Fylkesdelplan for klima og energi Høring november - desember 2008
2
Sør-Trøndelag fylkeskommune Fylkesdelplan for klima og energi Forslag til planprogram Høring november - desember 2008 1. Formål Formålet med planarbeidet er å komme fram en handlingsrettet plan for hvordan virksomheter og innbyggere i Sør-Trøndelag sammen skal nå fylkesplanens fastsatte mål for klima og energi. Fylkesdelplanen skal omsette fylkesplanens mål i handling. Følgende temaer kommer til å bli viktige i planen: Utvikling og bruk av klimavennlig teknologi Overordnet strategi for å sikre stabil energiforsyning i Sør-Trøndelag Klimahensyn innenfor energiforsyning Reduksjoner i klimautslipp gjennom tiltak innen transport, bygg, næringsliv, offentlige virksomheter, og forbruk/levemåter Planen skal også inkludere andre temaer som inngår i mål og strategier for henholdsvis klima og energi i felles fylkesplan 2009-2012 for trøndelagsfylkene. Den endelige prioriteringen av temaer og tiltak kommer til å bli avklart gjennom det nærmere planarbeidet. Planen skal omfatte Sør-Trøndelagssamfunnet, og den skal utarbeides av fylkeskommunen i dialog og samarbeid med kommuner og andre offentlige etater og med aktører fra næringsliv, forskningsinstitusjoner og organisasjoner i fylket. Planens handlingsdel skal være konkret med ansvarsplassering hos regionale aktører. 2. Bakgrunn Fylkestinget i Sør-Trøndelag vedtok i februar 2008 at fylkeskommunen skal utarbeide og vedta en fylkesdelplan for klima og energi seinest innen utgangen av 2009. Vedtaket har blant annet bakgrunn i sterke nasjonale føringer om reduksjon av klimagassutslipp. Felles fylkesplan 2009-2012 (vedtatt oktober 2008) fastlegger en helhetlig regionalpolitikk for Trøndelag. Mål og strategier for de to temaene klima og energi i fylkesplanen utgjør mål og danner rammer for fylkesdelplanarbeidet. Fylkesdelplanen blir oppfølginga og handlingsdelen for Sør-Trøndelag av mål og strategier i fylkesplanen. Innenfor klima har trøndelagsfylkene lagt det overordnede målet tett opp til de nasjonale målene og vedtatt et regionalt mål om 30 prosent utslippsreduksjon innen 2020 sammenlignet med 1991. Det legges videre opp til at Trøndelag skal spille en Foto på framsiden (f.v.): Bjørn Rørslett / NN / Samfoto. David Troot / Samfoto. Jens Sølvberg / Samfoto 3
ledende rolle i utvikling av klimavennlig teknologi og tilrettelegging for klimavennlige virksomheter og levemåter. Energimålet fokuserer på at Trøndelag skal utvikle sine fortrinn på energiområdet i samsvar med prinsippene for bærekraftig utvikling. De overordna målene i fylkesplanen er konkretisert gjennom delstrategier og videre drøfting av problemstillinger. Klima er for øvrig et gjennomgående tema i hele planen, og relevant klimaproblematikk tas opp i tilknytning til flere planområder. Føringene er utdypet i avsnitt 5 i planprogrammet og vil også bli tatt opp mer utførlig i den endelige planen. 3. Planens status etter plan- og bygningsloven Stortinget vedtok i juni 2008 ny plan- og bygningslov. Regjeringen arbeider for at den nye loven skal settes i verk fra 1. juli 2009. Det skal først utarbeides nødvendige forskrifter, rundskriv og veiledning. Den nye plan- og bygningsloven tar i bruk begrepet regional plan om det som nå heter fylkesplan eller fylkesdelplan. Begrepet fylkesdelplan går ut av bruk, og planen blir dermed etter alt å dømme ferdigstilt som Regional plan for klima og energi etter at den nye loven er iverksatt. Regionale planer etter det nye lovverket blir gjort mer forpliktende for regionale myndigheter enn dagens fylkes(del)planer. Etter den nye loven skal en regional plan legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen. Etter plan- og bygningsloven fra 1985 er fylkes- (del)planene