførser, god kvaitet og stadig auke i produksjonen. Det har tatt tid å skape dette inntrykket, og det har tatt tid å etabere norsk oppdrettsfisk i utandet. Prisutvikinga i den siste tida kan føre ti at vi taper terreng på marknader som vi nettopp har fått innpass på. Vi må hindre at dei som har satsa på norsk aks bir tvinga ti å satse på andre and sine produkt. Kort sagt, vi må skape tiit hos kjøparane. Minsteprisar Meom Fiskeoppdretternes Sagsag og Norges Ferskfiskomsetnings Landsforening er det ein prisavtae som meom anna fastset minsteprisar for oppdrettsaks. avtaen som gjed frå 11. juni i år finn vi desse prisane for søya fisk: 1 kg og under 1 kg ti og med 2 kg 2 kg ti og med 3 kg 3 kg ti og med 4 kg 4 kg ti og med 5 kg 5 kg ti og med 6 kg 6 kg ti og med 7 kg 7 kg ti og med 8 kg 8 kg ti og med 9 kg Over 9 kg kr. 26, pr. kg kr. 30, pr. kg kr. 32, pr. kg kr. 36, pr. kg kr. 38, pr. kg kr. 40, pr. kg kr. 42, pr. kg kr. 44, pr. kg kr. 46, pr. kg kr. 48, pr. kg For rund fisk igg minsteprisane 34 kroner ågare pr. kg. Men desse minsteprisane har i mai og juni vare ite å egge vekt på. Det er oppnådd prisar som ti des igg svært angt over minsteprisane, og om vi egg prisane ti grunn må biff og indrefiet i einskide and vere reine husmannskosten samanikna med aks. Kvifor er prisane bitt så unormat høge, direktør Steinsbø? Tiførsene av aks i sommarmånadene er bitt mindre enn venta. Jamnare opptak av oppdrettsaks og sviktande fiske av viaks «Kondykestemning» er ikkje for sterkt uttrykk om situasjonen i oppdrettsnæringa nett nå. Frå dei mange anegga for oppdrett av aks bir det i år tatt opp 4 000 tonn. (Foto: Oav Hansen) 368 F. G. nr. 13, 28. juni 1979 Det høyrer så avgjort ti dei Vi må tibake ti god gammedags gugravarstemning for å karakterisere situasjonen bant norske akseoppdrettarar for tida. Prisane er høgare enn nokon gong, og etterspurnaden er angt større enn norske oppdrettarar kan evere. Ein de utanandske kjøparar av norsk aks har ti og med gitt uttrykk for at prisen er uvesenteg, dei tar det dei kan få uansett pris.

God kvaitet er eit kjenneteikn på norsk oppdrettsaks. Saktinga er ein viktig prosess. Ofte bir fisken bedøva med Co2 (kodioksyd), og bøgginga skjer ved kutting av gje'ebogar. (Teikning: Per Dag Iversen) er i hovudsak årsaka ti dette. Normat vie vi få eit prisfa i toppsesongen, og i starten av året oppmoda vi oppdrettarane om å prøve å fordee opptaket av aks over heie året for å motverke prisfa. Fram ti påske i år var det såeis tatt opp 1 500 tonn aks, dette var dobbet så mykje som ti same tid i fjor. Kor stor ventar ein at produksjonen ska bi i år? Vi har innhenta oppgåver over den panagde produksjonen i 1979, og i føgje desse ser det ut ti at produksjonen av norsk oppdrettsaks i 1979 vi bi på om ag 4 000 tonn. Sasaget har tirådd at opptaket bir fordet med 2 000 tonn på kvart havår. Ti samanikning var den sama produksjonen på 3 300 tonn i 1978, og i 1980 ventar vi ein produksjon på om ag 5 000 tonn, oppyser direktør Odd Steinsbø. Norske oppdrettarar everer først og fremst fisk ti faste og gode kundar, men i tider som desse er det kanskje eiri de som ar seg freiste av andre som kan tiby enda høgare prisar. Sasaget åtvarar mot å seje ti kven som hest. Det har at dukka opp kjøparar som viser seg å vere reine spekuantar. sike tifee står oppdrettaren i fare for ikkje å få betaing i det heie. Optimisme også for aure Situasjonen for oppdrettsaure er ikkje fut så ys som for aks, men også her er det gryande optimisme etter vanskane i fjor. 1978 fekk ein probem med omsetnaden fordi den største kjøparen, Bergensmeieriet, fa boi't, ageret var stort, og samstundes viste produksjonen ein auke i 1978. Ved årsskiftet var det heer mykje regnbogeaure på ager, men etter monaeg innsats for å seje aure, er ageret nå normat. Kring 90 prosent av oppdrettsauren bir ti vaneg tatt opp om hausten. Det er ønskjeeg at oppdrettarane sprer opptaket meir, men dette har vist seg vanskeeg å få ti. Svak vekst i vinter på grunn av kuden er ei årsak ti dette. Derfor vi ein nok få eit større kvantum også denne hausten enn ønskjeeg, og dermed må fisken innfrysast, noko som igjen kostar pengar. år reknar Sasaget med ein produksjon på 3 000 tonn regnbogeaure, og omtrent det same er venta ti neste år. det siste er sasaktiviteten auka, særeg ti and som Sveits, Engand og Sverige. Det har vore ti des vanskeeg å etabere særeg sa av regnbogeaure i utandet, men nå er fisken bitt betre kjent, og mangeen på aks Oppdrettsnæringa er i høg grad avhengig av eksport ettersom berre om ag 5 prosent av aksen bir brukt innanands. Derimot bir det meste av regnbogeauren seid i Noreg, berre kring 20 prosent av produksjonen bir eksportert. Når prisane er så høge, et det ve ekstra gode tider for Fiskeoppdretternes Sagsag, direktør Steinsbø? Vi kan ikkje kage, men våre derfor ikkje større inntekter ti aget. F. G. nr. 13, 28. juni 1979 369 Sikkert er det at Fiskeoppdretternes Sagsag som ikkje er eitt år enno, har fått ein fygande start. Det kan vere eit poeng å ta med at oppdrettsnæringa i dag er den einaste deen av fiskerinæringa som ikkje mottar subsidiar på fiskeprisane, eit faktum som ikkje nett vitnar om krise eer vanskeege tider. Likeve, i oppdrettsnæringa er det ikkje angt frå toppen ti botnen, prisane kan variere sterkt, og faren for eit «krakk» er atid ti stades. inntekter er ei avgift både frå kjøpar og oppdrettar på 1 prosent av den fastsette minsteprisen, ikkje av den faktiske prisen. Høge prisar gir gjer nok også sitt ti at forbruket av aure aukar. Det er ees verd å merke seg at Engand igjen kjøper norsk aks og aure, etter at denne marknaden har vore mei r eer mindre borte i 1 O år. Dette er ei overmåte interessant u tvi k ing.

På bakgrunn av en artikke i forrige nr. av «FG» om sammenhengen meom vannkraftutbygging og fiskeressurser, har amanuensis Stig Skreset skrevet denne!<ammentarartikkeen. Troig vi det være nødvendig med 10 års organisert forskning rettet mot probemet vassdragsregueringer og fiskeressurser. Det er derfor maktpåiggende at videre vannkraftutbygging bir utsatt i denne perioden. Fortsatt utbygging gjør fortsatt forskning meningsøs, med mindre man egger vekt på dens verdi som historieforskning, skriver Stig Skreset b.a. i denne kommentaren. 370 F. G. nr. 13, 28. juni 1979 Utgangspunktet for den debatt som har oppstått, er en av mine pubikasjoner, der jeg påviser at det i en periode på 13 år fra 1949 ti 1961 var godt samsvar meom vårfommens størrese angs kysten fra Ryfyke ti Nordand og styrken på årskassen av norskarktisk torsk kekket året etter. Stor vårfom be etterfugt av sterke årskasser året etter og omvendt. Et sikt samsvar (positiv korreasjon) er ikke i seg sev noe bevis for at det er en årsakssammenheng meom ferskvannsavøp og produksjon av fisk, men jeg har gjennom itteraturstudier og resutater fra egne forskningsprosjekter, kommet fram ti at årskassedannesen hos norskarktisk torsk må være betydeig påvirket av panktonproduksjohen sørover angs kysten sommeren i forveien. Både norsk og utenandsk itteratur gir beegg for å anta at det påviste samsvar skydes en årsakssammenheng der pantepanktonproduksjonen på mange måter stimueres av fomvannstiførseen. Mange av nøkkeprosessene i kyststrømsystemet er imidertid ikke utredet direkte og det er nødvendig å intensivere forskningen på dette fet. Havforskningsinstituttet arrangerte den 21. mai 1979 et møte for å diskutere om vassdragsreguering kunne gi skadevirkninger på produksjonen av fisk i norske farvann. siste nummer av «Fiskets Gang» har forskere fra Havforskningsinstituttet offentiggjort sitt referat fra møtet. Referatet gir i enkete sammenhenger ensidig framstiing av den faktiske viten om forhodene i våre kystfarvann, såve som av den informasjon som kom fram på seminaret. Vas sd ragsregu er ing og fis<eresu rser Forskere fra Havforskningsinstituttet har markert sin uenighet, basert på at de har karagt at det ikke er samsvar meom ferskvannsavøp og årskassestyrke i periodene 194648 og 196375. Dette er ikke overraskende, fordi det er mange andre naturige faktorer som bidrar ti endringer i årskassestyrken og som sikkert kan være utsagsgivende i enkete år. En må også ta i betraktning at fangster av ynge i Barentshavet ikke bir oppgitt, sik at beregningsgrunnaget fra 60 og 70årene, da yngefisket har vært et titakende probem, troig er fut av feikider og usikkerhet. Det endrete beskatningsmønster under siste verdens krig kan også tenkes å ha gitt utsag i årskassedannesen. Med sammenbruddet i storsidbestanden forsvant også småsida fra fjorder og kystfarvann, sik at et konkurranseforhod meom sid og torsk om de samme panktonbestander har endret seg betydeig. Det er heer ikke usannsynig at den vassdragsreguering som aerede er foretatt kan medvirke ti at samsvar meom ureguert vannføring og årskassestyrke har brutt sammen. En russisk forsker har for perioden 192258 funnet et meget godt samsvar meom vintertemperaturen i Barentshavet og variasjonene i det årige fangstutbytte av torsk fra den russiske tråerfåten i Barentshavet. Dette skydes, iføge forskeren, ikke at temperaturen virker direkte inn på torskebestanden, Andre naturige faktorer av amanuensis Stig Skreset, Nordand Distriktshøgskoe Iføge rapporten fra møtet er ferskvannsti!førseen «en av fere faktorer som bestemmer de fysiske forhod i kystfarvannene. Nyere forskning har vist at den viktigste av disse faktorene sannsynigvis er vind som spesiet er dominerende om vinteren». Vind er oppagt en faktor av stor betydning m.h.t. forfytning av og omrøring i vannmasser. Den har derfor også stor innfytese på mange bioogiske prosesser i kystfarvann. Det er imidertid ferskvannsinnhodet som skaper en kyststrøm som kan defineres som fysisk og økoogisk forskjeig fra det atantiske vannet (Gofstrømmen). Uten ferskvannstiførse fra and vie det fortsatt eksistere en «Gofstrøm» og vinddrevne strømmer angs kysten, men ingen kyststrøm sik vi kjenner den i dag. Vindens betydning men at temperaturøkning i Norskehavet og Barentshavet gir økt vinternedbør i NordEuropa og kraftig smetevannsavøp i Norge om sommeren, noe som stimuerer panktonproduksjonen og nydannesen av fiskeårskasser i norske Kystfarvann. Dette arbeidet ater ti å være ukjent for, eer bir ikke tiagt vekt av, forskere ved Havforskningsinstituttet. Dersom mine oppfatninger er riktige, skue en finne samsvar meom mengden av overvintrende raudåte i Vestfjorden og årskassestyrken i den norskarkitske torskebestand. Iføge Havforskningsinstituttets rapport, har en «undersøkt reevant materiae m.h.p disse forhodene. Det er ingenting i dette materiaet som bekrefter Skresets antageser». Under seminaret i Bergen be det fra Havforskningsinstituttets side understreket at dette materiaet ikke var særig reevant. Det innsamede panktonmateriae som be benyttet er samet inn på en måte som gjør det uegnet ti kvantitative beregninger. et forsøk på å teste et eventuet samsvar meom panktonmengde og årskassestyrke, brukte man dessuten panktonmateriae fra en uinteressant periode av året, noe man også vedgikk.

