KURS I ØKOLOGISK EPLEDYRKING MODUL APRIL DEL 2. Fruktkonsulenten MTLK

Like dokumenter
Storskalaforsøk med nye eplesortar

Sortsprøvinga i eple- Kva skal me satsa på under norske tilhøve? Mekjell Meland og Oddmund Frøynes Bioforsk Ullensvang

Storskalaforsøket i eple og. Bioforsk Ullensvang

Eplesortar for økologisk dyrking

Frukt - Sorter. Ulike Elstar'-kloner i hauste- og lagringsforsøk

Sortsprøvinga i eple- Kva skal me satsa på under norske tilhøve? Mekjell Meland og Oddmund Frøynes Bioforsk Ullensvang

Haustetidsvurdering eple NLR Viken. Fellespakkeriet Lier 30.Mai 2011

Web: Facebook: Telefon:

3- årig utviklingsprosjekt i Telemark ( )

Prosjektorganisering: Mål: Utvikle regime for langtidslagring av dei viktigaste eplesortane våre for å

Plommesortar for økologisk dyrking

Haustetilrådingar for Nordfjord 25. september 2017

Prosjekt: «Øke omsetning og etterspørsel av norske epler»

Gartnerhallen. Modningsgrad ved hausting av Edda. Bilete 1: Umogen plomme med synleg grønleg grunnfarge. Skal ikkje haustast.

Resultat frå eit lite forsøk med oppfølging av vekst og utvikling av trea. Samt måling av tilvekst av pærekarten og rett haustetid for pæresorten.

Oppsummeringsmøte Gaute Myren

NØKKELDATA ANSVAR OG LEIING MÅL OG OPPDRAG MÅLDEFINERING OG INDIKATORAR OVERORDNA MÅL OG FORVENTA EFFEKT BAKGRUNN, UTFORDRINGAR OG FØRESETNADER

VEKSTREGULERING HJÅ EPLE, FYSISK OG KJEMISK, ROTSKJÆRING ELLER SPRØYTING. Mekjell Meland og Frank Maas NIBIO Ullensvang Gaute Myren, NLR Viken

Blomsterknoppdanning og eplesorter i Norge

Avling i økologisk epledyrking. v/ Gaute Myren, Liv Lyngstad og Marianne Bøthun

Haustetilrådingar per 12. sep (etter prøveuttaking11. sep.)

Sortsutvikling og sortsmangfald i norsk epleproduksjon. Eit historisk tilbakeblikk

Epletreet. Vekst og utvikling, bygning og bæring. Anita Sønsteby Bioforsk

1 BAKGRUNN 2 GJENNOMFØRING 3 FORSØKSOPPLEGG

Strategiar mot skurv i økologisk epledyrking. Arne Stensvand

Haustetilrådingar per 5. sep (etter prøveuttaking 4. sep.)

Erfaringar frå økologisk dyrking. Nordre Nes, Gvarv Tone Ness og Mikkel Aanderaa

Storskalaforsøk nye eplesorterresultater

Lagersjukdomar i eple og pære. Arne Stensvand og Jorunn Børve Bioforsk Plantehelse

Dyrkingsverdi av 21 eplesortar

Frukt Plantevern. Frukttrekreft og risiko for fruktråte

Blackcurrant and og Redcurrent

Finn rett haustetid for eple

Prøving av nye jordbærsortar for konsum og industri

Norsk økologisk frukt til forbrukar og andre økofruktprosjekt

Nytt om sortar i bringebær

Del 1: 7.februar Kl Lunsj med enkel servering

FØREBUING OG ETABLERING AV NYE FRUKTTREFELT

To etablert felt med gjødselvatning til eple. Det er gjort nødvendige tilpassingar for å få til forsøka.

Vårmøte 22.mars Gjødselplanlegging Eplesortprosjekt Rognebærmøll Frukttrekreft Skurv Gaute Myren 1

Tiltak mot epleskurv

Fruktdyrking i Rissa? Mette Feten Graneng Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag

Viktige sortseigenskapar for bær til industri. Arnfinn Nes

Oppsummeringsmøte Gaute Myren

Økologisk avlingsregulering i eple og plomme under blomstringa med bakepulver

Raud Aroma haustetidsvurdering 26. september, samanlikna med målingar forrige veke:

Ribes. Mette Feten Graneng- rådgiver i hagebruk

FRUKT- OG BÆR- BOKA MI

Industriproduksjon av ribes solbær, stikkelsbær og rips. Sigrid Mogan

Vårmøte frukt. Gaute Myren

Fast og flytende gjødsel i økologisk fruktproduksjon

God økonomi i eple til juice

Konsekvensar for plantehelse ved opnare import. Arne Stensvand Bioforsk Plantehelse

BRINGEBÆRPLANTA VEKST OG UTVIKLING. Anita Sønsteby

3- årig utviklingsprosjekt i Telemark ( )

Høstkorn, Salg av sertifisert såkorn.

