VGO skuleåret 2016-2017 Regionrådsmøte Lillehammerregionen Fredag 21. oktober 2016
Oppsummering av fylkestingets prioriteringer fordelt på rammeområder i sist vedtatt Regionalt handlingsprogram (RHP 2016)
Økonomi Totalt budsjett for rammeområdet videregående opplæring i Oppland i 2016: - 1 117 528 378 kr - (+ 10 mill)
Økonomirapportering pr 1. tertal Skole/fagenhet Disp.fond pr 31.12.2015 Avvik pr 1. tertial 2016 Disp.fond pr 31.12.2016 D200 - FAGENHET VGO 254-6 781-6 527 D230 - NORD-GUDBRANDSDAL VGS -5 329-5 039-10 368 D250 - VINSTRA VGS 746-850 -104 D260 - LILLEHAMMER VGS -8 256-6 818-15 074 D300 - GAUSDAL VGS 7 182-882 6 300 D330 - GJØVIK VGS 7 944-3 500 4 444 D360 - LENA VGS 2 592-4 000-1 408 D370 - VALLE VGS 1 735 0 1 735 D380 - RAUFOSS VGS 2 034-3 637-1 603 D400 - DOKKA VGS -212 895 684 D420 - HADELAND VGS 7 440 1 692 9 132 D450 - VALDRES VGS 4 473-1 500 2 973 D460 - FAGSKOLEN INNLANDET 14 251-958 13 293 D480 - RINGEBU FOLKEHØGSKOLE 951 0 951 D490 - TOTEN FOLKEHØGSKOLE 30 0 30 D500 - KS OPUS N-G 1 070 0 1 070 D510 - KS OPUS M-G 1 388 0 1 388 D520 - KS OPUS LILLEHAMMER 1 449 0 1 449 D530 - KS OPUS REGION GJØVIK 3 349-2 531 818 D550 - KS OPUS HADELAND 215-100 115 D560 - KS OPUS VALDRES 802-100 702 D772 - STØRRE VEDLIKEHOLD 1 355-1 355 0 Slutts um 45 463-35 464 9 999
Årsprognose 2016 per 2. tertial -Opplæring Nord-Gudbrandsdal Vinstra Lillehammer Gausdal Gjøvik Lena-Valle Raufoss Dokka Hadeland Valdres Fagskolen innlandet Ringebu fh Toten fh Karriere Oppland Sentrale poster Fagopplæring (merforbruk) -5,0 Visma Flyt (utsatt framdrift) 2,2 Vakante/ubesatte stillinger 2,4 Undervisning i institusjon (mindreforbruk) 2,7 Avregning mot andre fylker (netto) 2,7 SUM 0,0-1,2-8,1 0,3-4,0-3,0-2,5 1,2 2,4 0,0-3,0 0,0 0,0-2,0 5,0-15,0
Klar politisk bestilling!
