Nrges Offisielle Statistikk, rekke XI. (Statistique Officielle de la Nrvège. série XI.) Rekke XI. Trykt. Nr.. Oknmisk utsyn ver iret. (Aperçu de la situatin écnmique.) -. Flketellingen i Nrge. desember. I. Flkemengde g areal i de frskjellige deler av landet. Bebdde øver. Hussamlinger. (Recensement du décembre.. Ppulatin et superficie des divititv, administratives ete. Iles habitées. Awlnsércains.) -. Frsikringsselskaper 8. (Sciétés d'assurances.) -. Telegrafverket -8. (Télégraphes et téléphnes de l'etat.) -. Nrges handel 8. (Cmmerce.) -. Arbeidslønninger 8. (Salaires des uvriers.) -. Kriminalstatistikk g 8. (Statistique de /a criminalité.) - 8. Nrges bergverksdrift 8. (Mines et usines.) -. Nrges industri. (Statistique industrielle.) -. Lmatellingen 8. (Recensement des salaires.) -. Sinnssykehusenes virksmhet. (Statistique des hspices d'aliénés ) -. Meieribruket i Nrge 8. (L'industrie laiwre de la Nrtqe.) -. Strtingsvalget. (Electins pur le,strting,.) - -. Nrges jernbaner -. (Chemins de fer nrvégiens.) -. Veterinærvesenet 8. (Service vétérinaire.) -. Skattestatistikken -8. (Ripartitin d'impôts.) -. Flkemengdens bevegelse. (Muvement de la ppulatin.) -. Nrges private aksjebanker g sparebanker g 8. (Statieique des banques privies par actins et des caisses d'épargne.). Nrges fiskerier. (Grandes *he., maritimes.) -. Sunnhetstilstanden g medisinalfrhldene. ( Rapprt sur real sanitaire ei medical.) -. Kmmunenes gjeld g kntantbehldning m. v.. (Delft etc. des cmmunes.) -. Fiskertrygden -. (Assurances de l'etal cntre lee accidents des marins pêcheurs etc.) -. Hushldningsregnskaper mai -april 8. (Budgets de familles.) -. Husdyrbriket. Prduksjn -. (Elevage du Wail; prductin. Recherche représentative.) -. Nrges industri 8. (Statistique industrielle.) -. Lannstellingen. (Recensement des salaires.) -. Nrges pstverk. (Statistique pstale.) - 8. Indnstriarbeidertrygden. (Assurances de l'etat cntre les accidents pur les uvriers industriel., etc.) -. Syketrygden. (Assurance-maladie ratinale.) -. Sklestatistikk -. (Instructin publique.) -. Flketellingen i Nrge. desember. II. Trssamfunn. (.Recensement du décembre. II. Ppulatin de drit classée par cnfessin.) -. Nrges fiskerier. (Grandes pêches maritimes.) -. Nrges kmmunale finanser -. (Finances des cmmunes.) -. Flkemengdens bevegelse 8. (Muvement de La ppulatin.) -. Sunnhetstilstanden g medisinalfrhldene 8. (Rapprt sur Vital sanitaire et médical.)
NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. XI.. VETERINÆRVESENET Service Vétérinaire UTGITT AV VETERINÆRDIREKTØREN OSLO KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO.
Fr årene 88-88 se Nrges Offisielle Statistikk, rekke III. Fr årene 8- se Nrges Offisielle Statistikk, rekke IV, nr.,,, 8 g. Fr årene - se Nrges- Offisielle Statistikk, rekke V, nr.,,, 8,,, g. Fr årene - 8 se Nrges Offisielle Statistikk, rekke VI, nr.,,,,, 8 g 8. Fr årene - se Nrges Offisielle Statistikk, rekke VII, nr.,,, g 8. Fr årene - se Nrges Offisielle Statistikk, rekke VIII, nr.,,, 8,, g. Fr årene,,,,,,, 8,, g se Nrges Offisielle Statistikk, rekke IX, nr.,,,,,, g, rekke X nr. 8, g, rekke XI, nr.. GRØNDAHL & SØNS BOKTRYKKERI. OSLO
Innhldsfrtegnelse. (Smmaire.) I. Veterinærvesenet i. (Du service vétérinaire en.) Side (Page) A. Alminnelig versikt (Vue générale) Tabell I. Enkelte sykdmmers frekmst i de frskjellige fylker Tabell II. Antall besetninger sm i er angrepet av mildere smittsmme husdyrsykdmmer B. De enkelte sykdmmer (Les maladies différentes). Miltbrann. Raslesyke. Svinepest g svinesyke.bråstt. Smittsm anemi. Lungesyke. Kverke 8. Ondartet katarrfeber.ltdsyke.trikinse. Tinter. Tuberkulse. Smittsm kasting. Paratyfus hs fjørfe. Frskjellige sykdmmer - Tabell ifl. Husdyrsykdmmer artsvis Tabell IV. Husdyrsykdmmer fylkesvis 8 Hs hest 8 strfe sau geit. svin 8 hund katt fjørfe» rev andre dyr 8 Tabell V. Antall autriserte veterinærer i Nrge. Utførsel g innførsel av levende dyr Bevilgninger i budsjetterminen -
II. Kjøttkntrllen i. (L'inspectin de la viande en.) Side (Page) Alminnelig versikt (Vue générale) Tabell A. Antall slakt på stasjnene Tabell B. Antall slakt, nen klasse, på stasjnene 8 Tabell C. Antall slakt, kassert, på stasjnene Tabell D. Antall slakt kntrllert utenfr stasjnene Tabell E. Sammendrag fr Tabell F. Årsaken til nen klasses stempling g kassasjn. Tabell G-. Tnnekjøttkntrllen i.... Bilag. Tillegg I. Årsberetning fr Veterinærinstituttet fr...
Om veterinærvesenet. A. Alminnelig versikt. Ifølge de fra veterinærene innkmne årsberetninger er det i årets løp behandlet hs: Hest sykdmstilfelle Strfe Sau 8 Geit 8 Svin 8 Hund. Katt Fjørfe 8 Rev Andre dyr Av de behandlede dyr angis h være døde g drepte : Hester 8 Strfe 8 8 Sauer 8 Geiter Svin Hunder Katter Fjørfe 8 Rev Andre dyr Antallet av de av veterinærene behandlede sykdmstilfelle var i etternevnte år: 8.. 8. 8.. 8...... 8 88 8. 8.. 8 8... 8. 8..... 8. 8. 8. 8.. 8. 8... 8.. 8. 8 8.. 8.
Tabell I. Enkelte sykdmmers frekmst i de frskjellige fylker i. (Relevé des diverses maladies par départements.) Fylke (Département) CL) t Østfld Akershus Osl Hedmark Oppland Buskerud Vestfld Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rgaland Hrdaland Bergen Sgn g Fjrdane Møre g Rmsdal. Sør-Trøndelag Nrd-Trøndelag Nrdland Trms Finnmark alt (ttal)... 8 8 8 8 8 8 8 8 -- 8 8 8 8 8 8 8 88 8 8 8 8 8 8 8 8 8 8 88 8 8 8 8 8 8 8 88 8 8 8 \ 8 8 8 8 8 88 8 8 8 8 8 8 88 8 8 8 ) Antall besetninger. ) Fra til g med gså, innbefattet svinesyke. ) Angrepne eller mistenkte.