Vårmøte frukt. 31.Mars Gaute Myren

Gjødselvatning. pr daa:

Eple eller pærer? Aroma eller Gravenstein? spesialgransking på tre bruk i Hardanger

Vårmøte 24.mars 2011

HØRING AV FORSKRIFT OM BESKYTTELSE AV TELEMARKSEPLER SOM EN GEOGRAFISK BETEGNELSE

Salg av sertifisert såkorn høsten 2018

Utfordringer i eplemarkedet

BESKJÆRING AV FRUKTTRÆR. Gustav Redalen Fagsjef / Professor i hagevitenskap

Norsk fruktdyrking - ei framtidsnæring?! Torbjørn Takle Norske fruktdagar 2016, Ulvik 29. januar 2016

Næringsforsyning i frukt

Delrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

Epledyrking. Økologisk. Småskrift. Gunnhild Jaastad og Rolf Tore Djønne. Nr

Klimaraser. (proveniens) Treslaga våre har gjennom generasjonar tilpassa seg veksestaden. Trea har utvikla klimarasar,

Dyrking av søtkirsebær - moreller. Sigrid Mogan

Stell og drift av tettplantingar Konvensjonell og økologisk drift

Delrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

HAGEBLÅBÆR. Haugaland landbruksrådgjeving

Økonomi i økologisk og konvensjonell eple og plommedyrking

Sorter av: Solbær ( forsøks resultater industri sorter ) Rips (sorter for frisk konsum ) Stikkelsbær (sorter for frisk konsum

Sortsprøving i bringebær

Kurs i økologisk epledyrking

Nye sortar gjev ny giv i pæredyrkinga. Stein Harald Hjeltnes Graminor avd Njøs

Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet?

3- årig utviklingsprosjekt i Telemark ( )

Frukt og bærsatsinga i fylket kva er stoda og kva gjer vi? Fylkesgartnar Jon Anders Stavang

Nettside: varsling frå NIBIO.

1.2 Sjukdomar i frukt og kontroll av desse

Basilikum (Ocimum basilicum L.), prøvedyrking på friland

«Stikkelsbær til friskkonsum som delikatessebær»

Å lykkast med økologisk fruktproduksjon

KJEMPETILBOD PÅ HAUSTLØK!

Villa Maria Cellar Selection Pinot Noir New Zealand/ Marlborough

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des

Skjel Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA. Fangststatistikk. Skjelmateriale

RAPPORT FRÅ 8. KLASSE GIMLE SKULE MAI 2017

Tunnelprosjektet Rapport frå 2010

Vårmøte frukt. 23. Mars Gaute Myren

Gjødselvanning. Spørsmål og svar

Øko møte. Innhold beskjæring Basis regler Nyplantet trær Kvalitet STS. Kilde: jeg brukte bilder og materialer fra AWIKA og Fruitconsult

Produksjon av delikatessepotet

FRUKT- OG BÆR- BOKA MI

TUNNELDYRKING I SØTKIRSEBÆR V/ Wenche Rundsag Høgetveit

Vestlandsforsking-rapport nr. 1/2014. Fordums frukter. Erfaringar frå dokumentasjon av tradisjonell kunnskap om eldre eplesortar.

Næringsforsyning til rett tid i økologiske eple. Eivind Vangdal, NIBIO Frukt og Grønt Ullensvang

Transkript:

KURS I ØKOLOGISK EPLEDYRKING MODUL 4. 10. APRIL 2018- DEL 2

SORTSANBEFALING HOVUDSORTAR AV ØKOLOGISKE EPLE Hovudsortar Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Discovery R. Aroma Haustetid Lagringstid Salstid 2017: Omsetning kl. I; Discovery 23 tonn (26,7%), R. Aroma 28 tonn (32,6%). Totalt 86 tonn økoeple.