STYRINGSDOKUMENT for VGO - 2016 Strategiplan for videregående opplæring 2013-2016 Regionalt handlingsprogram 2016 (Fylkesbudsjett 2017-18- 19-20.) Fylkesrådmannens gjennomføringsdokument 2016 Desse dokumenta har eit tydelig fokus på kvalitet i vidaregåande opplæring. Kvalitet blir definert som: Auka gjennomføring Og at den enkelte elev, lærling og lærekandidat oppnår så høg fagleg og sosial kompetanse som muleg
Vår utfordring er at: Styringsdokumenta presenterer samtidig: 1. Ei endra økonomisk framtid for Oppland fylkeskommune 2. Demografiske endringar som gir strammare økonomiske rammer for Oppland fylkeskommune. Ein forventa nedgang i elevtalet forsterkar desse utfordringane. Redusert rammetilskot dilemma: Vidareføring av dagens aktivitet og tiltak som innfrir politiske målsettingar Eller: Redusert aktivitet
Befolkningsutvikling i Oppland og ein krevjande økonomi
Struktur Kostnader Posisjonspartia i Oppland har vore tydelege i sine vedtak om at vi skal ha ein desentralisert skulestruktur i Oppland Seinast i desembertinget 2015 Plan for VGO Deretter i junitinget 2016 då ein ny finansieringsmodell som skal ivareta ein desentralisert skulestruktur vart vedtatt FYLKESTINGET VISER KLAR VILJE TIL Å PRIORITERE RAMME-OMRÅDET VGO MED NØDVENDIGE ØKONOMISKE MIDLAR Tabell 19: Gjennomsnittskostnad per elev på utvalgte skoler inkl. tilskudd, administrasjon og drift Skole/avdeling Struktur kostar pengar! Gjennomsnitt per elev inkludert tilskudd og administrasjon og drift Hjerleid kr 251 346,84 NGVGS kr 236 503,92 Otta kr 235 537,98 Lom kr 231 673,61 Vinstra kr 230 022,55 Valdres kr 215 567,56 Gjøvik kr 210 354,79 Ein oversikt bestilt av og gitt til Kontrollutvalet, sept. 2016 Gjennosnittskostnaden per elev ved den enkelte skule i Oppland varierer med over kr 50.000,-
Gjennomsnittskostnad per elev skoleåret 2014-2015 Skole/avdeling Gjennomsnitt per elev inkludert tilskudd og administrasjon og drift Elevtall per 01.10.14 Nord-Gudbrandsdal vgs. avd. Hjerleid kr 251 346,84 63 Lena-Valle vgs. kr 245 849,19 685 Nord-Gudbrandsdal vgs. totalt kr 236 503,92 543 Nord-Gudbrandsdal vgs. avd. Otta kr 235 537,98 358 Dokka vgs. kr 235 043,76 296 Nord-Gudbrandsdal vgs. avd. Lom kr 231 673,61 122 Vinstra vgs. kr 230 022,55 450 Raufoss vgs. kr 215 906,13 514 Valdres vgs. kr 215 567,56 516 Lillehammer vgs. kr 212 276,99 1231 Gjøvik vgs kr 210 354,79 1149 Hadeland vgs. kr 201 525,57 931 Gausdal vgs. kr 198 308,87 385 Totalt vgs. Oppland kr 220 135,93 6700
SSB gjennomføringsstatistikk Den «årlege» 5-årsmålinga 2010-kullet
Gjennomføringsgrad pr. fylke 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 17 15 12 10 14 13 17 14 12 14 15 16 14 14 15 16 10 15 12 50 % 14 40 % 30 % 20 % 41 49 52 55 60 58 59 55 58 61 59 58 57 60 60 60 60 66 62 67 10 % 0 % Fullført på normert tid Fortsatt i videregående opplæring Sluttet underveis Fullført på mer enn normert tid Gjennomført VG3 eller gått opp til fagprøve, ikke bestått
Andelen elever på Vg1 yrkesfaglig utdanning Oppland Landet 61,6 61,5 60,1 57,9 56,1 53,7 53,0 52,6 55,9 54,8 56,1 51,1 50,3 50,5 2009/2010 2010/2011 2011/2012 2012/2013 2013/2014 2014/2015 2015/2016
Studieforberedende og yrkesfag - Oppland og hele landet Mens økningen i gjennomføringsgrad på landsbasis skyldes en større andel elever som fullfører og består innen studieforberedende utdanningsprogram, kommer økningen i Oppland innen de yrkesfaglige utdanningsprogrammene.
