Campylobacteriose et aktuelt problem. Kjetil K. Melby Mikrobiologisk avdeling Oslo universitetssykehus



Like dokumenter
Hepatitt E infeksjon hos blodgivere

Hepatitt E. Nettundervisning NFIM Overlege Jørn-Åge Longva Medisinsk avd., Ålesund sjukehus

Risikofaktorer for salmonellose i Norge

Gonoré. Diagnostikk terapi resistens. Overlege / professor Kåre Bergh. Avd for med.mikrobiologi / NTNU. Høstkonferansen 2015

Parvovirusinfeksjoner Virologi, Klinikk, Patogenese, Diagnostikk. Halvor Rollag Mikrobiologisk institutt Rikshospitalet

Laboratoriemedisinsk klinikk Avdeling for medisinsk mikrobiologi ÅRSRAPPORT fra. Nasjonalt referanselaboratorium for Streptococcus agalactiae

Antibiotikaresistens og resistensmekanismer

Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr

Håndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak

ESBL. Anna Senske Lege Avdeling for smittevern og 27. april 2016

Antibiotikabruk og antibioitkaresistens i humanpopulasjonen. v/martin Steinbakk, overlege Folkehelseinstituttet

Disposisjon. Resistens hos gule stafylokokker. Stafylokokker. S. aureus. S. aureus i blodkultur 2016(NORM)

Overvåkning av MRSA i Norge Hva gjøres og hva finner vi. Kjersti Wik Larssen Nasjonalt referanselaboratorium for MRSA St.

CLOSTRIDIUM DIFFICILE OG SMITTEVERN

Antibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer. Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet

Klinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål

Meslingesituasjonen i Norge og Europa

Laboratoriemedisinsk klinikk Avdeling for medisinsk mikrobiologi ÅRSRAPPORT fra. Nasjonalt referanselaboratorium for Streptococcus agalactiae

Infeksjoner i svangerskapet. Grete A.B. Kro Mikrobiologisk avdeling, OUS Rikshospitalet

Graviditet og nevrologiske sykdommer

Problembakterier karakterisering og genotyping. André Ingebretsen Avdeling for smittevern og Avdeling for mikrobiologi Oslo universitetssykehus

Clostridium difficile - diagnostikk og epidemiologi i Norge

Mikrobiologiske prøver ved borreliose i allmennpraksis. Nils Grude Avd. ovl. Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg

ÅRSRAPPORT fra. Nasjonalt referanselaboratorium for Streptococcus agalactiae

Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA)

Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus

Yersiniose hos laksefisk. Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013

Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog?

EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd

Skarlagensfeber. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015

Oppfølging av pasienter med EHEC. Emily MacDonald 21. april 2015

RESISTENSPROBLEMATIKK. Pål A. Jenum. september 2015

Serologisk diagnostikk av luftveisinfeksjoner; Hva kan vi? Nina Evjen Mikrobiologisk avdeling Ahus

Infeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009

Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet

Antibiotikaresistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2016

Hvilke antibiotika er riktig å bruke?

Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse

Tilbud om HPV-vaksine til gutter i barnevaksinasjonsprogrammet fra høsten Margrethe Greve-Isdahl Overlege

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2017

Karianne Wiger Gammelsrud, overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål

Nøyaktig og presis? Er vi skikket til å utføre resistensbestemmelse? Årlig kvalitetskontroll av bioingeniører.

Hva kan vi bruke WGS til?

Aminoglykosidresistens hos Enterobacteriaceae


Helsepersonell YERVOY. Brosjyre med. Viktig. ofte stilte. sikkerhetsinformasjon for helsepersonell. spørsmål

KIKHOSTE Diagnostikk. Susanne G. Dudman Overlege dr. med. Avd. for virologi Nasjonalt folkehelseinstitutt

Resistensutvikling og overvåking i Norge

Clostridium difficile

Skifte fra iv til peroral antibiotikabehandling - betydning for resistens

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie

Én helse. Helse og mattrygghet for dyr og mennesker. VKMs jubileumskonferanse Oslo Merete Hofshagen

ÅRSRAPPORT fra. Postadresse: St. Olavs Hospital HF, Sentral stab, Fagavdelingen, Postboks 3250, Sluppen, 7006 TRONDHEIM

Resistensrapport for Ahus

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2016

Hvordan utfordrer antibiotikaresistens behandlingen av kreftpasienter og hvilke dilemmaer må vi ta stilling til?

