Sammenheng mellom beite og melkekvalitet Steffen Adler, Bioforsk Økologisk seminar, Hell 14-15. Januar 2015
Innledning Melk og ernæring Offisielle anbefalinger: redusere mettet fett Nyere studier: ingen sammenheng mellom høyt inntak av meieriprodukter og hjerte- og karsykdommer (Kliem og Givens, 2011) Laktose utpekes som en mulig årsak for negative helseeffekter i en kohortstudie (Michaëlsson et al., 2014)
Materiale og metoder Gårdsstudie i Midt-Norge 2007-2008 Skaffe kunnskap om sammenheng mellom engdriftssystemer og kvalitetsegenskaper hos økologisk melk 28 gårder Melkeprøver fra gårdstank annenhver måned i to år Kukontrollen Botanisk sammensetning Fôrprøver Analyse av fettsyrer, fettløselige vitaminer, selen og plantehormoner Økologisk Kortvarig eng Konvensjonelt Kortvarig eng Økologisk Langvarig eng Konvensjonelt Langvarig eng
Beskrivelse av driftsmåte Økologisk Konvensjonelt Kortvarig eng Langvarig eng Kortvarig eng Langvarig eng Engalder, år 3 11 3 10 Areal, da 320 320 270 220 Dato 1. slått 12. juni 22. juni 13. juni 18. juni Kvote, 1000 L 137 87 119 122 Husdyr- + kunstgjødsel, kg N/da 8 + 0 10 + 0 11 + 24 18 + 24
Arealfordeling 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Slåtteeng Slått/beite Beite Grønnfôr Åkervekster
Beite og melkekvalitet Stor variasjon av beitetyper
Fôropptak og ytelse Økologisk Konvensjonelt Kortvarig eng Langvarig eng Kortvarig eng Langvarig eng Fôropptak: Grovfôr, kg ts 11,5 11,2 11,7 9,5 Kraftfôr, kg ts 4,6 4,4 6,2 6,5 Ytelse: EKM, kg/årsku 6814 5855 7787 6573
Beiteperiode April Mai Juni Juli August September Oktober 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 1 2 3 4 5 6 7 1 2 3 4 5 6 7 1 2 3 4 5 6 7? KL 1 2 3 4 5? 6? 7
Beite og melkekvalitet Plantearter før første slått: Slåtteenger og slått/beite Kortvarig eng Langvarig eng Konvensjonelt Økologisk
Beite og melkekvalitet Plantearter før første slått: Beite Kortvarig eng Langvarig eng Konvensjonelt Økologisk
Beite og melkekvalitet Biologisk mangfold
EKM: Konvensjonelt høyere enn økologisk 30 25 EKM, kg 20 15 10 5 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 Måned
Protein: Kortvarig økologisk høyere enn langvarig økologisk Protein, % 3,8 3,7 3,6 3,5 3,4 3,3 3,2 3,1 3,0 2,9 2,8 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 Måned
Fett: Innefôring høyere enn beite 4,4 4,2 Fett, % 4,0 3,8 3,6 3,4 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 Måned
Vitamin E: Innefôring høyere enn beite 1,4 1,2 Vitamin E, mg/kg melk 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 Måned
Betakaroten: Innefôring høyere enn beite 0,25 Betakaroten, mg/kg melk 0,20 0,15 0,10 0,05 0,00 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 Måned
Selen: Økologisk høyere enn konvensjonelt 25 20 Selen, µg/kg melk 15 10 5 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 Måned
Myristinsyre (C14:0): Økologisk høyere enn konvensjonelt, innefôring høyere enn beite 16 C14:0, % av fettsyrer (FAME) 14 12 10 8 6 4 2 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 Måned
Palmitinsyre (C16:0): Økologisk høyere enn konvensjonelt, innefôring høyere enn beite 40 C16:0, % av fettsyrer (FAME) 35 30 25 20 15 10 5 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 Måned
