Vestby kommune Postboks 144 1541 VESTBY Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer NO 974 761 319 Deres ref.: Deres dato: 12.6.2014 Vår ref.: 2012/19360-17 M-NA Saksbehandler: Miljø: Mads Jørgen Lindahl Helse: Kristin F. Lillevold/Jorunn Hunderi Landbruk: Ståhle Bakstad/Anette Søraas Beredskap: Kari Elisabeth Morbech Direktetelefon: 22 00 36 74 Dato: 25.8.2014 Vestby kommune - Kommuneplan 2013-2025 (2014-2026) Fylkesmannens uttalelse til offentlig ettersyn Vi viser til brev fra Vestby kommune av 12.6.2014. Fylkesmannen har vurdert kommuneplanforslaget med henblikk på nasjonale føringer og nasjonale/regionale hensyn innen våre fagområder. Aktuelle overordnede føringer, som skal ivaretas i kommunens plansaksbehandling, framgår av Fylkesmannens forventningsbrev til kommunene av 10. april 2014. Fylkesmannen ser positivt på planforslagets mål om at utviklingen i kommunen skal baseres på prinsippene om samordnet areal- og transportplanlegging, herunder et mål om å redusere bilbruken. Kommunenes areal- og transportplanlegging skal i størst mulig grad bidra til redusert bilbruk og lavere klimagassutslipp, samt å ivareta hensyn til jordvern, naturmangfold og sjø og vassdragsnære områder. Vi støtter hovedgrepet som i store trekk legger opp til et arealbruksmønster som kan bygge opp under et konkurransedyktig busstilbud inn mot stasjonsområdene i Vestby sentrum og Sonsveien. Vi er enig i kommunens vurdering om ikke å legge ut mer areal til utbyggingsformål. Det er store utbyggingsreserver for både bolig- og næringsformål i gjeldende kommuneplan. Det er svært positivt at kommunen har tatt ut flere mindre spredte boligområder fra tidligere plan. Vi mener imidlertid at omfanget av bilbaserte boligfelt utenfor tettstedsstrukturen vil bidra til å undergrave strategien om konsentrert knutepunktutvikling, og derfor være i konflikt med nasjonal politikk for samordnet areal- og transportplanlegging. På denne bakgrunn fremmes det innsigelse til område B1 (Nordre Røed), B4 (Kolås vest) og B5 (Kolås øst). Samtidig anbefaler vi at Grinda og Liabråten tas ut. Dette er boligområder som det ikke er utarbeidet reguleringsplaner for, og som ligger inne i nåværende kommuneplan. De ligger utenfor områder som ligger an til å bli definert som prioriterte vekstområder, og som skal ta hovedvekten av boligveksten i regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. Nordre Røed B1: Kommunen ønsker å ta inn Nordre Røed som boligområde. Nordre Røed ligger i det som i dag er LNF-område mellom fv. 1 Smørbekk og Store Breivik. Området er
på 50 daa og ønskes utbygget med ca. 100 boenheter i småhusbebyggelse. Forslaget strider mot overordnete retningslinjer for arealplanlegging som sier at nye boligområder skal etableres i eller i tilknytning til byer og tettsteder, nær kollektivknutepunkt eller -akser. Nordre Røed ligger langt fra knutepunkt og har dårlig kollektivdekning. Området ligger langt fra offentlige funksjoner, skole, service og handel. Følgelig vil dette bli et bilbasert boligområde. Forslaget er ikke i samsvar med kommunens uttrykte holdning til spredt bebyggelse i samfunnsdelen og vil medføre kostbare infrastrukturinvesteringer. Kolås B4 og B5: Kommunen foreslår å avsette området Kolås, med et mindre tilleggsareal, til boligformål. Området ligger langs fv. 2 Kolåsveien, nord for Son sentrum og er i gjeldende plan avsatt til fritidsbebyggelse. Kommunen opplever et stort press på bruksendringer. For å skape økonomisk rom for bedre teknisk infrastruktur i området ønsker kommunen å åpne opp for boligbebyggelse. Totalt anslår kommunen at det innenfor området foreslått til boligformål er potensial for 200-250 boliger (inkludert bruksendring). Selv om området befinner seg relativt nært Son er kollektivtilbudet begrenset. Utviklingen vil føre til at tettstedsstrukturen blir strukket utover geografisk og vanskeligere å betjene kollektivt. Konsekvensen vil bli en bilbasert utvikling. En utvikling som legger opp til bilbaserte boligfelt er i konflikt med nasjonal politikk for samordnet areal- og