Hva skjer med ask og alm?



Like dokumenter
Klimavinnere blant patogene sopper. Hva kan vi forvente fram i tid?

Askeskuddsjuke; hva vet vi og hva gjør vi? Halvor Solheim, Volkmar Timmermann, Mari Mette Tollefsrud

NIBIO POP. Resultater fra overvåking av askeskuddsjuke de unge faller fra, de gamle takler det bedre

Skogens helsetilstand

Utvalgsarbeid i norske arter ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)

Sjukdomsorganismer på viltvoksende eik og på eik i grøntanlegg

Grantørke - foreløpige resultater Isabella Børja Landbruksfaglig samling for kommunene, Grimstad

Forvaltning av ask i møte med askeskuddsjuken

Høye trær på Vestlandet

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE

Utregning av treets alder og høyde

LANGSIKTIGE FELTFORSØK

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform

R A P P O R. Rådgivende Biologer AS Omlegging av FV 167, Hamrevegen. Registrering av rødlistede og svartelistede arter

SKOGBEHANDLING OG KLIMAENDRING: HVORDAN MØTE SNØ- OG VINDPROBLEMER?

Langsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater

Beiteskader av hjort i vernet skog: Nesplassen naturreservat

Trær i Kulturlandskapet. Arne Sæbø

«Tidsaspekter i planteskoleproduksjon» Torbjørn Mellbye

Røds Bruk ballastområde. Utvalgte skjøtselstiltak. WKN notat 2008:1

Overvåking av jordbrukslandskapet Akershus, Vestfold og Østfold. Grete Stokstad

Hvor stort problem utgjør snutebillene? - Resultater fra undersøkelsen på Sør- og Østlandet 2010

Klimatilpasning i skogbruket for å utnytte et varmere klima

KONVERTERING FRA BESTANDSSKOG TIL FLERALDERSKOG

Tilvekst og skogavvirkning

BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ

Tilstandsvurdering av trær i. Gamlebyen Fredrikstad

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold.

Berøring av hensynssoner i Hydal og påvirkning av trær. Dato Beskrivelse av endring Utarbeidet av Opprettet LMB

Botanisk bestemmelse av plantene ved Herrodd Adr: Øverbergveien 1, 1397 Nesøya. Gnr. 40, bnr

Landbruksdirektoratet

Områder med utlevering innen kl. 09:00 Bedriftspakke Ekspress over natten fra 1/4 2016

Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune

Vedlegg 13. Følgende forskrifter oppheves:

Hverdagen for bytrær i Oslo

Flytting av plantemateriale - gran

CE Flensborg FP 625 P 204 1Å 15+ 3,20. SERBERGRAN PICEA OMORICA RyeNørskov F477 BP 2/ ,50 Ringsaker E PM60 2Å ,50

Miljøvernavdelingen. Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen. Årsmøtekonferansen Norsk Trepleieforum Catrine Curle, Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, Astrid Brennhagen

Skader på trær Frosttørke

Løvtrær Sort Norsk navn Størrelse Pris

BEGREP - TRESLAG ALM ASK. DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA - side 1 av 10

Produksjon og lagring av solkraft

Skånsom arkeologi avansert teknologi Arkeologiske undersøkelser med georadar

Askeglye status og skjøtselsråd

Rapport fra kartlegging av beiteskader og utbredelse av platanlønn i naturreservat og nøkkelbiotoper

BILIMPORT TIL NORGE KRISTIANSAND HAVN

Effekter av endret klima på granbarkbillen (og grana)

Hvor trygg er du? Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap

Smartere bringebær. Et innovasjons- og forskningsprosjekt. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen m.fl.

Litt bakgrunn. Skog. Elg. En av verdens tetteste elgstammer Redusert fôrproduksjon per elg -> problemene med beiteskader øker.

Tiltak for å forsterke bestanden av elvemusling i Hammerbekken, Trondheim kommune

Notat Ringbarkingsprosjektet i Sulesund NR, Sula kommune, Møre og Romsdal 2010/2011.

OPPGAVER - TRESLAG ALM ASK SVAR SVAR. DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA - side 1 av 10

Spredning og effekter av fremmede bartrær

Norge. Tekst 1- Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, Astrid Brennhagen

Tilstand og utvikling i norsk skog for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre,

Slike reiser vi Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009/10

Notat Hule eiker. Dato Beskrivelse av endring Utarbeidet av Opprettet LMB Revidert LMB

Naturverdier ved Linnom i Tønsberg

SJUKDOMMER I JORD; eksempler, spredningsveier, utfordringer. Gunn Mari Strømeng, Kari Ørstad og Venche Talgø, Bioforsk Plantehelse

Foredlingsmetoden fra plusstreutvalg og avkomtesting til molekylær genetikk! Øystein Johnsen, Skog og landskap

Ny standard for utplantingstall konsekvenser for produksjonen. Aksel Granhus Norsk institutt for skog og landskap Seksjon Landsskogtakseringen

Bruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog

NTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen

Spesialmiddel mot midd

Hule eiker. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Kartlegging av fremmede plantearter langs fylkesvei i. Vikna kommune. Oppdragsgiver: Vikna kommune