- = t gl g D -, - txl C) C) C).8,--ic-mme,- nj. CMOt w cp p., P. I- ct,clq P,r,d P -8 pp P P ac Sa, P. rt CK Cfc Cfc CM P.. p, P., a. RI, " (t) () ) F- ' > ri. ' mr, p P-. CD hil.. cjr.. p p tu pd trt- CD ai rx, I. III I I I I I I II I I I I I I I I I Cn..., )...,... I.-, CO I it, I C) I-, I CA: W. '' I-. CO C), CO ND w ), CAD,.., I C) c.... I it,d W, t? c... t.'; ',-.8 'GI, CADI GC I I I ca I,. _, I I I I.ca, d-, c G., I,_, I '?- I I I cn, ' -..... I I IIIIIII G. I I I... I I I I I I I I i--. I....P.- F..", ca CC b D.-. '- --.. --I Cn... HP CA Cn Ca =, CAD C:) Cn -I cs) cs: CAD =.= CYD ND,,-.,..., C S IN,D ),, '-'... '-' i-,.. '-' I I LND -- C) IND OC CC t 8 8, -- I,Gc CR CZ CC CO, C, CO Cn i--. J--,. - ND ND cs:, CAD -...,. -. i-. )-. CD IIIICAD CAD HP...IIIIND--.. Ca C) ND CO CAD,... ND CA: IND COD h-, (K) CX) -- GO CCD Cn CA ND, ).--, C) CA, Ca (t? Ct) i 'CA Cn ND A, --I () Cn HP C) CO Ca C: Cn C) --I CA: CO CD CZ I I.CaIIII.,-.... --..... C e.c) G., I--. Cz I.. CO I ci. I I C!, ca,. Ca I I C I CA CA I ND CD -. -. I-. -, h-, h-, ND GO ND -.-. CA it. CA: ) CD C, C,: h., W.,,D P.d,,.)-,,_. (,, cg I ; c) CD -,.. CO,,, CO CO <:), CS) Ca C) HP C:D,-, CCD --I, ND cs) HP C) CAD -- Cn CC COD c.>.--' CAD CAD LND,-,) Ca I I I CA I i i i i-ig., ND cs) I I I I I, il I ICA' ND. I I I. ', CY, CA: W. CC W,W W. ND C:D C:D CA: CA: IND -- ND ND -, cc) --. CO C CC", Ct L D c=> c.. Ca Ct cs) N., ND I.-. I I I Ca I I (n I I.- CZ CA CA: t, bd I I I I ND CZ I. IIIIIIIII I f III Ci CO I I N I I I I ND I G., I IICA Cit G., CA: -a I I C: N, C.C) (YD I I I IIIP.:CZ-, III! Ii I I-ail Ci -a CO. I, C) C. ND. CC, CT, CD CD GO - CA CO Gn GO. ND CZ I I I--. I ICitI I,I IIND I, IliIIII i-. I I q II CA: I I CA I. I î I I I GO G I CJO I cn I QD b - I I C CO CO i li I I.. I I. t., IIIIlII IIIIIJII -. G., I CA C ND -a I I... I CZ CI) I... -. I -. C.) CAD cc C, I I I I -.IIIII ' I--. I I L D I t D G:. I --..CAD Lungesyke Influensa Kverke Luftyeiskatarr. Ringrm Beskjelersyke Munnsyke Stivkrampe Ond. katarrfeb. Ringrm Skabb Kpper Sm. kasting Tuberkulse Sm. skjede-, br g frhudskatarr Rdsyke Svineparatyfus Trikinse Skabb Hste- g nysesyke Sm. kppaktig utslett Sm. klauvsyke («ft-rt») Papel. verrukst utslett Listerelöse Papel. verrukst utslett Kpper Listerelse Hvalpesyke Hårsekkmidder Leptspirse Hvalpesyke Trikinse Leptspirse Paratyfus Hønsetyfus Hønselammelse Tuberkulse CD cl c-, CD a, a, /.. ts CD
Sunnhetstilstanden blant våre husdyr må strt sett sies å være tilfredsstillende. Antallet av behandlede sykdmstilfelle er ne større enn i fjr. Denne øking i antall sykdmstilfelle skyldes ikke minst den sterke stigning av sterilitet blandt strfe. Steriliteten har fått særlig utbredelse i de større flatbygder g årsaken hertil er sikkert at en str del av sterilitetstilfellene er av smittsm karakter. Likeledes har antall tilfelle av akutt g krnisk melkefeber økt temmelig sterkt i sammenlikning med i fjr, men denne øking har vært mere jevnt frdelt utver hele landet g skyldes sikkert at det er blitt kraftigere fôring etter hvert. Antall tilfelle av akutt diaré er steget til ver det dbbelte i frhld til fregående år g årsaken hertil er at det var flere utbrudd av smittsm diaré av enztisk karakter flere steder i landet. At antallet av jurbetennelsestilfellene er kt svært meget i de senere år må vel nærmest skyldes at bekjempelsen av smittsm jurbetennelse er begynt å kmme i,gang fr alvr. Det er pprettet en rekke mastitislabratrier rundt m i landet hvrtil veterinærene kan sende prver. Det er derved kmmet mer plan i bekjempelsesarbeidet slik at både veterinærene g husdyreierne har fått øket interesse fr å bekjempe denne sykdm. Av farsttliknende sykdmmer sm munn- g klauvsyke eller andre har det ikke frekmmet ne i det frløpne år. Fr øvrig vises til tabellene g hva sm er anført under avsnitt B Om de enkelte sykdmmer. B. De enkelte sykdmmer.. Miltbrann. I årets løp er miltbrann diagnstisert i tilfelle hs strfe g tilfelle hs hund g av de angrepne dide strfe. Distriktsveterinær B. Sween, Flisa, frteller i sin årsberetning følgende: På distriktets største gård fikk vi i slutten av mai et utbrudd av miltbrann. Det ble etter hvert angrepet kuer, hund g menneske. Den første ku døde i løpet av nen timer g ble uheldigvis fraktet utenfr fjøset, hengt pp g gjrt i stand av slakteren før det ble anledning til å bringe dødsårsaken på det rene. Det ble påvist miltbrannbakterier i utstrykningspreparat fra bld. Kadaveret ble straks brent g grundig desinfeksjn fretatt. I løpet av dager ble begge nabkuer syke. De fikk enheter penicillin subcutant gang daglig i dager. En hund var gså blitt infisert g fikk enheter penicillin gang daglig i dager. Etter døgn var alle feberfrie g var deretter friske. De fikk ingen videre behandling. En persn sm ble syk, ble gså behandlet med penicillin g ble frisk i løpet av døgn.
. Raslesyke. Raslesyke har frekmmet i tilfelle g alle er døde eller drepte.. Svinepest g svinesyke. Det er ikke pptrådt nen tilfelle av svinepest i. Av svinesyke er innrapprtert tilfelle, hvrav er døde eller drepte.. Bråstt. Av bråstt er det knstatert 8 tilfelle i årets løp g av disse er døde eller drepte.. Smittsm anemi. I har det vært hester sm har vært angrepet av smittsm anemi. Alle tilfellene frekm i Hedmark fylke. Alle de angrepne hester er deide eller slått ned.. Lungesyke hs hesten. Heller ikke i hai det frekmmet nen tilfelle av lungesyke hs hesten.. Kverke. Også i år har det vært frtsatt tilbakegang av antall tilfelle ay. kverke. Denne sykdm har angrepet hester g ingen av disse er avgått ved døden. 8. Ondartet katarrfeber. Denne sykdm har pptrått i et antall av tilfelle g herav er døde eller drepte.. Rødsyke. Antall tilfelle av rødsyke har frtsatt steget en del i frhld til de fregående år. Sykdmmen har frekmmet i tilfelle hvrav er døde g drepte.