Klassiske metoder for resistensbestemmelse

Undervisning på Dialysen 27/2

Forekomst hepatitt B og C i Norge. Hans Blystad Avdeling for tuberkulose, blod og seksuell smitte Januar 2018

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010

Er det farlig med antibiotikaresistens i maten?

Hva mener vi med Emerging. En introduksjon

Antibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene?

Diagnostikk av HIV-infeksjon

Osteomyelitt Kronisk osteomyelitt hos voksne Mars 2019

Resistensbestemmelse av gonokokker. Martin Steinbakk Avd. for bakteriologi og infeksjonsimmunologi, Div. for smittevern, FHI

E. coli-enteritt (inkludert EHEC-infeksjon og HUS)

Trusselbildet oppdatering om forekomst av antimikrobiell resistens i befolkningen og i miljøet

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1

Helse Nord RHF. Postboks BODØ. Informasjon om zikavirusinfeksjoner og fare for mikrokefali

Sepsis Akuttmedisinkurs for legevakt

Antibiotikaresistens hos barn - epidemiologi og drivere

UVI hos pasienter på sykehjem, -hvem skal behandles? -og med hva?

Risiko Etnisitet - Geografi. Oslo 32 % Drammen 27 % Båtsfjord Lørenskog Norge 15,6 %

ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS. Torunn Nygård Smittevernlege NLSH

Overvåking av influensa i sykehus

Resistensbestemmelse av gonokokker. Martin Steinbakk Avd. for bakteriologi og infeksjonsimmunologi, Div. for smittevern, FHI

Stor skilnad i forbruksprofil av antibiotika ved to universitetssykehus i Norge

Utvikling av nye vaksiner. Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Import av antibiotikaresistente bakterier Hvilke antibiotika kan vi utstyre reisende med? Ragnhild Raastad Reiseklinikken

Resistente bakterier i mat hva vet vi og hva er bekymringen?

Akuttilstander i onkologien. Kjetil Boye Overlege, Avd. for Kreftbehandling OUS Radiumhospitalet


Påskenøtt 7. Camilla Jøsok Nybø Ålesund sykehus

VRE-utbrudd ved St.Olavs Hospital Vancomycinresistente enterokokker. Smittevern St. Olavs Hospital HF

Bjørn Åsheim Hansen. Lege i spesialisering Mikrobiologisk avdeling Sykehuset i Vestfold

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Paratuberkulose. Årsak til paratuberkulose. Berit Djønne Seksjon for bakteriologi Veterinærinstituttet. Symptom. Smitteoverføring.

Yrkesbetingede infeksjoner hos helsearbeidere

Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF. Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling

Påvisning av patogene bakterier og antibiotikaresistens (10) i drikkevann med PCR Dr. scient Vidar Lund og professor dr. philos Georg Kapperud

Infeksjonskapittelet. Claus Klingenberg Barnavdelingen UNN og UiT Redaktør NBF veiledere

Antibiotikasentret for primærmedisin (ASP)

Antibiotikaresistens og antibiotikapolitikk i kommunene. Andreas Radtke Smittevernoverlege, PhD St.Olavs Hospital

Smittevernutfordringer i sykehus i dag / antibiotika. Maria Vandbakk-Rüther Smittevernoverlege Sykehuset i Vestfold

NOTAT. Eksempler på mikrobiologi. 1. Testcase

Vegard Eldholm. Molekylær TB epidemiologi

Håndtering av resistente bakterier i almenpraksis. Torgun Wæhre Infeksjonsmedisinsk avdeling OUS Ullevål

Transkript:

Campylobacteriose et aktuelt problem Kjetil K. Melby Mikrobiologisk avdeling Oslo universitetssykehus

Temaliste Campylobacterjejuni/coli infeksjoner Epidemiologi Enkeltpasienter (Vannbårne) utbrudd (Norge) Kliniske manifestasjoner Patogenese Terapi Oppsummering 2

Campylobacter epidemiologi Endemisk Fjærkre hovedsakelig kilde Epidemisk Matbåren fjærkre/melk mm Vannbårne utbrudd - ikke sjelden Drikkevann vanlig kilde i Norge 1980-1981,1984.1988. 1990, 1993, 1997, 2000, 2005, 2007, 2009. 3