SPESIALSORTAR I ØKOLOGISK EPLEDYRKING Spesialsortar Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Katja James Grieve Rubinola Santana Rubinstep R. Elstar R. Ingrid Marie Haustetid Lagringstid Salstid

DISCOVERY Engelsk sort. Kryssing mellom Worcester Pearmain x Beauty of Bath. Introdusert i 1962. Til Noreg i 1974. Middels store, flatrunde og velforma eple med svært god, aromatisk smak. Saftige og faste med høgt sukkerinnhald. Smørgul grunnfarge, nærmast heilt dekka av ein skinnande, varm raudfarge. Haustetid siste halvdel av aug./byrjinga av sept. Sterk mot skurv og mjøldogg, utsatt for frukttrekreft, - midd og monilia. Svak veksekraft, buskaktig vekseform. Må jobbe for å få opp trevolumet! Aktiv fornying av fruktgreinene er viktig. Blomsterknoppar i enden på nesten alle årsskot. Diploid, godt pollen. Middels tidleg blomstring. Aktuelle pollensortar er Katja, James Grieve og prydeplesortane Dolgo, Evereste, Professor Sprenger. Regelmessig, men moderat avling. Beste brukstid ultimo august og ut september. Populær i marknaden.

RAUD AROMA Svensk sort. Kryssing mellom Ingrid Marie x Filippa. Introdusert i 1973. Til Noreg som nummersort i 1966. Den mest dyrka eplesorten i landet i dag. Middels store til store, flatrunde til koniske eple. Grøngul grunnfarge med varierande grad av raud dekkfarge. Velforma med svært god, aromatisk smak. Saftig, søtsyrleg og mektig. Middels fast til mjukt fruktkjøt. Haustetid siste halvdel av september. Middels kraftig vekst med åpne greinvinklar. Må likevel formast aktivt for å få opp ei dominerande midtstamme. Nakne greinparti ved kraftig vekst. Unngå kraftig skjering når trea er unge for å hindre for store eple. Produktiv, men kan komme inn i vekselbering. Sjeldan blomsterknoppar i enden på årskot lengre enn 30 cm. Diploid, godt pollen. Blomstrar seint. Aktuelle pollensortar er Discovery, Katja, Rubinstep, R. Ingrid Marie og prydeplesortane Evereste, Professor Sprenger, Kobenza / Red Sentinel. Sterk mot skurv, men utsett for kjølelagersoppar og monilia. Kan få angrep av frukttrekreft, mjøldogg og ulike middartar. Mus, hare og hjortedyr er glade i Aroma. Flott juleeple. Ulike raude fargemutantar; Fagravoll Ylvisåker, Orelind / Amorosa m.m. Beste brukstid ultimo september- februar (ULO- lager).

KATJA Svensk sort. Kryssing mellom James Grieve x Worcester Pearmain. Namngitt i 1968. Til Noreg som nummersort i 1967. Frukta er middels stor, konisk og svært velforma. Smørgul grunnfarge, nærmast dekka av ein varm raudfarge. Feitta som fullmoden. Fruktkjøtet er grønkvitt og fast. Smakfulle, men lite saftige. Svaktveksande, middels herdig og produktiv sort. Årviss. Sterk mot skurv og mjøldogg, men noko utsett for frukttrekreft, frukttremidd og prikksjuke. Diploid, godt pollen. Blomstrar middels tidleg. Aktuell som pollensort til sortar som blomstrar middels tidleg til seint. Modnar frå andre veka av sept. Relativt kort haldbarheit med beste brukstid ut sept. Ofte kjøtstilk og stilk som losnar frå frukta ved hausting.

JAMES GRIEVE Skotsk sort. Avkom etter fri pollinering av Pott s Seedling. Namngitt i 1890. Til Noreg på byrjinga av 1900- talet. Frukta er middels stor, rund til rundt kjegleforma. Grøngul til gul med raudt i striper og flekkar på solsida. Skinnande og feitta som etemoden. Saftig, gulkvitt fruktkjøt med karakteristisk, litt syrleg smak. Får lett støtskadar. Svaktveksande og relativt lite vinterherdig tre. Svært produktiv og årviss. Sterk mot mjøldogg og ganske sterk mot skurv. Utsett for frukttrekreft, frukttremidd og prikksjuke. Diploid, godt pollen. Blomstrar middels tidleg. Aktuell som pollensort til sortar som blomstrar middels tidleg til seint. Modnar frå midten av sept. Relativt kort haldbarheit med beste brukstid ut sept. og oktober. Berre aktuell til eplemost og direktesal.