Oljesyre (C18:1cis-9): Økologisk lavere enn konvensjonelt, innefôring lavere enn beite 35 C18:1cis-9, % av fettsyrer (FAME) 30 25 20 15 10 5 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 Måned
Linolsyre (C18:2 n-6): Innefôring lavere enn beite 2,5 C18:2 n-6, % av fettsyrer (FAME) 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 Måned
CLA (C18:2c9t11) ): Innefôring lavere enn beite 1,2 C18:2cnt11, % av fettsyrer (FAME) 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 Måned
Alfalinolensyre (C18:3 n-3) ): Innefôring lavere enn beite 1,0 C18:3 n-3, % av fettsyrer (FAME) 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 Måned
DHA (C22:6 n-3): kortvarig økologisk høyere enn langvarig økologisk, økologisk høyere enn konvensjonelt 0,14 C22:6 n-3, % av fettsyrer (FAME) 0,12 0,10 0,08 0,06 0,04 0,02 0,00 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 Måned
Beite og melkekvalitet Animalsk plantehormon enterolakton: Økologisk høyere enn konvensjonelt, innefôring lavere enn beite 250 Enterolakton, µg/kg melk 200 150 100 50 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 Måned
Beite og melkekvalitet Animalsk plantehormon equol: Økologisk kortvarig høyere enn økologisk langvarig, økologisk høyere enn konvensjonelt, innefôring høyere enn beite 400 350 Equol, µg/kg melk 300 250 200 150 100 50 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 Måned
Beite og melkekvalitet Rødkløver og fruktbarhet Økologisk Konvensjonelt Kortvarig eng Langvarig eng Kortvarig eng Langvarig eng Kalvingsintervall, mnd 12,1 13,4 12,4 12,5 FS-tall 51 32 65 61 Ikke omløps% kyr 71 69 67 69
Oppsummering innefôring vs. beite Innefôring Beite Mulige årsaker EKM Protein Selen C22:6 n-3 0 0 Kraftfôr Fett Vitamin E Betakaroten C14:0 C16:0 Equol C18:1cis-9 C18:2 n-6 CLA C18:3 n-3 Enterolakton + - - + Beiteopptak: umettete fettsyrer, lite fiber, lite rødkløver Surfôr: tap av umettete fettsyrer Innefôring: mer kraftfôr Vitaminer: tilskudd? Beiteopptak: umettete fettsyrer Enterolakton: ukjente forstadier tidlig på sommeren?
Beite og melkekvalitet Oppsummering Kortvarig vs. langvarig eng Engdyrkingsmåte hadde liten effekt på melkekvalitet Equol: (rødkløver) Økologisk vs. konvensjonelt Tydelig effekt på melkekvalitet Økologisk: mindre kraftfôr og lavere ytelse Kraftfôr: ulike ingredienser og fettsyrer Økologisk: lengre beiteperiode
Oppsummering Innefôring vs. beite Tydelig effekt på melkekvalitet Innefôring: surfôr og mer kraftfôr Beite og slått/beite: tilleggsfôring med surfôr/ferskt gras Forskjell om en plante blir beitet eller spist som surfôr Beite: mange plantearter og lite rødkløver Innefôring og beite: Lik effekt av produksjonssystem (kraftfôr) Plantehormoner: samspill mellom engdyrkingsmåte og sesong Uventet effekt på fettløselige vitaminer (tilskudd?)
Beite og melkekvalitet Kan vi produsere mer melk på beite? Beite gir ernæringsmessig bedre melk kan vi produsere mer melk på beite? Forlenge beiteperioden dersom mulig Vårkalving Øke fôropptaket på beite Mulige effekter Høyere ytelse per kg kraftfor Sunnere melkefett Større biologisk mangfold Skeiv fordeling av produksjonen gjennom året Frigjøring av areal til andre kulturer?
Beite og melkekvalitet Takk for oppmerksomheten Takk til TINE AS for innsamling og analyse av melkeprøver!