. Trikinse. Trikinse er påvist i griser, katter, rev g andre dyr.,disse tall er fremkmmet på basis av de innsendte sykelister fra samtlige veterinærer. De tilfelle hs gris er gså medtatt på tabell F fra kjøttkntrllen. I tillegg hertil kmmer alle de tilfelle av trikinse hs pelsdyr sm er knstatert på Nrges Veterinærhøgskle ved prfessr C. S. Aaser g sm er diagnstisert på grunnlag av innsendt materiale direkte til høgsklen fra hele landet. Nedenstående tabell angir de tilfelle av trikinse sm er knstatert på høgsklen: Trikinunderskelser utført i året ved Institutt fr næringsmiddelkntrll, hygiene g rettsmedisin ved Nrges Veterinærhøgskle. Fylke Undersøkte dyr Antall psitive dyr Undersøkte gårder Antall psitive gårder Pelsdyr. Østfld Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfld - Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rgaland e Hrdaland Sgn g Fjrdane Mre g Rmsdal Sør-Trøndelag Nrd-Trøndelag Nrdland Trms Finnmark 8 8 8 8 Tilsammen 8
Samlet versikt ver trikinunderskelser i. Dyreart Negative dyr Psitive dyr Sum Pelsdyr: Rev i fangenskap Mink. 88 8 Villrev Rtter 8 8 Katter. Grevling Andre dyr: Svin... 8 8 Hund i Mennesker Serlg. undersøkelser: Rev.. Svin Tilsammen H. Tinter. I året er i alt fra den ffentlige kjøttkntrll rapprtert påvist tinter i strfe (hvrav ppgis å være kiier, å were andre strfe g kser). Herav er 8 tilfelle påvist på Trndheim slaktehus, 8 i Osl, i Drammen g ved Fellesslakteriet. I samband med Veterinærdirektørens rundskriv av nvember til kntrllveterinærene skal alle påviste tilfelle av tinter straks innberettes til Veterinærdirektratet. Herfra underrettes distriktsveterinæren sm rienterer eieren g helserådets rdfører g distriktsveterinæren sender rapprt til Veterinærdirektratet. Helsedirektratet har ved rundskriv av februar anmdet landets leger m å melde ethvert funn av bendelrm til helserådets rdfører sm igjen melder tilfellet videre til distriktsveterinæren.. Tuberkulse. En har i mttatt innberetning m tuberkulse sm følgende tabeller viser:
8 Samlet antall besetninger g dyr sm er tuberkulinprvet med tuberkulin i. Fylke Antall besetninger Hvrav på I alt ffentlig kstnad I alt Antall dyr Hvrav på ffentlig kstnad Østfld Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfld Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rgaland Hrdaland Sgn-sg Fjrdane Møre g Rmsdal Sør-Trøndelag Nrd-Trøndelag Nrdland Trms Finnmark 8 Tilsammen Tabell ver resultatet av bekjempingen av tuberkulse hs fjrfe pr. desember. Østfld Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfld Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rgaland Hrdaland Sgn g Fjrdane Møre g Rmsdal Sør-Trøndelag Nrd-Trøndelag Nrdland Trms Finnmark Samlet antall innrapprterte besetn. i fylket Antall Antall O O O O O Antall smittede besetninger Pst.,,,, Tilsammen, Nedslaktet, men -en ikke frigitt Antall Pst.,,,,8 Antall besetflinger sm er frigitt eller sm skal frigis pr. / Antall Pst.,8,, 8,,
Innkmne rapprter fra ffentlige' kjttkntrllstasjner m pitruffet tuberkulse i. Strfe Kjøttkntrllstasjnens Antall kntrllerte Antall tilfelle navn strfeskrtter - Etter frutg. kalver unntatt I alt tub.-prve Arendal Askim Bergen Bdø Brevik Drammen Egersund Eina 8 Fauske Fredrikstad Fredrikstad V Gjøvik Halden Hamar Harstad Haugesund Hlmestrand Hrten Hønefss Kngsberg Kngsvinger Kragerø Kristiansand S 8 Kristiansund N Kyrkjebø Lar vik Lillehammer Lillestrøm Mlde 8 Msjøen Mss Namss Narvik Ntdden Odda Osl 88 Prsgrunn Ringebu E Risør Sandefjrd Sandnes 8 Sarpsbrg 8 Skien Sktterud 8 Stange Stavanger 8 Steinkjer Stranda Tinn Trms 8 Trndheim Tønsberg Vang Vss Ålesund As Fellesslakteriet alt 8 Svin.. 8 I I Sm primære tilfelle er det ved samtlige ffentlige kjttkntrllstasjner påvist tuberkulse i 8 slakt, hvilket utgjør, pit. av det samlede antall kntrllerte kjttskrtter - kalver unntatt. De andre 8 tilfelle hithrer fra besetninger hvr tuberkulsebekjempelsen er iverksatt ved nedslakting etter frutgående tuberkulinprøve. Regnes disse med blir tuberkulseprsenten m. h. t. kntrllerte slakt, pst.
Oversikt vedrørende bekjempelsen Antall erklært tuberkulse besetn. strfe dyr Fylke ;-, CD. Z p I v. r, r E." Østfld 8 Akershus 8 Hedmark Oppland - Buskerud - Vestfld - - Telemark Aust-Agder - - Vest-Agder -^ Rgaland Hrdaland Sgn g Fjrdane Mre g Rmsdal - Sør-Trøndelag Nrd-Trøndelag Nrdland Trms Finnmark _ I alt I 8 8 I de tuberkuløse strfebesetninger har det i årets løp reagert i alt dyr eller. pst. Av det samlede antall undersøkte dyr har det reagert, pst. Det er i årets løp erklært sm tuberkuløse i alt nye besetninger. Med hensyn til frdelingen på de enkelte fylker, tuberkulinprøver, bekjempelse ved nedslakting g frigivelse av besetninger vises til venstående tabell. Frsåvidt angår bekjempelsen av tuberkulsen i svinebesetningene har eierne sm vanlig vært tillatt å fre grisene fram til slakt, hvretter desinfeksjn av grisehuset har funnet sted.
ay husdyrtuberkulsen i. Bekjempelse ved ned. Bekjempelse ved ned- ' slakting i Tuberkulinprvet i slakting i de besetn. e besetninger sm dlike ' er erklært tuberkulse c'. sm er erklært tub. -ti c) strfe strfe strfe,-. besetn. dyr reagerende.-. besetn. dyr besetn. dyr. -. k F k k K ca.a.c W CD PO k K hi, k. a s.... -. M.,, cn,-... hb k.. a, r. l+. Z (=,, ().--.., i a bb bb 'a.. Ok a' C'.+ 'ri'l CZT) CM a,-- a I k...- k...,_, -.,..,., g a., _N a ti, ad k CS, '.. di s'm a,..., k...,.. -... rri PP ' P EZ FririFritZ.PP k -P ca CD. : ta.;: fr.,.z u, - w c= ga CM eloca -z >" di u, bi ' '..Z ), r.-. ',, cn i i 8-8 - - - - 8-8 - - - - - _ - - - - - - ----------- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - _ - - - - - - - - - - - _ - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -.- - ' - - - _ - - - - - - - - - - - - - - - _ - - - - -. - - - - - - 8 8 8 Strfe nedslakto sm tuberkulse g delvis erstattet av det ffentlige. Ar Nedslaktet strfe i årets løp Antall dyr sm det i årets løp er betalt erstatn.bidrag fr Utbetalt erstatningsbidrag kr. Det gjennmsnittlige bidrag pr. dyr utgjør kr.. 8.
