PhDprosjekter. Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen



Like dokumenter
Ph.dprosjekter. Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen

Søkerseminar ph.d.-program Hva kjennetegner en god prosjektbeskrivelse?

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Prosjektplan. Atle Grov Willy Gabrielsen Einar tveit

Modige møter i respekt og omtanke. Selvhjelp og etikk. Psykiater Unni Kristiansen

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål

NMBU nøkkel for læringsutbytte - Bachelor

DRI 3001 Litteratur og metode Arild Jansen AFIN

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

KVALITATIVE METODER I

DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter)

Læringsutbytte BA i nyskaping og samfunnsutvikling

Gus Strømfors og Marit Edland-Gryt

Resultater fra 3 institusjoner. Samarbeid mellom Krafttak for sang, Folkeakademiet og NTNU, Gjøvik 1.amanuensis Kari Bjerke Batt-Rawden Faglig leder

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

Formål og hovedinnhold musikk Grünerløkka skole

samfunnsvitenskap Søknadsfrist

Prosjektoppgave INF3290 høsten 2017

TRENINGSLÆRE. - Trenerrollen - Metoder -Krav

Prosjektoppgave INF3290 høsten 2018

Læreplan i dans i perspektiv - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans

MN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven

Om prosjektbeskrivelsen

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005

Studieplan 2005/2006

Lærekontrakt Emne HSSOS Bachelor i sosialt arbeid

Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Læreplan i idrett og samfunn - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

Forskningsmetoder. INF1050: Gjennomgang, uke 13

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ulike metoder for bruketesting

Teorien om indre og ytre empiri. Nanoterapi del

Læreplan i treningslære - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

Årsplan i norsk 7. trinn

Prosjektoppgave INF3290 høsten 2016

Forskningsmetoder i informatikk

TJORA: TIØ10 + TIØ11 FORELESNING 1 - HØSTEN 2003

Prosjektoppgave INF3290 høsten 2017

- være i en form som gjør resultatene etterprøvbare eller anvendelige i ny forskning

Læreplan i teaterproduksjon - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama

Årsplan i musikk for 3.trinn Læreverk: Musikkisum 3

Kroppsøving og idrettsfag (faglærer), bachelor

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet

2MKRLE171-3 KRLE 2, emne 3: Filosofi, etikk og konfesjonskunnskap

Toppidrett 3 KONKRETISERINGER (Lokal læreplan)

Samfunnsvitenskapelig metode innføring

Veiledning som fag og metode

Brukermedvirkning på systemnivå og individnivå

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009

KVALITATIVE TILBAKEMELDINGER FRA INSPIRASJONSDAG FALSTAD 2013

Prosjektoppgave INF3290 høsten 2015

SENSORVEILEDNING. Vurdering av innlevert sluttrapport og muntlig eksamen. Dato: 11. desember Eventuelt:

-den beste starten i livet-

Læreplan i felles programfag i Vg1 service og samferdsel

UTØVENDE STUDIUM - BACHELOR (1.syklus) UTØVENDE STUDIUM - MASTER (2.syklus)

Program Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon Gruppearbeid i teamene

Formalia og vurderingskriterier for eksamensdel 2 av PPU3100T

Læreplan i scenisk dans fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål

Studieplan 2015/2016

SELVEVALUERING Å FORSKE PÅ EGEN ARBEIDSPLASS - UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Sindre Vinje, Seniorrådgiver Folkehøgskoleforbundet Oslo

Formalia og vurderingskriterier for eksamensdel 2 av PPU3100T

Brukerundersøkelser når innvandrere er brukere. Anne Britt Djuve, Fafo Elisabeth Gulløy, SSB

Kapittel 1 Spørsmål og svar teori og empiri

Hovedmål. Delmål: Deltakeren skal:

2MKRLE KRLE 2, emne 4: Religion, samfunn og estetikk

VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING

Kvalitet og kvalitetsutvikling i veiledning

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

ÅRSPLAN I MUSIKK 9. TRINN Kan delta med enkle, imiterte bevegelser til musikk. Kan uttrykke kreative og passende bevegelser til musikk

Læreplan i toppidrett - valgfrie programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

Forskningsmetoder i informatikk

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Studieplan 2007/2008

Læreplan i lederutvikling - valgfrie programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

- et godt sted å være - et godt sted å lære

Ph.d i studier av profesjonspraksis

LEDERUTVIKLINGSPROGRAM

ARBEIDSLIVSFAGET OG UTDANNINGSVALG, TO SIDER AV SAMME SAK?

Last ned Yrkesetikk - Kristian Alm. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Yrkesetikk Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Etikk - en praktisk vinkling - Kjartan Skogly Kversøy. Last ned

SOS H KVALITATIVE METODER - FORELESNING 2 - TJORA 2007

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

NTN instruktørstige. NTN Instruktør 1: o Tidligere barneinstruktørkurs, samt ytterligere 60 sider med nytt stoff o Kompetansekrav for grad 1.