10 års forskningsinsats er nø9vendig for å kartegge sammenhengen meom vassdragsregueringer og fiskeressurser. denne tiden bør a vannkraftutbygging utsettes, mener amanuensis Stig Skreset (Foto: Ove Heseth). Ved vassdragsreguering magasineres vårfom og sommervannføring, sik at en får produksjonsvann ti vinterhavåret da den naturige avrenning normat er iten. rapporten fra møtet i Bergen er det skrevet at: «Den nåværende regueringsgrad medfører en økning av ferskvannsmengden ti kystvannene om vinteren på 510 prosent i et normaår. Den prosentvise reduksjon i sommervannføringen i et middeår vi være mindre». Siste setning er et utsagn som undertrykker det forhod at regueringer foretatt innti 1972, har redusert fomvannføringen ti kyststrømmen med 16 prosent for hee andet sett under ett, mens fomvannsreduksjonen fra kysten av Østandet er redusert med 48 prosent. Dette gjeder mai måned da avrenningen er størst. Forenges denne perioden ti tre måneder (mai, juni, jui), bir taet for fomreduksjonen mindre, men fortsatt høyere enn 1 O prosent for andet som hehet. Det er vanskeig å vurdere hvordan og i hviken grad regueringene virker inn på produksjonen av pankton og fiskearver i kyststrømmen. Dette er avhengig av fysiske prosesser som ikke ar seg kvantifisere ved de måinger av temperaturer og sathodighet som er samet inn rutinemessig på mange steder angs kysten. Havforskningsinstituttet uttaer i sin rapport at det ikke er «sannsynig at en med den nåværende regueringsgrad og kunnskap kan knytte forbindesen meom vassdragsregueringer og rekrutteringen ti våre fiskebestander». Min påstand om at vassdragsreguering endrer fysiske forhod i fjorder og kystfarvann er udiskutabe, men det kan sties spørsmå ved i hviken grad de forskjeige deer av økosystemet bir endret. De forskere som har behandet foreiggende sak ved Havforskningsinstituttet, har hovedsakeig vurdert de fysiske aspektene ved probemet. Når det gjeder de bioogiske aspektene har de i bekageig grad unnatt å trekke reevant norsk og utenandsk itteratur om emnet inn i sin behanding av et økoogisk sakskompeks som dette er. itteratur forfattet av norske forskere om bioogiske forhod i våre kystfarvann, finnes mange indisier på hvordan økosystemet fungerer. Denne kunnskapen gir grunn ti å oppfatte fomvannføringens innvirkning på bioogisk produksjon som betydeig og gir grunn ti å frykte at den vassdragsreguering som hitti er foretatt, kan ha bidratt ti mange av de uregemessigheter en for tiden registrerer i bestander av fisk og sjøfug. Det er gedeig at det nå har bitt debatt omkring spørsmået om vassdragsreguering og fiskeressurser. Det er også gedeig at det ved mange institusjoner foregår forskning som med tiden kan gi bedre innbikk i de prosesser som foregår i våre fjorder og kystfarvann. De forskningsprosjekter som det er referert ti i rapporten fra Havforskningsinstituttet, er interessante i denne sammenheng og jeg sutter meg ti Havforskningsiinstituttets vurderinger i rapportens to siste avsnitt. Det er imidertid behov for å beyse også andre sider ved probemkompekset og for å koordinere informasjonstifanget for bruk i en systemanayse. Utsett vannkraftutbyggingen Troig vi det være nødvendig med 1 O års organisert forskning rettet direkte mot probemet, før det er tifredsstiede øst. Det er derfor maktpåiggende at videre vannkraftutbygging bir utsatt i denne perioden. Fortsatt utbygging gjør fortsatt forskning meningsøs, med mindre man egger vekt på dens verdi som historieforskning. F. G. nr. 13, 28. juni 1979 371

372 F. G. nr. 13, 28. juni 1979 Det finnes ingen reee aternativer bortsett fra å gå ti Lofoten og Finnmark. Mange er nødt ti å Har dere ingen aternativer? Kystfiskerne i Trøndeag har det vanskeig i dag. For disse var sidegfisket avgjørende for ønnsomheten, og de sterke regueringene på begynnesen av?otaet, ga store utsag i vårt distrikt. dag er også fisket etter aks, sei og krabbe også devis reguert, noe som ikke gjør situasjonen bedre. De feste i Trøndeag driver kystfiske. Sik har det vært i mansadrer tibake. Men nå svikter kystfisket. Sidefisket er forbudt, aksefisket begrenses, kort sagt, ønnsomheten er ikke sik den burde være. Fiskerisjef Af Abrigtsen har dette å si om situasjonen for Trøndeagsfiskerne: Med sine 2 700 fiskere og 2 100 fiskebåter er Trøndeagsfykene angt fra vårt viktigste fiskeriområde. Ikke desto mindre finner vi i disse to fykene en en rekke kystsamfunn som er tufta på det havet kan gi. Ytre Namdaen Fosen Hitra Frøya, i disse områdene er fisket det viktigste næringsgrunnaget for mange. For mange småsamfunn er bosettingen avhengig av at tistrekkeig store kvanta kan tas opp av sjøen. Fiskerisjef Af Abrigtsen ser med uro på ønnsomheten for Trøndeagsfiskerne. Trøndeag må Bosettinga Laksefisket er viktig for fiskerne i Trøndeag. Her er det Kontroverkets inspektører Hafdan A. Pedersen og Oddmund Emisen som ser U at kvaiteten er på topp. Probemområde sin innstiing ti Langtidspanen for fiskeriene har Sjøfarts og fiskerikomiteen utpekt Trøndeag, Hegeand og Skagerrakkysten som særige probemområder der det er nødvendig å sette i verk spesiee titak. Det er konkurranse om råstoffet fra inefåten. Vi grenser opp ti et annet sagsag med en annen prispoitikk, og vi grenser ti et område der produsentene kan videreforede, b.a. ti kippfisk, og de kan eksportere. Tivirkere i Trøndeag kan derfor vanskeig konkurrere om bankråstoffet. Økt inedrift kan gjøre dette, og i fjor var det 130 båter fra Trøndeag som detok i Lofotfisket. Dette fisket er nå en viktig sesong for kystfiskerne i Trøndeag, angt viktigere enn før. Jeg vi også peke på at vi har hatt en positiv utviking av bankinefisket, men fortsatt har vi få havgående båter. Videre utviking av inefiske er noe vi må satse på i Trøndeag, sier fiskerisjef Abrigtsen. Fiskerisjefen er særig bekymret for regueringene av aksefisket. Dersom vi ikke får en empeigere konsesjonsordning i dette fisket, vi fere kystsamfunn få probemer, sier han. Ti denne tid har kystfåten i stor monn greidd sine forpikteser, men tistramminger nå kan få avorige føger. Hvike titak kan du tenke deg, fiskerisjef Abrigtsen? Jeg tror på en kombinasjon meom generee titak som virker positivt for næringen sett under ett, og på mer spesiee titak som virker distriktsvis. Av de spesiee titakene vi jeg særig nevne omstrukturering av fåten ti inedrift, og andre titak som kan gjennomføres over kortere tidsrom i regi av fiskeriavtaen. fiskeripanen for Trøndeag finner vi mer om dette, og der foresås Trøndeag utpekt som eget prosjektområde over en viss tid. Hva med råstoffet fra økt inedrift, kan Trøndeag sev ta imot dette? satse ster<ere <yststrø<ene pa 6 er i ned rift fare

medføre reduserte råstofftiførser ti industrien i Trøndeag. Dette er et avorig probem, og øsningen er et poitisk spørsmå. Bedre koordinering av sagsagenes priser og samordning av eksporten er titak som kan være ti hjep, sier Abrigtsen. Fiskeripanen Det arbeides nå med en fiskeripan for Trøndeagsfykene, og i denne finner vi fere forsag ti titak som kan styrke fiskerinæringa i området. Prosjekter innen å og båskje er eksemper på dette, og ikke minst titak som kan styrke fiske og produksjon av krabbe. Ikke i noe annet ' distrikt bir det WISNESS & CO~ ;.. LTD.. t Abert Edward Dock, NORTH SHIELDS NE 29 6EA Import norske fiskeprodukter Fryse og kjøeager T'gr. Norewis Teex 53112 Te. North Sheds 71416 Et annet må er å' øke fisket etter Rogaand Fiskesagsag 5 /L HOVEDKONTOR STAVANGER Teefon sentrabord (045) 29 092 Teegramadresse Rogaandsfisk Teex: 33 069 Fonn Avd. Haugesund tef. (047) 23 971 «Åkrehamn «(047) 55400 «Egersund «(044) 91 496 «Leif Jun i or» får tråe ko mue, odde og poartorsk Fiskeridirektøren har gitt øyve ti at Leif Andersen, Reine, får drive fiske med trå med «Leif Junior» N27M8. Løyvet gjed tråing etter odde, poartorsk, og etter komue vest av Omeridianen og aust av Omeridianen nord for 64 grader nord. Avsag på reketråøyve for «Thevik» Leif Normann Hansen, Amnes, har søkt om å få øyve ti å drive reketråfiske med m/s «Thevik» M48AE, men søknaden er avsått av Fiskeridepartementet. «Thevik» har tidegare hatt konsesjon for reketråing, men. konsesjonen er ikkje bitt nytta dei to åra etter at den vart gitt. Tråøyve ti ny 110 fots kombibåt Fiskeridepartementet har gitt øyve ti at Johs. H. Branda AS, Hareid, får tråe industrifisk sør for 64 grader nord, konsumfisk sør for 65 grader nord og odde, komue og poartorsk med eit nybygg. å 110 fot. Nybygget er ein kombinasjonsbåt for sefangst/trå garn og ine. Sunnmøresfisk AfS får god kjent an egg 8unnmørsfisk A/8 v/knut N. gesund, Fosnavåg, har fått godkjent et anegg for pakking av ferskfisk og tivirkning av satfisk/tørrfisk. Oddvin A/S får god kjent an egg Fiskeridirektøren har godkjent Odvin Bjørge A/8, Eingsøy, sitt anegg for tivirkning av satfisk, og anegget bir innført i Fiskeridirektørens register over godkjente anegg. F. G. nr. 13, 28. juni 1979 373 vassid/stavsid. Trøndeag har stått sentrat i å utvike konsumfisket etter vassid, og dette fisket er et godt aternativ for industritråfåten og den mindre ringnotfåten. Oppdrettsnæringa seier i medvind i Trøndeag som andre steder. Denne næringa har fått stor betydning for en rekke kystkommuner, og Trøndeag har nå om ag 70 matfiskanegg. Faskehasen i dag er tigangen på settefisk. Imidertid har Trøndeag nyig fått utvidet sin konsesjonskapasitet med 1 250 000 smot. Trøndeag har dessuten fått anedning ti å ansette egen oppdrettskonsuent. Ravnkoa i Trondheim, der bugner det av nydeig fersk fisk. anda så mye kraqbe som i Trøndeag..

