Spesialisthelsetjenesten sitt beredskapsperspektiv

Transkript

1 Spesialisthelsetjenesten sitt beredskapsperspektiv Er det mulig med omforente beredskapsplaner DPS Molde DPS Kristiansund 33 ambulansestasjoner, 1 RW of 1 FW DPS Sjøholt DPS Vegsund Ålesund Behandlingsklinikk Molde behandlingsklinikk Mork senter Aure Rehab

2 Prinsipper for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap: Ansvar: Den virksomheten som har ansvar for et fagområde eller tjenestetilbud i en normalsituasjon, har ansvaret for nødvendige beredskapsforberedelser og håndtering av ekstraordinære hendelser. Ansvaret gjelder også informasjon innenfor eget fagområde. Nærhet: Kriser håndteres på lavest mulige nivå. Likhet: Den organisasjonen man etablerer under kriser skal være mest mulig lik den man opererer med til daglig, jf. ansvarsprinsippet. Samvirke: Alle virksomheter har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med relevante aktører i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering. Dugnads prinsippet Inkludering av frivillige organisasjoner(dugnad) som støtter det offentlige hjelpeapparatet Kilde: Nasjonal Helseberedskapsplan, s.9 (2014) og Forelesning Kruke, UIS

3 Viktig å planlegge med alle aktører i akutte hendelser Kruke, 2012, UiS

4 Beredskap og samfunnssikkerhet Stortingsmelding nr.10 ( ) definerer beredskap som «planlagte og forberedte tiltak som gjør oss i stand til å håndtere uønskede hendelser slik at konsekvensene blir minst mulig» dette omfatter både tilsiktet og utilsiktet hendelse. Beredskap er også en del av kjeden samfunnssikkerhet. Samfunnssikkerhet er «samfunnets evne til å verne seg mot og håndtere hendelser som truer grunnleggende verdier og funksjoner og setter liv og helse i fare. Slike hendelser kan være utløst av naturen eller være utslag av tekniske eller menneskelige feil eller bevisste handlinger (ST.meld.nr.10, )

5 Forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap & 4 Planforutsetninger: Beredskapsplanene skal omfatte prosedyrer for ressursdisponering og omlegging av drift som sikrer nødvendig tjenesteytelse ved: interne og eksterne hendelser som vesentlig reduserer virksomhetens evne til å yte varer og tjenester. eksterne hendelser som vil innebære en ekstraordinær belastning på virksomheten og som kan kreve en generell omstilling av den ordinære driften for å kunne øke kapasiteten

6 Helseberedskap Formålet med norsk helseberedskap er å verne om liv og helse og bidra til at befolkningen kan tilbys nødvendig medisinsk behandling, pleie og omsorg i kriser og katastrofer i fredstid og krig. Helseberedskap er forvaltingens og helse- og omsorgstjenestens forberedelser for å forebygge og håndtere helsemessige konsekvenser av hendelser ulykker, kriser og katastrofer Kilde: Nasjonal Helseberedskapsplan, s.9 (2014)

7 3.1. Kommunene Kommunene har et helhetlig ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap, og har en sentral rolle i forebygging, beredskapsplanlegging og krisehåndtering. Kommuner skal etter helse- og omsorgstjenesteloven sørge for nødvendig helse- og omsorgstjenester for alle som oppholder seg i kommunen.. Kommunen har ansvar for å beskytte befolkningens helse og forebygge sykdom og skade, herunder smittevern, miljørettet helsevern, mattrygghet, drikkevann og strålevern i henhold til folkehelseloven, smittevernloven, matloven og strålevernloven. Kommunene skal samordne sine beredskapsplaner internt og med samarbeidsparter, som helseforetak, fylkeskommuner, fylkesmenn, Mattilsynet, Forsvaret, politi, Sivilforsvaret, Lokal redningssentral, Hovedredningssentralen, tros- og livssynssamfunn, frivillige organisasjoner og private aktører. Helseberedskap skal omtales i samarbeidsavtaler mellom kommunene og regionale helseforetak, helseforetak, jf Nasjonal rammeavtale om samhandling på helse- og omsorgsområdet mellom Helse- og omsorgsdepartementet og KS Oslo, Beredskapsplanene skal baseres på risiko- og sårbarhetsanalyser tilpasset kommunens art og omfang. Analysen skal omfatte kommunen, dens ansvarsområde og lokale forhold som innvirker på kommunens sårbarhet. Plikten til å yte tjenester omfatter virksomhet ved internasjonale grenseoverganger, havner og lufthavner, blant annet ved mottak av passasjerer og pasienter og andre utfordringer som følger av pandemi eller andre hendelser og helseforetak Helseforetak har plikt til å utarbeide beredskapsplaner for de tjenestene de er ansvarlige for. Regionale helseforetak og helseforetak skal samordne sine beredskapsplaner internt og med samarbeidsparter, tilsvarende omtalen for kommunene i punkt 3.1. Kilde: Nasjonal Helseberedskapsplan, s.16 (2014)