En vil her samtidig ta med en bduksjnsbeskrivelse av en tuberkuløs hund fra Osl. Beretningen er sendt inn fra Nrges Veterinærhøgskle, Patlgisk-Anatmisk Institutt: Hunden ble bdusert den. desember. Ventralt ph buken i midtlinjen fantes et ca. cm langt suturert sår etter lapartmi. Fra nesebrene fløt en del mucpurulent eksudat. Synlige slimhinner var påfallende bleke. I brysthulen fantes sparsmme mengder med serøs veske. Brysthinnen var glatt g speilende. Lungene var nærmest atelektatiske g gjennmsatt av miliaere g supermiliære glassaktige knuter. Slimhinnen i luftrør g brnkier var ne karrinjiserte. Brnkiallymfeknutene på begge sider var vldsmt frstørrede. På høyre side var glandelen ca. cm lang g cm tykk. På venstre side var den ca. valnøttstr. Snittflaten viste et bløtt, svulstaktig vev, på sine steder ne flesket. Det var enkelte steder isprengt punkter g drag sm syntes å innehlde puss. Den frreste delen av glandelen var helt ppbløtt til en plumret, grårød, tyntflytende veske. De øvrige lungeglandler var mere eller mindre mdannet på samme måte. Sternalglandlene var stert svulne, pptil nøttstre g mdannet på samme måte sm lungeglandlene. I hjertepsen fantes en del serhemrrhagisk veske, g hjertets verflate var tett belagt med røde, til dels tjafsete granulasjner. Liknende granulasjner fantes ver hele det parietale blad av hjertepsen. Granulasjnsvevet på epicardiet strakte seg øyensynlig ikke ned i mycardiet. Mellmgulvets cauclalflate var belagt med vevspåleiringer sm dels dannet diffuse, svulstaktige, tynne masser, dels små knuter g dels rødlig granulasjnsvev. I bukhulen fantes en del nærmest serøs veske. Bukhinnen hadde ver alt påleiringer av samme utseende sm på diafragma. Magesekken viste på verflaten liknende påleiringer g magesekkens lymfeknuter var vldsmt frstørret g av samme utseende sm lungens lymfeknuter. Tarmens sersa viste de samme påleiringer sm bukhinnen fr øvrig. Ingen frandringer i slimhinnen. Krøset viste liknende frandringer sm bukhinnen g krøsets lymfeknuter var frandret på samme måte sm de øvrige beskrevne lymfeglandler. Nettet var fullstendig mdannet til en tykk skive bestående av et lappet, temmelig fast, svulstaktig vev sm på nen steder innehldt små hulrm med sers veske. Leveren var gjennmsatt med gulhvite, svulstaktige nydannelser. De største hadde en diameter på ca. cm g der hvr de lå ut mt verflaten, viste de tydelig navleaktig inndragning på tppen, slik sm ved maligne svulster. Prtalglandlene var sterkt frstørret g mdannet sm de øvrige lumfeknuter. Milten viste ingen frandringer. I høyre nyre fant man et knglmerat av små, lyse knuter, minnende m dem sm ble påvist i leveren. Knglmeratet hadde en diameter på ca. cm. I venstre nyre så man et liknende, men meget mindre infiltrat, g dette strakte seg stripefrmig ned gjennm hele barksnen i likhet med et infarkt. Hjernen viste ingen makrsppiske frandringer. Ved mikrskpi av alle de beskrevne prsesser i lymfeknuter, lever, nyrer, lunger m. v. fantes strt sett det samme bilde. Dels fant man små knuter sm utelukkende syntes å bestå av epitelide caller. Der hvr frandringene var sterkest uttalt fantes det utbredte hmgene nekrser i striper g drag. Mellm nekrsene g delvis sm øyer inne i dem såes et granulasjnsvev sm nærmest inn til nekrsen best hvedsakelig av epitelide celler. Men når en km lenger vekk fra nekrsen, best vevet mere av lymfcytære celler g plasmaceller, fibrcyter g kllagene tråder. Ingen kjempeceller.
Ved mikrskpi av utstryk fra prsessene påvistes syrefaste stayer g ved dyrking fra materialet km det ppvekst av tuberkelbakterier, typus humanus. Diagnse: Generalisert tuberkulse.. Smittsm kasting. Bekjempelsesarbeidet er i beretningsåret frtsatt etter den pprinnelige plan. Til utgangen av var. det i alt innvilget uttatt prver på ffentlig kstnad, derav i beretningsåret 88. Hertil kmmer ca. bldprøver sm er tatt ut på privat kstnad. Tilgangen av nye smittede besetninger har kvartalsvis vært: Fr : iste kvartal. besetninger, net kvartal, dje kvartal, de kvartal, tilsammen nye besetninger. Fr : iste kvartal 8, net kvartal, dje kvartal g de kvartal Tabell ver resultatet av bekjempelsen av smittsm kasting pr. desember. Østfld Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfld Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rgaland Hrdaland Sgn g Fjrdane Mre g Rmsdal Sør-Trøndelag Nrd-Trøndelag Nrdland Trms Finnmark Hele landet Fylke Besetninger sm hadde reagenter.ved siste prve sm ble fretatt I. Samlet antall innrapprterte besetninger i fylket Antall, 8 8 Antall besetninger sm hadde flere enn reagenter ved siste prøve Ant. O O O O O Pst. O O O O Antall besetninger sm hadde. eller reagenter ved siste bldprøve sm ble fretatt Ant. O O Pst. O, ].8. Besetninger sm ikke hadde reagenter ved den siste prve sm ble fretatt nr. V. Antall besetninger sm var reaksjnsfri ved siste prve, men sm skal kntrllprves en gang til.8 O O O. Antall besetninger sm er frigitt eller skal frigis Pr. "A: Ant. 8 8 Pst................
, tilsammen nye besetninger. Fr 8: iste kvartal, net kvartal 8, dje kvartal g de kvartal, tilsammen nye besetninger.. Fr : iste kvartal, net kvartal, dje kvartal g de kvartal, tilsammen 8 nye besetninger. Fr : iste kvartal, net kvartal, dje kvartal g de kvartal, tilsammen nye beseininger. Fr : iste kvartal, net kvartal, dje kvartal g de kvartal, tilsammen nye besetninger. Fr : iste kvartal, net kvartal, dje kvartal g de kvartal, tilsammen nye besetninger. Fr : iste kvartal, net kvartal, dje kvartal g de kvartal, tilsammen nye besetninger. Fr : iste kvartal, net kvartal, dje kvartal, g de kvartal, tilsammen nye besetninger. Fr : iste kvartal, net kvartal, dje kvartal g de kvartal, tilsammen nye besetninger. Fr : iste kvartal, net kvartal, dje kvartal g de kvartal, tilsammen 8 nye besetninger. I var det ingen nye besetninger. Fr 8: lste-kvartal, net kvartal, dje kvartal g de kvartal, tilsammen nye besetninger. Fr : iste kvartal, net kvartal, dje kvartal, de kvartal, tilsammen ny besetning. I klnne I i tabellen er ppfrt alle de besetninger sm i dette tidsrm er innrapprtert sm smittet. Det dreier seg m besetninger frdelt ver av landets fylker. I klnne II i tabellen er ppført de besetninger sm hadde flere enn reagenter ved siste prøve. Klnne III viser det antall besetninger sm ved siste prve hadde eller reagenter. Klnne IV mfatter de besetninger sm var reaksjnsfri ved siste prøve. Disse besetninger må underkastes minst en kntrllprøve til før de frigis. Klnne V viser det antall besetninger hvr sykdmmen er utryddet g sm nå kan frigis. Ved siden av antallet av besetninger i de frskjellige kategrier er anført hvr str prsentdel dette utgjør av det samlede antall innrapprterte besetninger sm er eller har vært smittet i vedkmmende distrikt. Sm det vil fremgå av klnne V i tabellen er i alt besetninger reaksjnsfri pr. desember. I samtlige betraktes sykdmmen sm utryddet. I alt gjenstår besetninger eller. % sm ennå ikke er frigitt. Av disse hadde ingen flere enn reagenter ved siste bldprøve sm ble fretatt, en hadde reagent g var negativ ved siste prøve.