No of cases Enteric pathogens Ullevaal University Hospital, Dpt of Microbiology, Oslo 500 400 300 200 100 0 1988 1993 1998 1999 2000 2001 2002 Campylobacter 2000-2009 Cam Salm Shig Yers 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Norge Ukjent Utlandet Totalt 4

Campylobacter forekomst 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 <1 1-9 10-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 80-89 90+ 5

Campylobacter utbrudd Alsvåg 1984 6

Campylobacter Kliniske manifestasjoner 7

Campylobacter Når kommer de kliniske manifestasjonene? Re Skirrow & Blaser 8

Campylobacter - Kliniske manifestasjoner -II Hva kan også opptre? Fra GIT Appendicitt Colitt Toksisk megacolon Peritonitt Fra huden Utslett Immunsupprimerte HIV/AIDS pasienter Langavarig diare Hypogammaglobulinemipasienter Langvarig diare Pentaglobin + antibiotika nødvendig Klinikk hos barn vrs voksne Hos barn Blodig diare vanligere >>>kronisk diare mulig Neonatal infeksjon (mor/barn transmisjon) 9

Campylobacter - Kliniske manifestasjoner -III Hva kan også opptre? Bakteriemi Hepatitt Cholecystitt Pancreatitt Spontanabort Hemolytisk uremisk syndrom Nefritt Prostatitt/UVI Myocarditt På MIKA ca 0-2 tilfelle/år; <<< Salmonella bakteriemier 10 8 6 4 2 0 Start 2 4 IgM IgA IgG 10

Immunsvar ukjent kjent ReA GBS etc 11

Patogenese - Campylobacter Bevegelighet Ingen flageller= ikke sykdomsfremkallende Adheranse CadF,CapA,PorA (momp),peb1,jlpa. Invasjon Protein sekresjon Overlevelse intracellulært Toksinproduksjon Invasiv - men ikke som salmonella Systemiske tilfelle ca 1-2/årlig Mange serotyper Komplikasjoner ReA GBS ofte PEN O:19 (NB! GBS sjelden Diverse gener m.m. involvert Musemodeller Cellekulturer 12

Campylobacter patogenese Type 3 SekresjonsSystem (T3SS) Sender ut Campylobacter secernerte proteiner (Csp) Cia = Campylobacter invasjonsantigener (max inv) Betydning testet i Y. enterocolitica modellsystem 13

Serotyper Mange serotyper Opphopning av enkelte typer (eks.) 12,40 6,7 1 Variasjon over tid (og område?) I patogenetiske egenskaper? Ref: Melby et al APMIS 1985 14

No Method Applicability Cost Comment 1 Fla typing Fla RFLP ++ +++ Low disc.power Fla SVR Seq ++ +++ Low disc.power 2 Ribotyping ++ +++ Mod. Disc.power 3 Random Amp DNA analysis 4 Rep PCR ++ +++ Disc. Power 5 SNP, BT & Microarray ++ +++? Disc power 6 PFGE +++ ++(+) High disc.power. Widely in use 7 AFLP +++ ++++ Widely in use 8 MLST +++ ++++ High disc.disc.power Widely in use 15

% av total 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Kliniske manifestasjoner data fra Norge remisseopplysninger#/case controlstudie*. Diare Blodig diare Kvalme feber Magesm Leddsm 1986 1992 Data:#KKM & GS TDNLF 1986 - NordNorge *G.Kapperud et al: 1992- Landsdekkende(?) 16

Ref: Larsson et al 2008 17

Campylobacter - ReA 18

Camp ReA Oslo studien 19

Guillain-Barre syndrom klinikk 20

ADIP Akutt demyeliniserende polyneuropati AMAN/AMSAN Akutt motorisk sensorisk mønster 21