RUBINOLA Tsjekkisk sort. Kryssing mellom Prima x Rubin. Haustetid ca. 7 dagar etter Aroma. Dvs. slutten av september. Skurvresistent og sterk mot mjøldogg. Opprett vekst. Sporeberar. God smak, litt lite saftig, meir variabel i storleik og utsjånad enn Rubinstep. Heller ikkje like produktiv. Høgt C- vitamininnhald. Får lett korkskal i stilkhola. Beste brukstid oktober- februar Interessant spes. for økologisk dyrking til juice (gulorange) og direktesal.

RUBINSTEP ( PIROUETTE ) Tsjekkisk sort. Avkom etter Clivia x Rubin. Rettsbeskytta i 2003. Til Noreg i 1998. Faste, velforma eple med svært god smak og bra fruktstorleik. Flattrykte til svakt koniske frukter med skålforma beger. Gulgrøn til gul grunnfarge. Orangeraud dekkfarge på 60-80% av overflata, spekka med kvite lenticeller og mørkeraude pigmenteringar i striper. Kraftig, opprett vekst før trea kjem i bering. Seinare åpnare greinvinklar. Sporeberar; årsskot normalt med blomsterknopp i enden. Produktiv og årviss når han blir tynna. Haustetid slutten av sept.- byrjinga av okt. (10-14 dagar etter Aroma), Sterk mot skurv og mjøldogg, men kan få angrep av frukttrekreft og kjølelagersoppar. Lite problem med korkskal. Beste brukstid oktober- mars (ULO). God både til friskkonsum og juice.

SANTANA Nederlandsk. Kryssing mellom Elstar x Priscilla. Til Noreg i 2003. Koniske, litt kanta eple med grøngul grunnfarge og raud dekkfarge over 30-70% av overflata. Syrleg, men aromatisk smak med saftig og sprøtt fruktkjøt. Bra sukkerinnhald. Inneheld lite allergener. Skurvresistent (Vf), men utsett for mjøldogg. Produktiv og jamn bererytme. Kraftig vekst med noko opprett vekseform Haustetid ca. 14 dagar etter Aroma. Ei veke før Elstar for langtidslagring, 14 dagar etter Elstar for rask omsetnad. Beste brukstid i desemberfebruar? Bør lagrast for å smake godt. Aktuell primært for økologisk produksjon til friskkonsum og juice.

RAUD INGRID MARIE Mutant av den gamle danske sorten Ingrid Marie. Funnen på Falster rundt 1940: Til Noreg i 1956. Blir òg kalla Karin Schneider. Flatrunde, middels store og velforma eple. Gulgrøn grunnfarge med mørk raud dekkfarge over det meste av frukta. Tydlege lyse skalpunkt. Gulkvitt til litt grønaktig fruktkjøt med innslag av raudt. Litt syrlege eple med særmerkt aroma og god smak. Kravfull. Epla modnar i slutten av september- første halvdel av oktober. Stor og årviss avling. Svaktveksande tre utan naturleg midtstamme. Får lett nakne greinparti. Utsatt for kjølelagersopp og kreft og skrumpar lett på lager. Typisk juleeple. Friskonsum og juice.

ELSTAR / RAUD ELSTAR Nederlandsk. Kryssing mellom Golden Delicious x Ingrid Marie. Namngitt i 1975. Middels store, velforma, runde eple med varierande, raud til mørkeraud dekkfarge over gulgrøn botn God smak. Aromatisk og fin balanse mellom sukker og syre Skurvutsatt, utsatt for vekselbering og korkdanning i skalet. Fin vekseform, men på ingen måte ideell for økologisk dyrking Haustetid ca. 14 dagar etter Aroma Beste brukstid i novemberfebruar. Friskkonsum og juice Mange raude fargemutantar bl. anna Elshof, Elrosa, Bougie, Excellent Star Elrosa til venstre Foto: frå Nl Elshof til høgre Standard Elstar Norskprodusert

GRUNNSTAMMEEFFEKTAR Val av grunnstamme virkar inn på veksekraft, herdigheit, forankring, produktivitet, fruktform, fruktkvalitet, fruktstorleik, modningstidspunkt, vekselberingstendensar m.m. Effekt av mellomstamme Importerte epletre blir av og til levert med mellomstamme (3 ulike individ på samme tre), primært av Golden Delcious pga. inkompatibiltiet og/eller manglande bestilling Kan påvirke vekst, avling, herdigheit, resistens/følsomheit mot sjukdommar/skadedyr, men ingen fasitsvar på korleis det virkar inn. Bruk av svaktveksande grunnstammer poda på meir sterktveksande stammer (herdige) har òg vore brukt i område utsett for hard vinterfrost. Sett krav til planteskulane; sertifisert materiale, aktuell grunnstamme, storleik på trea inkl. tal greiner (her AA 7+), greinhøgd og leveringstidspunkt.

