Frukt og bærsatsinga i fylket kva er stoda og kva gjer vi? Fylkesgartnar Jon Anders Stavang

Transkript

1 Frukt og bærsatsinga i fylket kva er stoda og kva gjer vi? Fylkesgartnar Jon Anders Stavang

2 Ny Fylkesgartnar Hovedfag og doktorgrad frå Ås Forskingsfelt; plantefysiologi, frostherdighet, bær, lakselus Nettverk frå forsking, næringsutvikling og innovasjon. Grøne og blå næringar. Mål i starten; utvide min kompetanse og mitt nettverk for aktivitet i S&F

3 Frukt og bær i Sogn og Fjordane Nordfjord: Stryn, Gloppen, Eid Sogn: Lærdal, Luster, Sogndal, Balestrand, Leikanger, Vik, Aurland, Årdal Særleg viktig i: Vik (26%), Leikanger (58%), Sogndal (24%) og Lærdal (22%)

4 Vi produserer Bringebær Epler Moreller Plomme Pærer Jordbær Andre bær Planter av bringebær Potet, gulrot

5 Kr/kg kg Frukt Avling av frukt i Sogn og Fjordane Eple Pære Plomme Moreller Utvikling i verdi Moreller Plommer Eple Eple øko Pære

6 Kr kg Bringebær Utvikling i tonnasje Utvikling i verdi Konsum Konserves sum Konsum Konserves sum

7 kg Avling av frukt og bær i Sogn og Fjordane Bringebær Jordbær Eple Pære Plomme Moreller

8 Verdi i kr. Verdi av frukt og grønt frå mottak i Sogn og Fjordane bringebær har vore viktig for auken Mål Resultat

9 Norge Frukt og Bær (da)

10 Sogn & Fjordane - Frukt og bær (da)

11 Tal produsentar som søkjer produksjonstilskot

12 Areal (da) Frukt og bær areal per gard Areal per dyrkar i S&F Areal per dyrkar i Noreg År

13 Utviklingstrekk Gardbrukarane vert eldre og færre Men flinkare og meir profesjonelle Omset for stadig større verdiar Omstillingsvillige og offensive Gardane vert større Samarbeider meir enn før

14 Viktige aktørar som samarbeider Mottaka i fylket Gartnerhallen BAMA, COOP Norgro FoU; NLR, NIBIO & NJØS Næringsutvikling Offentleg forvaltning

15 Industri - lokalmat Døme: Lerum Balholm - Ciderhuset Urnes gard og hjortefarm

16 God drift i mange hagar

17 Men vi kan bli betre på bruk av denne karen

18 Nordfjord - raud gravenstein

19 Morelldyrking produksjon til konsum krev dekkesystem

20 Bringebær i Lærdal

21 Bringebær i Vik

22 Konsumbær er sikrast å dyrke i tunnel

23 Men frilandproduksjon går også på tørre stadar

24 Bladmidd skadegjerar i bringebær

25 Bladmidd skadegjerar i bringebær

26 Glen ample bringebær er hovudsorten

27 Vangsnes blomeknoppane vert danna om hausten

28 Planteproduksjon av bringebær

29 Planteproduksjon av bringebær

30 Nyetablert bringebærfelt

31 Bløming i bringebær bier er viktig!

32 Fylkesmannen i S&F - Prosjekt vi støttar Basisprosjektet- nye frukt- og bærkulturar i Sogn og Fjordane 2015 Programstyret for frukt og grønt 2015 Økologisk visningsfelt - bruk av sprinkelanlegg for tilførsel av plantevernmiddel Utvikling av aprikosproduksjon. Dyrking av tindved i Lærdal Potet- og grønsaksproduksjon på Vestlandet Integrert bekjempelse av veksthusspinnmidd i bringebær

33 Framtida. Oljealder på hell ny opptur for landbruket? Folketalsvekst meir fokus på matvaretryggleik? Teknologiutvikling vi må henge med! Klimaendringar kor raskt og kor mykje?

34 Klimaendringar Globale endringar Lokale endringar Naturleg klimavariasjon Tidshorisont klimarapport Norge 2100

35 Temperaturutviklinga vert influert av naturlege variasjonar i klima havet viktig (Trenberth et al., 2014)

36 Temperaturutviklinga vert influert av naturlege variasjonar i klima havet viktig (England et al., 2014)

37 Tar vi vekk støyen introdusert av naturlige klimavariasjonar ser vi den reelle CO 2 -effekten

38 Havstigning varmeutviding og smelting av isbrear (Aviso, 2015)

39 93% av varmen blir magasinert i havet

40

41 Modellane vert stadig betre (Shmidt, 2015)

42 Klimaet sidan siste istid 2 o C Øtsi (1991) (Marcott et al., 2013)

43 (NOU Klimatilpasning, 2009)