Studieforberedende og yrkesfag - Oppland og hele landet Mens økningen i gjennomføringsgrad på landsbasis skyldes en større andel elever som fullfører og består innen studieforberedende utdanningsprogram, kommer økningen i Oppland innen de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. 90% 85% 80% 75% 70% 65% 60% 55% 50% 2007-kullet 2008-kullet 2009-kullet 2010-kullet Studieforberedende, landet 83% 83% 83% 86% Studieforberedende, Oppland 86% 87% 88% 88% Yrkesfag, landet 55% 58% 58% 59% Yrkesfag, Oppland 52% 56% 55% 59%
2010 - Gjennomføring - Kommunenivå 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 12% 14% 13% 58% 66% 59% 13% 47% 11% 10% 10% 79% 80% 71% 18% 15% 14% 18% 6% 14% 15% 13% 16% 9% 18% 17% 13% 16% 24% 22% 57% 59% 55% 57% 51% 57% 65% 58% 52% 60% 53% 53% 46% 49% 62% 59% 29% 29% 14% 64% 0 % Fullført på normert tid Fortsatt i VGO etter 5 år Sluttet underveis Fullført på mer enn normert tid Gjennomført Vg3/gått opp til fagprøve, ikke bestått
SSB gjennomføringsstatistikk, 2010-kullet pr. bostedskommune Kilde: SSB
Gjennomføring på fem år, 2007 til 2010-kullene 85% 80% 75% 70% 76% 72% 77% 75% 74% 73% 71% 70% 70% 80% 78% 72% 65% 67% 65% 60% 60% 55% 50% 45% 40% 2007-kullet 2008-kullet 2009-kullet 2010-kullet 05 Oppland 0501 Lillehammer 0521 Øyer 0522 Gausdal
Lokal gjennomføringsstatisitkk Skoleåret 2015-2016
Fullføringsgrad i Oppland skoleåret 2015 2016 - Opp fra 82 til 84 % Viser kun elever med fullførtkode A, B, I, M og S Viser kun de som var elev ved skolene i 2015-2016. Tallene tar ikke hensyn til ungdom som ikke startet skoleåret Viser kun avbrudd fra og med 01.10.2015 Viser ikke elever med avbruddsårsak «Ny skole» «Nytt programområde på samme skole» Kilde: Lokal vigodatabase
Fullføringsgrad i Oppland skoleåret 2015 2016 86% Fullført og bestått pr. skoleår, Oppland 84% 84% 82% 80% 82% 82% 78% 79% 79% 76% 77% 77% 74% 72% 2009-2010 2010-2011 2011-2012 2012-2013 2013-2014 2014-2015 2015-2016 Fullført og bestått pr. skoleår, Oppland Kilde: Lokal vigodatabase
Fullføringsgrad i Oppland skoleåret 2015 2016 Kilde: Lokal vigodatabase
Fullført og bestått Vg1 pr. skule i Oppland
Fullføringsgrad Vg1 2015-2016 Fullført og bestått Vg1 direkte etter grunnskolen, Oppland 90% 88% 88% 88% 88% 86% 84% 84% 84% 85% 85% 82% 82% 81% 80% 80% 78% 76% Avsluttet grunnskole 2006 Avsluttet grunnskole 2007 Avsluttet grunnskole 2008 Avsluttet grunnskole 2009 Avsluttet grunnskole 2010 Avsluttet grunnskole 2011 Avsluttet grunnskole 2012 Avsluttet grunnskole 2013 Avsluttet grunnskole 2014 Avsluttet grunnskole 2015 Kilde: Lokal vigodatabase
Fullføringsgrad Vg1 2015-2016 pr. avgiverskolekommune Elever direkte fra grunnskolen Ikke avbruddsårsak «Skiftet skole» og «Skiftet programområde» Kun offentlige skoler Kilde: Lokal vigodatabase
Tiltak for å øke gjennomføringen i VGO
«Tett-på»-tiltak i skolene Rektor og skoleledelse har fått et tydelig fokus på kjernevirksomheten skolen sin nemlig det som skjer i klasserommet, om opplæringen og undervisningen som blir gitt «De gode og lærende møta mellom elev og lærer» - og elevene mener noe om dette. Tidlig identifisering av utfordringer Tidlig inn med støttetiltak De fleste skolene setter av ressurser til støttetiltak i planleggingen av nytt skoleår Detaljert elevgjennomgang etter 1. termin, nye støttetiltak blir satt i gang ved behov Intensiv eksamensførebuing i april og mai måned Vi har i dag rektorer og skoleledelser med et sterkt individfokus og med en helt annen elevoversikt enn tidligere
