Fylkesmannens møte 27. september om kommunal beredskap risiko og sammenheng med planer Helse- og omsorgstjenesten Anne Herseth Barlo, prosjektdirektør avd. beredskap i Helsedirektoratet JOD tabletter, bestilling og plan for distribuering Tabletter tilgjengelig for salg i apotek reseptfritt fra 18.nov. Info sendes FM for distribusjon til kommunene og Apotekforeningen uke 41-42 Egen info-brosjyre utarbeidet 5. okt 2018 2 1
Samfunnssikkerhetsinstruksen Denne instruksen presiserer kravene til departementenes arbeid med samfunnssikkerhet. Formålet er å styrke samfunnets evne til å forebygge kriser og til å håndtere alvorlige hendelser gjennom et helhetlig og koordinert arbeid med samfunnssikkerhet. 5. okt 2018 3 Samfunnssikkerhetsinstruksen Instruksen gjelder arbeidet med samfunnssikkerhet i sivil sektor innenfor hele krisespekteret, herunder støtte og samarbeid innen totalforsvaret. Instruksen gjelder derfor også for sivil beredskapsplanlegging til støtte for Forsvaret. 5. okt 2018 4 2
Samfunnssikkerhetsinstruksen Foreliggende instruks fastsetter krav til departementenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. IKT-sikkerhet er en integrert del av arbeidet med samfunnssikkerhet. Instruksen omhandler også sentral krisehåndtering. 5. okt 2018 5 Prinsipper Ansvarsprinsippet: Den virksomheten som har ansvar for et fagområde/tjenestetilbud i en normalsituasjon, har også ansvaret for nødvendige beredskapsforberedelser og håndtering av ekstraordinære hendelser Dette gjelder også ansvaret for å gi informasjon innen eget fagområde. Nærhetsprinsippet: En krise skal håndteres på lavest mulige operative nivå. Likhetsprinsippet: Den organisasjonen man etablerer under kriser og i krig skal være mest mulig lik organisasjonen man opererer med til daglig Samvirkeprinsippet: Alle aktører har et ansvar for helheten 5. okt 2018 6 3
Regelverk for helse- og omsorgssektoren - beredskap Lov om spesialisthelsetjenester Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Lov om folkehelsearbeid Lov om sosiale tjenester Lov om vern mot smittsomme sykdommer Lov om helsemessig og sosial beredskap 5. okt 2018 7 Lov av 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap m/forskrifter 5. okt 2018 8 4
1-1.Lovens formål og virkemidler Formålet med loven er å verne befolkningens liv og helse og bidra til at nødvendig helsehjelp, helse- og omsorgstjenester og sosiale tjenester kan tilbys befolkningen under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid. For å ivareta lovens formål, skal virksomheter loven omfatter kunne fortsette og om nødvendig legge om og utvide driften under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid, på basis av den daglige tjeneste, oppdaterte planverk og regelmessige øvelser, slik det er bestemt i eller i medhold av loven. Plikt til å ha beredskapsplan Ansvar for å håndtere situasjoner Kommuner (primærhelsetjenesten) Regionale helseforetak og helseforetak (spesialisthelsetjenesten) 5. okt 2018 9 Nasjonal helseberedskapsplan «Helsedirektoratet skal, etter delegasjon fra HOD, forestå nasjonal koordinering av helse- og omsorgssektorens innsats og iverksette nødvendige tiltak når en krisesituasjon truer eller har inntruffet» 5. okt 2018 10 5