Øystein Moberg ny kontorsjef i Fiskeridepartementet Verdi av utførse av fisk og fiske produkter, sefangst og hvafangstprodukter 374 F. G. nr. 13, 28. juni 1979 Fra 1. juni er Arvid Smedsvik ansatt som personasjef i Fiskeridirektoratet. Ti direktoratet kom Smedsvik fra Haukeand Sykehus der han var personasjef, og der han hadde arbeidet siden 1971. Smedsvik er utdannet i Forsvaret, b.a. ved Krigsskoen, og arbeidet i Forsvaret fra 1953. Smedsvik er 44 år gamme. Arvid Smedsvik ansatt som personasjef i Fiskeridirektoratet Underdirektør Erik Jahr er utnevnt ti ekspedisjonssjef i Fiskeridepartementets Administrasjonsavdeing. Jahr overtar etter Johan H. Bertnes som går av for adersgrensen. Erik Jahr er 58 år gamme. Han tok juridisk embetseksamen i 1949, og be ansatt som sekretær i Fiskeridepartementet i 1954. Jahr be byråsjef i Kontoret for havne, fyr og osvesenet i 1960, og underdirektør i Administrasjonsavdeingen i 1972. Jahr har vært medem av Losstyret siden 1965 og har vært formann der i fem år. Erik Jahr ny ekspedisjonssjef i Fiskeridepartementet Redaksjonssjef Jan Bjørge, NRK VADSØ, er tisett som ny fiskerimedarbeider i NRK med kontor i Bergen. Etter Viggo Johnsens bortgang har programsekretær Ering Storheim fungert som fiskerimedarbeider. Jan Bjørge ny fiskerimedarbeidar i NRK Fiskeridepartementet får inf.sekretær Sefangstprodukter: Seoje.... Rå og beredte pesskinn av se, kobbe eer kappmyss 13 063 at 13 063 Fiskeridepartementet har opp at jan.apri 1978 12 290 retta eiga stiing som informasjonssekretær, og redaksjonssekretær : ) 161 000 overført fra gruppe 03 ti Trond Wod er tisett i stiinga frå gruppe 16 i mars. 1. september. Wod er nå redaksjonssekretær i Akershus Arbeiderbad. Konsuent Øystein Moberg er tisatt i et vikariat som kontorsjef ved Kontoret for fiskeforsøk og båter ( «Båtkontoret») i Fiskeri di rektoratet. Moberg begynte i stiingen 1. juni. Han har arbeidet som konsuent ved Juridisk kontor i Fiskeridirektoratet siden 1974, og han tok juridisk embetseksamen året før. Øystein Moberg er 35 år gamme. Hvafangstprodukter: Hvakjøtt........ 112 Hvaoje...... Sperm og bottenoseoje 335 Hvakjøttekstrakt...... Kjøttmjø.... Andre hvafangstprodukter.. 590 at 1 037 at jan.apri 1978 824 at jan.apri 1978 1 270 966 at 1 407 004 Fisk og fiskeprodukter: Fisk, krepsdyr og bøtdyr.. '' )892 265 Fisk, krepsdyr og bøtdyr, tiberedt eer konservert.. ': )187 446 Sidoje og annen fiskeoje.. 29 11 O Tran (herunder haitran og høyvitaminhodig tran og oje).............. 17 867 Herdet fett (fra fisk og sjøpattedyr)............ 76 093 Mjø og puver av fisk, krepsdyr eer bøtdyr.. 188 271 Tang og taremjø.. 1145 Andre fiskeprodukter 14 807 jan.apri 1978 kr. 1000

FORSKRIFTER OM REGULERING AV SILDEFISKET INNENFOR GRUNN LINJENE PA KYSTSTREKNINGEN LINDESNESSTAD (Bukketyvene 62 11,2 ' n.br.). SILDETØNNER O. C. AXELSENS FABRIKKER A/s Teef. 04322555 FLEKKEFJORD 1978, endret 14. mai 1979, har Fiskeridirektøren den 21. juni 1979 bestemt: bifangster under brisingfisket) for kon 1. På grunnag av resutatet av forenget prøvefiske etter brising i Sognefjorden er Fjærandsfjorden sperret for fiske etter brising innenfor en inje trukket fra MENES ti KJERRINGELV. Sperringen gjøres gjedende fra brisingfiskets åpning 19. juni 1979 k. 00.00, jfr. Fiskeridirektørens meding av 12. juni 1979 (J. 94/79). medhod av kapitte 1 i forskrifter av 12. november 1961 om fredning av brising og hermetisk nedegging av brising og småsid har Fiskeridirektøren 15. juni 1979 bestemt: FORSKRIFTER OM FREDNING AV BRISLING 1979 J. 96/79 3. Disse forskrifter trer i kraft straks. Samtidig oppheves Fiskeridirektørens forskrift av 1. juni 1979 om reguering av sidefisket på kyststrekningen LindesnesStad (Bukketyvene 62 11,2' n.br.). 2. Uten hinder av 1 kan det drives fiske av sid ti eget konsum med håndsnøre {heking). 1. Apningen av fiske etter 10 000 h sid ti konsum og agn innenfor grunninjene på kyststrekningen Lindesnes Stad (Bukketyvene 62 11,2' n.br.) utsettes innti videre. medhod av 1 i Fiskeridepartementets forskrift av 20. desember 1978, endret 14. mai 1979, har Fiskeridirektøren den 15. juni 1979 bestemt: J. 93/79 medhod av 1 i Fiskeridepartementets forskrifter av 20. desember FORSKRIFTER OM REGULERING AV SILDEFISKET PA KYSTSTREK NINGEN LINDESNESSTAD (Bukketyvene 62 11,2' n.br.) J. 101/79 medhod av kapitte 1 i forskrifter av 13. november 1961 om fredning av brising og hermetisk nedegging av brising og småsid har Fiskeridirektøren 21. juni 1979 bestemt: Jeøyområdet i Osofjorden sperres innenfor en inje trukket fra dampskipsbryggen i Kjøvangen ti staken på Biekrakken, videre ti vestre pynt på Gudhomen. Derfra ti Stasberget på Jeøy og videre over sydvestre pynt på Revingen ti Fugevik på fastandet. Sperringen gjøres gjedende med virkning fra fredag 22. juni 1979 k. 00.00. FORSKRIFTER FOR FREDNING AV BRISLING 1979 J. 98/79 medhod av kapitte i forskrifter av 12. november 1961 om fredning av brising og hermetisk nedegging av brising og småsid har Fiskeridirektøren 20. juni 1979 bestemt: De sperrede områder i Sognefjorden endres sik at det med virkning fra torsdag 21. juni 1979, k. 00.00 ska være forbudt å fiske brising innenfor en inje trukket fra fyrykten på Bekksneset ti fyrykten på Ortneset. J. 97/79 FORSKRIFTER OM FREDNING AV BRISLING 1979 F. G. nr. 13, 28. juni 1979 375 2. Denne forskrift trer kraft straks. 1. Fra 2. jui 1979 k. 00.00 er det tiatt å fiske innti 70 000 tonn makre ti oppmaing og konsum i den de av ICES's statistikkområde 4 a som igger nord for 60 n.br. og vest av 2 o.. Fra samme tidspunkt er makrefisket for konsum med ringnotfartøy på 90 fot 1.1. og derover i Norges økonomiske sone for øvrig forbudt. medhod av 2 i Fiskeridepartementets forskrifter av 20. desember 1978 endret ved forskrift av 2. apri 1979 om regueringen av makrefisket i 1979 og Fiskeridepartementets forskrifter av 20. desember 1978 om reguering av makrefisket i Skagerrak og Kattegat i 1979 har Fiskeridirektøren den 25. juni 1979 bestemt: REGULERING AV MAKRELLFISKET 1979 J. 104/79 2. Disse forskrifter trer i kraft straks. Det kan oppyses at Noregs Sidesasag i medhod av råfiskovene vi sette grenser for hvike størreser av sid som kan fiskes. Likeedes vi åssetting bi påbudt. Det presiseres at sidefangstene i sin hehet må nyttes ti konsum eer agn. sum og agn innenfor grunninjene på kyststrekningen LindesnesStad (Bukketyvene 62 11,2' n.br.). 1. Fra 27. juni 1979 k. 00.00 er det tiatt å fiske innti 10 000 h sid (inkusive