bare retningsgivende for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i fylket. Et gyldig planvedtak etter den ny loven vil skape forpliktelser for offentlige myndigheter og organer til å søke å følge opp og gjennomføre planen. Med uttrykket legges til grunn menes at planen heller ikke for myndighetene medfører absolutte forpliktelser av rettslig art. Det kan imidlertid gjøres avtaler om konkret oppfølging, blant annet gjennom handlingsprogram til den regionale planen. En regional plan får ikke direkte rettsvirkning overfor private aktører. Det må i så fall knyttes regionale planbestemmelser vedr. arealbruk til planen. 4. Andre relevante planer Det er flere vedtatte planer og igangsatte planprosesser i Sør-Trøndelag som tar opp temaer relatert til energi, klimagassutslipp og klimatilpasning. Dette gjelder blant annet planer for arealplanlegging og transportpolitikk. Disse planene inneholder også tiltak eller forslag til tiltak som har sentral betydning for å nå klimamål og energimål. Temaene vil ikke bli håndtert i fylkesdelplan for klima og energi, men vil bli fulgt opp gjennom egne, tidligere fastsatte prosesser. De viktigste planene/prosessene er: Ny giv, fylkesdelplan for arealbruk og transport i Trondheimsregionen. Vedtatt i fylkestinget 2003. Anbefalinger om fortetting, styrking av kollektivtrafikk, tilrettelegging for gang- og sykkeltrafikk. 4
Program for miljøvennlig og effektiv kollektivtrafikk i Trondheimsregionen. Vedtatt i fylkestinget juni 2008. Satsing på kollektivtrafikk. Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen (IKAP). Igangsatt av Samarbeidsutvalget for Trondheimsregionen. Planprogram er på høring. Framtidens byer nystartet samarbeid (2008-2014) mellom staten og de 13 største byregionene i Norge (Trondheim inkludert) med fokus på redusert klimagassutslipp. Fylkesdelplan for vindkraft 2008-2020. Forventes sluttbehandlet i fylkestinget desember 2008. Anbefaler omfang av og lokaliseringsprinsipper for vindkraftutbygging i Sør-Trøndelag. Melding om kystskogbruket om utfordringer, muligheter og virkemidler i skogbruket (2008). Fylkeskommunene fra Rogaland til Finnmark står bak rapporten. Risiko-og sårbarhetsanalyse for Sør-Trøndelag, som blant annet legger vekt på tilpasning til framtidige klimaendringer. 5. Innholdet i fylkesdelplanen 5.1. Temaer Følgende temaer skal drøftes i fylkesdelplanen: Utvikling av ny klimavennlig teknologi: Hvordan man skal ivareta og forsterke regionens tydelige posisjon innen forskning og utvikling av klimavennlig teknologi og fornybar energi. De sterke forsknings- og utdanningsmiljøene i Trondheim og øvrige Trøndelag, ikke minst innen teknologi, er sterkt understreket i nylig vedtatt fylkesplan, som framhever betydningen denne innsatsen har både som bidrag til å løse klimautfordringene globalt/nasjonalt, og for kompetanse og arbeidsplasser i landsdelen. Energiforsyning, verdiskapning gjennom olje og gass: Overordnet strategi for å sikre stabil og tilstrekkelig energiforsyning. Innsats for å nå fylkesplanens mål om økt anvendelse og foredling av gassressursene i Trøndelag, med vekt på utvikling av teknologi for rensing og lagring av CO 2. Klimavennlige energiløsninger: Tiltak for bruk av klimavennlige energiløsninger, inkludert utbygging av fornybar energi som vannkraft og vindkraft. Det vil blant annet bli vist til eksisterende planer for utbygging av fornybar energi. Rensing og lagring av CO 2 for å minske utslippene fra olje- og gassvirksomheten. Utbyggingsmønster/lokaliseringspolitikk/transport: Påpeke betydningen av en utbyggingspolitikk som legger vekt på fortetting, minst mulig arealbeslag og gode transportløsninger. Vise til eksisterende planer og prosjekter som omfatter