. Paratyfus hs fjørfe. Bekjempelsen av paratyfus hs fjørfe ble påbegynt august. Resultatene er nedenfr ført pp i tabellfrm. Tabell ver resultatet av bekjempingen av paratyfus hs fjørfe pr.. desember. Østfld Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfld Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rgaland Hrdaland Sgn g Fjrdane Møre g Rmsdal Sør-Trøndelag Nrd-Trøndelag Nrdland Trms Finnmark Hele landet Besetninger sm hadde reagenter ved siste prve sm ble fretatt I. Samlet ant. innrapprt. besetn. i fylket Ant. 88 Ant. besetn. sm hadde reag. ved siste prøve Ant. Pst........ 8.8.. Besetninger sm ikke hadde reagenter ved siste prøve sm ble fretatt Ant. besetn. sm var reaksjnsfri ved siste prøve, men sm skal kntr.prøves en gang til Ant. Pst....... IV. Antall beset. sm er frigitt eller skal frigis pr. "/ Ant. 8 Pst......... 8...... 8. 8. Sm det framgår av klnne I i tabellen var det pr. desember i alt innberettet paratyfussmittede besetninger. Av disse hadde eller, % reagenter ved siste bldprøve sm ble fretatt, 8 besetninger -, % hadde ingen reagenter ved siste prøve. Disse besetninger må, ha en negativ mprve til før de frigis. 8 besetninger -. % - har hatt negative prøver g er frigitt eller er slaktet i sin helhet. Stivkrampe.. Frskjellige sykdmmer. Det skal refereres hva et par veterinærer frteller i sin årsberetning m denne sykdm:
Distriktsveterinær A. C. Myhrer, Hemnesberget: På frsmmeren inntraff tilfelle av stivkrampe hs hest. Den første døde før behandling ble innledet. De andre hester var gså hårdt angrepet. De var gått ver ende g lå med sprikende ben med svære kramper. Munnklemmen var så sterk at bare et par fingrer kunne presses inn mellm kjevene. Infeksjnen var i begge tilfelle skjedd gjennm et dyptgåendg trykksår i nakkereginen etter taugrime. Hestene ble heist pp g satt i støttesele. I dybden av infeksjnssåret ble injisert penicillin ( KO I. E.). Chlralinfusjn rektalt g flytende eller halvflytende kst i de første dager. Begge hestene km seg fullstendig. Ved tidligere tilfelle med så alvrlige symptmer, har resultatet ftest vært dårlig. Det er mulig at penicillinet har virket hemmende på tksindannelsen. Bare disse t tilfelle er selvsagt fr lite til å fastslå dette, men det gde resultat ppmuntrer allikevel til A prøve midlet videre. Distriktsveterinær T. Lken, Jessheim: Et sjeldent tilfelle av stivkrampe frekm på en ca. uker gammel grisunge etter kastrasjn. Det var brukt strø fra stallgangen til grisene. Resten av kullet fikk tetanusserum prfylaktisk. Leddlidelse hs hest. Distriktsveterinær O. Omvik, Strd, beskriver følgende tilfelle: En åringshppe pådrg seg på glatt føre en frvridning i det ene kneleddet med svær hevelse mkring dette. Hppen kunne ikke støtte seg på benet g måtte hjelpes pp når den først hadde lagt seg. Etter knservativ behandling, mslag sv. var den akkurat like dårlig etter en måneds tid. Jeg viste da ikke ne bedre enn å gi den en injeksjn av penicillinppløsning. Denne ble satt rett inn i leddet g jeg må tilstå at jeg aldri er blitt mer verrasket ver resultatet av en behandling. En ukes tid etter var hevelsen fullstendig brte g hppa ble helt i rden. Jeg hadde ikke trdd at bare en injeksjn kunne greie det på så krt tid. Veterinær L. Tnsager, Gl, skriver følgende m behandling av denne lidelse: Et tilfelle av myglbinuri hs hest ble lrhandlet med sl. adrenalini med meget gdt resultat. Hesten hadde svullen g hard kryssmuskulatur g urinen var rød g skummende, men hesten kunne stå. Den fikk 8 ccm sl. adrenalini. T dager senere tilså jeg hesten sm da var tilsynelatende bra, men den ble allikevel satt i r en uke. Det km ikke ne muskelsvinn. Ruptur av skjeden hs hppe. Herm har veterinær E. Scial, Kristiansand, meddelt: En hppe ble syk etter bedekking den. juni, med klikkaktig ur g svakt serhæmragisk fldd fra vagina. Ved frsiktig eksplrasjn knstatertes ruptur til venstre fr cervix. Hppen bedredes etter hvert ved behandling g ble senere sluppet på kulturbeite. I august syntes hesten helt i rden g ble
brukt frsiktig i lett kjøring. Hesten ble da plutselig syk igjen g døde. september. Årsaken var diffus peritnitis ved utbrudd fra lkal betennelse til venstre fr vagina. Betennelse i hdet hs strfe. I sin årsberetning har veterinær I. Sjaastad, Steinkjer, innberettet følgende: Det har frekmmet en del tilfelle av en svært ndartet betennelse i hdereginen hs strfe. Symptmene i alle disse tilfelle har vært ens, hvrfr jeg vil mtale lidelsen litt nærmere.. Man merker først at dyret slutter å spise g står g sikler. Temperaturen er første døgnet fr høy pp til,, men faller så igjen frt g da ftest under det nrmale. Dyret står apatisk g ser ikke etter mat. Kardinalsymptmet er en svær hevelse i hdereginen først g fremst i mandibularreginen, men gså ppver hdets sider i masseterreginen. Hdet kan bli defrmert på grunn av hevelsen. Så lenge temperaturen er fr høy, er hevelsene øffime, men etter en dags tid, samtidig med at feberen frsvinner, blir hevelsene helt indlente. Hevelsene kjennes nærmest deigaktig ut, men gså med antydning av fluktuasjn. Ved punktering eller innsnitt flyter det ut litt bldaktig, svært illeluktende tynt fldd. Det samler seg aldri til abscesser eller fcus. Prver av fldd er tidligere sendt til Veterinærinstituttet g det ble påvist en hel hærskare av frskjellige bakterier cli streptcccer stafphylcccer etc. Inne i munnen på dyret vil en alltid mkring frenulum linguae finne en eplestr gelatinøs hevelse fra slimhinnen gulaktig av farge. Tidligere døde alle pasientene etter ca. en ukes tid, til trss fr at all slags behandling ble frsøkt. Etter at jeg begynte å sprøyte inn - I. E. penicillin i g mkring hevelsene en - dager i trekk; har alle kmmet seg etter en ukes tid. Hevelsen frsvinner da helt uten å etterlate seg spr. I et tilfelle har lidelsen etterlatt et granulerende arr i regi mandibularis. Det minnet ne m strålespp. Sykdmmen har pptrådt bare i spredte tilfelle, frdelt ver hele året g infeksjnen har ganske sikkert fregått gjennm munnhulen, da det aldri ble funnet nen infeksjnsvei gjennm huden. Ruptur av tynn.tarm hs ku. Fra distriktsveterinær F. V. Hlmbe, Stavanger, har en mttatt dette: Mandag ble jeg tilkalt til ei ku sm m lørdagen hadde gått sammen med de andre kyr på beitet. Om søndagen ville kua ikke ete ne. Den alminnelige undersøkelse ga meget få hldepunkter Pulsen var g hjerteaksjnen frøket. Rektalundersøkelse negativ, i endetarmen var en tapp fast gjødning, fran dette løs avføring. Jeg skulle imidlertid undersøke nen kyr hs naben, g da jeg km tilbake, hadde kua kvittet seg med et ca. cm langt bldkagel. Det var ganske mørkt bld blandet med tarmslim g tarminnhld. Under diagnse tarmsår eller invaginasjn ble kua slaktet. En tarmslynge var revet halvveis tvers tv, men det var fibrinavleiringer mkring, så intet tarminnhld var kmmet ut i bukhulen. I levende live antar jeg at de t deler av tarmen har hatt frbindelse. I milten g begge sider av bukveggen var det friske blødninger etter kntusjner. Kua var en jerseyblanding, g eieren kunne pplyse at kua var lite likt av de andre, sm var etter den med stanging m. m. Skaden antar jeg er ppstått ved stanging eller at t kyr på en gang har villet, trenge seg inn gjennm fjøsdøren.