KVALITET OG UTFORDRINGER

Vurdering av trær Dato: Utført av: Prosjekt/adresse:

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Vurdering av eikeforekomst, Industriveien 11, Sandefjord kommune

NIBIO POP. Skogskjøtsel av ask

Anne Sverdrup Thygeson, NMBU 6/6/2017

Jordsmonnskart nyttig verktøy for kommunal landbruksforvaltning? Siri Svendgård-Stokke, Kompetansesamling Vestfold, Tønsberg,

Biomasseproduksjon i sitkagran i Norge

Med blikk for levende liv

Sluttrapport for prosjektet «Toppskader og stammekvalitet i unge granbestand: utbredelse, genetikk og skogskjøtsel»

Naturtyper i Asker. Asker kommune. Asker kommune. Asker kommune Stupengdammen I Stupengdammen I Stupengdammen II

Gransnutebiller i Rogaland?

Hjort Biologi, jakt, forvaltning. Erling L. Meisingset BIOFORSK

skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget BioFokus-notat notat En naturfaglig vurdering

Veiledning for kartlegging av beverbestander

AR5 i SFKB - erfaringer, teknisk løsning og oppdateringsrutiner. Fagdag 12. februar 2019, Larvik Gry Merete Olaisen - NIBIO

Økologiske konsekvenser av økt biomasseuttak fra skog i Norge: Introduksjon til prosjektet Ecobrem

EFFEKTER AV ØKT BIOMASSEUTTAK PÅ BUNNVEGETASJON

Kjempebjørnekjeks. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Vestskog og snutebiller. Skogsamling Rogaland

Demo Version - ExpertPDF Software Components

Lauvhøgda (Vestre Toten) -

Regionrådet

Norskopplæring og introduksjonsprogram. Hva virker for hvem? Anne Britt Djuve, Hanne C Kavli, Erika Braanen Sterri og Beret Bråten.

Transkript:

Hva skjer med ask og alm? Eksempler på trusler fra fremmede arter Halvor Solheim

Askeskuddsjuke Først sett i planteskole i mai 2008 Men skogstrær også sterkt berørt

Askeskuddsjuke Chalara fraxinea i Norge 2008 I mai observert i mange planteskoler på Østlandet Mai-Juni funnet i mange skogsbestand på Østlandet og Sørlandet Ett funn i Rogaland (Moi i Lund kommune) Om våren asketrær sendt til Trondheim (Leira kapell). Destruert i juli Noen lagret i Orkdal destruert i juni

Askeskuddsjuke Chalara fraxinea i Norge 2009 Videre spredning ca. 20 km inn i Rogaland. Nå i Lund, Eigersund og Sokndal. Også mer vidt spredd i dalstrøk på Østlandet

2009 Første observasjon av dødt tree - 3-4 meter. Stor variasjon mellom individer Nye skudd eller blad på hovedgrener eller stammen

2009 Hva ellers? Opprettet overvåkningsfelter (foreløpig 4) 10 store trær 40 små trær Startet sporeinnsamling så snart vi oppdaget fruktlegemer av Hymenoscyphus. Juli-September

OV-flate Norderås, treposisjoner > 10 store trær kroneskader > 4 små trær rundt hvert av de store kroneskader, nekroser, døde topper mm > ønsker å studere hvordan askeskuddsjuken sprer seg i bestandet og hvordan utviklingen forløper hos hvert enkelt tre

Antall store trær fordelt på kroneskadeklasser i 2009 > Kroneskadeklasse Antall trær > 1 = 1-10% av krona død/skadet 15 > 2 = 11-25% av krona død/skadet 8 > 3 = 26-50% av krona død/skadet 10 > 4 = 51-75% av krona død/skadet 5 > 5 = 76-90% av krona død/skadet 0 > 6 = 91-99% av krona død/skadet 2 > 7 = 100% (Treet er dødt) 0 > Sum 40

OV-flate Norderås, fruktlegemer av Hymenoscyphus, sent i juli.

