14.11.2 Norsk Transportarbeider, Lillehammer Hotell, v/fylkesordfører Hans Seierstad «Har bruk av anbud bedret kollektivtilbudet i Oppland» AH?9/1</Jm//-9: ~OOH
/\ Fylkesordfører Hans Seierstad LillehammerHotell 14.11.2 Norsk Transportarbeiderforbund Har bruk av anbud bedret kollektivtilbudet i Oppland? Innledning Jeg vil aller først takke Norsk Transportarbeiderforbundfor invitasjonen til denne høringen som setter fokus på bruk av anbudi kollektivtrafikken.vi syns det er sværthyggelig at forbundetharvalgt å legge møtet til Oppland.Fylketvar førstut med anbudi rutedriftav noe omfang, men i dag harbåde Vestfold, Vest-Agder og Akershusflere anbudsruterenn Oppland.Jeg registrerat det er stor interesse for konferansenfra alle delerav landet,og at det er god oppslutningfratillitsmannsapparatet. Bøhn og jeg har i forståelsemed forbundetblittenig om å bytte om på rekkefølgeog tittel på våreto innlegg. Han får ta seg av kostnadstall og erfaringer med de ulike avtaleformer, så skal jeg ta for meg de politiske vedtak som ligger til grunn for bruk av anbud i fylket og prøve å si noe om våre erfaringer med å konkurranseutsette deler av kollektivtilbudet. K Det er stilt spørsmålom brukav anbudharbedretkollektivtilbudeti fylket. Sett fra fylkeskommunens side måjeg svare positivt på det spørsmålet;vi harfåttet langtbedrekollektivtilbud,vi harflere reisende, laverebussdriflskosmader,og det ergode tilbakemeldingerfrabrukerene.anbudsnmdeni 1995 gav på mange måter ny giv og på en positiv måte bidro til et nødvendig løft for kollektiv- transporteni fylket. I tillegg er det i dag flere sjåføreransatti rutedrifleni fylket enn hva tilfellet var før det første anbudet ble gjennomført i 1995; det er flere ansatte både i de områder hvor vi har benyttet anbud og i fylket totalt sett. At gjennomføring av anbud i rutedriften også kan gi noen uønskede ulemper er vi oppmerksom på, og vi skal prøve å belyse noen av de spørsmål som har vært tatt opp i forbindelse med gjennomføring av anbudi fylket. Kollektivtilbudet i Oppland Jeg kan for ordens skyld nevnes at det bare er for en mindre del av ruteproduksjonen i fylket vi har benyttet anbud -- i dag utgjør anbudsrutene ca 18% av den totale ruteproduksjon i fylket totalt 13.4 mill vognkm. Det første anbudet som ble ennomført l. november 1995 med bybussene i Lillehammerog LandekspressenfraDokkatil Oslo, utgjordeikke mer enn 7.1 % av rutetilbudeti fylket og omfattet2 busserog berørte34 arbeidsplasser. I tillegg til dagens anbudsruter utgjør bruttoavtaler med incitament vel 41% avtotalproduksjonen i fylket, og på de resterende41% benyttesordinærenettoavtaler.valg av ulike avtaleformerer et utrykk for at vi ønskerå høste erfaringermed de ulikeavtaleformerog menerat det ikke uten videre er gitt at anbudegner seg like godt i alle delerav fylket. Opplander et spredtbosattfylke med 182 3 innbyggere fordelt på vel 25 kvm, 26 kommunerhvorden minste kommunenetnedalharxxx innbyggere.vi hari kollektivtransportsammenheng to mindrebyer;lillehammerog Gjøvikmed 25 til 3 innbyggere.bybussområdenei de to byene hari underkantav 2 innbyggere.det er 16 mil fragrensanord i fylket mot Møre og Romsdal til Lillehammer og 15 mil den andre vegen fra Lillehammer og til grensen mot Buskerud syd i fylket. Skolebarntransport er dominerende i vårt fylke. Vi transporter daglig 13 6 skolebarn med buss og drosjer; hvilket utgjør noe i overkant av 5. mill reiser pr år. Vi har i overkant av 11 mill reisende til 1