Frgiftninger. 8 Sm i tidligere år er det en hel rekke veterinærer sm skriver m frskjellige slags frgiftninger hs husdyrene g en skal ta med her et lite utdrag: Makrellfrgiftning. Distriktsveterinær F. V. Hlmbe, Stavanger: I august måned tilså jeg t, ne små slaktegriser hs en småbruker på Tjra. Grisene hadde trivdes vel. Samme dag hadde de imidlertid fått avfallet av kkt røkemakrell g fått temmelig rikelig av det. Begge grisene ble syke g den ene var død ved min ankmst. Obduksjnsfunn negativt. Tilfellet kunne vært innregistrert sm #grisedaue*, hva jeg mener det ikke var. Det var intet tegn til ødemer hverken i ansikt eller tarmer. Samme dag fikk jeg selv til aftens en rikelig frsyning gd røkemakrell av beste kvalitet. Jeg g en husfelle spiste begge gdt. Min husfelle ble dårlig m natten med brekninger. Jeg fikk neste dag rødme, hevelse g stivhet i ansiktet, ne diarè g følte meg uvel i flere dager. En gårdbruker sm får avfallet etter sldatene på Maldemen frtalte meg at han hadde erfaring fr at kkt rekemakrell kunne gi dødsfall på griser, idet han hadde mistet griser på det vis. I august måned 8 ble det gjrt et makrellsteng i Hjelmelandsvågen. T gårdbrukere tk makrell rett ut av stenget før den var låssatt, til middagsmat. På begge steder måtte begge kaste pp. En tredje tk makrell av samme steng til revemat. Flere rever ble syke g t hvalper døde. Flurfrgiftning. Distriktsveterinær S. Heimdal, Lærdal: På ettervinteren 8- begynte det å vise seg visse sykdmstegn på dyra på i alt gårdsbruk i nærheten av den nye aluminiumsfabrikken i Ovre Årdal. Særlig var det strfe sm ble syke, men sau g geit blir gså angrepne m enn i mindre målestkk. Nesten alle strfe var syke våren. Dyrene magrer av, blir svake g utrivelige. De halter sterkt på et eller flere bein, er ømme g stive i krppen g vil helst ligge. Driver en dem pp, går de nen skritt g legger seg ned igjen. Således rker de ikke å ta seg fram i terrenget g bare av den grunn vil de ha vanskelig fr å klare seg på beite. Dyra spiser fr det meste bra, tygger drøv sm vanlig g har ingen feber. Fra øynene renner stadig tårer g dyra er irritert av sllyset. Exstser, særlig på ribbenene, kunne påvises hs enkelte dyr. Da jeg fant grunn til å tr at vi her hadde å gjøre med en krnisk flurfrgiftning, sendte jeg en prøve av høy g gress til Osl til undersøkelse. Besetningene ble så snart sm mulig sendt til fjells fr å kmme brt fra nabskapet med fabrikkene. Alle dyr måtte kjøres i bil, da de var fr svake til å gå selv. Da dyra hadde vært på fjellet i uker hadde de kmmet seg meget. Det var bare en fjerdepart av dyra sm fremdeles var syke. Da høsten km g dyra ble sendt hjem, var nesten alle symptmfrie. Ut på vinteren - har sykdbmmen atter begynt å vise seg.
Smrfrgiftn.in g. Distriktsveterinær T. Seljrd, Sktterud: Tre kuer ble syke etter å ha spist fr mye smør. En kjøpmann hadde kastet mange kg. bedervet g råttent smør ut i en havnehage. Symptmene var kraftig diarè, ingen feber, svak puls, melkefeberliknende utseende. Ei kreperte. Kleggljefrgiftning. Veterinær O. T. Valle, Tvedestrand: En fjrdhest ble smurt inn med klegglje, pyrl. animal. crud., sm er et alminnelig anvendt middel mt klegg her på disse trakter. Oljen ble særlig smørt på rygg g lend, men gså ellers på krppen. Dagen etter var hesten slapp g ble verre utver dagen. Den fikk skumdtter i nesebrene, pustet tungt g svettet. Jeg ble tilkalt m kvelden. Hesten var da meget dårlig. Den st drivende våt av svette, med hengende hde g pustet tungt. Stre skumdtter falt stadig fra nesebrene. Temperaturen var 8,, pulsen svak g hyppig Hesten ble med besvær bragt ut i frisk luft. Det ble gitt stimulerende midler g en grundig vasking satt i gang. Det var imidlertid fr sent. Hesten døde krt tid etter. Sppfrgiftning. Distriktsveterinær T. Faanes, Strinda: I en besetning på kuer g kse gikk hele besetningen til grunne på grunn av sppfrgiftning. Ved analye av fôrprøve, sm vesentlig best av kløver g timtei, ved Statens landbrukskjemiske kntrllstasjn, påvistes av spparter bl. a. fusarium, nærmere bestemt Fusarium rsium, sm her må antas å v ære sykdmsårsaken. Ved mitt første besøk hadde eieren dagen i frveien mistet ei ku i løpet av et døgn. Kua ved siden av hadde nå sluttet å ete. Den st med sterk salivatin, så båsen var helt våt. Temp. var,8, langsmt bankende hjerteslag g langsm respirasjn. Diffus rødme g hevelse av huden ver leppene g av slimhinne i munnhule g svelg. Det var tydelig så vel ntrisk sm sensitiv lammelse sm tiltk ganske raskt. Det varte ikke lenge før kua ikke kunne stå g etter timer svnet kua rett g slett inn. Sectinsfunnet viste ikke ne særlig karakteristisk. Diffus rødme g enkelte små blødninger i nese-, munn- g svelgslimhinne. Det var ikke bldverfylte kar i hjernehinnene, men det var ødem, blødninger 'g karinjectiner i ryggmargshinnene. I mage-tarmvegg fantes errsiner g blødninger. Videre påvistes leverdegenerasjn, nyredegenerasjn med subserøse blødninger. Milten var nrmal. Allerede ved første besøk kunne en på kua ved siden av merke antydning til salivatin, men den åt enda. Frløpet av sykdmmen ble det samme. Den levde litt ver døgn. Da det bare var høyet å fatte mistanke til, ble eieren anbefalt å kassere dette g å kjøpe nytt. Det var bare et par uker igjen til utslippingen. Det ble ellers gjrt frsøk med slimgivende stffer, Ca.-behandling m. v., men til ingen nytte. På grunn av de dårlige resultater ble jeg kassert sm veterinær, men eieren mistet allikevel senere de t resterende dyr av besetningen.