Fotos: Volkmar Timmermann

Hymenoscyphus fruktlegemer i Norge Foto: Theri Pousi Isabella Børja

Forskjellige arter? Gul - forskjellige baser Rosa ekstra baser ITS1 ITS4 Hymenoscyphus albidus? from uninfected area (Bergen) 2009-111. gb FJ429385.1 Chalara fraxinea strain 2252.6. Query length 489. Identities = 477/489 (97%), Gaps = 1/489. TAGAAACCCCACCCTTGTGTATATTATATTGTTGCTTTAGCAGGTCGCCCCCCGGG GCGTTGGCCTCGGCTGACCGTGCCTGCTAGAGGATCCTAAACTTTGAAATACAGT GTCGTCTGAGTACTATTTAATAGTTAAAACTTTCAACAACGGATCTCTTGGTTCTG GCATCGATGAAGAACGCAGCGAAATGCGATAAGTAATGTGAATTGCAGAATTCA GTGAATCATCGAATCTTTGAACGCACATTGCGCCCCTTGGTATTCCGGGGGGCAT GCCTGTTCGAGCGTCATTTAGACCAACTCCCGCTCCGGCGGGGTCTTGGGCTCCG CCTCTGGGCGGGCCTTAAAACCAGTGGCGGTGCCCTAAGGCGCTACGCGTAGTAA TTCTTCTCGCGATAGGGTCCTTGAGGTGTCTTGCCAGAAACCCCCAACTCTCTAGG GTTGACCTCGGATCAGGTAGGGATACCCGCTGAACTTAAGCATATCA ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Hymenoscyphus fruitbodies from infected areas NO. gb FJ429385.1 Chalara fraxinea strain 2252.6. Query length 488. Identities = 488/488 (100%), Gaps = 0/488. TAGAAACCCCACCCTTGTGTATATTATATTGTTGCTTTAGCAGGTCGCCCTCTGGG CGTCGGCCTCGGCTGACTGTGCCTGCTAGAGGACCCTAAATTTTGAAATACAGTG TCGTCTGAGTACTATTTAATAGTTAAAACTTTCAACAACGGATCTCTTGGTTCTGG CATCGATGAAGAACGCAGCGAAATGCGATAAGTAATGTGAATTGCAGAATTCAG TGAATCATCGAATCTTTGAACGCACATTGCGCCCCTTGGTATTCCGGGGGGCATG CCTGTTCGAGCGTCATTTAGACCAACTCCCGCTCCGGCGGGGTCTTGGGCTGCGC CTTTGGGCGGGCCTTAAAACCAGTGGCGGTGCCCTAAGGCTCTACGCGTAGTAAT TCTTCTCGCGATAGGGTCCTTGCGGTGTCTTGCCAGCAACCCCCAACTCTCTAGGG TTGACCTCGGATCAGGTAGGGATACCCGCTGAACTTAAGCATATCA

OV-flate Norderås. Burkard sporefelle, solcellepaneler som lader et batteri som driver pumpemotoren i fella.

Burkard sporefelle. Ferdige preparater til mikroskopering. Lactofuchsin som fargemiddel, Moviol til fiksering. kl 07:00

Diverse sporer...

Hymenoscyphus-sporer!

Rundt kl. 07:00!!!!

Almesjuke i Norge > 1963 første gang (O. ulmi?) > 1972 andre gang (O. ulmi?) > I samme område i Oslo > 1981 til Oslo (O. novo-ulmi NAN) > 1982 til Drammen (O. novo-ulmi NAN)

6000 Almesjuke i Norge Angrepne trær 5000 4000 3000 2000 1000 0 1963 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993

Almesjuke -status Introduksjons steder 1. Oslo 1981 2. Drammen 1982 3. Horten 1990 4. Larvik? 1991 5 Grenland 1995 1 2 3 Bergen 1997 5 4 Kristiansand 1996 and 2005

Alm almesjuke Lier 1993 Bestand med alm > 2 daa Avstand mellom trær < 100 m Polygon Enkelttrær grupper <2 daa >100 m til neste

Registrering Utlagt i et rutenett (250m x 250m) > Vel 200 med alm i hele Lier (41 flater i denne undersøkelsen) > Pluss en del enkelttre forekomster(13) > På flatene (1 daa) - alle almetrær, sjuke almetrær, døde almetrær og stubber

Volumregistrering Region Antall flater Volum alm Alm tetthet Bestand (1000 m 2 ) (m 3 /ha) (trær/ha) Nordre Lier 40 32.8 266* blanding** SøndreLier 144 23.8 165 blanding Grenland 62 18.2 112 blanding Larvik 69 11.7 76 blanding *Trær med dbh over 5 cm **Andre vanlige trær: Tilia cordata, Acer platanoides, Prunus avium, Corylus avellana 1993 17,9 m 3 per ha Lier 23 m 3 per ha i nordre del av Lier

Almesjuke i 2006 DBH cm 5-9,9 10-19,9 20-29,9 30-39,9 Levende tre 404 375 112 35 Døde tre 8 19 7 2 Frekvens av sjuke trær % 7 6 5 4 3 2 1 0 5-9,9 10-19,9 20-29,9 30-39,9 Totalt Diameterklasser

Almesjuke Døde og sjuke trær

Oppsummering > Pågående, men sakte utvikling > Avgang mindre enn tilvekst (gjenvekst)? > < 4 % går ut hvert år? > Almesjuke er farlig, men foreløpig ikke så farlig i Norge som de fleste andre steder

Hvorfor går sjukdomsutviklingen så sent i Norge? > Teorier > Liten almesplintborer (Scolytus leavis) relativt dårlig til å spre sjukdommen! > Mye endofytter (Phomopsis oblonga) i almebark i Norge? > Almesjukesoppene er mindre virulente her (D-faktor)? > Ugunstig klima for soppene (og almesplintborer)! > Hva med klimaendringer? > Viktigste faktor om stor almesplintborer (S.scolytus) kommer til Norge?

Takk til de mange medarbeidere ved Skog og landskap som har bidratt