sammen med bussrutene i fylket, dvs nænnere 6 reiser pr innbygger som er ganske mange sammenlignet med andre fylker med tilsvarende spredt bosetting. 41% av samtlige grrmnskoleelever i fylket har skoleskyss, mens hele 51% av elevene i vdg skoler har rett på skoleskyss. Og for å komplettere bildet kan jeg nevne at vi i dag har 273 forskjellige I skolesteder hvor vi har skysselever enten i gr. skole eller vdg. skoler. Det betyr at vi har en meget stor andel offentlig betalt transport i fylket. Tilskudd og kjøp av offentlige transporter utør over 7% både for buss og drosj evirksomheten i fylket. Hvorfor anbud i Oppland 1995? Innføring av anbud i Oppland i 1995 må sees i sammenheng med den politikk og de veivalg som gjennom flere år har ligget til grrmn for tilrettelegging og utvikling av kollektivtilbudet i fylket. Det har i meget stor grad vært enighet om de valg som er gjort, og det er truffet politiske vedtak vedrørende : mål og strategi for kollektivtransporten bl.a ved fylkestingets behandling av fylkets sarnferdselsplan i juni 1994. arbeidsdelingen mellom rutebilnæringen og fylket, behandlet høsten 1993 etter forutgående samarbeid. saker om hvordan standard og service i kollektivtransporten kan bedres. i tillegg var fylket først ute med bruk av norrnerte kostnadstall i 1985, og vi hadde både gode og mindre gode erfaring med bruk av norrnerte kosmadstall. Ved fylkestingets behandling av Samferdselsplanen i 1991 åpnet vi for andre tilskuddsordninger i tillegg til bruk av norrnerte kosmadstall. Når fylkestinget i desember i 1993 i forbindelse med årsbudsjettet for 1994, vedtok med 49 mot 6 stemmer å gjennomføre anbud på to ruter/ ornråder i 1995, så var det flere forhold og ganske sikkert ulike begrunnelser som lå bak. Opprinnelig var anbud tenkt benyttet i et begrenset omfang, men ble i løpet av 1994 omdefmert til å kunne omfatte inntil 2 % av den samlede ruteproduksjonen i fylket. Jeg vil mene at følgende forhold var av betydning ved fylkestingets behandling: redusere kostnadene i bussdriften og urmgåtidligere års budsjettunderskudd. v større muligheter til å ennomføre effektiviserings- og forbedringstiltak. vi ønsket alternativ til bruken av kostnadsmodeller( vanskelig å vite hva som er faktiske kostnader uten komkurranse). større vektlegging av kvalitet, standard og miljø. gode erfaringer med bruk av anbud i Sverige og Danmark. f\ Bruk av anbud i fylket må også sees i sammenheng KN med de innstramninger som etter hvert ble gjort gjeldende fra statens side ved at fylkeskommunenes rammer til kollektivtransport ble redusert fra og med 1995 med bakgrunnelse i fylkeskommunenes muligheter til bruk av anbud. For Opplands vedkommende utgjorde dette 3.7 mill kr i 1995. Rammetilskuddene til kollektivtransporten i fylket ble deretter frem til 1999, redusert med ca 2. mill kr pr år. Anbud rutedrift i Oppland Etter 1995 har vi gjennomført 3 anbudsrunder i tillegg til at vi denne sommeren rettet forespørsel til ruteselskap i fylket om å overta skole- og lokale ruter som Norgesbuss sa utgjorde 3.9 mill vognkm ( 29% av ruteproduksjonen) og ca 11 busser. 5 lokale ruteselskap, samt Schøyen Bilcentral overtok den tidligere rutekjøringen til Norgesbuss 21. august i år. Denne operasjonen var mer omfattende enn noen av anbudsrundenc som er ennomført i fylket. Nye operatører på så kort tid og oppstart uten vesentlige problemer, hadde ikke vært mulig uten en god dialog og stor innsats fra de lokale selskaper og deres tillitsvalgte. 2