Sør-Trøndelag. Eventuelle nye forslag skal ses i sammenheng med pågående arbeid. Klimavennlige virksomheter og levemåter: Hvordan offentlige virksomheter, næringsliv og befolkning kan bidra til å redusere klimagassutslippene. Tiltak i offentlig regi som kan gjøre det lettere for befolkningen å velge klimavennlige løsninger, slik som tilrettelegging for økt kollektivtrafikk. Inkluderer tiltak for å redusere klimagassutslipp innenfor fylkeskommunens egen virksomhet, blant annet gjennom planlegging og drift av egen bygningsmasse. Inkluderer også muligheter for å binde CO 2 gjennom 5
tiltak i skogbruket. Planen kan ikke brukes til direkte å pålegge privat sektor å gjennomføre tiltak. Kommunenes klima- og energiplanlegging: Hvordan fylkeskommunen og primærkommunene gjennom samlet innsats kan oppnå reduksjon av klimagassutslipp i Sør-Trøndelag. En stor del av de sørtrønderske kommunene arbeider nå med energi- og klimaplaner. Klimatilpasninger: Hvilke virkninger av klimaendringer man bør være forberedt på, og viktige tilpasninger. Nær kobling til arbeidet med risiko-og sårbarhetsanalyse for Sør- Trøndelag, som blant annet legger vekt på tilpasning til framtidige klimaendringer. Gruppering av temaer i den endelige planen kan komme til å avvike fra måten det er satt opp her. Prioritering av innsatsen kommer til å bli avklart gjennom det videre planarbeidet. 5.2. Nærmere om bakgrunnen for drøftingen av temaer i fylkesdelplanen Føringer for norsk forvaltning og politikk knyttet til utslipp av klimagasser er lagt i St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk og behandlingen av denne i Stortinget. Overordnede mål for norsk klimapolitikk går i korthet ut på: Norge skal i perioden 2008 2012 overoppfylle forpliktelsen i Kyoto-protokollen med 10 prosent. Overoppfyllelsen skal skje ved bruk av Kyoto-mekanismene. Norge skal fram til 2020 kutte de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i 1990. Norge skal være karbonnøytralt i 2030. Regjeringens klimamål skal nås ved betydelige reduksjoner i norske utslipp og ved at Norge betaler for utslippsreduksjoner i andre land. Innenlands arbeider regjeringen for å bygge ut mer fornybar energi, for CO 2 -håndtering i forbindelse med bruk av fossil energi, og for å minske klimagassutslippene fra blant annet byggevirksomhet og transport. I tillegg satses det på internasjonale tiltak: kjøp av klimakvoter, finansiering av utslippsreduserende tiltak i andre land, og støtte til tiltak mot avskoging i utviklingsland. Regjeringen vektlegger videre at også arealpolitikk og transportplanlegging skal bidra til reduserte klimautslipp. Dette er uttrykt blant annet gjennom viktige arealpolitiske føringer i St.meld. nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. Det er kommunene som har hovedansvaret for arealforvaltningen, gjennom planlegging og forvaltning etter plan- og bygningsloven. Stortingsmeldingen om norsk klimapolitikk vektlegger at kommunene spiller en viktig rolle i arbeidet med energiomlegging og for å nå nasjonale mål om reduksjon i klimagassutslipp. Det gis statlig støtte gjennom Enova til kommunal klima- og energiplanlegging. Energisektoren skal ivareta en rekke samfunnsmål, inkludert verdiskapning gjennom virksomheten på norsk sokkel, og stabil og sikker energiforsyning til befolkning og næringsliv over hele landet. De siste årene har det vært mye oppmerksomhet om kraftsituasjonen i Midt-Norge som region. I tillegg fokuseres det på behovet for for- 6