transportplanlegging. Virkemidler for en langsiktig areal- og transportstrategi Fylkesmannen viser til gjeldende nasjonale føringer for miljøvennlig by- og tettstedsutvikling og til samordnet areal- og transportutvikling. Følgende styringsdokumenter gjelder: Nasjonale forventninger, vedtatt ved kgl.res. 24.6.2011 Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging, vedtatt ved kgl.res. 20.08.1993 St.meld. nr.21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk Meld. St. 26 (2012-2013) Nasjonal transportplan 2014-2023 Oppsummert skal kommunen gjennomføre en utbyggings- og lokaliseringspolitikk som reduserer transportbehovet og som gir grunnlag for en sterkere satsing på kollektivtransport og på sykkel og gange. Samtidig må det tas i bruk restriktive virkemidler for å redusere bilbruken. En restriktiv parkeringspolitikk er et effektivt virkemiddel for å påvirke reisemiddelvalg, i tråd med det nasjonale målet om å begrense biltrafikken. Fylkesmannen vurderer bilbruk knyttet til arbeidsreiser som den største utfordringen. Arealog transportpolitikken har blitt skjerpet gjennom Klimaforliket og Nasjonal Transportplan 2014-2023 transportveksten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Fylkesmannen anser at hele Akershus inngår i Oslo storbyområde som et felles boligog arbeidsmarked. Det er nødvendig å se praktisering av parkeringsrestriksjoner i et regionalt perspektiv. Vi mener den maksimale parkeringsdekningen må legges på tilsvarende nivå som i departementets innsigelsesavgjørelser, og som vi har fulgt opp i behandling av planer de siste par årene. Parkeringsnormene beskrevet i reguleringsbestemmelse 7 har for høye maksimumsnormer for formål kontor, forretning og skoler, som er de mest trafikkgenererende virksomhetene. En foreslått norm for skole på 0,8 p-plass per ansatt innebærer i praksis full parkeringsdekning, da begrepet ansatte også vil omfavne deltidsansatte. På denne bakgrunn fremmer fylkesmannen derfor innsigelse til parkeringsnormene i reguleringsbestemmelse 7. Hensynet til rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging er
ikke tilstrekkelig ivaretatt gjennom foreslåtte parkeringsnormer. Akseptable maksimumstall vil være: 10 plasser/1000 m2 BRA kontor 17 plasser/1000 m2 BRA forretning 14 plasser/1000 m2 BRA for plasskrevende varer Barne- og ungdomsskole: 0,7 p-plasser pr årsverk* Videregående skole: 0,3 p-plasser pr årsverk. * I vår anbefaling av normer for barne- og ungdomsskole inngår også behovet for gjesteparkering i forbindelse med levering og henting av barn. Spørsmålet om etablering av en godsterminal i Vestby er en sak som må avklares gjennom overordnede planprosesser og nasjonal transportplan. Dersom det ikke blir aktuelt å anvende området til godsterminal er det en absolutt forutsetning at arealet uavkortet blir tilbakeført til LNF-formål umiddelbart. Jordvern Fylkesmannen understreker at vår uttalelse gjelder arealforslag som er lagt ut til offentlig ettersyn. Vi er enig i kommunens vurdering om ikke å legge ut mer areal til utbyggingsformål ut fra at det er store utbyggingsreserver for både bolig- og næringsformål i gjeldende kommuneplan. I vår uttalelse av 6. november 2012 til planstrategi og planprogram for kommuneplanrevisjonen frarådet vi at deler av området nord for Deli skog ble lagt ut til terminalområde før spørsmålet var avklart gjennom overordna planer. Godsterminal på Delijordet I planforslaget er cirka 70 dekar av området nord for Deli skog (S9) lagt ut til forretningsområde for IKEA. Arealdisponeringen er godkjent av overordnet myndighet. I samme område er det avsatt et område på 100 dekar til godsterminal. Arealet omfatter lettbrukt fulldyrka jord av nasjonal og regional verdi for matproduksjon. I konsekvensutredningen for kommuneplanen framgår det at godsterminal i Vestby er en viktig sak lokalt og regionalt, og at området er spilt inn i forbindelse med utarbeiding av en statlig godsstrategi i nasjonal transportplan for 2018-2027. Det framgår også at en beslutning om etablering av slik terminal ligger minst ti år fram i tid, skal utredes