Hva er jentesnakk metoden? Noen viktige momenter for å kunne lykkes med jentesnakk grupper. Ved Rønnaug Sørensen

1. Dette sitter du igjen med etter et komplett program hos Talk

Studieplan, årsenhet idrett

Fra idé til publikasjon

Læringsutbytte og vurderingskriterier

Innføring i sosiologisk forståelse

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Lederutviklingsprogram 2015

Praksisplan for Sørbø skole, master spesped

Vedtatt av NRT Karakterbeskrivelser og vurderingskriterier for sensur av bacheloroppgaver i ingeniørfag

STUDIEPLAN. Årsstudium i idrett. 60 studiepoeng, heltid. Tromsø

Skriftlig veiledning til Samtalen. Finansnæringens autorisasjonsordninger

Å være eller ikke være deltager. i en matematisk diskurs

2MKRLE171-4 KRLE 2, emne 4: Relgion, samfunn og estetikk

Læreplan i treningslære felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

Transkript:

PhDprosjekter Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen

Støtteverdig: Vanlige punkter Tema: Interessant, relevant, nyskapende Problemstillingen håndterbar innen normert tid søknaden signalerer trygghet for at prosjektet gjennomføres Demonstrerer faglig oversikt og innsikt fortrolighet med faget og problemstillingen God sammenheng mellom problemstilling, datainnhenting og hvordan resultatene vil bli utviklet Litteraturgjennomgang godt integrert i søknadsteksten God bedømmelse av behov for data og ambisjon for datainnhenting Etiske problemstillinger dekket (hvis relevant) Søker med troverdig bakgrunn, praksis, resultater

Ikke støtteverdig (1): Uklar, for generell eller for mangfoldig problemstilling svak begrepsavklaring Problemstillingen basert på løse påstander og korstog For bredt nedslagsfelt (kulturpolitikk, sceniske valg, musikkutdannelse ) Vitenskapsteori-fellen: uklart hva slags type innsikt som skal genereres Individuelle erfaringer/opplevelser Strukturell/systemiske innsikt Diskursive funn Svak sammenheng mellom problemstilling og tilfang av nødvendig teori for å håndtere problemstillingen

Ikke støtteverdig (2): Problemstillingen og/eller teorigrunnlaget er perifert eller aparte i forhold til fagets tradisjon og tyngdepunkter Ingen eller svak litteratursøk Demonstrerer ikke nok fagkunnskap om feltet Litteraturgjennomgang dårlig integrert i søknadsteksten Hvis blandet metode (kvalitativ kvantitativ); uklart hvordan utvalg datainnhenting analyse skal smelte sammen Ikke belyst etikk når det er nødvendig (video-opptak, helserelaterte data osv.) Upresist språk

Gjentakelse i musikkterapi Sammendrag Musikkterapeutisk praksis er full av gjentakelser: i musikalske uttrykk, i handlinger, i samtaler, i ytre rammer. Gjentakelse er likevel ikke grundig beskrevet i musikkterapifaget. I mitt prosjekt vil jeg studere dette sentrale fenomenet gjennom en kvalitativ studie fundert i empiri hentet inn gjennom videoobservasjon av og semistrukturerte intervjuer med seks musikkterapeuter. Jeg vil undersøke nærmere hva som gjentas, hvordan gjentakelse foregår, og hvilke funksjoner gjentakelse kan ha. I faglitteratur står to ulike forståelser av gjentakelse sentralt: En positiv forståelse hvor gjentakelse knyttes til for eksempel forutsigbarhet og trygghet, og en negativ hvor gjentakelse knyttes til tvangsatferd og kjedsommelighet. I mitt prosjekt vil jeg spørre hva det er som skiller positiv fra negativ gjentakelse. Jeg vil anvende flere teoretiske perspektiver for å belyse de empiriske funnene, deriblant trygghetsskapende gjentakelse, gjentakelsestvang og gjentakelse med forskjell.

Mental øving Sammendrag Det har de siste årene blitt rettet stor interesse rundt mental trening i idrett. Vi hører og leser ofte om idrettsutøvere som forklarer suksess med mental styrke og trening. Innen idrett er den mentale delen av forberedelser av topprestasjoner en uvurderlig faktor på veien til suksess. Vi finner flere fellesnevnere i musikk og idrett når man retter nærmere fokus på veien mot ekspertprestasjoner innen begge disipliner. I dette prosjektet ønsker jeg å undersøke og trekke inn elementer fra idrettens mentale treningslære gjennom utprøving av utvalgte mentale teknikker innen høyere musikkutdanning. Gjennom videoopptak og ukentlig jobbing med strykestudenter ønsker jeg å finne svar på om musikkstudenter vil kunne oppleve en konstruktiv utvikling gjennom inkorporering av mentale treningsteknikker som målsetting, spenningsregulering og visualisering i den daglige virksomheten mot en profesjonell yrkeskarriere. Vil oppøving av mental øving være hensiktsmessig for fremtidig utvikling av utøvende musikere, og vil strukturert mental øving oppleves som et konstruktivt verktøy blant musikkstudenter og professorer?