sterkninger og utbedringer av kraftledningsnettet (både sentralt og regionalt nett) i flere områder av landet. Både klimahensyn og andre miljøhensyn er imidlertid sterkt vektlagt i norsk energipolitikk. Utvinning av olje og gass skal skje innenfor miljømessig forsvarlige rammer og i sameksistens med andre næringer. Energiproduksjon skal generelt skje gjennom effektiv og miljøvennlig utnyttelse av naturressursene. Regjeringens visjon er at Norge skal være en miljøvennlig energinasjon, og være ledende innenfor utviklingen av miljøvennlig energi. Det er satt et mål om etablering av 3TWh ny fornybar energi på landsbasis. Felles fylkesplan for Trøndelag ble vedtatt i felles fylkesting for Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag 1. oktober 2008. Temaene klima og energi har fått sentral plass i fylkesplanen, og de mål og strategier som planen gir for klima- og energisatsing i regionen, uttrykker den regionale politikken på området. Planen fastsetter følgende overordnede mål: Klima som utfordring og mulighet for Trøndelag: Redusere utslippene av klimagasser i Trøndelag med 30 % innen 2020 sammenlignet med 1991 Trøndelag skal spille en ledende rolle i utvikling av ny klimavennlig teknologi og tilrettelegging for klimavennlige virksomheter og levemåter Energi produksjon og anvendelse: Utvikle Trøndelags fortrinn på energiområdet i samsvar med prinsippene for bærekraftig utvikling Innenfor de to planområdene er det fastsatt følgende strategier: Klima som utfordring og mulighet for Trøndelag: 1. Samordne kommunenes klima- og energistrategier med de regionale strategiene 2. Forberede Trøndelag på de klimaendringer som kommer 3. Tilrettelegge for miljøvennlige virksomheter og levemåter 4. Reduserte klimagassutslippene fra transport 5. Øke fokus på skogbrukets rolle som klimaforbedrende faktor 6. Utvikle Trøndelag til en foregangsregion for klimavennlige energiløsninger. Energi produksjon og anvendelse: 1. Støtte lokal og regional energiproduksjon basert på regionens naturgitte styrke innen fornybar energi 2. Gjennom våre forsknings- og utviklingsmiljøer skal Trøndelag innta en aktiv rolle i utviklingen av fornybar energi 3. Sikre stabil kraftforsyning gjennom lokal produksjon og tiltak for nettutbedring 4. Effektivisere energibruken og erstatte fossil energi med fornybar 5. Arbeide for økt anvendelse og foredling av gassressursene i Trøndelag, med spesiell vekt på utvikling av nødvendig teknologi for rensing og lagring av CO 2. Andre delstrategier i fylkesplanen med særlig klar relevans for fylkesdelplan for klima og energi: Bruk av naturressurser i et bærekraftig perspektiv: 4. Styrke bærekraftig arealplanlegging for Trondheimsregionen, byene og tettstedene i Trøndelag 7
Kommunikasjoner interne og eksterne forbindelser: 2. Bedre reisemulighetene med båt, buss og bane i regionen gjennom økt frekvens og reisehastighet 3. Tilrettelegge for økt bruk av miljøvennlige transportformer i tettbygde områder Fylkesplanen gjelder begge fylker og er på et overordna nivå. En viktig oppgave i forbindelse med fylkesdelplanen vil derfor være å konkretisere klima- og energipolitikk for Sør-Trøndelag. 6. Planens oppbygging Planen kommer til å bestå av: Faktadel, Mål, Handlingsprogram, Konsekvenser/oppfølging. 6.1. Faktadel Faktadelen skal ta for seg mål, utfordringer og forpliktelser. Den regionale situasjonen skal vektlegges, men planen skal også informere om status og mål nasjonalt og internasjonalt. Den skal ut fra eksisterende kunnskap beskrive status og mulige framtidsbilder når det gjelder klimagassutslipp, forventede klimaendringer og energiforsyning. I forbindelse med fylkesdelplanen for vindkraft er det tidligere utarbeidet et Energinotat for Sør-Trøndelag, som gjennomgår ulike energikilder og drøfter potensialet i dem. Dette notatet, eventuelt med enkelte oppdateringer og suppleringer, utgjør en viktig basis for arbeidet med fylkesdelplan for klima og energi. Faktadelen skal også beskrive mål og tiltak som er eller vil bli iverksatt i henhold til andre planer og vise hvordan dette utgjør en integrert del av Sør-Trøndelags totale innsats for å nå regionalt fastsatte mål for hhv klima og energi. 