Fullmaktsbestemmelser Får anvendelse: Ved krig eller når krig truer Ved kriser og katastrofer i fredstid Gir sentrale helsemyndigheter hjemmel til å styre helsetjenestene: Rekvisisjon Beordring av personell Ansvars-, oppgave- og ressursfordeling Omlegging av drift 5. okt 2018 11 Hvilke funksjoner skal opprettholdes? Tar utgangspunkt i de funksjoner sektoren skal ivareta, slik disse er oppsummert i DSBs rapport «Samfunnets kritiske funksjoner», desember 2016 (avklart med HOD): Evne til å tilby helsetjenester som er nødvendige for å unngå død, varig nedsatt funksjonstilstand, alvorlig skade eller sterke smerter. Evne til å verne befolkningens liv og helse med befolkningsrettede tiltak ved sykdomsutbrudd og andre hendelser. Evne til å yte nødvendig omsorg til syke og hjelpetrengende i hjemmet og i institusjon. Evne til å håndtere atomhendelser og til å sørge for hurtig iverksettelse av tiltak for å beskytte liv, helse, miljø og andre viktige samfunnsinteresser. 12 6
Figur 1 Varslings- og rapporteringslinjer ved beredskap og kriser Helse- og omsorgsdepartementet Justis- og beredskapsdepartementet Krisestøtteenheten Andre departeme nt Forvars departemente t Forsva rs staben Norsk Helsenet t SF HelseCE RT Direktor atet for e-helse Statens helsetil syn Helsedirektora tet Statens stråleve rn Mattilsynet Folkehe lseinstitutte t 1 Statens legemid del-verk DSB POD NSM NORCE RT Andre etater FOH Nasjonalt nivå Sykehuspartner CERT HEMIT CERT Helse Vest Helse IKT Nord IKT Regionale helseforetak RHF Helseforetak Luftambulansen HF Sykehusinnkjøp HF Sykehusbygg HF Pasientreiser HF Nasjonal IKT HF Fylkesmenn Kommuner Politimester, lokal Redningstjeneste, forsvaret og andre sektorer på regionalt nivå Politi og andre sektorer på lokalt nivå Regionalt nivå Lokalt nivå HDO HF Varslings- og rapporteringslinjer i Helse- og omsorgssektoren. Samordning og informasjon. Når HOD er lederdepartement skal underliggende etater i andre sektorer, og departementer som ikke har underliggende etater, sende situasjonsbeskrivelse og informasjon om iverksatte tiltak til Helsedirektoratet. Linjer i andre sektorer. 1 Folkehelseinstituttet er nasjonalt varslingspunkt for WHO og EU. Ved utbrudd av smittsomme sykdommer vil Folkehelseinstituttet varsle berørte kommune(r) og spesialisthelsetjenesten og Helsedirektoratet. 5. okt 2018 13 Overordnet risiko- og sårbarhetsvurdering https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/overordn ede-risiko-og-sarbarhetsvurderinger-for-helse-ogomsorgssektoren 5. okt 2018 14 7
Hva har vi vurdert Scenariene fra 2015 rapporten må tiltakene suppleres eller er det noe nytt? Nasjonalt risikobilde nye scenarier analysert eller «på trappene»? Aktuelle eksisterende ROS analyser fra FM, RHF og øvrige virksomheter under HOD gjennomgås. Er det avhengigheter til andre sektorer vi ikke vurderte sist? Er det avhengigheter andre (fra samfunnssektoren utenfor oss selv) ser som vi selv ikke har sett? Er ROS-analysene relevante/tilpasset lokale forhold? Fremkommer samarbeidet mellom kommuner og HF eller FM og RHF tydelig? 5. okt 2018 15 Hva har vi vurdert forts. Er begrepet «nødvendig helsehjelp og helse- og omsorgstjenester» (Helseberedskapslovens formål) klart nok? Funksjonsevnen samfunnet til enhver tid må opprettholde innenfor området helse og omsorg er beskrevet i DSB s rapport om Samfunnskritiske funksjoner «Befolkningens sikkerhet» fra des. 2016. (Evne til å tilby helsetjenester som er nødvendige for å unngå død, varig nedsatt funksjonstilstand, alvorlig skade eller sterke smerter. Evne til å yte nødvendig omsorg til syke og hjelpetrengende i hjemmet og i institusjon. Evne til å verne befolkningens liv og helse med befolkningsrettede tiltak ved sykdomsutbrudd og andre hendelser. Evne til å håndtere atomhendelser og til å sørge for hurtig iverksettelse av tiltak for å beskytte liv, helse, miljø og andre viktige samfunnsinteresser.) Er dette en korrekt beskrivelse og som sektoren står inne for? 5. okt 2018 16 8