Utførseen av viktige fisk og fiskeprodukter januarfebruar 1979 fordet på and Vare og and Fersk sid og brising Danmark.... Begia, Luxembourg Frankrike....... Nederand.... Tsjekkosovakia.... VestTyskand.... Andre and.... I at.... Ferskfisk eers Satet sid Danmark.... Jan. Etter Statistisk Sentrabyrå månedsoppgave Febr. Febr. Vare og and Tonn Tonn Satet fisk eers 228 443 Frankrike.... 40 72 Heas.... O 20 Itaia.... 154 297 Portuga..... Spania.... 92 174 VestTyskand....... 256 267 Andre and.... 781 272 I at.... 455 51 29 221 345 O 218 402 2 729 91 56 71 11 90 228 356 298 000 343 2 544 57 602 711 I 73 3 170 65 786 243 Tørrfisk 943 Finand.... 97 Sverige...,.... 45 Itaia.... 836 Jugosavia.... Ned erand...... 505 Sveits...... 19 VestTy~kand.... 458 Ghana.... O Kamerun.... 426 Nigeria ;..,..... 4 330 U.S.A.... Andre and.... I at.... 05 Kippfisk Begi~, Luxembourg.. 08 Frankrike.... 125 Itaia.... 2 3 Ned erand.... 77 Pqrtuga.... 238 Spania.... VestTyskand.... Angoa.... 543 Kamerun...... 55 7 Kongo, Brazzavie... 900 Zaire.... 8 R~i:r~on og Mayotte 965 N 1gena.... 4 7 50 Senega.... SørAfrika.... Sudan.... Canada.... DomingoRepubikken 59 Franske Antier.... 006 Jam ai ca.... 231 Mexico.... 120 Nederandske Antier 153 U.S.A..... 5 151 Argentina.... 132 Brasi.... 918 Venezuea.... 636 Andre and.... I at.... Danmark.... Sverige.... Frankrike.... Storbrit. og N.Irand VestTyskand.... Japan.... Andre and.... I at.... Jan. Febr. Febr. Vare og and Tonn Tonn 129 392 84 108 320 40 074 20 277 15 2 95 23 633 32 2 097 33 480 246 12 131 45 62 5 172 49 2 27 15 478 213 37 15 103 3 145 180 387 5 835 197 2 2 18 221 Fisk, tiberedt eer konser 226 vert, herunder kaviar og 688 kaviaretterign. i ufttett 112 ukte kar Sverige.... 152 Begia, Luxembourg.. 320 Nederand.... 83 Storbrit. og N.Irand 581 VestTyskand.... Mozambique.... SørAfrika.... Japan......... 45 Fiippinene.... 496 Canada.... 46 U.S.A.... AustraSambandet.. 5 Andre and.... 39 I at........ 95 45 4 579 165 5 515 Krepsdyr og bøtdyr, tiberedt eer konservert, ikke i ufttett ukte kar 80 Danmark.... 909 Sverige.... 406 Storbrit. og N.Irand 27 VestTyskand.... 200 Andre and......... 81 I at.... 139 500 5 526 54 9 Mjø og puver av fisk, krepsdyr eer bøtdyr 57 Danmark.... Finand........ 19 886 447 Sverige.... Begia, Luxembourg Frankrike.... Heas.... 59 18 456 4 906 495 539 10 817 313 48 3 2 6 565 25 961 Itaia.... Jugosavia.... Nederand.... Portuga.... Romania.... Storbrit. og N.Irand Sveits.... Tsjekkosovakia.... VestTyskand.... ØstTyskand.... Ungarn.... Østerrike.... Zambia.... Bangadesh...... Tanzania.... Israe.... Japan.... U.S.A.... Andre and....... I at........ IJan. Febr. Febr. Tonn Tonn 13 54 90 141 6 14 114 129 29 63 93 150 58 76 7 14 701 291 96 192 333 484 539 2 609 57 74 123 162 144 195 12 30 13 50 348 512 571 813 639 2 859 5 183 14 460 4 200 7 340 2 640 2 640 140 640 3 244 8 902 750 2 130 540 540 20 18 907 40 344 376 F. G. nr. 13, 28. juni 1979 Danmark.... Finand.... Sverige.... Andre and.... I at.... 71 194 71 1 208 2541 643 83 149 478 195 Østerrike.... U.S.A.... Andre and.... I at.... 181 408 2 387 4 038 209 297 Krepsdyr og bøtdyr 8 597 14 148 ikke hermetisne Fryste fieter av fisk, unntatt sid Danmark.... Finand.... Sverige.... Frankrike....... Nederand.... Storbrit. og N.Irand Sveits.... Tsjekkosovakia.... VestTyskand.... Ungarn.... Japan.... Andre and.... I at.... Storbrit. og N.Irand Sveits.... VestTyskand.... Nigeria.... Færøyane.... Finand.... Sverige.... Begia, Luxembourg.. Frankrike..... Nederand.... Poen.... Fryst fisk eers unntatt fieter Danmark.... Japan.... Andre and.... I at.... Itaia.... Storbrit. og N.Irand Sveits.... VestTyskand.... Sverige.... Begia, Luxembourg.. Frankrike....

Vare og and Fersk og fryst sid og brising Danmark.... Begia, Luxembourg. Frankrike.... Nederand.... Tsjekkosovakia.... VestTyskand.... Andre and.... I at...... Ferskfisk eers Danmark.... Sverige.... Begia, Luxembourg.. Frankrike.... Storbrit. og N.Irand Sveits.... VestTyskand.... Japan.... Andre and.... I at.... Fryst fisk eers unntatt fieter Danmark.... Færøyane.... Finand.... Sverige.... Begia, Luxembourg. Frankrike....... Nederand.... Poen.... Storbrit. og N.Irand Sveits.... V ~st~yskand.... N1gena........ Japan.... Andre and.... I at.... Fryste fieter av fisk, unntatt sid Danmark.... Finand.... Sverige.... Frankrike.... Nederand....... Storbrit. og N.Irand Sveits.... Tsjekkosovakia.... VestTyskand.... Ungarn.... Østerrike.... U.S.A.... Andre and.... I at.... Satet sid Finand.... Sverige....... Poen.... Andre and.... I at.......... Utførseen av viktige fisk og fiskeprodukter januar 1979 fordet på and Januar Tonn 215 32 10 142 81 I 492 488 47 16 616 160 9 240 o 24 601 14 52 54 12 87 10 187 260 900 8 622 2 206 2 403 519 8 80 980 67 132 393 228 651 88 5 551 124 138 389 66 717 Etter Statistisk Sentrabyrå månedsoppgave Vare og and Satet fisk eers Frankrike.... Heas.... Itaia.... Portuga.... Spania.... VestTyskand...... Andre and.... I at.... Tørrfisk Finand.... Sverige.... Itaia.... Jugosavia.... Sveits.... VestTyskand.... Ghana.... Kamerun.... Nigeria... U.S.A.... Andre and.... I at..... Kippfisk Begia, Luxembourg. Frankrike.... Itaia.... Nederand.... Portuga.... Spania.... VestTyskand.... Angoa.... Kamerun.... Kongo, Brazzavie... Zaire.... Reunion og Mayotte. SørAfrika.... Canada.... DomingoRepubikken Franske Antier.... Jamaica.... Mexico.... Nederandske Antier U.S.A.... Argentina.... Brasi..... Venezuea.... Andre and.... I at.... Krepsdyr og bøtdyr, ikke hermetiske Sverige.... Frankrike.... Nederand.... Storbrit. og N.Irand VestTyskand.... Japan.... Andre and.... I at...... Januar Tonn 97 295 27 44 43 507 25 219 31 4 37 23 2 946 133 3 418 47 429 159 15 69 36 77 500 354 6 8 30 4 408 234 23 4 353 315 152 4 981 116 47 2 3 565 7 740 Vare og and Fisk, tiberedt eer konservert, herunder kaviar og kaviaretterign. i ufttett ukte kar Sverige.... Begia, Luxembourg.. Nederand.... Storbrit. og N.Irand VestTyskand.... Mozambique.... SørAfrika.... Tchad.... Øvre Vota.... Fiipinene.... Indonesia.... Japan...... Canada.... U.S.A.... AustraSambandet.. Andre and.... I at.... Krepsdyr og bøtdyr, tiberedt eer konservert ikke i hifttett ukte kar Danmark.... Sverige.... Storbrit. og N.Irand VestTyskand.... Andre and.... I at............. Mjø og puver av fisk, krepsdyr eer bøtdyr Danmark.... Finand.... Sverige.... Begia, Luxembourg.. Frankrike.... Heas.... Itaia....... Jugosavia.... Nederand.... Portuga.... Romania.... Storbrit. og N.Irand Sveits.... Tsjekkosovakia.... VestTyskand.... ØstTyskand.... Ungarn...,.... Østerrike...... Tanzania.... Israe.... Japan....... U.S.A.... Andre and..... I at......... Januar Tonn 41 51 8 16 34 57 18 8 590 97 151 069 18 40 51 18 37 164 242 220 9 277 3 140 500 5 658 380 20 21 437 F. G. nr. 13, 28. juni 1979 377 760