\ I 1995 gjennomførte vi anbud for en del mindre skole- og lokalruter i Gudbrandsdalen. Anbudet på bybussene på Gjøvik, Gjøvik - Lillehammer og Gjøvik - Hønefoss startet opp 1. januar i år. 2. anbuds- runde på bybussene på Lillehammer ble gjennomført på vårparten, og bybussene i byen her starter opp med ny operatør 1.januar 21. De mindre skolerutene omfattet.. Gjøvik omfatter... Nye nmden på Lillehammer omfatter... Vi har som forventet fått høyere kostnader i de to siste anbudsrundene enn hva tilfellet var i 1995. Anbudsprosess og forhold til de ansatte. For samtlige av de anbudsrundene som er gjennomført i fylket, har det hva jeg er kjent med, vært gjennomført ryddige og oversiktlige anbudsprosesser, og det har vært greie avklaringer i etterkant både når det gjelder oppgavefordeling, godtørelse, trafikk- og incitamentavtaler. I forbindelse med anbudet på Lillehammer i 1995 gjennomførte TØI i 1996 en evaluering av anbudsprosessen i fylket. TØI kom med følgende oppsummering: I store trekk en ryddig og vel gjennomført anbudsrunde. Anbudsdokumentet var presist og utvetydig. Anbudsområdene bør være av en viss størrelse. Tilstrekkelig tid til prosess og iverksettelse Gjennomføring av anbud skaper eme turbulens lokalt. Det kreves ressurs, kompetanse og personellinnsats fra samferdselskontoret. Klar og entydig håndtering av ansattes arbeids-og lønnsforhold Behov for et fylkeskommunalt administrasjonsselskap??? Manglende avklaring fi'a Sfd. bidro til usikker anbudsprosess(grensekryssende produksjonberegninger, avtaleforrner). ruter, Vi har vært spesielt opptatt av å ivareta de ansattes forhold i de anbudsrunder som er gjennomført. I anbudsdokumentene har vi presisert at tidligere ansatte skal ha fortrinnsrett dersom det kommer inn nye operatører. Lønns- og pensjonsrettigheter er opprettholdt for samtlige ansatte som har måtte bytte arbeidsgiver i fylket. Den interne bedriftsansienniteten har vi i første rekke ansett som et intemt forhold mellom arbeidstakere og arbeidsgivere. Også i den situasjon som oppsto denne sommeren da Norgesbuss sa opp avtalen om lokalrutekjøringen med to måneders virkning, var vi svært opptatt av å sikre de ansatte fortsatt arbeid og ivareta deres rettigheter. Jeg tok således direkte kontakt med hovedtillitsvalgt i Norgesbuss, og jeg syns personlig denne åpenheten var meget nyttig for det arbeidet som ble gjennomført i løpet 'av noen hektiske sommeruker. Anbudskontraktene inngås på minimum 5 år. Vi ser at det kan være uheldig at ansatte på grunn av anbud, kan risikere å skifle arbeidsgiver hvert 5 år. Vi registrerer imidlertid at anbud på ingen måte er hovedårsak til bytte av arbeidsgiver innen rutebildriflen og heller ikke noen garanti for at skife av arbeidsgiver kan bli kortere enn de fem kontraktsårene med fylkeskommunen. Vi ønsker at arbeidstakere innen rutebildriften skal ha like gore arbeidsvilkår som innen annen næringsvirksomhet og vår utfordring de senere årene har vært å opprettholde rutetilbudet i fylket best mulig og dermed også sikre sysselsettingen Anbud Lillehammer i næringen. 1995 3