Klon Grunnstamme Veksekraft M 9 T337 Svak 70 Svært stor Mindre herdig B 9 Opphavsland Svakmiddels Rotskot Rel. veksekraft Produktivitet Herdigheit Rotprimordiar Rothalsròte Mange Moderat Sterk GB/Nl 90 Stor Herdig Mange Få Resistent Russland M 26 Middels 100 Middels Herdig Mange Mange Utsatt GB MM 106 Kraftig 120 Middels Middels Få Få Svært utsatt Antonovka A 2 Svært kraftig Svært kraftig 135 Liten Svært herdig 150 Liten Svært herdig GB Få Få Resistent Russland Få Få Resistent Sverige AKTUELLE GRUNNSTAMMER TIL EPLE M 9 T337 er førsteval B 9 til Discovery Alle grunnstammene over er klonformeira, bortsett frå Antonovka som er frøformeirt.

POLLINERING AV EPLE Plasser kubene på ein lun og solrik plass med åpningen mot sør. Eplesortane våre er diploide eller triploide og avhengige av pollen frå andre sortar for å sette frukt (= sjølvinkompatible). Triploide sortar er ueigna som pollensortar. I fall pollensorten skal omsetjast som handelssort, må det alltid vere 3 sortar i ei planting med triploide sortar for å sikre godt og spiredyktig pollen til pollensortane. Både ordinære eplesortar og prydeple er aktuelle som pollensortar. Prydeple er rasjonelt, men dei gir inga salsavling (normalt)! 2 kraftige bikuber pr. 10 daa eple er nødvendig for å sikre god pollinering og dermed stor og stabil avling. Sett kubene ut ved 20% åpne blomar (primærblomst åpen). Ut av hagen ved avblomstring!

POLLINERING AV EPLE Prosessen: Pollinering er overføring av pollen frå pollenberarane til pollensorten til arret på hovudsorten. Pollenslangen veks ned gjennom griffelen og befruktar eggcella (=befrukting) Frøa utviklar seg og epla veks. Dårleg befruktning gir uregelmessig fruktform. Insektpollinering er den viktigaste forma for pollenoverføring hjå eple. Plant anten pollensort forbandt i kvar rekke (primært prydeple eller Katja ) eller i heile rekker (salssort). Bruk 3 prydeplesortar pr. felt pga. usynkronisert blomstring frå år til år. Max. 2 rekker samanhengande av hovudsort frå kant/4 rekker samanhengande inne i feltet (blokkplanting der begge sortar er handelssortar) Tommelfingerregel 1: aldri meir enn 12 m avstand til pollentre Tommelfingerregel 2: Min. 10% pollentre til triploide/svaktberande sortar (kvart 10. tre i rekka). Min. 6-7% pollentre til riktberande sortar (kvart 15. tre i rekka) Effektiv pollineringsperiode (EPP) er antal dagar eggcella er levedyktig- tida som krevst for pollenslangevekst frå arr til frøanlegg. EPP varierer med temp. (lengst ved låg temp.), sort og blomsterkvalitet, men er normalt ein stad mellom 5-10 dagar. Blomstringstida er alltid lengre enn EPP. Bier og humler er effektive pollinatorar i eplehagen!