8 Kilde: Spesialisthelsetjenesteloven, 2-1 a. De regionale helseforetakenes ansvar for spesialisthelsetjenester Spesialisthelsetjenesten: personer med fast bopel eller oppholdssted innen helseregionen tilbys spesialisthelsetjeneste i og utenfor institusjon, herunder 1. sykehustjenester, 2. medisinske laboratorietjenester og radiologiske tjenester, 3. akuttmedisinsk beredskap, 4. medisinsk nødmeldetjeneste, luftambulansetjeneste og ambulansetjeneste med bil og eventuelt med båt, 5. tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet, herunder institusjonsplasser som kan ta imot rusmiddelavhengige med hjemmel i helse- og omsorgstjenesteloven 10-2 til 10-4, 6. transport til undersøkelse eller behandling i helse- og omsorgstjenesten og 7. transport av behandlingspersonell.

9 Beredskap vs. Kriser og katastrofer Krise: «En situasjon som stiller så store krav at en organisasjons ressurser og rutiner ikke strekker til» (Weiseth/Kjeserud) Katastrofe: «Hendelse/ulykk e som resulterer i store ødeleggelser og skade på mennesker/tap (Engen et.al, 2016). av liv»

10 Samarbeidsavtaler Virkeområde delavtale 11 Avtalen omfatter helse- og omsorgstjenestens ansvar og oppgaver i den akuttmedisinske kjeden, herunder krise- og katastrofeberedskap, og er avgrenset mot redningstjenester som ligger under Justisog Politidepartementet v/ Hovedredningssentralen (HRS). Samvirkeprinsippet medfører dog at ressursene ved behov stilles til rådighet for HRS. Den akuttmedisinske kjede omfatter medisinsk nødmeldetjeneste, kommunalt helsepersonell i vakt, bil-, båt- og luftambulanser, nødmeldetjenesten, og mottak for akuttinnleggelser i kommuner og helseforetak. Partenes plikter innenfor krise- og katastrofeberedskap Å samordne og dele egne planer for sosial og helsemessig beredskap for større ulykker, kriser katastrofer. Dette gjelder bl.a.: a) Utarbeide risiko- og sårbarhetsanalyser som grunnlag for planlegging (ROS-analyser) b) Samarbeide om planlegging og gjennomføring av øvelser c) Samordne og dele planer for forsyning og forsyningssikkerhet for materiell og medisinsk utstyr d) Beskrive varslings- og krisekommunikasjon e) Samarbeide om opplæring og vedlikehold av kunnskap og kompetanse i krisehåndtering f) Innkallingsrutiner for personell 2. Å samarbeide med andre nødetater (som brann/redning og politi, redningstjeneste), samfunnssektorer og frivillige organisasjoner for å sikre helhetlige beredskapsplaner og krisehåndtering, herunder: a) Samarbeide/utarbeide og dele planer for utvikling av akuttmedisinsk beredskap.

11 Akuttmedisinsk beredskap felles ansvar Den akuttmedisinske kjeden er samfunnets samlede organisatoriske, personellmessige og materielle beredskap for å kunne yte befolkningen akutt helsehjelp Kilde: Helse- og omsorgsdepartementet, Høring til Nasjonal helseplan, «Fremtidens helsetjeneste: Trygghet for alle»

12 Ansvarsfordeling mellom kommune og helseforetak Masseskade/storulykke Møre og Romsdal

13 Ulike grader av samordning Samvirke Myndigheter, virksomheter eller etater har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering.