6.2. Mål Med utgangspunkt i fylkesplanens mål og strategier for klima og energi, relevante målformuleringer innen andre planområder i fylkesplanen, samt fylkesdelplanens faktadel, skal det vurderes hvilke mål strategier som er viktigst for Sør-Trøndelag. Måldelen skal gjenta og eventuelt konkretisere mål og strategier fra felles fylkesplan, synliggjøre målenes relevans for ulike arbeidsområder, og klargjøre hvilke mål og strategier som gis sterkest prioritet. Fylkesplanen gjelder begge fylker og er på et overordna nivå. En viktig oppgave i forbindelse med fylkesdelplanen vil derfor være å konkretisere klima- og energipolitikk for Sør-Trøndelag. Avveining og konkretisering av mål og strategier skal skje i samarbeid og dialog med kommuner og andre samarbeidsgrupper. 6.3. Handlingsprogram Handlingsdelen av fylkesdelplanen skal ta for seg hvordan mål og strategier skal operasjonaliseres gjennom handlinger og tiltak. Dette blir den viktigste delen av planen. Utviklingen av handlingsdelen skal skje i samarbeid og dialog med kommuner og andre samarbeidsgrupper. Handlingsdelen skal gjøres så konkret som mulig og skal ta for seg hvilke tiltak som kan gjennomføres av ulike aktører. 8
Tiltakene skal omfatte fagområder der Sør-Trøndelag fylkeskommune har en definert rolle og et handlingsrom for å iverksette tiltak. Samtidig skal planen også omfatte fagområder der resultater i første rekke oppnås av andre aktører i fylket (eks. næringsliv og organisasjoner) eller i et samspill mellom fylkeskommunen og andre. Deltakerne bør også synliggjøre hvilke interne grep som gjøres i forhold til egen virksomhet. 6.4. Konsekvenser og oppfølging Samfunnsmessige, miljømessige og økonomiske/administrative konsekvenser av tiltakene skal beskrives. Planen skal påpeke hvilke prosesser og tiltak som krever nærmere gjennomdrøfting og konkretisering. Eventuelle behov for bruk av regionale planbestemmelser (jf. ny plan- og bygningslov, 8-5) kan vurderes i planarbeidet. Planen skal også ta opp spørsmål om behov for planrevisjon/rullering, og den skal drøfte hvordan måloppnåelsen bør evalueres. 7. Planprosessen Sør-Trøndelags klima- og energiplan utarbeides som fylkesdelplan. Planarbeidet startet våren 2008 og skal avsluttes innen utgangen av 2009, med fylkestingsbehandling av planen. Oppstartfase Hovedfase Sluttfase 3. kvartal 2008 4. kvartal 2008 1. kvartal 2009 2. kvartal 2009 3. kvartal 2009 4. kvartal 2009 Forberedelser. Forslag til planprogram på høring. Vedtak planprogram januar. Utarbeidelse av plan. Utarbeidelse av plan. Forslag sendes på høring innen 1. juli. Forslag fylkesdelplan på høring augustseptember. Bearbeiding av merknader. Politisk behandling og vedtak. Oppstartsfase (3. og 4. kvartal 2008) omfatter blant annet høring på framlagt planprogram og avsluttes med vedtak av planprogram i fylkesutvalget januar 2009. I hovedfasen av prosessen (1. og 2. kvartal 2009) skal myndigheter, næringsliv og organisasjoner samarbeide om forslag til fylkesdelplan med handlingsprogram. Forslag skal sendes på høring seinest 1. juli. Sluttfasen (3. og 4. kvartal 2009) består av høring fram til ca. utgangen av september, bearbeiding av planforslaget på bakgrunn av innkomne høringsuttalelser, og politisk prosess fram mot endelig vedtak i fylkestinget desember 2009. Planprosessen forankres i fylkeskommunens administrasjon og organiseres med prosjektleder, styringsgruppe, arbeidsgruppe, samråd og referansegruppe. Sentrale deltakere i planarbeidet foruten fylkeskommunen, er representanter fra kommuner/ KS, regionale statsetater, deler av sør-trøndersk næringsliv, forskningsmiljøer og organisasjoner, samt nabofylker. Disse samarbeidsaktørene vil bli involvert blant annet gjennom formell deltakelse i planprosessen (se nedenfor). I tillegg legges det opp til aktiv informasjon og kommunikasjon, dels rettet mot samarbeidsaktørene og dels mot andre interesserte. Fylkesdelplanen vil være tema på møter med forskningsmiljøer, næringsliv og organisasjoner, i KS-nettverket Livskraftige kommuner (klima og energi), etatsjefsmøte, møter i regional stat, samt regionrådsmøter. Materi- 9