I spørsmålet om bruk av anbud har bedret kollektivtilbudet i fylket er det i første rekke erfaringene fra anbudet i 1995 vi må bygge på. Her har vi registret tilbud, trafikkutvikling, inntektsutvikling foretatt jevnlige brukenmdersøkelser. og Tilbakemelding fra brukerne i Lillehammer er som kjent meget gode, og tar vi med antall skolebarnreisende, så nærmer antall reiser pr innbygger i Lillehammer seg 1 reiser pr innbygger pr år- hvilket er svært mye for en såpass liten by både i norsk og nordisk sammenheng. Det første driflsåret hadde vi 2% inntektsøkning og over 3% trafikk økning. I dag er det nesten 8% flere reisende med bybussene i Lillehammer i forhold til situasjon før anbudsennomføringen i 1995. Vår erfaring vedrørende anbudet på Lillehammer: Rutetilbudet i Lillehammer er utvidet på grimn av nødvendig dubleringer og utvidet tilbud i helger og på kveldstid. Sterk inntekts -og trafikkølcning som i første rekke har sammenheng med synliggjøring, profilering, markedsføring og brukervennlig vognmateriell. Det er etablert et transporttilbud med bedre kvalitet og med høyere standard til lavere kostnader Selskapene som hadde de laveste kostnader i 1995, hadde også de mest gjennomarbeidede tilbud vedr. kvalitet, standard og miljø. Sysselsettingen ivaretatt ved at det totalt er flere ansatte i anbudsrutene enn tidligere. Det bør understrekes at trafikkøkningen i Lillehammer er muligort tiltak. De viktigste årsak til trafikkveksten: ved gjennomføring av en rekke nytt vognmateriell lavèntrebusser nytt designprogram / profilering husstandsdistribuering av tidtabeller markedsføring generelt generell mediaoppmerksomhet omkring anbud- og anbudssinnføringen innføring av elektronisk billettsystem vinnerkultur og sterkt teamarbeid i trafikkselskapet serviceorienterte Produksjonen i bybusstrafikken sjåfører i Lillehammer er økt med 15 % siden anbudet startet opp og xx% for servicebussene sitt vedkommende. I Brukerundersøkelser Det er gjennomført markeds- og brukerundersøkelser i Lillehammer før anbudet startet opp i 1995 og i løpet av hele anbudsperioden. Brukerundersøkelsen har gitt muligheter til å justere rutetilbudet og i tillegg har undersøkelsene gitt grunnlag for beregning av bonus og malus. I 1998 fikk Norgesbuss utbetalt kr 2. i bonus for gode tilbakemeldinger fra brukerne. f\ Vi har fått svært negative tilbakemeldinger på takstøkninger, reisefrekvens og manglende tilbud på kveldstid og helger. Målingene i oktober 1997 gav en meget positiv økning fra året før, indeksen det året gikk opp 8.2% til 86.%. Dette betyr at 86% av brukerne var fomøyd med kjøreturen på de forhold som selskapet selv kunne påvirke. I dag melder stort sett 9 av 1 reisende at de er fomøyde med bybusskjøringen selv om vi har kunnet registrere en viss tilbakegang det siste året. Avslutning Etter min oppfatning er det behov for en vitalisering og fornyelse av rutebiltilbudet både i Oppland og landet forøvrig. Kjøp av transporttjenester har bidratt til et mer brukerrettet og miljøvennlig tilbud. 4
Kvalitetsindeks 1 Skala fra til 1. poeng.'l n 9 875 85 825 8 775 75 April 1997 1997 Gjøvik Lillehammer 788 776 April 1998 827 826 1998 859 853 1999 2 (--Gjøvik -kunehammer) OPL13526 " Figur1 FeedbackAS 1998 å) feedbac RF\E`.I\R( H.\l_I,l`-.~.\ i H 'r Opplandfylkeskommune KvalltetsmållngLIllehammerogGjøvik- oktober1998 v' W K N Opplandlylkeskommuno Nfiuáyonnurqnmnllq hdufiándnpvm
i w Oppland fylkes f f mune IONALE T.ENE oe UTVIKIJNG i - FERDSEL 14.1 1.2 Nøkkeltall Oppland 1999 Befolkning 182.239, Ruteproduksj on m/ tilskudd u/ tilskudd Drosje Kostnader 13,4 mill vognkm 2,7 2,5 179,9 mill kr Offentlig kjøp/tilskudd 125,8 Billettinntekter 53,9 Kostnad pr vognkm 13,42 (u/drivstoffavg) Årsverk personruter 474,6