Fiskesorter og sagsag Januar Species and saes organizations Februar Februar ising og Av dette ti Of whichfor Januar fersk her Februar bruk frysing hen sating meti opp 1979 1978 1979 fresh freezing ging sating se ring maing consump drying canning reduction Fiskesorter Species : Tonn OOOkr. Tonn OOOkr. Tonn OOOkr. Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn AI Ee... o 4 o o o o Strømsid og vassid Siver smet 235 284 222 249 388 463 388 Lodde Gapein... 210 020 83 093 251 303 94 847 280 000 106 629 754 279 246 Laks, sjøaure Samon, Sea traut.. 7 8 Kveite Haibut... 79 170 30 505 112 938 97 15 o o o Båkveite Greenand haibut... 80 281 56 168 104 3 17 5 99 o o Rødspette Paice... 49 178 35 122 66 227 55 I Annen fyndre Other fatfisk... 22 75 6 27 14 65 13 tion agn ba it Tonn Brosme Torsk.... 687 5 524 866 6 217 2 811 9 258 109 6 231 458 7 Hyse f!addock... 5 075 16 564 3 102 10 022 6 189 20 234 736 4 114 126 59 153 Torsk God... 47 996 181 248 24 964 91 608 37 532 138 065 2 967 13 730 0~1 19 502 306 8 Øyepå Norway pout... 15 655 6 296 10 709 3 491 23 910 8 026 23 910 Poartorsk Poar cod.... Hvitting Whiting... 69 98 26 49 46 86 27 19 a o Lvr Poack... 159' 496 114 359 249 832 229 17 3 o Komue Bue whiting... s 6, Sei Saithe... 17 087 41 505 10 028 26 746 16 924 44 254 2 354 2 467 470 10 513 115 5 Lysing.Hake... 33 172 15 77 31 162 30 o Båange Bue ing.... 122 433 152 521 1 189 646 38. 3 4 144 o Lange Ling........... 064 4 779 174 5 642 522 7 283 161' 28 65 264 4 Torskeever God iver... 3 339 2 440 652 247 2 463 810 2 463 Seiever Saithe iver... 23 13 15 10 31 20 31 Torskerogn God roe... 459 5 068 826 3 032 066 3 940 281 203' 12 47 523 Vintersid Winter hen ing... 511 647 511 647 o 511 Feitsid Fat herring.... 239 007 20 95 371 312 5 33 333 Småsid Sma herring... 29 12 Fjordsid Fjord herring... 623 515 I o 393 669 675 669 Nordsjøsid North Sea herring... 254 019 Pichard... 414 193 852 092 852 Brising.fra : Sprat from : Nordsjøen The North Sea... 14 840 7 602 2 528 598 51 158 28 921 232 50 926 Norske fjorder Norw. j}ords... 108 186 o Makre Mackere.... 66 88 5 474 3 832 17 074 12 312 423 126 o 16 2731 Hestmakre Horse mackere... 405 190 905 476 905 Pir Young mackere... Makrestørje Tuna... Størjeever Tuna iver... 5 o o o o o Tobis Sandee... U er Redfish.... 670 448 474 103 758 745 344 403 9 o 2 Steinbit Gatfish... 145 294 63 146 105 237 9 96 o o Horngje Garfish... Breifabb Monk... 134 460 87 382 148 645 125 23 o Pigghå Picked dogfish.... 261 3 754 419 289 999 2 892 651 348 o Håbrann Porbeage..... 4 14 7 2 13 o 2 Brunhai Brown Shark...... Sverdfisk Swordfish.... Diverse haiarter Other shark... Skate, rokke Skate, ray... 60 86 49 83 69 117 28 41 o Krabbe Grab... o o o 2 o o Hummer Lobster... 2 129 o 20 3 179 3 Sjøkreps Norway obster... 3 120 2 45 4 100 3 Reke Deep water prawn... 748 7 778 462 5 245 885 10 186 195 391 297 Akkar Squid... o o o o Hoder Heads..... 119.. 768.. 123.. Tang og tare Seaweed, dried................. Annen og uspesifisert fisk Uncassified.... 150 114 84 38 139 65 ~ ~ 88 Annen ever Other iver... 60 29 73 36 144 69 144 Annen rogn Other roe... 45 120 87 307 108 351 18 o 20 6 16 I at Tota... 323 703 1376 6261317 5591262 3631449 5531409 4241 I 3741 22 9991 3 9161 33 4441 171 1 3763951 Sagsag Saes organizations : 9091 197 1 Fjordfisk S/L... 3 059 009 841 3 320 785 54 2 Skagerakfisk S fl... 677 5 105 466 3 637 042 7 218 589 143 42 230 38 Rogaand Fiskesagsag SJL... ' 776 3 153 534 2 357 169 4 178 792 161 210 6 S/L Hordafisk... 547 485 336 989 868 2 564 355 326 187 Sogn og Fjordane Fiskesasag.. 5 418 15 004 3 389 10 219 5 766 17 479 454 989 234 4 082 7 Sunnm. og Romsda Fiskesasag 14 220 57 127 6 767 23 937 9 336 32 032 2 109 652 574 5 783 24 Norges Råfiskag... 59 677 192 032 34 273 114 031 54 349 181 707 5 108 197~ 1 3 108 22 681 461 3 205 Norges Makreag S fl... 2 741 825 10 777 7 773 423 o 10 171 Håbrandfiskernes Sasag... 4 14 6 2 12 2 Noregs Sidesasag... 28 098 13 908 I 889 6 027 72 761 37 653 526 232 72 003 Feitsidfiskernes Sagsag... 213 336 85 675,256 826 98 212 291 221 114 605 759 406 4~1 = 1~1 289 528 msatt utenom sagsagene... 41 64 140 114 421 883 10 411 at Tota......... 323 7031376 6261317 559i262 3631449 5531409 424! I 3741 22 9991 3 9161 33 4441 171 1 3763951 1 Av dette 6 028 tonn ti dyrefor. Of which 6 028 tons used as animafeedingstuffs. Mengde og verdiutbyttet av det norske fisket i februar 1979 og januarfebruar 1978 og 1979 Quantity and Vaue of the Norwegian Fisheries in February 1979 and JanumyFebrumy 1978 and 1979. 2 183 69 254 252 2 254

I ukene 1124/6 I at Pr. 25/61 Pr. 24/61 Fersk Frysing Kvanta 1979 brukt ti Sating Herme~ Dyre og :rve] og 1979 1978 1979 Eksport Innen!. Konsum Agn tikk fiskefor oje Fei tsidfiskernes Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn sag dag Nord for Stad) Feit og småsid...... 3 112 29 20 5 _!J 3 Nordsjøsid... 33 Kystbrising... 65 Hav brising... 276 984 62 922 Makre... 7 216 5 383 = 5 11 51 170 ~ 92 5 035 Vinterodde... 735 407 543 298 17 870 6 445 518 983 Sommerodde...... Øypå... 365 13 664 11 288 975 10 314 To bis o 433 15 15 i! F. G. nr. 13, 28. juni 1979 379 Omregnigsfaktorer kg Conversion factors kg Omregningsfaktorer kg Conversion jactors kg h fersk sid... 93 hectoitre fresh herring 93 h fersk tobis... 100 hectoitre fresh sandee 100 h fersk odde... 97 hectoitre fresh capein 97 h fersk Kohnue... 100 hectoitre bue whiting 100 hectoitre fresh poar h havbrising hectoitre sprat for mea 95 h fersk poartorsk... 97 cod... 97 (oppmaing).... 95 skjeppe sprat for hectoitre fresh skjeppe brising human consumption 17 h fersk øyepå...... 100 Norway pout... 100 (konsum)....... 17 I at o 375 785 069 607 388 25 17 886 51 171 19 7 602 581 634 Noregs sidesasag (Sør for Stad) Vintersid... 484 691 9 46 365 Feit og småsid... 15! i _ N ordsjøsid... 733 9 9, Kystbrising... 31 4 4 2701 =, 2161 J! Hav brising...... 48 14 708 53 001 731 52 612 Vinterodde... 25 970 377 :..._ 291 85 Sommer odde... o. _ Øyepå... 8 165 48 758 67 719 45o 4 186 63 082 To bis 16 720 49 561 38 199 o o 107 38 092 Komue... 795121 139 446 23i 1 177 139 245! I at o o o. o o o 24 9341 219771 299 445 9 274: 529, ' 31)') : 216 4 934 293 118 Norges Makreag SjL 1 ) (Sør for Stad) Makre o o 2 109 3 776 18 298 200 Hestmakre... 3 776! 18 2981 i i : 0~1 2 299 229 o 30 14 499 2 2~1 I at o. o o o. o. o 2 109 2001 042 ; 229 o, 30 14 499 Samede kvanta : 48) Vintersid... 691 91 2701 46 365 Feit og småsid... 3 128 1 29 Nordsjøsid o o 767 9 9 Kystbrising... 96 4 4 Hav brising o o o. o. o o o 48 14 984 53 984 = zoo 20 5 3 = 2~1 234 53 534 Makre o o 2 116 3 992 23 680 047 279 170 19 121 19 534 Vinterodde... 761 376 543 675 17 8701 6 737 519 068 Sommer odde o. o. o. o o o 79 om i 2 3~1 Øyepå... 8 529 62 421 450 5 161 73 396 To bis o o o o. o o 16 720 49 994 38 214 107 38 107 Komue... 114 3~1 185 838 23 203 185 611 Hestmakre...... Poartorsk o. o o I at o o 27 4~ : 008 6161 925 130 209 341 20 7131 279 537 235 12 5661 889 250 Av fjordsid be det i ukene brakt i and 13 tonn, og pr. 24/61979, 768,2 tonn. 1 ) Pr. 16/6 1979 Komue... 34 862 46 392 26 46 366 Hestmakre...... Poartorsk... Fisket etter sid, brising, makre og industrifisk ukene 11/624/6 og pr. 24/6 1979.

andbrakt fisk i distrikt i tiden 1. januar10. juni Prissone, 2. Finnmark 1 1979 etter inn Torsk... 559 902 36 646 344 24 662 6 600 3 955 78 7 komne sutt Sei... 330 278 2 437 5 991 083 358 seder. Brosme.. 16 8 173 2 12 96 63 Tonn råfiskvekt. Hyse... 163 210 3 498 161 3 219 20 94 3 ' Kveite... 68 60 8 Rødspette. 26 16 10 (Tivirket fisk er om Båkveite. 27 13 213 19 194 regnet ti råfiskvekt. Uer 19 27 693 128 565 Biproduktene er ikke Steinbit.. 35 32 371 8 341 9 13 med i taene). Reke 276 609 2 929 2 929 10/6 Annen fisk 2 3 3 I at... 2 425 3 081 47 057 743 32 934 7 799 4 470 79 19 13 Prissone 3. Troms2 Steinbit.. 11 10 177 3 174 Reke 588 487 3 260 3 260 Krabbe.. ter Finnmark, () Brosme.. 54 15 436 I 169 256 (2) Hammerfest og Uer... 4 6 97 89 6 2 fater Nordand ( 4) Råfiskeaget Oppmaing NordTrøndeag fy ke, (8) SørTrønde 405 19 147 311 34 242 380 F. G. nr. 13, 28. juni 1979 1 Prissone 7 og 8 (7) i 'at 5 593 6 405 190 359 12 357 74088 60 311 42 032 ag fyke. Råfiskeaget i at 5 Prissone 9, Nordmøre pr. 11/61978 X X 210241 I 637 86 726 90 776 19 515 Vesteråen sorenskriveri unntatt den de Prissone 9. Nordmøre5 av Hadse herred som Torsk... 26 18 566 439 379 748 igger på AustVåg Sei... 187 157 3 582 306 240 2 460 566 10 øy, (5) den de av Lyr 4 3 135 129 5 Hadse herred som Lange 38 76 900 5 610 285 igger på AustVåg Båange 4 I 194 194 øy, Lofoten, Ofoten Brosme.. 72 78 2 044 13 522 509 (unntatt herredene Hyse 8 507 394 91 22 Gratangen og Saan Kveite... 19 28 6 22 gen), og Saten soren Uer... 7 6 237 219 18 skriverier, og Bodø Reke byfogdembete, (6) Krabbe.. Rana, Astahaug og Hummer. ~rønnøy sorenskrive Annen fisk 2 60 41 19 ner. I at... 340. 378 9 253 552 '770 4 561 2 360 O Tana og Varanger og Hyse... 5 13 387 307 69 3 8 Vardø sorenskriverier Kveite... 53 53 Ata sorenskriverier. Reke 51 51 Prissone 3, hee Krabbe.. Troms fyke. Hummer. 3 Prissone 4, 5 og 6 om Annen fisk 13 19 236 124 15 96 I at... 167 347 6 764 584 332 827 958 53 1 Prissone og 2 omfat Lange... 8 115 462 281 181 I at... 116 242 79 968 5 633 21 497 28 741 22 712 261 124 Prissone 7, 8. Trøndeag4 Torsk.... 17 22 2 350 826 735 498 246 45 Sei... 65 156 2 682 123 507 781 271 Annen fisk 39 51 855 61 76 499 94 124 Torsk... 446 385 61 531 2 797 14 781 24 267 18 850 836 Sei... 304 397 7 973 442 2 104 3 549 787 91 Brosme.. 123 173 766 46 3 269 448 Hyse 105 100 5 482 602 3 089 I 461 319 Kveite... 3 5 71 67 4 Rødspette. 24 21 3 Båkveite. I 37 296 84 197 6 9 Uer... 38 50 287 430 843 14 Steinbit.. 10 14 190 15 170 5 Kvitange 15 17 198 126 72 Reke... 22 13 295 68 227 Prissone 4, 5, 6. Nordand 3 Uer 29 44 966 201 755 7 3 Annen fisk 10 9 I at... 545 357 47 327 845 17 555 17 383 10 532 12 Torsk... 515 432 28 659 227 9 487 15 809 2 128 8 Sei... 234 269 2 252 47 095 843 267 Brosme.. 58 27 066 5 80 520 461 Hyse... 101 78 10 574 309 2 506 94 7 665 Kveite... 41 40 Lange 2 6 110 99 I Båkveite. 6 3 212 13 196 2 28/53 /6 410/6 1979 Fersk Frys. Sat Hengt Herm. Fir Norges. Råfiskags I uken I uken I at Anvendt ti:

Fisk brakt i and i I uken I ukt>n I at Anvendt ti tiden 1. januar Fiskesort 4/610/6 11 /617/6 pr. 17/6 Fersk Frysing Sating Hengt Herm. Oppm. 17. juni 1979 1979 1979 1979 Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn i distriktene ti føgende sagsag Sunnmøre og Romsda fiskesasag Torsk... 200 2 400 15 815 300 8 625 5 690 200 Sei... 300 600 11 280 965 075 7 320 800 120 200 4 105 875 3 030 200 Båange 95 Brosme 140 2 865 2 025 840 Hyse Lange 100 95 100. 10 Pigghå... 440 530 600 815 115 Steinbit... Kveite... 15 130 5 125 Fyndre... Uer... 10 20 225 10 215 Lyr 10 10 Reke... 900?. 125 2 125 Krabbe Annen fisk... 50 15 35 I at... 620 3 815 38 230 4 780 13 015 18 275 840 320 Sogn og Fjordane fiskesagsag Torsk... 28 268 384 884 Sei 7 210 I 303 5 701 95 155 Lyr... 13 118 91 27 Lange Brosme Hyse 620 135 15 787 550 937 300 849 819 30 252 252 Pigghå... 35 840 840 Hummer... Krabbe... Makrestørje Annen fisk... 70 299 13 271 7 8 I at... 071 12 623 2 241 574 8 375 425 8 SfL Hordafisk Torsk... 79 50 29 Sei... 001 146 556 299 Lyr...... 12 12 Lange... 266 266 Båange... 5 5 Brosme... 129 31 98 Hyse... 27 27 Uer... 6 6 Kveite... 4 4 Fyndre... Skate... 7 7 Pigghå... 188 188 Reke... 6 6 Krabbe... Hummer... Makrestørje. A... Annen fisk... 40 28 12 I at... 771 505 568 698 Rogaand fiskesagsag SfL Torsk...... 42 554 514 40 Sei... 596 880 901 879 100 124 124 Lyr 20 Lange... 20 118 77 41 Brosme... 9 56 48 8 Hyse... I 135 135 Fyndre.... 3 3 Pigghå... 93 624 624 Skate... 2 13 13 AI... Reke... 37 271 271 Hummer... 4 4 Krabbe... Annen fisk... 41 303 302 I at... 871 4 085 3 016 879 190.. = F. G. nr. 13, 28. juni 1979 381

Fiskesort Skagerakfisk SJL Torsk.... Sei.... Lyr.... Lange.... I uken 4/610/6 1979 23 55 O 7 168 I uken I at 11 /617/6 pr. 17/6 1979 1979 29 63 11 7 204 514 753 236 113 96 3 118 Fersk Tonn 352 390 133 28 77 687 Frysing Tonn 63 252 96 5 19 441 Anvendt ti Sating Hengt Tonn Tonn 99 111 7 80 297 Herm. Oppm. Tonn Tonn 693 382 F. G. nr. 13, 28. juni 1979 Adresse: Navn: Jeg ønsker å abonnere på FISKETS GANG: Ti FISKETS GANG, Fiskeridirektoratet, Postboks 185/186, 5001 Bergen. Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 90, pr. år for de skandinaviske and og kr. 110, for andre and, med tiegg for uftpost. den faste spaten «Fiskerinytt fra utandet» presenteres fiskerinyheter fra hee verden. ffi.ishets (jøng UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN Postboks 185/186 5001 BERGEN TELEFON (05) 23 03 00 Fiskets Gang er det eneste offisiee bad for norsk fiskerinæring, og bir utgitt hver 14. dag. Fiskets Gang vi en finne variert stoff om norske fiskerier, reportasjer og intervju, detajert statistikk over iandbrakte fiskekvanta og eksport av fiskeprodukter. Fiskets Gang innehoder ae nye over og bestemmeser i forbindese med norske fiskerier, medinger fra Fiskeridirektøren og andre medinger av interesse i forbindese med fisket. Rapporter fra Fiskeridirektoratets havforskningsinstitutt om utvikingen av fiskebestandene og resutater fra forsø.ksfiske finnes også i Fiskets Gang. Sogn og Fjordane fiskesagsag pr. 3;6 Skagerakfisk S /L pr. 10/6 S/L Hordafisk pr. 27/5 1979. Hyse.... Pigghå.... Fyndre.... Reke.... AI.... Hummer.... Annen fisk... I at.... 4 54 14 2 75 17 109 2 867 428 109 2 168 428 6 693

Godt fiske både for kystfåten og tråerne i NordNorge Uke 22 (28. mai3. juni) Sutt på årets fiske etter gytende komue Ø kende tiførser både av industri og konsumfisk fra Nordsjøen Godt industritråfiske i Nordsjøen Godt rekefiske på Finnmarkskysten og i Barentshavet Jevnt over bra fiske for ferskfisktråerne Ujamnt kystfiske i AustFinnmark. Forsøksfiske med miniine gav godt resutat Jevnt godt fiske for kystfåten i VestFinnmark Kystfisket tok seg opp i Troms Godt juksafiske på fere fet i Troms Meget godt juksafiske i Vesteråen Godt fangstresutat for småkvafangerne Seinotfisket svikta totat i Nordand denne uka. Trøndeag og på Nordmøre bei det tatt mange, men små seinotfangster Tråfisket etter «Skaesei» på Mørekysten gav godt resutat Seinotfisket tok seg opp på Vesfandet sør for Stad Fabrikktråerfiet og inefisk fra Isand dominerte F. G. nr. 13, 28. juni 1979 383 Kvantumsrekord i komuefisket Sesongfisket etter gytende komue med fytetrå er sutt for 1 ar. Uke 22 bei det evert 121 911 h sør for Stad og 73 951 h nord for Stad. uke 23 bei det evert 17149 h nord for Stad og O sør for Stad. Nesten at gikk ti produksjon av me og oje. Ved utgangen av uke 23 var det evert 1 925 964 h komue ti oppmaing. Utenom dette kommer mindre kvanta ti tørking, ti for og ti innfrysing. Arets sesong ga atså rekordutbytte kvantummessig sett. Men så var også detakesen angt større enn i de to foregående sesongene. Hvordan det økonomiske resutat har bitt for de uike fartøyene, vet vi ite om foreøpig. Men det vi ve komme som en stor overraskese for de feste om noen har greidd å gjøre penger på årets komuefiske. God periode for ferskfisktråerne Ferskfisktråerne fiska jevnt over godt. Men fangstene varierte fra uke ti uke og de beste andingene kom inn midt i perioden. For å ut fye bidet av tråfisket i Barentshavet og på Finnmarkskysten denne perioden, kan det nevnes at Findustråerne i gjennomsnitt anda 43 tonn i uke 22, 56 i uke 23, 50 tonn i uke 24 og 43 tonn i uke 25. Fere tråere kom inn med store fangster. «SørTroms» everte 108 tonn i Harstad i uke 22 etter tur ti Tromsøfaket. Frysetråeren «Myrefisk 11» everte 305 tonn i Vesteråen uka etter. Den samme uka everte «Nordkyntrå» 100 tonn i Mehamn. Godt seigarnfiske i Vesteråen Dårig vær og fortsatt ingen fart i seinotfisket i Nordand Seinotfisket tok seg godt opp i Trøndeag og på Vestandet Store andinger av bankfiske på Vestandet Godt seifiske for småtråerne på Mørekysten Godt rekefiske på Sørandskysten Fisket på det jevne i Osofjordområdet Uke 23 (4.10. juni) Noen mindre andinger fra industritråerne. Men godt fiske denne uka også i Nordsjøen Gode rekefangster fra Barentshavet og Finnmarkskysten Godt fiske for ferskfisktråerne Miniine fiska godt. Eers jevnt over svakere kystfiske i AustFinnmark Godt fiske på ine, juksa og snurrevad i VestFinnmark Jevnt bra fiske på kysten av Troms Fisket i Nordand devis hindra av dårig vær Svakt seinotfiske. Men godt seigarnfiske i Vesterå1en Mer notsei tatt i Trøndeag og på Nordmøre Færre inebåter inn for evering på Vestandet denrie uka Men det bei anda ve 900 tonn reker fra fjerne farvann Oppsving i seinotfisket på Vestandet også sør for Stad Kysttråerne tok meget gode fangster av sei på Mørekysten denne uka også Fortsatt godt rekefiske på Sørandskysten Uke 24 (11.17. juni) Oppsving i kystmakrefisket Tobisfisket kom i gang for fut i Nordsjøen Ferskfisktråerne kom inn med gode fangster Fortsatt godt rekefiske på Finnmarkskysten og i Barentshavet Godt 'inefiske på de feste fet i AustFinnmark. Miniina fiska overegent best denne uka også Meget gode fangster på juksa og snurrevad i VestFinnmark andingene på Sunnmøre og i Romsda Bra tiførser av bankfisk ti Måøy Meget godt rekefiske på kysten av Rogaand og Agderfyka Økende tiførser av konsumfisk fra Nordsjøen i Rogaand og på Sørandet Uke 25 (18.24. juni) Dårig vær deer av uka, gjorde at det kom inn mindre industrifisk fra Nordsjøen. Men ikeve ei kvantumsmessig god uke for industritråerfåten Brisingfisket kom i gang i fjordene i SørNorge Det bei tatt mindre makre på kysten denne uka enn i forrige uke Det gode fisket fortsatte for ferskfisktråerne i NordNorge Godt fiske og stabie tiførser av reker fra Finnmarkskysten og Barentshavet. Meget godt snurrevadfiske i Finnmark. Godt fiske med juksa og tiner Meget godt juksa og inefiske på fere fet i Troms Det bei også tatt fere gode fangster med snurrevad Vesteråen fortsatte det meget gode juksafisket etter storsei. Det bei også tatt meget gode fangster av notsei Småkvafangsten fortsatte med godt resutat både på Finnmarkskysten, i Ishavet og på Vestfjorden Trøndeag gikk ukekvantumet av notsei ned ti under 1/3 av forrige ukes kvantum, mens kvantumet bei mer enn fordoba på Nordmøre Tråfisket etter «skafesei» på Møre gav godt resutat denne uka også. Det førte ti mottaksprobem Sunnmøre og Romsda Fiskesasag hadde stor omsetning av bankfisk og fiet denne uka også Garnfisket etter ange gav godt retsutat på kysten av Sogn og Fjordane Dårig vær reduserte andingene av konsumfisk i Rogaand og på Sørandet Men ukekvantumet å ikeve høyere enn «normaen)) Fortsatt meget godt rekefiske på kysten av Rogaand og Agderfyka Fiskerioversikt for perioden 28. mai24. juni:

O~så t~å~ren «Båtsfjord» har fiska mye torsk hitti1 i år, og inntok andrepassen pa stat1st1kken etter «Persfjord», men foran «Doggi». (Foto: Thor B. Mehus) godt resutat. Det bei anda reativt store fangster hee perioden. Eksempevis everte «Nordfangst» 21 tonn i Boa i uke 22. En annen reketråer everte 20 tonn. uke 23 bei det evert rekefangster fra 915 tonn i Tromsø og Katdfjord. Fangstene var tatt på ThorIversen banken. «Brødrene Ni$en» everte 25 tonn reker i Boa. Fangsten var tatt i Barentshavet. Fra samme området kom «Nergård senior» og «Meiandstind» med 20 tonn hver. Fangstene bei evert i Dyrøyhamn og på Skjervøy. uke 24 everte «Frantzen junior» 27 tonn reker i Boa etter tur i Barentshavet, og i uke 25 everte 6 reketråere fangster fra 1420 tonn, med 17 tonn som gjennomsnitt fra de samme fangstfeta. To tråere kom med 1 O tonn hver etter tråing på ThorIversen banken. Makrefisket tok seg opp Kystfisket etter konsummakre tok seg opp denne perioden. Ved utgangen av uke 25 var det totat tatt 4159 tonn mot 5217 tonn på samme tid i fjor. Fisket foregår angs hee kysten fra nord for Bergen ti svenskegrensa. Fisket gav best resutat på strekninga HaugesundBergen. Men det bei medt om store variasjoner i fangstene fra dag ti dag. Det bei evert 1 276 tonn i uke 24 og 954 tonn i uke 25. Fjordbrisingfisket kom i gang Notfisket etter fjordbrising kom i gang i andre havde av perioden. Men de beste fangstområdene; Nordfjorden, Sognefjorden og Hardangerfjorden, var fortsatt stengt for brisingfiskerne da dette bei skrevet. Også fere andre fjorder var sperra mot fiske fordi prøvetaking hadde vist at brisingen var for mager. Den første uka var det tiatt å fiske brising i Sognefjorden inn ti Vangsnes, og det bei åssatt ca. 42 000 skjepper. Men det viste seg at brisingen var for mager, sik at nå er hee Sognefjorden sperra. Det er fere teorier om hvorfor brisingen er så iten og m ager i år. Fiskerne mener stort sett at det ikke bir produsert nok mat ti brisingen i den ave sjøtemperaturen og det kade været vi har hatt hitti i år. Andre viser ti at brisingen ikke forbruker så mye fett når sjøen ~et økte på med konsumfisk fra Nordsjøen i siste havde av juni, og det gedehg~ er at fere båter nå ser ut ti å gjøre det godt på garnfiske. En av dem er «Fiskhomen» som ever~e!angster me'om 10 og 20 tonn to ganger i uka i R.oga~n.d. Det er hyggeig ~ kunne konstatere at det arbeidet og de pengene F1skend~rektoratet og NordsJøutvaget har agt ned i prøvefiske i Nordsjøen etterhvert bn_nger ~ode resutater. Men så har da også utvaget, fra formann Birger Larsen ti dagig eder Hege Otter'ei, gått inn for arbeidet med uvanig dyktighet og arbeidsvije. uke 24 everte «Bugøyfisk» 95 tonn i BugØynes og «Persfjord» 98 tonn i Båtsfjord. «Nord Rones» everte 100 tonn i Harstad, «Myrefisk.,» 96 tonn i Vesteråen og «Røstnesvåg» 100 tonn i Lofoten. uke 25 everte «Ro anes» 11 O og «Kasfjord» 90 tonn i Harstad. Sama for de fem første månedene i år har «Persfjord», «Doggi», «Båtsfjord», «SørTroms» og «Øksnesfisk» ført i and mest torsk, og det er ve grunn ti å tro at disse tråerne også vi komme høyt, kanskje høyest på ista, om vi også tar med andingene av andre fiskesag. Men FG kjenner ikke ti hvor mange fiskedøgn som igger bak de iandførte kvanta. 384 F. G. nr. 13, 28. juni 1979 Jevnt godt rekefiske i Barentshavet og på Finnmarkskysten Reketråfisket i Barentshavet og på' Finnmarkskysten gav, og gir,

Det bei anda mye reker fra fjerne farvann på Møre denne perioden, spesiet i uke 23. Da everte «Odd Erik» 75 tonn. Større reketråere kom inn med bortimot det tredobe. (Foto: Thor B. Mehus) er kad. Men den diskusjonen overater vi ti de ærde! Ved utgangen av uke 25 sto det ve 80 000 skjepper i ås sør for Stad og 27 000 skjepper nord for Stad, oppyser Noregs Sidesasag. Hermetikkfabrikkene tar ferie 7. jui. Men opptaket vi gå sin gang fordi frysebåtene vi være i drift. Godt industritråfiske i Nordsjøen ndustritråerne tok gode fangster i Nordsjøen hee perioden. Men sammensettinga av fangstene endra seg. begynnesen av perioden var det overvekt av «øyepå og annet», mens det den siste uka i perioden var mer enn dobbet så mye tobis som «annet» i fangstene. Landingene sør for Stad: Uke 22: 67 617 h tobis og 81 064 h «øyepå og annet». Uke 23: 55 320 h tobis og 49 186 h «øyepå og annet». Uke 24: 95 465 h tobis og 46 508 h «øyepå og annet». Uke 25: 71 738 h tobis og 35 140 h «øyepå og annet». Landingene nord for Sta: Uke 22: 3 720 h øyepå ti oppmaing og 335 h ti for. Uke 23: 760 h øyepå ti oppmaing og 883 h ti for. Uke 24: 1 883 h øyepå ti oppmaing og 55 h ti for. Uke 25: 1 375 h øyepå ti oppmaing og 332 h ti for. Dårig vær i Nordsjøen var hovedgrunnen ti at andingene gikk ned fra uke 24 ti uke 25. Kystfåten fiska godt i Finnmark Kystfisket i Finnmark gav bedre og bedre resutat utover i perioden, og i uke 25 bei det tatt meget gode fangster på snurrevad på de fieste fet i Finnmark. VestFinnmark begynte det gode fisket at i sutten av mai både på iner, juksa og snurrevad. uke 22 rapporterte Forsø og Breivikbotn snurrevadfangster opp i 8 000 kg; og andre fiskevær medte om inefangster på over 100 kg pr. stamp og juksafangster på 300400 kg pr. maskin. På strekninga NordvågenHonningsvåg hodt ine og juksafangstene seg på dette nivået også i uke 23, mens inefisket dabba av i uke 24. Juksafisket gav derimot bedre resutat, best i Kamøyværområdet der det bei medt om fangster opp i 1 500 kg på 2 maskiner. Det bei tatt snurrevadfangster fra 3 000 ti 9 000 kg på fere fet den uka også, og uka etter, uke 25, medte Breivikbotn om snurrevadfangster opp i 1 O 000 kg. Da gikk juksafangstene ned igjen ti 300 kg pr. maskin, vestfyket sett under ett. AustFinnmark gav prøvefiske med miniine bemerkesesverdig godt resutat. Miniine bir egna og satt i kassetter i and, og hver kassett innehoder 100 anger mot ca. 300 anger pr. stamp på vormine og meom 400 og 500 anger pr. stamp på «vanig» ine. Miniina Ferskfisktråerne fiska jevnt over godt hee perioden, og som vanig var «Persfjord» bant dem som førte i a.nd de største kvanta. «Persfjord» anda mest torsk av samtige ferskfisktråere de første fem månedene i år. Om det kvaifiserer ti ros eer ris er nok avhengig av øynene som ser. Vi ska vokte oss ve for å komme med noen kommentar! F. G. nr. 13, 28. juni 1979 385

på vanig ine. Jevnt over gav kystfisket svakt resutat på juksa og iner i ukene 2224, mens snurrevadfiskerne gjorde det godt. Men i uke 25 so fisket ti for fut, spesiet på ine med fangster opp i 200 kg pr. stamp. På snurrevad bei det tatt fangster opp i 1 O 000 kg. Juksafisket tok seg også godt opp, og Vardø medte om fangster fra 300600 kg pr. maskin. Men det var mye smååten fisk å få, bei det medt. Føytinefisket kom så smått i gang i uke 23, og i uke 24 og 25 bei det jevnt over tatt fangster fra 100150 kg på stampen. Det b~i anda mye bankfisk på Vestandet. <<Fernando» kom fra feta ved Rocka ti Måøy med 75 tonn rundfisk, 25 tonn isa skate, 6 tonn skatevinger, 10 tonn frossenfisk og 2,5 tonn sata torsk. 386 F. G. nr. 13, 28. juni 1979 iiil Reketråerne fiska godt i Barentshavet og pa Finnmarkskysten. En av dem som kom inn med de større fangstene var ccnordfangst», som everte 21 tonn i Boa etter tur ti Barentshavet i begynnesen av perioden. bei prøvd i Vardøområdet. uke 22 bei fangstresutatet 240 kg på 4 kassetter eer 400 anger. uke 23 fiska miniina 1 000 kg på 10 <assetter eer 1 kg fisk pr. ange! uke 24 var resutatet svakere; 1 000 kg på 2 400 anger. Da var fangstene fra 80 ti 90 kg pr. stamp Godt kystfiske også i Troms Troms gav snurrevadfisket godt resutat hee perioden. Men det bei ikke tatt ike store fangster som i Finnmark. De beste fangstene hver uke å på 4 000 kg. Line og juksafisket tok seg opp utover i perioden, men varierte mye fra fet ti fet. De største andin