44 Endring i vekstsesong sml og Klima 2100, NCCS rapport 201

45 Auka nedbør auka frekvens av ekstremnedbør Klima 2100, NCCS rapport 2015

46 Kva moglegheiter vil dette gje oss? Varmekrevjande vekstar Meir diversitet i kva vi kan dyrke Kan dyrke høgare noko mer areal disponibelt Sidan lysmengda går ned utover hausten vil vi ikkj kunne «realisere» all temperaturgevinsten Drenering viktig Sortstesting er viktig

47 Tindved

48 Minikivi

49 Bukketorn

50 Frukt og Bærklyngja i S&F Næringslivet i førarsetet; Lærdal Grønt, Innvik Fruktlager, Sognefrukt, Lerum m. fl. Sekretær er Njøs Næringsutvikling ei nøkkelverksemd for Innovasjon og utvikling i S&F Kompetanse, innovasjonar og utvikling Merkebygging

51

52 Startproblem i årets fruktsesong

53 Kor kald var den? Middel månadstemperatur Njøs april mai

54 Den kaldaste våren siste 10 år Middel månadstemperatur Njøs april mai

55 Middel månadstemperatur Njøs april mai Meir i detalj 20 Middel døgntemperatur - Njøs april 30. april 20. mai 9. juni

56 Effektiv pollinering Må ha overlapp I bløminga mellom pollinatorsort og hovudsort Pollinatortreet må produsere godt pollen Pollinatortrea må vere nære trea dei skal pollinere Bier, humler og andre pollinatorer må være til stades (veret spelar inn!) Ugras som kan vere meir attraktive enn fruktblomane må vere på eit minimum i og rundt hagane

57 Temperatur og nedbør i 2015 i forhold til normalen (Kart henta frå meteorologisk institutt) Vesentleg kaldare og våtare vår i fruktdistrikta (særskilt vått i Hardanger)

58 Temperatur og pollinering aktivitet til honningbier styrd av temperatur Makstemperatur Njøs april 30. april 20. mai 9. juni

59 Etter pollinering Dersom blomen blir pollinert kjem neste flaskehals; pollenslangevekst 5 o C = spirer ikkje 10 o C= svak vekst 15 o C=voldsom vekst Rekk ikkje pollenslangen å vekse ned til eggcella før den døyr vil ikkje vi få ei befrukting

60 Vekst (%) Vekst av pollenslange og effekt temperatur Pollenslangevekst Temperatur (C) (Williams and Wilson, 1970)

61 Middel månadstemperatur Njøs april mai Pollenslangevekst april 30. april 20. mai 9. juni

62 (Utregning basert på Williams and Wilson, 1970) Middel månadstemperatur Njøs april mai Pollenslangevekst april 30. april 20. mai 9. juni

63 Konklusjonar Kald og fuktig vår har gitt krevjande pollineringstilhøve 1. Lite flygande insekt 2. Treg pollenslangevekst, antakeleg på grensa for mange sortar = inga befrukting om ikkje blomen vert pollinert straks etter bløming 3. Låg pollenpoduksjon og spiringsprosent(?) Variasjon i effektiv pollineringsperiode (EPP; pollineringsvindauget til blomen, dvs tidsrommet som den MÅ pollinerast skal pollenslangen rekke å vekse ned til eggcella) mellom sortar og grad av sjølvpollinering har gitt store utslag i avling mellom sortane Resultat av kald vår: reduserte avlingar, stor variasjon mellom gardar = mikroklima har spelt avgjerande rolle. Bruk av bikuber ser ut til å ha hjelpt.

64 kg Avlingsvariasjonar i eple Eple

65 Avling (%) Avlingsvariasjonar i eple resultat av fruktsetting og eplestørrelse mm Fruktsettjing %

66 Avling (%) Avlingsvariasjonar i eple resultat av fruktsetting og eplestørrelse % ned i diameter = 37% ned i avling 14% ned i størrelse og 20 % redusert fruktsetting = 50 % reduksjon i avling 70 mm 60 mm Fruktsettjing %

67 Avling (%) Avlingsvariasjonar i eple resultat av fruktsetting og eplestørrelse Rik settjing og 5 mm større epler gir nesten 150% avling, små eple og dårleg settjing gir 50% avling Fruktsettjing % 70 mm 60 mm 75 mm

68 Eplesesongen 2015 Kald vår har 1. Gitt dårlege pollineringstilhøve 2. Ujamn fruktsetting 3. Forseinka utviklinga av fruktene 4. Ført til liten vekst i første del av sesongen Varm haust har 1. Delvis kompensert for den låge veksten i første del av sesongen 2. Sikra modning og hausting av dei seine eplene Men den seine haustinga har og gitt kvalitetsutfordringar

69 Takk for merksemda Foto i presentasjonen er tekne av Torbjørn Takle eller Jon Anders Stavang