Dimensjonering Nøkkelen til økt gjennomføring i VGO Oppland ligger i å få flere gjennom det yrkesfaglige løpet. For å få til det, må noen forutsetninger på plass: Riktigere dimensjonering Mulighet for å fullføre et 4-årig løp Arbeidslivets behov må styre dimensjoneringen, ikke førstevalget! God dialog med arbeidslivet Flere lærebedrifter God alternativ opplæring for de som ikke får læreplass HER HAR SKOLENE FÅTT EIT STORT ANSVAR
Dimensjonering forts. Oppland fylkeskommune har som skoleeier ansvar for yrkesfagelevene i hele det fireårige løpet. Skolene har de siste to-tre årene bistått elevene sterkere i overgangen til læreplass. Når skoler har tilbud der elevene ikke består eller ikke kommer ut i lære, vil tilbudet/tilbuda stå i fare for å ikke bli videreført. Der er altså en tydeligere sammenheng mellom dimensjonering, elevene sine muligheter for å fullføre fagutdanningen sin og det å opprettholde tilbuda ved den enkelte skolen.
Dimensjonering påbygging Nedtak av dimensjonering på påbygging Rett til å ta påbygg etter fullført fagutdanning (fagbrev) Bedre gjennomføring på påbygging og flere søkere til læreplass. Vi har fått flere inn i et «riktig løp»! Her er statistikken:
Fullføringsgrad Vg3 påbygging, 2015-2016 - Opp fra 61 til 70 %, men fortsatt stor variasjon mellom skolene Kilde: Lokal vigodatabase
Fullføringsgrad Vg4 påbygging, 2015-2016 - Høyere fullføringsgrad etter yrkeskompetanse Kilde: Lokal vigodatabase
Ledighet i prosent av arbeidsstyrken Utvikling i arbeidsmarkedet vi trenger de unges arbeidskraft for å møte fremtidens behov Klar sammenheng mellom utdanning og ledighet Stadig færre unge sysselsatte Stadig vanskeligere for de uten høyere eller yrkesrettet utdanning. Økt innvandring gir økt konkurranse om ufaglærte jobber Økende behov for lærere og sykepleiere Økende behov for personer med fagbrev innen bygg, mekanikere o.l. For mange tar økonomi og administrasjon 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Klar sammenheng mellom utdanning og ledighet Under 30 år Alle ledige Kilde: NAV Unge i arbeidslivet hvordan ser fremtidens arbeidsmarked ut?
Utfordringa vår er at: Mange elevar spesielt på yrkesfag, slit med basisfaga: 1. Matematikk 2. Norsk- lesing og skriving 3. Engelsk 4. Naturfag 5. (Kroppsøving) Vi erfarer at svært mange elevar kjem frå grunnskulen med svært låg eller ingen kompetanse i desse faga. Låge inngangspoeng generelt gir ofte store faglege utfordringar i VGO Spørsmålet blir derfor: Korleis kan vi hjelpe ungdomane våre i heile opplæringsløpet slik at dei klarer å fullføre VGO?
Gard Tekrø Rolid Inntaks- og fagopplæringsleiar i OFK
Yrkesfaggarantien Alle kvalifiserte søkere til læreplass garanteres et 20-24 måneders tilbud om opplæring i skole som alternativ til læretid i bedrift. Tilbudet gis til elever i Oppland med ungdomsrett som har søkt, men ikke fått tilbud om læreplass etter Vg2. Organisert i to trinn: Trinn 1: Oppstartskurs/«Læreplasskurs» Trinn 2: Alternativt Vg3 i skole
Læreplass-søkere de siste 5 år Figuren viser utvikling i antall reelle søkere (ikke-reelle søkere er søkere som av ulike årsaker har trukket søknaden sin i løpet av formidlingsperioden) per 01.10 siste 5 år. Søkertallet inkluderer søkere fra andre fylker.