Funn og vurdering av innhentede ROS-analyser fra underliggende (HOD) virksomheter Gjennomgående (alle nivå) liten sammenheng mellom ROS-analysene og beredskap (tiltak og planer), med noen forbilledlige unntak. ROS-analyse som akademisk øvelse, mer enn å vurdere tjenestene og hvordan disse blir utsatt/prøvd? ROS-analysene er for lite tilpasset lokale forhold. Lokalt kan det synes som helse- og omsorgstjenesten er for lite involvert i ROS-arbeidet. Lite spor av kommunenes ROS-analyser i Fylkes-ROS. Lite spor av samarbeid på tvers av kommune og HF, fylkene/region og RHF. Det er ingen grunn til å hevde at beredskapen er dårlig, men vi mener bedre sammenheng mellom ROS-analyser og vurderinger vil kunne lede til enda bedre beredskap. Det er ikke grunn til å hevde at beredskapen er dårlig. Vi vurderer imidlertid at sterkere sammenheng mellom ROSanalyser og vurderinger på alle nivå vil kunne lede til bedret beredskap. 5. okt 2018 17 Risikoområder som må analyseres mer IKT informasjonssikkerhet, personvern og beredskap Forsyning av legemidler og medisinsk utstyr Antibiotikaresistens Sikkerhetspolitisk krisesituasjon Prioritering i en langvarig beredskapssituasjon Helsepersonellutfordringen Evakuering av storby CBRNE-hendelser (strålehendelser RN, kjemiske hendelser CE) Ansvar og oppdatering etter forvaltningsreformer (på tvers av sektorer) 5. okt 2018 18 9
Vurderinger Utvikling av risikobilder fremover hensiktsmessig arbeidsdeling? Tilsyn og veiledning som virkemidler for å fremme god beredskap ( forholdet mellom de to lovene, samordning av tilsyn, styrking av arbeidet med risiko- og sårbarhetsvurderinger) Styrking av arbeidet med risiko- og sårbarhetsvurderinger Forbedring og læring etter øvelser og hendelser 5. okt 2018 19 Overordnet, systematisk risiko- og sårbarhetsvurderinger FM tilsyn; samlet tilsyn med lovene (helse og beredskap) Lær av de gode eksempler; bedre samarbeid mellom helse og beredskapsavd. hos FM Opplæring og ansvarliggjøring av at kommunenes risiko- og sårbarhet i helseberedskapen inngår i kommunens vurderinger, analyser og planer Bedre opplæring i hva som er viktig i risiko- og sårbarhetsoversikt lokalt tilpasset fokus Er det ok at fylkesros ikke tar opp i seg kommuneros i eget område/egen teig? Forholdet mellom «Krisescenarioer» og lokale ROS-vurderinger 5. okt 2018 20 10
Beredskapstiltak Lokale planer og prosedyrer inkl. kommunikasjon og melding Øvelser og hendelser evaluering, avvikshåndtering, forbedring og testing av endringen Prioritet hos strømleverandør avstemme Eier og ansvarsforhold Nødstrømsaggregat Vedlikehold, oppgradering og fornyelse av infrastruktur Opplæring Omdirigering (evakuering) av pasienter 5. okt 2018 21 Forbedring og læring etter hendelser og øvelser Alle øvelser og hendelser skal gjennomgås med mål om læring og forbedring. Etter øvelser og hendelser er det viktig å avdekke om det har skjedd avvik i tjenesten eller leveransen, og om det fremkommer aktuelle tiltak for endring eller forbedring. Det er et lederansvar å sørge for at avvik, behov for endring og forbedring registreres, drøftes og konkluderes. Trening og øvelse bør inngå som en integrert del av virksomhetens ordinære drift. Ledere må besørge oppfølging av at vedtatt eller avtalt korrigering faktisk skjer, og at avvik er lukket eller endring og forbedring faktisk fungerer. Årlig øvelsesplan. 5. okt 2018 22 11