Politisk referansegruppe / politisk verksted for revisjon av RPBA, 13. februar 2018 Velkommen v/ Hans Hilding Hønsvall Agenda 1. Framdrift RPBA 2. Forslag til hvordan følgende temaer kan håndteres i RPBA: Hva innebærer en offensiv bypolitikk for fortetting, næring og lokalisering? Arealregnskap og langsiktige utviklingsgrenser (LUG) forslag til forenkling v/ Linda Lomeland Slutt kl. 15.00
Framdriftsplan PRBA, 2018 År 2017 År 2018 Planprogram Skrive plandokument Ferdigstille plandokument Kunnskapsgrunnlag Drøfte alternativer og løsninger Drøfte utkast plandokument FT vedtar om utkast til plan skal legges ut på høring Høringsperiode juni- okt FT endelig vedtak RPBA Januar Februar Mars April Mai Juni Juli/Aug. Sep. Okt. Nov. Des. Administrativ styringsgruppe 31 16 2 Politisk styringsgruppe 18 12 Politisk referansegruppe 13 6 Frokostmøter 16.2 16.3 20.4 Konferanse Høringskonfer anse planutkast Politisk behandling HSA 5. juni FT 21. juni 13. des
RPBA Hva innebærer en offensiv bypolitikk for fortetting, næring og lokalisering? Arealregnskap og langsiktige utviklingsgrenser (LUG) forslag til forenkling
BEFOLKNINGS- UTVIKLING Planleggingen må ta på alvor en lavere befolkningsvekst og mange flere eldre og enslige BYUTVIKLING FORTETTING Aktiv bruk av flere virkemidler for å oppnå ønsket resultat i by- og boligutvikling JORDVERN Arealpolitikken i Vestfold må møte nytt nasjonalt jordvernmål AREALSTRATEGI Det er stor grad av enighet om at arealreserven i kommuneplanene er for stor NÆRINGS- UTVIKLING Fra næringsvennlig til nærings-offensiv E18, kontorer, sentrum m.m.
På vei mot en enklere, bedre og tydeligere plan. Koble areal- og transport tett sammen. Koble kommuneark, LUG, fortetting og byutvikling Koble bolig og næring til arealstrategi Koble handel til by og arealstrategi Koble jordvern til fortetting og arealstrategi Plandokument gjøres enklere og tydeligere Nytt regionalt vestfoldkart tegnes
Hovedutfordringer Helhetlig arealpolitikk som møter framtidens behov og øker regionens attraktivitet Felles utfordringsbilde - kunnskap Behov for strategier og prioritering Behov for samlet og effektiv virkemiddelbruk
Vestfold ønsker byvekstavtale: Staten stiller krav om effektiv arealbruk og levende bysentra
Befolkningsutvikling i Vestfold gir endrede forutsetninger både for boligbygging og næringsutvikling 12000 Befolkningsvekst fra 2016 til 2040 pr kommune SSB mmm-alternativ 11284 10000 9181 8000 5720 6000 4000 2063 2143 2774 3125 3131 3860 4326 Barn og ungdom Eldre Voksne Totalt 2000 183 263 473 948 0-2000
Fra byregnskapene i Vestfold Horten Tønsberg Sandefjord Larvik Holmestrand Arbeidsplasser i bysentrum i 2017 Byene er de største arbeidsplasslokasjonene i Vestfold
Hvor tette er bykjernene bebygd? Bykjernen i Vestfoldbyene har en relativt sett lavt utnyttelse. Flere sammenliknbare byer, som østfoldbyene og Mjøsbyene ligger langt høyere. Sandefjord Tønsberg Larvik 100% 95% 90% 85% 80% 75% 70% 65% 60% 55% 50% 45% 40% Hamar Sarpsborg Lillestrøm Drammen Gjøvik Lillehammer SkienFredrikstad Arendal Porsgrunn Kongsberg Moss Bruksareal (BRA) i % av all bebyggelse innenfor et definert område som her: Bysentrum (R=400 m) Horten Holmestrand 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% Notodden Grimstad Risør Kragerø 0%
Befolkningen vokser mer i «10- byene» enn i kommunene forøvrig Larvik 0,6 % i kommunen - 1,3 % i sentrum. Bilde Sandefjord 0,93 % i kommunen - 2,5 % i sentrum. Tønsberg 1,1 % i kommunen - 3,0 % i sentrum. Horten 0,84 % i kommunen - 1,7 % i sentrum. Holmestrand 1,0 % i kommunen - 1,3 % i sentrum. Gjennomsnitt vekst pr. år de siste 10 årene - framskrevet til 2030. SSB
Antall personer pr daa Eksempel Hvor tett befolket er byene våre? Antall personer bosatt pr daa i bysentrum (800 m radius) Oslo indre bydel ligger på 15-30 personer pr daa 15 16 14 12 Horten 10 1,6 1,9 Dagen bef. Tetthet 4,7 3,4 3,2 2,7 2030 prognoser 4,1 2,9 2,3 2,8 8 6 4 2 Tønsberg Holmestrand Horten Tønsberg Sandefjord Larvik 0
Estimert boligbehov i bysentrum til 2030 Antall boenheter 1200 1000 800 1125 970 600 400 200 0 190 520 345