Sterilitet. I de senere år har utbredelsen av sterilitet blandt våre husdyr, særlig strfe, økt meget g de fleste veterinærer mtaler sterilitet i sine årsberetninger sm den sykdm de har mest å gjøre med. En skal her referere hva et par veterinærer har anført m dette emne: Distriktsveterinær H. Gjøsund, Srtland, frteller m smittsm skjedekatarr: Smittsm skjedekatarr på ku har dminert her i distriktet i år. Den har vært meget ndartet g skaffet de respektive dyreeiere stre tap. Sykdmmen begynte i slutten av mai i besetninger sm tilhørte Vik g Vikbtten feavlslag. Laget hadde t kser. Det viste seg at kyrne ble syke etter å ha vært bedekket. Det var like galt fr begge ksers vedkmmende. Begge ksene blé tatt ut av avlen en uke g de ble t ganger daglig spyli med rivanlppløsning i O/c»). Den ene ksen ble slaktet, da den var livsfarlig fra før, g umulig å få behandlet. Laget kjøpte seg så en n'y kse sm ble tatt i bruk. Men bare etter dager viste det seg at den gså var blitt smittet. Like galt var det da vi igjen, etter en ukes behandling, skulle «prøvekjøre» «gainmelksen». Jeg sammenkalte nå styret i feavlslaget g fremla en klan fr bekjempelsen- av sykdmmen. Planen ble enstemmig vedtatt. Det ble nå undersøkt vært eneste dyr 'S'm tilhørte laget, samt alle de sm hadde. Tært hs en av ksene i denne tiden g sm ikke tilhørte laget. Det viste seg at av kyr, sm tilhørte laget, var det 8 sm var syke. Disse ble nå tatt under spesiell behandling 'g fikk ikke føres til kse igjen før de var erklært friske av veterinær. Oksene ble kastei, lumbalanestesert g penis nøye undersøkt. En hissig flliculit i mslagsstedet ble penslet med lapis. dager senere ble første kntrllen' fretatt. Da ble «ungksen» g ca. % av kyrne friskmeldt. Samme behandling ble så fretatt m igjen ipet, de sm fremdeles var angrepet g ved kntrll nr., ca. dager etter, ble gså resten med få Unntakelser friskmeldt. Symptmene var meget kraftigere enn jeg nen gang tidligere har sett ved smittsm skjedekatarr. Særskilt reagerte kviger g unge dyr vldsmt. Symptmene -iste seg fra - timer etter bedekkingen. Det begynte med krengninger. Matlysten begynte å bli brte. Dyret stønnet høylydt ved urinavgang. Den kliniske undersøkelse viste ødematøse slimhinner i skjeden, med errusjner fra punktfrmige til tiørestre. Dessuten innehldt skjeden gså et sermukøst exudat. Temperaturen hldt seg i akutt stadium mkring,. I t tilfelle, (kviger). Eldre dyr reagerte ikke fullt så vldsmt. Errusjnene var ikke så fremtredende, derimt var det en hissig flliculit. Men sm regel var dette mere subakutte tilfelle. Ved de akutte viste det seg snart bearing ved applisering av - sulfathiazltabletter i skjeden. Dette ble gjentatt etter dager. De mere subakutte tilfelle' ble spylt med en / ganger i løpet av en uke. Etter de undersøkelser sm er fretatt i besetningene g jevnføring av disse undersøkelser med springrullene, ser det ut til at en metritisku er årsaken til hele histrien. Denne kua var først bedekket av den ene ksen, tre uker senere av den andre: Etter denne bedekkingen viser det seg at ksene er blitt smittebærere. Den nyinnkjøpte ksen var blitt smittet av en mløper. Veterinær M. Lie, Svarstad, skriver bl. a. m behandling av sterilitet:
En har fått et utmerket middel i stilbestrl til behandling av sterilitet hs dyr. Jeg skal nevne et tilfelle: Ei ku st med purulent metritis. Gjentatte luglutskyllinger ga lite ppmuntrende resultater. Det ble så injisert ccm stilbfllin. Den te dagen etter løp kua. Alt utfldd var da stanset. Det ble lagt inn sed kunstig g kua tk kalv med en gang. Injeksjnen virket sm et rent tryllemiddel, g det gde er at injeksjnsmrådet er så vidt strt. Sinittsm diaré. I var det utbrudd av smittsm diarè flere steder i landet, men det var særlig i Nrd-Nrge at denne sykdm herjet. En skal derfr referere hva distriktsveterinær A. F. Rsted, Trms, har å frtelle m sykdmmen: I fikk vi et eksplsjnsaktig utbrudd av en smittsm diarè hs strfeet i herredene Balsfjrd, Malangen g nen tilfelle i Trmsøysund. Sykdmmen begynte mkring Strsteinnes i Balsfjrd g flere besetninger var allerede smittet da jeg fikk underretning den. august. Jeg reiste straks innver g fretk undersøkelse av fleré besetninger. De syke dyr virket slappe, liten etelyst. Temperaturen var ftest ne ver det nrmale. Dyra hadde en yannaktig, sterkt stinkende avføring, sjelden tilblandet bld eller slim. Dyr i laktasjn ble helt Oftest. så en i besetningene at et eller t dyr ble angrepet først, men neste dag var alle syke. Sykdmmen km på slutten av beitetiden g dyra st i smmerfjøsene. Flere av eierne påst at når de km g skulle melke m mrgenen, var det slik en stank g tilsvining med gjødsel alle steder at de nesten ikke viste hvrdan de skulle få gjrt rent. Behandling: Dyra ble satt inn på tørrfôring g de vanlige bstipantia methylenblhat ble brukt, men det gikk med så stre mengder at aptekene snart ble fri, så det ble vanskelig `A få tak i billige g brukbare medisiner. Dyr fra smittede besetninger, sm ikke var angrepet, fikk ikke gå i felles havninger, men hldtes innenfr inngjerdede mråder. Opplysninger m g frhldsregler mt sykdmmen ble gitt i radi, aviser g ved ppslag på meierier, butikker m. v. Det ble tatt bldprøver g fæcesprøver g sendt med fly til Veterinærinstituttet, men det tk lang tid før en fikk svar, sm en ikke ble ne klkere av. Sykdmmen hldt seg lkalt mkring Strsteinnes ca. uke, men så fikk en nye tilfelle på Tennes g i Malangen. Undertegnede hadde da permisjn, men distriktsveterinær Clausen g byveterinær Mølmen fretk en reise g tk nye prver g undersøkelser av flere besetninger. Sykdmmen medførte dødsfall g i av tilfellene va,- de ikke satt på tørrfôring eller fått medisin. De fleste av dyra sm ble behandlet km seg etter - dager g km gså pp i melkeytelse, dg ikke så høyt sm før. Mange dyr sm hadde sykdmmen i lengre tid, ble helt tørre i resten av laktasjnsperiden. Nekrseinfeksjn hs gris. Distriktsveterinær T. Faanes, Strinda, har anført i sin årsberetning følgende: Sm årsak til dødelighet hs smågriser har frekmmet en nekrseinfeksjn,.actinmyces necrpherus. Ved mitt besøk i en grisebesetning hadde eieren mistet et kuld på smågriser. Nå var kuldet ved siden av blitt sykt g det mest påfallende var at alle sammen gikk g snøftet g nyste uavlatelig. Det
var blemmer på tryneskiven g når disse hadde bristet, dannet hele trynet en sammenhengende sårflate. Likeledes var det bønnestre blemmer g sår ppetter neseryggen. I bunnen av sårflatene var det grålig g tjafset, nekrtisk vev. Almentilstanden var dårlig. Grisene var anemiske g huden var pergamentaktig. Bakterilgisk undersøkelse ble fretatt av byveterinær Eieland sm fant trådfrmede nekrsebakterier. Det ble frsøkt behandling med sulfametazin, sm skal ha spesifikk affinitet til nekrsebakterier, på de tre gjenlevénde griser av dette kull g etter 8 dager var nysingen g snøftingen svakere' g sårene helte Etter dager var de helt restituerte etter frnyet behandling i dager. Kramper hs griser. Til slutt skal hitføres hva distriktsveterinær E. Skredsvig, Kyrksæterøra, har innberettet m behandling avdenne sykdm: Jeg har hatt t tilfelle av kramper hs drektige purker. Begge tilfelle frløp helt likt g begge var ca. -uker henne i drektigheten. Den ene gikk med det andre legg griser mens den andre grispurka gikk med det tredje legg. Fôringen skulle i begge tilfelle etter det sm eierne ppga være fullverdig. Jeg innskrenker meg til å referere det ene tilfelle: Plutselig g umtivert ur. Purka sprang vilt rundt i bingen i nen minutter g falt så sammen i universelle kramper. Den lå apatisk g stønnende hen i ca. minutter. å km vldsmme kramper igjen sv. Det var ingen vesentlig temperaturstigning, men bankende hjerteslag g stirrende, ubevisst blikk. I beknip fr ne annet, fikk purka spiseskjeer Lugl (Ph. Vet.) i V, fl. vann pr. s like etter et krampeanfall. Et kvarter etter var krampene brte. Eieren fikk beskjed m gi en liknende dsis Lugl ganger med timers mellmrm. I løpet av få timer var purka i truget etter mat. Krampene km ikke igjen. I begge tilfelle fødte purkene alminnelige stre, leve. dyktige unger til nrmal tid. Kan det være en plutse,lig brist i hurrqnstffskiftetpåvirket,av Thyriidea?
Tabeller.