gene kom fra Tromsøfaket der inebåten «Oi Lundberg» eksempevis tok 21 tonn i uke 24. På andre fet bei det tatt fangster fra 5005 000 kg. Juksafisket gav meget godt resutat i uke 25. Da bei det medt om fangster opp i 1 000 kg både på Kvænangen og Arnøyhavet. På det.siste fetet var gjennomsnittet 350 kg torsk og brosme pr. båt. På Sommarøyhavet bei det tatt bra fangster av sei på garn hee perioden gjennom. Godt fiske i Vesteråen Fisket i Lofoten og Vesteråen var devis hindra av dårig vær i uke 22 og 23. Men det bei ikeve tatt seigarnfangster opp i 3 000 og 3 500 kg. uke 24 og 25 so det ti med meget godt storseifiske på juksa. uke 24 tok tomannsbåter fangster fra 1 0002 000 kg og i uke 25 oppti 1 300 kg. Linefiskerne i Vesteråen tok fangster opp i 1 500 kg, mest brosme. Det bei også drifta med båkveitegarn. Det fisket gav best resutat i uke 24 da fangstene å meom 800 og 1 500 kg. Stort sett svakt seinotfiske i Nordand Sei notfangstene varierte sterkt fra uke ti uke. Men perioden sett under ett, må fisket betegnes som dårig. uke 22 bei det tatt 19 fangster på 136 tonn ti sammen, i uke 23 ca. 50 tonn i at, i uke 24 3 fangster på 14 tonn i at og i uke 25 ca. 20 tonn ved Givær der fisket foregikk også de foregående ukene. Men i uke 25 tok 5 snurpere i at ca. 400 tonn notsei ved Skaan i Vesteråen. God kva1sesong hitti Småkvafangsten gav så godt resutat at båtene nesten hadde tatt kvoten ved utgangen av uke 25. Da var det fanga og ført i and i Lofoten og Vesteråen ca. 1 400 kva. Bare i uke 24 bei det evert 363 kva på 480 tonn i at fra Ishavet og Finnmarkskysten. Uka etter kom det inn 39 kva på 52 tonn i at. Da bei det også skutt 21 kva på ti sammen 26 tonn på Vestfjorden. Den beste fangsten foregikk på Varangen og et stykke østover i sovjetisk sone. Bedre seinotfiske på Nordmøre svakere i Trøndeag Det var ingen fart i seinotfisket i Trøndeag. Det bei tatt mange fangster, men de var gjennomgående små. uke 22 bei det håva 20 fangster med i at 102 tonn og åssatt 1 O fangster med 104 tonn. Uke 23 bei det håva 22 fangster med 130 tonn og åssatt 17 fangster med 151 tonn. Uke 24 åssatte trøndeagsfiskerne 72 tonn i 7 steng og det bei håva 147 tonn fra 29 steng. uke 25 bei det bare åssatt 2 tonn og håva 62 tonn fordet på 8 fangster. Også på Nordmøre var fangstene gjennomsnittig små. uke 22 bei det håva 15 fangster fra 212 tonn med i at 95 tonn. Uka etter, uke 23, bei det åssatt 1 seinotfangst på 4 tonn. Det var den første seinotfangsten som bei åssatt i dette distriktet i år. tiegg bei det håvå 14 fangster fra 320 tonn, 120 tonn i at. Mønsteret var det Fere bankinebåter kom fra feta ved Isand med gode fangster. «Geir» everte 90 tonn rundfisk, 15 tonn satfisk og 25 tonn frossenfisk. Andre inebåter hadde oppti 4050 tonn kveite om bord og fikk betat godt over kr. 20, pr. kg for den. F. G. nr. 13, 28. juni 1979 387

sutat disse ukene, med fangster opp i 30 tonn. Mot sutten av perioden var fisket så godt at det skapte mottaksvansker på Sunnmøre. De omsetninga av konsumfisk i Roga and gikk opp fra 100 tonn de to første ukene ti bortimot 200 tonn i uke 24 og 25. Skagerakfisk omsatte også ca. 388 F. G. nr. 13, 28. juni 1979 Fabriktråerne 1 everer vanigvis i Storbritannia og fangstene kommer sjeden på omsetningsstatistikken ti sagsaget heime i Norge før fieten er på god vei ned i britiske mager. Denne perioden kom fere fabrikktråere på omsetningsstatistikken ti Sunnmøre og Romsda Fiskesasag, og den som kunne skite med det største kvantumet, var «Atantic», som hadde evert 480 tonn torskefiet, 67 tonn seitret, 60 tonn hysefiet og 6 tonn fiet av andre fiskesag. tråerne som everte der, tok fangster fra 10 25 tonn i døgnet. Store mengder bankfisk, satfisk, fiet og reker omsatt på Vestandet Sunnmøre og Romsda Fiskesasag omsatte 3 000 tonn i uke 22, 1 600 tonn i uke 23, 2 280 tonn i uke 24 og 3 000 tonn i uke 25. Bankinebåtene fiska bra både ved Hebridene, Shetand, Færøyene og Isand og kom hjem med fangster på 5060 tonn i gjennomsnitt. Fere inebåter kom fra Isand med rundt 40 tonn kveite hver og fikk betat over kr. 20, pr. kg. for den. Det var spesiet mange bankinebåter inne for evering i ukene 22 og 24. Måøy og Kristian sund var andingene mer jevnt fordet gjennom perioden. Fabrikktråerne «Vostad Viking», 613, 199, 605 og 544 tonn fiet, hovedsakig evert i Storbritannia. uke 22 everte «Arctic» 270 tonn reker, og uka etter everte «Berghorn», «Breisund», «Skarbjørn», «Kapp Farve» og «Odd Erik» 180, 138, 126, 21 O og 75 tonn reker. «Jon Longva» kom nordfra med 125 tonn satfisk, og i uke 25 everte «Skarhaug» 370 tonn sata torsk. Bra seinotfiske på Vestandet sør for Stad Seinotfisket gav bra resutat både i Sogn og Fjordane, Hordaand og Rogaand. Sogn og Fjordane bei det åssatt meom 150 og 200 tonn i uka, i Hordaand meom 100 og 150 tonn i Rogaand rundt 150 tonn pr. uke. Økende tiførser av konsumfisk i Nordsjøen 100 tonn død konsumfisk de første to ukene. Men kvantumet gikk opp ti 120 og 130 tonn i uke 24 og 25 og økningen skydtes som nevnt økende tiførser fra Nordsjøen. To av de garnbåtene som everte i Rogaand i siste deen av perioden; «Remøybuen» og «Fiskhomen» kom inn med fangster meom 12 og 18 tonn to ganger i uka. Fangstene var tatt på garn i den sørige deen av Nordsjøen. Skipperen på «Fiskhomen» har uttat at han er godt fornøyd med fisket hitti! Meget godt rekefiske på kysten av Rogaand og Agderfyka Rogaand Fiskesagsag og Ska gerakfisk omsatte reativt sett mye reker de to siste ukene av perio samme i ukene 24 og 25, da det bei håva henhodsvis 150 og 376 tonn og åssatt 50 og 65 tonn. Tråfisket etter «skaesei» gav godt re «Granit», «Ramoen», «Atantic», «Norørn», «Havstrand» og «LQ.brador» kom på omsetningsstatistikken med henhodsvis 575, 100, 465, Ved siden av den konsumfisken som tradisjonet bir evert av industritråerne, fikk Rogaand spesiet,. men også Skagerakfisk økende andinger av rene konsumfiskfangs ter fra Nordsjøen. Det gjorde at

den. Rogaand bei det anda 15 tonn rå reker og 2 tonn kokte reker i uke 24 og 25 tonn rå reker og 2 tonn kokte reker i uke 25. Skagerakfisk omsatte 50 tonn rå reker og 5 tonn kokte reker i uke :22, 40 tonn rå reker og 6 tonn kokte reker i uke 23, 50 tonn rå reker og 8 tonn kokte reker i uke 24 og 45 tonn rå og 6 tonn kokte reker i uke.25. Fjordfisks distrikt gikk de feste fiskerne over ti makrefisket. Men noen reketråere var da i sving, og aget omsatte 1112 tonn rå og 34 tonn kokte reker pr. uke de tre første ukene i perioden. uke. 25 hadde fere reketråfiskere gått i gang med oppussing av båtene og det gjorde at rekekvantumet gikk ned ti 5 tonn rå og 2,5 tonn kokte reker. uke 25 bei forresten årets første evende å eksportert ti Danmark. Skagerakfisk sendte 12 tonn og Fjordfisk 20 tonn å med brønnbåten. tiegg eksporterte Fjord fisk 5 tonn pr. bi..j. 103/79 FORSKRIFTER OM REGULERING AV SOMMERLODDEFISKET 1979 medhod av paragraf 4 i ov av 17. juni 1955 om satvannsfiskeriene, jfr. kg. res. av 17. juni 1964 og 10, 10a og 10b i ov av 16. juni 1972 om reguering av detakesen i fisket, jfr. kg. res. av 8. september 1972 har Fiskeridepartementet bestemt: 1. Det er forbudt å fiske odde i det nordøstige Atanterhav øst for Omeridianen og i Barentshavet. Uten hinder av forbundet i første edd kan det fra 15. august 1979 fiskes 525 000 tonn (5 412 000 h) odde. Fiskeridirektøren bemyndiges ti å fastsette forbud mot oddefiske i nærmere avgrensede deer av norsk økonomisk sone dersom bestandsmessige hensyn tisier det. 2. Fartøy som ska deta i oddefisket i 1979 må innen 30. juni innmedes ti Feitsidfiskernes Sagsag, Trondheim, eer Noregs Sidesasag, Bergen. Det er forbudt for uinnmedte fartøyer å deta i fisket. Fartøy som ikke har påbegynt fisket innen 15. september vi ikke kunne deta i fisket. Det i 1 fastsatte kvantum fordees av Fiskeridirektøren på de detakende fartøyer etter føgende fordeingsnøkke som utgjør fartøyets basiskvote: 1 000 h + 30 prosent av godkjent astekapasitet innti 8 000 h + 15 prosent av den astekapasitet som overstiger 8 000 h innti 12 000 h + 5 prosent av den astekapasitet som overstiger 12000 h. Fartøyets samede oddekvote frem 16. juni 1972 om reguering av detakommer ved å mutipisere basiskvo kesen i fisket. ten med en faktor som fremkommer ved å dividere totakvoten med summen av de detakende fartøyers basiskvoter. 4. Fartøyer som har evert komue fra færøysk fiskerisone i 1979 ska ti sammen ha et fradrag på 10 000 tonn i sine fartøykvoter fastsatt etter 3. De enkete fartøys fradrag beregnes av Fiskeridirektøren etter fordeingsnøkkeen i_ 3. Eventuet uoppfisket færøysk kvote ska tibakeføres etter samme fordeingsnøkke ti fartøyene som har fått fradrag i fartøykvotene. 5. Den tidete fartøykvote kan ikke overføres ti annet fartøy. 6. Det er forbudt å fiske eer behode om bord odde som ikke har en engde på minst 11 cm. Uten hinder av dette forbud kan innti 15 prosent i vekt av hver anding bestå av undermås odde. 7. Fiskeridirektøren kan gi nærmere forskrifter om gjennomføring og utfying av regene i disse forskrifter. 8. Det er forbudt å føre i and eer omsette odde som er fanget i strid med disse forskrifter eer bestemmeser gitt i medhod av forskriftene. 9. Uaktsom eer forsettig overtredese av disse forskrifter straffes med bøter i henhod ti 69 i ov av 17. juni 1955 om satvannsfiskeriene og 11 i ov av Disse forskrifter trer i kraft straks. F. G. nr. 13, 28. juni 1979 389 3.