14 Hvilke felles møteplasser har vi i dag? UFAB x 4?

15 Verdikjede samfunnssikkerhet og beredskap- Systematisk beredskapsarbeid Hovedelementer i beredskapsarbeidet Ha kunnskap og oversikt over risiko og sårbarhet Forebygge for å forhindre hendelser og kriser Ha beredskap for, og håndtere hendelser og kriser Gjenopprette funksjoner under og etter hendelser kriser Lære av erfaring fra hendelser og øvelser Kilde: Nasjonal helseberedskapsplan (A.Wibe 2013) 15

16 ROS-analyser på flere nivå og ulike sektorer

17 Overordnet ROS i Helse- og omsorgssektoren Masseskadehendelser langt fra sykehus med betydelig akuttkapasitet Enkeltstående terroraksjon Uvarslede naturkatastrofer Pandemi i Norge Smitteutbrudd på skip Bortfall av kritisk infrastruktur Vurderes nærmere: IKT informasjonssikkerhet, personvern og beredskap Forsyning av legemidler og medisinsk utstyr Antibiotika resistens Sikkerhetspolitisk krisesituasjon Prioritering i en langvarig beredskapssituasjon Helsepersonellutfordringen Evakuering i storby CBRNE-hendelser

18 Hva ser Helseforetaket som dimensjonerende beredskapshendelser 1?

19 Hva ser Helseforetaket som dimensjonerende beredskapshendelser 2?

20 Risiko i kommuner Hvilken dimensjonerende hendelser i kommuner har konsekvenser for spesialisthelsetjenesten? Hva ser kommunene som risiko?

21 Trafikkulykker med buss

22 40% får store skader og 10 % dør

23 Eksempel ressurser «Bussulykke Valldal» 38 passasjerer, 1 reiseleder og to sjåfører. 12 pasienter til Ålesund sjukehus og 4 pasienter til Molde sjukehus Ambulanser på skadestedet: 6 Luftambulanser tilgjengelig/mobilisert: 2 stk sea king, en sea king kansellert Luftambulanser på skadestedet: luftambulanse beredskap ÅSH

24 Beredskapsnivå, varsling og ledelse

25 Gul beredskap

26 Rød beredskap

27 Hva gjør Helseforetaket når alarmen går Scenario: Alvorlig ulykke med buss mot bil på Ørskogfjellet ved Sjøholt. 60 personer involvert. 12 livløse/døde røde?...gule..grønne.

28 AMK varsler primærressurser Sjekkliste/tiltakskort katastrofe Nærmeste ambulanser og legevaksentral/lege Luftambulanse Medisinsk alarmteam Vurderer å styrke egen bemanning Varsler evt. hvis avklart mottakende sjukehus (V,M,K varsler internt via P-søk selv. Å- varsler AMK via AMK COM) Sjukehus utenom Å blir tatt med i primærvarsling via nødnett (LVS/AM på sjukehus) Stor ulykke

29 Primærvarsling prehospitale ressurser

30 Alarmteam ankommer AMK Anestesilege (leder alarmteam) Traumeleder Medisinsk lege (LIS lege) Aksjonslogg AMIS til involverte sjukehus (hvis ikke allerede utført) Beslutningstøtte- METAFOR melding videre varsling/fungere som krisetab Alarmteam (fungerende krisestab AMK MR vurderer Førstemøte og fokus/aksjoner)

31 Metafor STATUS x x Krysset Giskemovegen / E39 (noen km fra Sjøholt Sentrum Buss kollidert front mot front mot privatbil i 80 sone E39 fra Ålesund/Sjøholt og fra Vestnes Diesellekkasje Brann i kjøretøy som følge av strømgnist/varme og Diesel ?? Høyenergiskader: Multitraumer, Bruddskader, medisinske følgeskader Per Spook Epi Glottis Gvarv Tourniquet Fylles ut av Alarmteam i samarbeid med vaktleder AMK- Er beslutningstøttegrunnlag

32 Sekundærvarsling prehospitale ressurser bistand fra R-AMK?

33 Varsling og rapporteringslinjer i helsesektoren på lokalt og nasjonalt nivå. Kilde: Nasjonal helseberedskapsplan

34 Relaterte dokumenter (referansar) Regional helseberedskapsplan Samhandlingsavtalar med kommuner Nasjonal helseberedskapsplan (Helse- og omsorgsdepartementet 2014) Helseberedskapsloven (lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap) Helsepersonelloven (lov 2.juli 1999, Lov om helsepersonell). Lov om spesialisthelsetjeneste (Helse- og omsorgsdepartementet 1999) Smittevernloven (lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer) Forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid (23. juli 2001 nr. 881). Akuttmedisinforskriften (20. mars 2015 nr. 231). Forskrift om internkontroll i helsetjenesten (20. desember 2002 nr. 1731). Nasjonal veileder for masseskadetriage (Helsedirektoratet 2013) Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer (Helsedirektoratet 2011) PLIVO. Nasjonal prosedyre. Nødetatenes samvirke ved livstruende vold(helsedirektoratet, Politidirektoratet og Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap.16 februar 2015) Nasjonalt risikobilde (årlig publikasjon fra DSB) Hans Olav Ose Beredskapsleiar HMR