Søkere og formidling per 1.10 siste fem år Figuren viser utviklingen i antall reelle søkere til læreplass i Oppland, samt utvikling i ordinær formidling (lærlinger og lærekandidater), formidling til alternativt vg3 i skole, og total formidling (inkl. alternativt vg3 i skole) per 1.10 siste fem år. Reelt søkertall per 1.10 har i denne perioden økt med 46%, mens total formidling per 1.10 har økt med 33%. Det understrekes at figuren viser total formidling av søkere til læreplass i Oppland, og at tallene inkluderer søkere fra andre fylker, samt lærekontrakter skrevet i andre fylker enn Oppland.
Sommerskole og «oppfølgingstiltak» Sommerskolen har vært en suksess svært høy beståttandel blant de som møter og deltar i opplegget Kartlegging og oppfølging av tidligere elever og lærlinger med stryk Skolene er tett på elevene som har ikke-bestått i forrige skoleår og tilbyr støttetiltak før ny eksamen (høst) FOS har kartlagt elever flere år tilbake i tid, og vurderer/ønsker å iverksette støttetiltak i samarbeid med skolene for å få disse elevene til å gjennomføre vgo
Minoritetsspråklige elever i videregående opplæring Tiltak: forberedende år
Mulig å tilby mer grunnskoleopplæring Stortinget har nå vedtatt at fylkeskommunene og kommunene skal få mulighet til å tilby mer grunnskoleopplæring til elever med rett til videregående opplæring dersom de har behov for det (lovendring i kraft fra 1. august 2016) Lovendring: Nytt andre ledd i 4A-1: «Kommunar og fylkeskommunar kan òg tilby grunnskoleopplæring etter første ledd til dei som har rett til vidaregåande opplæring etter 3-1, men som har behov for meir grunnskoleopplæring for å kunne fullføre vidaregåande opplæring». Jf. Lovforslaget (Prop 72 (2015-2016) og innstillingen til stortinget (Innst. 336 L (2015 2016)
Vedtak i fylkesutvalget 23.02.2016 Vedtak Fylkesutvalget fattet slikt vedtak: 1. Fylkeskommunen prøver ut forberedende år for minoritetsspråklige elever i videregående opplæring skoleåret 2016/2017. 2. Fylkesutvalget ber fylkesrådmannen gå i dialog med kommuner i regionene om samarbeid og utprøving av forberedende år skoleåret 2016/2017.
«Forberedende år» For minoritetsspråklige elever i videregående skole Øyer og Gausdal kommune kjøper tenester av Læringssenteret i Lillehammer Lillehammer kommune. Vi har no ein skriftleg avtale med Lillehammer kommune om eit førebuande år for denne målgruppa Det betyr at innbyggjarar/ungdomar i alle 3 kommunene i Lhmr-regionen får ta del i dette tilbodet.
Samarbeid Oppland fylkeskommune v/lillehammer videregående skole og Lillehammer kommune Samarbeid om etablering og drift av kombinasjonsklasse ved Lillehammer videregående skole skoleåret 2016-2017 Det etableres 2 klasser med inntil 40 deltakere. Minimum 8 plasser reserveres for elever med rett til videregående opplæring Prosjektledere: Gerd Vole Lund, Lillehammer videregående skole og Karen Barli, Lillehammer læringssenter Styringsgruppe: representant fra kommunen, representant fra Oppland fylkeskommune (FOS), representant fra Lillehammer videregående og representant fra Lillehammer læringssenter. Første møte i september. Lillehammer kommune dekker opplæring i fagene norsk, matematikk, samfunnsfag og naturfag. Oppland fylkeskommune dekker opplæring i fagene engelsk og kroppsøving Budsjett Oppland fylkeskommune: 939 300,- (årskostnad)