Potensialet for fortetting* av bykjernene Holmestrand Horten Tønsberg Sandefjord Larvik 340 da Stor andel areal på fjellet. 314 da 107 da 130 da 294 da Innen en radius på 800 m: Potensialet for fortetting varierer i byene Tønsberg og Sandefjord har relativt få arealer, men kan forvente stor etterspørsel Horten og Larvik har begge store sjønære arealer tilgjengelig. *Arealene er et estimat og kan bli endret etter kvalitetssikring i kommunene. Areakene er innenfor en radius av 800 m. uavhengig av topografi
Fortetting med bykvalitet Kvalitet: De fysiske omgivelsene Diskusjonen i dag handler ofte om fasader, høyder, stygt og pent, tradisjon og forandring. Bykvalitet: Bylivsutvikling Bykvalitet rommer også diskusjonen om byens innhold, tilbud, næring, mangfold og mennesker. Illustrasjoner av Gehl
Andel av detaljhandelen som omsettes i sentrum Horten 2016 Sandefjord 2016 Tønsberg 2016 Larvik 2016 Sentrumshandelen har konkurranse fra mange hold Bl.a netthandel og nye former for handel. Lokaliseringer i sentrum er et virkemiddel Sentrum Utenfor sentrum
Offentlige kontorer/tjenester og næring lokaliseres i sentrum Noen utfordringer*: Boligmarkedet utkonkurrerer næring i by Tilgang på moderne kontorlokaler er begrenset Kompleks eierstrukturer i byen Vanskeligere å innfri krav Vanskeligere å få økonomi i byprosjekter Konkurrerer med billigere tomter utenfor byene RPBA skal bidra til å gjøre det mer attraktiv å velge byen De nye stasjonene i byene er områder for lokaliseringer av nye arbeidsplasser, kontorer og tjenester.
Det er tilrettelagt for store utbygginger av kontorer langs E18 allerede.. Det må gjøres en samlet vurdering av hvor og hvor mye kontorer det er hensiktsmessig å etablere langs E18.
En offensiv bypolitikk innebærer bruk av aktive virkemidler Myndighetsrollen: Tradisjonell planlegging / PBL virkemidler Saksbehandling Planlegging Krav til fysiske rammer Lov og jus «Hardware» Utviklerrollen: Satsing på aktiv, strategisk handling Strategisk eiendomsutvikling Off. / privat samarbeid Dialogbasert saksbehandling Mobilisering, initiativ koordinering og markedsføring Politiske strategiske prioriteringer Riktig kompetanse og ressurser «Software»
TILBAKEMELDINGER Strategier i RPBA for å gjøre Vestfold mer attraktiv: Satsing på bysentrene og InterCity-stasjonene som viktige regionale utviklings- og næringsområder Satsing på Torp og høyskolen som regionale kraftsentre for å tiltrekke oss bedrifter av nasjonal/internasjonal skala Offentlige kontorer/tjenester lokaliseres i sentrum Utvikle et samarbeid mellom offentlig og privat for å oppnå ønsket resultat i satsingsområdene. Vi utreder muligheter.
Hva vil det bety for kommunene? Regional planlegging RPBA kart Regionalt utbyggingsmønst er Kommunal planlegging A. Kommuneplan B. By- og tettsteder Fordeling av veksten i kommunen Strategi for å oppnå fortetting med bykvalitet
RPBA kart Prioriterte områder: De fem største byene Mindre byer og tettsteder (IC-stasjoner ) Torp og høyskolen (HSN) Langsiktig utviklingsgrenser (LUG) Utenfor prioriterte områder: Tettsteder hvor man skal opprettholde stabile bomiljø og offentlige tjenester LUG-områder utenfor tettstedene Jernbane E18 Torp Høgskolen i Vestfold
Gjeldende RPBA Regionalt utbyggingsmønster
Arealregnskapet Reserve Fortetting Innenfor LUG Utenfor LUG Reserve Fortetting Innenfor LUG Utenfor LUG Gjeldende plan: fokus på nye områder innenfor og utenfor LUG I revidert plan: Styrke fortetting Fokus på arealreserven
Forslag til endring Utbygging skal skje innenfor byer og tettsteder og de langsiktige utviklingsgrenser (prioriterte vekstområder) vist i plankart for RPBA. Utvikling utenfor prioriterte vekstområder skal avklares i kommuneplanen og begrenses til det som er tilstrekkelig for å sikre gode stabile bomiljøer. - Forenkling og større fokus på helheten - Kommunearkene utgår
Hva vil det bety for kommunene? Regional planlegging RPBA kart Regionalt utbyggingsmønst er Kommunal planlegging A. Kommuneplan B. By- og tettsteder Fordeling av veksten i kommunen Strategi for å oppnå fortetting med bykvalitet