POLLINERING AV EPLE Ein god pollensort må tilfredstille fleire krav. Dei viktigaste er: Pollensorten og hovudsorten må vere kompatible (passe saman pollineringsmessig). Pollensorten må produsere nok spiredyktig pollen. Pollensorten og hovudsorten må ha tilstrekkeleg overlappingstid i blomstringstid (hjå eple er det optimalt at pollensorten blomstrar litt før hovudsorten; pollenknappane åpnar seg eit par dagar seinare enn arret modnar; protogyni). Tidleg (T) og middels tidleg blomstrande (M) og middels og seint blomstrande (S) sortar vil alltid kunne pollinere kvarandre (viss dei er kompatible og har spiredyktig pollen), medan tidleg og seint blomstrande sortar ikkje vil kunne pollinere kvarandre optimalt. Pollensorten må vere årviss; skal sikre god pollentilgang kvart år. Pollensorten bør vere mest mogleg resistent mot skadegjerarar. Blomsterfargen på pollensort og hovudsort bør vere tilnærma den same. Det er ein fordel om pollensort og hovudsort modnar om lag på same tid. Blomstrande undervegetasjon konkurrerer om biene sin oppmerksomheit!

Pollenslangeveksten er temperaturavhengig Diagrammet viser pollenslangevekst i relative tal. Index på 0 = ingen vekst. Index på 100 = pollenslangen har nådd fram til eggcella 15-25 C er optimalt for pollenslangevekst.

Oversikt over hovudsortar og pollensortar av eple POLLENSORT HOVUDSORT Tidleg blomstring Middels tidleg blomstring Sein blomstring Pollenkvalitet/kommentar(hovudsort) Geneva Early Summerred Vista Bella, Julyred God Vista Bella Summerred Julyred, Geneva Early God Quinte Summerred Julyred Summerred Vista Bella, Geneva Early Middels; S16S24 Carroll Summerred Vista Bella, Geneva Early God Katinka Discovery, Katja? Prins/R. Prins Discovery, Katja Discovery Katja, James Grieve Aroma, Ingrid Marie God; S1S24 Collina Discovery, Katja? Ingelin Discovery, Katja? Katja Discovery, James Grieve Aroma God; S5S24 Summerred Sävstaholm, Tr. Blanche Katja God; S2S9 Sunrise Summerred Delcorf, Katja God (triploid??); S3S10S24 James Grieve Summerred, Sävstaholm, Transparente Blanche Katja, Discovery Aroma, Ingrid Marie God; S5S? Gravenstein/R. Gravenstein Summerred, Sävstaholm, Transparente Blanche Dårleg (triploid); S4S13S20 Åkerø/Åkerø Hassel Summerred, Sävstaholm, Transparente Blanche Katja God (variabel blomstring); S1S? Delcorf/ Appache Summerred Sunrise, Katja God; S3S10 Filippa Discovery, Katja; James Grieve Aroma/R. Aroma Discovery, Katja, James Grieve Lobo, Ingrid Marie God; S5S7 Lobo Katja Aroma, Ingrid Marie God; S10S22 Rubinola Katja, Discovery Aroma, Ingrid Marie, Rubinstep?; S2S3 Rubinstep Katja, Discovery Aroma, Ingrid Marie, Rubinola Ingrid Marie/R. I. Marie Katja, Discovery Aroma, Lobo God God Elstar/Elshof Katja, Discovery Aroma, Lobo God;S3S5

Gruppeinndeling av eple- og prydeplesortar etter blomstringstid Sort Gr.1 Tidlegblomstrande (T) Gr. 2 Middels tidlegblomstrande (M) Gr. 3 Seintblomstrande (S) Prydeple Dolgo Professor Sprenger Kobenza/Red Sentinel Evereste Kobenza Golden Hornet (går ut på sikt?) Professor Sprenger Golden Hornet (går ut på sikt?) Golden Gem Eplesortar Carroll Geneva Early Aroma/R. Aroma Gravenstein/R. Gravenstein Vista Bella Elstar/R. Elstar Quinte Julyred Ingrid Marie/R. Ingrid Marie Summerred Katinka Lobo Sävstaholm/R. Sävstaholm Prins/Raud Prins Rubin Transparente Blanche Discovery Rubinstep Collina Katja Sunrise Åkerø James Grieve Delcorf/Appache Filippa Rubinola

PROFESSOR SPRENGER Malus x zumi. Prydeple/pollensort av ukjent opprinning. Tidleg- middels tidlegblomstrande (like etter Evereste ) med kvite til svakt rosa blomar. Rik blomstring og god pollenkvalitet Sterk mot skurv, mjøldogg og pærebrann. Tolerant for virus. Små (15-18 mm), grøn- gulorange frukter. Skinnande grøne, langstrakte blad. Aktuell grunnstamme: M 9/B 9 Rasjonelt, men inga salsavling av prydeple!

Takk for i kveld!