Campylobacter & Guillain Barre s syndrom. 1 gang beskrevet relatert til CJ i 1982. (med permanent skade) Mann/kvinne 3:1 AMAN vanligere ved CJ Serotypeavhengig (?) Pen 0:19 viktig Utbrudd PEN O:19: 865 syke 1 GBS Det kan antas (?) at 30% av alle GBS forutgås av CJ infeksjon I 1995 var det 7800 GBS tilfelle i USA Befolkning var 250 mill = 1 GBS tilfelle pr 1000 CJ infeksjon Om PEN 0:19 er hyppigere enn 3% vil GBS tilfellene øke I Nord Norge forekommer denne serotype i 1,5% av tilfellene* *Data fra Melby,Congi,Størvold& Penner APMIS 1984 10 8 6 4 2 0 12 10 8 6 4 2 0 IgA IgM IgG IgA IgM IgG Gruppe N= IgA IgM IgG POSITIV To klasser POSITIV Tre klasser POSITIV Uansett GBS generelt 36 11 10 12 6 1 17/36 CJ enteritt dyrk+ 10 5 6 7 3 3 9/10 22 Data fra Melby & Vedeler Årskonf FHI 1993

GBS & Campylobacter jejuni/coli GBS synes klart relatert til CJ infeksjoner Sjelden serotype (O:19, O:23,O: 36?) muligvis involvert Det er ikke en CJ -GBS klon involvert Antistoffer mot GM1 og GD1 har ingen (prognostisk) verdi Patogenesen fortsatt ikke helt avklart. OUS,Ullevål har Ca 8-10 tilfelle/årlig Ca 10-20% kan tenkes tilknyttet CJ Behandling Intensivmedisinsk For øvrig symptomatisk Antibiotika (?) Hvis agensfunn: Ja Plasmaferese (?) På bestemte indikasjoner Prognosen stort sett god men forverres med økende alder 23

Campylobacter Påvisning, Laboratorieutredning Resistensbestemmelse Caract. Result Growth at 25 C - Growth at 35-37 C - Growth at 42 C + Nitrate reduction + Catalase test + Oxidase test + Growth on MacConkey agar + Motility (wet mount) + Glucose utilization - Hippurate hydrolysis + Resistance to naladixic acid - Resistance to cephalothin + Agardiffusjon Veiledende Agarfortynning E-test Til Detaljstudier Et velegnet alternativ Følger opp Kinolon Makrolid Aminoglykosid Determination of MIC 8 4 2 1 0 Tetracycline (mg/ml) 24

Antibiotikafølsomhet Gr 1/2 Campylobacter - MIKA Angitt i prosent i forhold til totalt antall Resistens 2009 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 1988 1993 1998 1999 2009 Erytromyc Tetracycl Nalidixin Gentam Antall erytromycin erytromycin tetracyklin R S (tom) Totalt R 1 1 2 S 5 5 (tom) Totalt 1 6 7 Antall erytromycin erytromycin gentamicin R S (tom) Totalt R 1 1 S 1 5 6 (tom) Totalt 1 6 7 Antall erytromycin erytromycin ciprofloksacin R S (tom) Totalt ND 3 3 R 1 2 3 S 1 1 (tom) Totalt 1 6 7 25

Kinolonresistens - 1999 - Campylobacter sp 26

KONKLUSJONER Infeksjoner med tarmpatogene bakterier har økt - særlig Campylobacter. Men økningen har flatet ut Stor morbiditet også i Norge Både importerte tilfelle og innenlands smitte Fjærkre & drikkevann viktige kilder I praksis ingen mortalitet (NB GBS hos eldre) Antibiotikaresistens fortsatt sjelden erytromycin R Generelt sterkt økende KinolonR ikke i Norge» CAMPYLOBACTER - Et aktuell markør for å følge kinolonresistens?» Kinolon skal IKKE benyttes i terapi» Men brukes (!) - har klinisk effekt - men det utvikles resistens. Påvisning av immunsvar Aktuelt ved ReA Aktuelt ved Guillain Barre syndrom Patogenesen ved de ulike side av campylobacteriose er fortsatt ikke helt avklart. Serotypevariasjon og virulensgenvariasjoner sannsynlig Om Campylobacterdiare medfører 4 dagers fravær og 1 tilfelle representerer 4-5 ekstra tilfelle betyr dette et totalt antall fraværsdager på ca 50.000/år i Norge. I tillegg kommer GBS og ReA fravær. 27

Campylobacter sp Takker for oppmerksomheten! 28

29

Ref: Larsson et al 2008 30

Sjelden indisert Aktuelt ved: Langvarig diare Antibakteriell behandling for Campylobacter infeksjon Evnt annen grunnsykdom Terapivalg Erytromycin Tetracyclin Aminoglykosid Kinolon (?) Økt virulens ved kinolonresistens? 31