Tabel! III. De viktigste sykdmmer hs hus- (Relevé des divers cas de maladies des animaux Hest (Espèce chevaline) Strfe (Espèce bvine) Sau (Espèce vine) Sykdmmer ( Maladies) ) ci -cs PE") t g a.) -., ts) rcl g bird,) CI) tt pc, e -"N.. c E. ; -"N t. c Miltbrann (Antrax) Raslesyke, miltbrannsemfysem (Sarcphysema bvis) Bråstt (Gastrmycsis vis) Smittsm anemi hs hesten (Anaemia infect. equi) Influensa (Influenz Kverke (Adenitis cntagisa equi) Munnsyke hs hesten (Stmatitis cntagisa pustulsa equi) Gdartet beskjelersyke (Exanthema vesiclösum citale) Luftveiskatarr, halsbetennelse (Cryza, Pharyngitis et Brnchitis) Ondartet katarrfeber (Cryza gangraensa bvum) K pper ( Varila, vaccina et vin Rødsyke, knutersen (Mrbus ruber, Erysipelas suis) Trikinse (Trichinsis) Ringrm (Trichphytn tnsurans) Skabb (Scabies) Paratyfus- g parakliinfeksjner (Paratyphus et Paraclibacillsis) Hvalpesyke (Febris catarrhalis epiztica canum) Smittsm hønselammelse (Neurlymphmatsis gallinarum) Smittsm kastilig (Abrtus infect. Bang) Tuberkulse (Tuberculsis) Lllandsk syke (Entent. para-tub.chrn.) Svinesyke (smittsm lungebetennelse) (Septicaemia suum) Ondartet ødem (Oedema malignum) Brannfeber (Mrbus maculsus) Rsen (Lymphangitis, Erysipelas) Aktinmykse (Actinmycsis) Btrymykse (Btrymycsis) Stivkrampe (Tetanus) Difteri (Diphtheritis) _ Føllsyke, kalvediaré, smågrisdiaré m. v ( Diarrhea et py-septicaemia nenatrum) I 8 Lunge- g brysthinnebetennelse (Pneumnia et pleuritis) I 8 8 Frdøyelsessykdmmer (indigestin, mage g tarmkatarr, trmmesyke) (Gastritis Enteritis. Tympanitis) 88 88 Klikk, frstppelse (Clica. Obstructi),. Akutt diar& g bldgang (Diarrhea acuta et dysenteri I 8 8-8 - - 8 - - - 8 I _ 8 8. _ 8 Overføres 8
dyra i Nrge i, rdnet artsvis. dmestiques, par espèces, en Nrvège en.) Geit (Espèce caprine),t,...,ș - -' P-... CBI E. r,... Svin (Espèce prcine) Hund (Chiens) Katt (Chats), Fjørfe ( Vlailles) cp ":". r-.e.-.)),, Ple, E.,, g &I cd...... cv c pg? tk...),..: gi "E., Rev (Renard) d).::.,,-,:$ --',...,`z.... E tr-, z *FZ cd......, cp c <.) -- (.) -,.; cp ---,, )(- --,..-,,g.::.,..c, n,-.. --,,.. n c:, z-- ti) -.,.. Is),-' -E,'.,. -,8 's -,,`,J.) bk...,,..- %) d)z %) tkt..- It l'''' '..' 's tac... Z. Z. c. E,, E t, * Fd,,,,),.'. c`.'..?) g,-,., _ '_ii af-8 c d....,8 cd... F.,,8 cd \.,e "8 c.,,...,,,, i.c),... '" ' _,,:, r ta.,. ' -,-, '. Z Andre dyr (Animaux divers)..., cc,,, """S,j. $ FZ cd... p t,,,.. e.., e.,, -.,, $_.,.., ' - - )i, ).._ '-'.,... rz:..-.........,........... _ 8 8 ' _ _ _ _ 8 _ _ _ _ 8 8 _ _. 8, 8 8 8. 8 8 8 88 8 8
Tabell HI. (Frts.). (Cntinuatin). N rge. Hest (Espèce chevaline) Strfe (Espèce bvine) Sau (Espèce vine) Sykdmmer ( Maladies) CD ' E g -"N Kksidise (Cccidisis) Lungeemfysem (Emphysema pulmnum) Frgiftning (Intxicatines) Innvendige snyltere (Helminthiasis etc.) Hudparasitter (Pediculidae, Ixdidae, Oestridae) Akutt g krnisk hjernebetennelse (Kller) (Meningitis acuta. Fatuitas) Pirplasmse (Pirplasmsis) Bldurin (ikke smittsm ) (Haemglbinuria. Myglbinuria. Haematuri Nyre- g urinveisykd, (N ephrit.,cystit. etc.) Sterilitet (Sterilitas) Hudutslett (Eczem Skurv (Favus) Traum. indigest. (Reticul-diaphrag.traum) Uregelmessige fødsler (Partus irregulares) Misfstre (Mnstr Skjede - g bør -vrenging ( Inversi vaginae et uteri) Overført I 8 88 8 Børdreiing (Trsi uteri) Tilbakehldt etterbyrd (Retenti placentae) Kasting (ikke smitts.) (Abrtus nn infect.) Kalvingsfeber, melkefeber (Eclampsia puerperalis) Krn. melkefeber, diusmannsyke» m. m. (Acetnuria etc.) Børbetennelse (Metritis) Jurbetennelser (Mastitis) Pattelidelser (Thelitis) Frfangenhet (Hrdeate. Kritiasis) Klapphiirstperasjner (Operatines kryptraismum) Kastrasjner (Castratines) Karsinmer, sarkmer etc. (Carcinma, sarcma etc.) Sene-, hv- g klauvlidelser (Tendinitis, Vitia ungvis) Ledd- g slimsekklidelser (A rtic. et bursitis) Oyenlidelser (Vitia clrum) Hjertelidelser (Vitia crdis) Kirurg. tilf. (sår, kntusjner, abscess) (Vulnera, cntusines, abscessus etc.).. Tannsykd. g tannfeil (Vitia dentium). Manelsykdmmer, avitaminser m. m. (Struma. Ostemalacia..Racitis etc.) Drektighetsunderskelser Trikinundersøkelser Prfylaktisk serumbehandling Andre behandl. sykdmstilf. (Casus ceteri) 8 8 8 8 8 8 8 8 8 8 8 88 8 8 8 88 8 I alt (ttal) I 8 8 \ I 8 8 8 8 8 8 I 8 8 8 8 8 8 88 8 8 8
. Geit (Espèce caprine) Svin (Espèce prcine) Hund (Chiens) Katt (Chats) Fjørfe (Vlailles) Rev (Renard) Andre dyr (Animaux divers) -"N CBI s r, -,c v) CL) -"N rti T' D E g*f ' : )' F O,c,Z) ') rt:$ k - n rt./., CO g 8 88 8 - - - - - - 8 8 - - - - - - - 8 8 8 8 8 H - I I 8 8 - - - - - - - - - - - 88 - - - 8 8 8-8 88 - -^ 8 8 8-8 - - 8 - ii 8-8 8 - - - - ^ - ^ 8 - - 8 - -I 88 8 8 - - _ 8 8 - - - 8 8-8 - - - - - 8 - - i 8 i 8 8 I 8 88 8 - - - 8 8 88 8 8
8 Tabell IV. Sykdmmer Akershumark Hed- Buskerud Østfld Osl Oppland Vestfld hs : " tan : O Q) Ft, Q) ø. O bi) r: rts O rt: tud O Telemark () Aust- Agder ) P. etn St Hest. Smittsm anemi Influensa Kverke Munnsyke Gdaitet beskjelersyke Luftveiskatarr. Ringrm Skabb Ondartet ødem Brannfeber Rsen Btrimykse.. Stivkrampe Difterit Føllsyke Lunge- g brysthinnebetennelse Frdøyelsessykdmmer Klikk Akutt diaré Lungeemfysem. Frgiftning Innvend. snyltere Hudparasitter Hjernebetennelse Bldurin (ikke smittsm).... Nyre- g urinveislidelser Sterilitet Hudutslett Skurv TJregelm. fødsler Misfstre Skjede- g børvrenging... Børdreiing Tilbakehldt etterbyrd Kasting (ikke smittsm)... Melkefeber Børbetennelse. Jurbetennelse.. 8 8 8 8 8 8 - - -- 8 - - ii - - 8 8 8 8 8 8 8 88 8 8 8 8 8 8 8 8 - ^- - - - - - 8 8 - - - li - 8 8