videre på nasjonalt nivå, og at det er usikkerhet rundt berettigelsen og plasseringen av en slik terminal i Vestby. Det konkluderes med at godsterminalspørsmålet inntil videre bør stilles i bero i kommuneplanen, og at området fortsatt bør blir liggende som LNF-område uten båndlegging. Dette samsvarer godt med våre vurderinger. Vi vil i tillegg peke på at arealdisponeringen legger et uheldig press på arealene det gjelder og tilgrensende jordbruksareal. Det sammenhengende jordbruksarealet nord for Deli skog er i utgangspunktet redusert noe ved at S9 er lagt ut til forretningsområde. Men etter Fylkesmannens vurdering er området fremdeles et sammenhengende jordbruksområde med fulldyrket jord av nasjonal og regional verdi, som ikke bør legges ut til andre formål enn LNF uten at det foreligger samfunnsinteresser av større vekt. Fylkesmannen kan ikke se at det er tilstrekkelig avklart at slike samfunnsinteresser faktisk foreligger eller at arealbehovet er tilstrekkelig klarlagt, og mener derfor det er for tidlig å legge dette området ut til godsterminal nå.
Det fremmes ikke innsigelse til den foreslåtte arealdisponeringen, men vi fastholder at spørsmålet om etablering av en godsterminal i Vestby er en sak som må avklares gjennom overordnede planprosesser og nasjonal transportplan. Dersom det ikke blir aktuelt å anvende området til godsterminal er det en absolutt forutsetning at arealet uavkortet blir tilbakeført til LNF-formål umiddelbart. Bestemmelse til LNF-områder I LNF-områder kan det bare åpnes for bebyggelse og tiltak som er nødvendig for landbruk og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag. Fylkesmannen gjør oppmerksom på at den foreslåtte bestemmelsen for bebyggelse og anlegg i LNF-områder må være knyttet til bebyggelse og anlegg som plan- og bygningsloven åpner for i LNF-områder. Oppføring av ny boligbebyggelse eller fritidsbebyggelse er ikke tillatt i LNF-områder. Bestemmelse for LNF-områder med spredt bolig-, fritids- og næringsbebyggelse Fylkesmannen anbefaler at det ikke settes av områder for spredt-, fritids- og næringsbebyggelse i Oslo og Akershus. I forslaget til Vestby kommuneplan er imidlertid disse områdene begrensete og små. Vi forutsetter at det innarbeides i bestemmelsen at tiltak ikke skal skje på dyrka eller dyrkbar jord, og anbefaler at de foreslåtte hensyn for øvrige LNF-områder også innarbeides. Massehåndtering Fylkesmannen anbefaler at kommunen utformer kommuneplanbestemmelser om håndtering av deponier og oppfyllinger, og at det om mulig vurderes egnede arealer til slike formål. Vi anbefaler bestemmelser om at all deponering og oppfylling av masser fra bygge- og anleggsaktivitet må være godkjent av kommunen. Det bør kreves reguleringsplan for massedeponier og oppfyllinger for eksterne masser, og det anbefales at en plan for masseforvaltning skal følge med utbyggingssaker. Samfunnssikkerhet Samfunnssikkerhet er i stor grad ivaretatt på en tilfredsstillende måte i planforslagene. Nytt boligområde gnr 9/10 Grøstadalen har kvikkleirelommer og er flomutsatt. Dette må ivaretas i henhold til NVEs regelverk oppdatert i mail 2014. Næringsområdet øst for Sletta er geoteknisk stabilt med unntak av område nærmest Sonsveien som har bløte leiravsetninger til større dybder. Eventuell godsterminal på Deli skog nødvendiggjør grunnundersøkelser. Kjennsbekken forbi området er flomutsatt. Videre utvikling i disse områdene må skje iht til NVEs regelverk oppdatert mai 2014. Støy Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplaner T-1442 er lagt til grunn for arbeidet med kommuneplanens arealdel. Iht støyretningslinjen (T-1442) er gul sone en vurderingssone hvor det bør utvises varsomhet med å tillate etablering av bygninger med støyfølsom bruk som boliger, barnehager, skoler, helseinstitusjoner. I rød sone bør kommunen ikke tillate etablering av slike bygg. Folkehelse I sin vurdering av Vestby kommune sitt utkast til kommuneplan har Fylkesmannen spesielt vektlagt beskrivelser av faktagrunnlaget, fokusområder, mål og utfordringer for resultatområdenes planlegging.