alet vil bli lagt ut på internett, og høring av planforslaget skal annonseres i dagspressen. Organisering: Fylkeskommunen v/faggruppe areal og miljø, Regional utvikling, er sekretariat for planarbeidet. Prosjektleder har ansvar for å koordinere prosessen fram mot ferdig fylkesdelplan. Fylkesutvalget er styringsgruppe. Arbeidsgruppa har representanter fra fylkesmannen, KS, Trondheim kommune og fylkeskommunen. Gruppa skal være operativ og bistå prosjektleder til å forankre og skape en levende fylkesdelplan. Det vil bli lagt opp til kontaktmøter, både gjennom deltakelse på samarbeidsaktørenes egne møter og samlinger, og gjennom å initiere egne møter. Interne faggrupper hos samarbeidsaktørene supplerer prosjektleder/arbeidsgruppa. Ved milepæler i prosessen inviteres ledelsesnivå blant samarbeidsaktørene til samråd. I tillegg opprettes åpen referansegruppe (e-postgruppe). 8. Dokumenter Storting og regjering: Norges offentlige utredninger, 2006. Et klimavennlig Norge. NOU 2006:18. www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/nou-er/2006/nou-2006-18.html?id=392348 Miljøverndepartementet, 2007. Norsk klimapolitikk. St.meld. nr. 34 (2006-2007). www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/stmeld-nr-34-2006-2007-.html?id=473411 Stortinget, 2008. Avtale om klimameldingen. www.regjeringen.no/upload/md/vedlegg/klima/avtale_klimameldingen.pdf Stortinget, 2008. Innst. S. nr. 145 (2007-2008). www.stortinget.no/inns/2007/inns-200708-145.html Miljøverndepartementet, 2007. Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. St.meld. nr. 26 (2006-2007). http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/stmeld-nr-26-2006-2007-.html?id=465279 Regjeringen, 2008. Forslag til statsbudsjett for budsjettåret 2009. St.prp. nr. 1 (2008-2009). Olje- og energidepartementet: www.regjeringen.no/nb/dep/oed/dok/regpubl/stprp/2008-2009/stprp-nr-1-2008-2009-.html?id=530273 Miljøverndepartementet: www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/regpubl/stprp/2008-2009/stprp-nr-1-2008-2009-.html?id=530799 Regionalt: Sør-Trøndelag fylkesting: Vedtak til strategiplan 2008-2011 (Sak 121/07). / Oppfølging strategiplanen. (Sak 3/08.) Se www.stfk.no (Politikk og demokrati / Politiske møter) Sør-Trøndelags fylkeskommune m.fl.: Felles fylkesplan for Trøndelag 2009-2012. Vedtatt 2008. Se www.stfk.no eller www.trondelagsradet.no Ny giv, arealbruk og transport i Trondheimsregionen. Vedtatt 2003. www.stfk.no/tjenester/plan_og_miljo/planlegging/fylkesplan_og_regional_planlegging/ Program for miljøvennlig og effektiv kollektivtrafikk i Trondheimsregionen. Vedtatt 2008. Fylkesdelplan vindkraft. Under arbeid. www.stfk.no/tjenester/plan_og_miljo/vindkraft/ 10
Risiko-og sårbarhetsanalyse for Sør-Trøndelag. Under arbeid. Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen. Under arbeid. Prosjekt kystskogbruket, 2008. Melding om kystskogbruket. www.lu.no/content/view/2411/119/ Annet: Prosjektet Framtidens byer (Miljøverndepartementet). www.regjeringen.no/nb/dep/md/tema/planlegging_plan-_og_bygningsloven/by_og_tettsted/ framtidens-byer.html?id=525234 Fornybar energi www.fornybar.no Foto: Tore Hansen. Destinasjon Trøndelagskysten 11