På bakgrunn av foreliggende statistikk gjør kommuneplanen grundig rede for befolkningsutviklingen innenfor ulike aldersgrupper, og analyserer hvilke konsekvenser prognosene vil ha for ulike sektorer og tjenesteområder i kommunen. Også befolkningssammensetningen, med en økt innvandrerbefolkning, blir beskrevet. Kommunen er seg bevisst at den største økningen i befolkningen vil komme i aldersgruppen over 80 år. Det gis en skjematisk oversikt over hva som vil bli behovet bl.a. for antall sykehjemsplasser frem mot år 2026, også i lys av samhandlingsreformens krav om at utskrivningsklare pasienter skal tas hånd om av kommunen. Som en del av kunnskapsgrunnlaget beskrives også folkehelseutfordringene i kommunen, og det vises bl.a. til folkehelseprofilen for 2014 hvor det fremkommer et høyt frafall i videregående skole. I utkast til kommuneplanen er folkehelse ett av flere fokusområder, og som kommunen vil følge opp gjennom handlingsprogrammet. Når det innledningsvis sies at Folkehelse er vanskelig å definere vil vi anbefale å benytte definisjoner av folkehelse og folkehelsearbeid som tydelig fremkommer i folkehelseloven. Vi støtter at kommunen har satt ned en tverrfaglig folkehelsegruppe som skal koordinere og bidra til at folkehelseperspektivet blir implementert i kommunens planarbeid og forvaltning. Gjennom ti ulike strategier under fokusområdet folkehelse gjør kommunen tydelige prioriteringer for å imøtekomme utfordringer og for å ivareta befolkningens helsetilstand. Fylkesmannen antar at dette vil følges opp med konkrete tiltak i handlingsprogrammet. Vi ser også at folkehelseperspektivet er ivaretatt i strategier for andre fokusområder som for eksempel innen energi- og klimaplanlegging. I kapittel 4 er både folkehelsearbeid og helse- og omsorgstjenester omtalt under flere av resultatområdene. Fylkesmannen vil fremheve at forankringen av viktige sektor- og tjenesteområder i kommuneplanen som her gjøres, er forbilledlig og god. Det er bra at kommuneplanen i så stor grad legger opp til å styrke barn og unges oppvekstvilkår, og anbefaler at helsestasjons- og skolehelsetjenesten omtales spesielt. Selv om beskrivelsen og analysen av utfordringer innen ulike resultatområder er grundig, savner vi at prioriteringer og strategier for å møte morgendagens utfordringer tydeliggjøres, slik det gjøres for fokusområdene i kapittel 3. Samhandlingsreformens krav omtales flere steder, men det er ikke like lett å finne igjen andre nasjonale føringer og strategier, blant annet beskrevet i Omsorgsplan 2020, Morgendagens omsorg (Meld. St. 29). Strandsonen I Fylkesmannens forventningsbrev presiseres det at eldre planer som gir mulighet for utbygging i strid med nasjonale interesser skal revideres eller oppheves, jf. statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen (kgl. res. av 25.3.2011). Biologisk mangfold Spredning av fremmede, skadelige arter er en stor trussel mot naturmangfoldet. Vi anbefaler at det innarbeides planbestemmelser for å hindre spredning og sikre bekjempelse av fremmede, skadelige arter. Naturmangfoldloven Etter Fylkesmannens vurdering er utvalgte naturtyper i henhold til bestemmelsene i naturmangfoldloven godt ivaretatt i kommuneplanforslaget.
Med hilsen Are Hedèn fung.fylkesmiljøvernsjef Morten Ingvaldsen landbruksdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent. Kopi til: Akershus fylkeskommune Postboks 1200 Sentrum 0107 Oslo