SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 13/380 DRIFTSREDUKSJONER I OMSORGSTJENESTEN. Rådmannens innstilling: Kommunestyret finner det ikke forsvarlig eller ønskelig å iverksette skisserte driftsreduksjoner innenfor kommunens omsorgstjeneste på nåværende tidspunkt. Kommunestyret oversender tiltakene til rådmannen som anmodes om at disse legges inn som valgbare tiltak iforbindelse med utarbeidelse av økonomiplan for perioden 2014-17. Bakgrunn: Kommunestyret behandlet budsjett 2013 og økonomiplan for perioden 2013 2016 den 18. desember 2012. I økonomiplanen er det fra 2014 lagt inn betydelige kutt i hjemmetjenesten. I tråd med etablert praksis skal tiltakene i tillegg til økonomiplanbehandlingen behandles som enkeltsaker. Dette gjelder: Stillingsreduksjon innen psykisk helse (kr 410.000) Nedleggelse av dagsentertilbud (kr 260.000) Stillingsreduksjon hjemmesykepleie (kr 410.000) Stillingsreduksjon hjemmehjelpsordningen (kr 300.000) Dette er tiltak som ble utredet av et arbeidsutvalg i 2012 bestående av kommunalsjef 1, avd.leder Dønna omsorgssenter, avd.leder Hjemmetjenesten og tillitsvalgt i Sykepleierforbundet. Sakene ble behandlet av kommunestyret som enkeltsaker den 18.12.12 i forhold til årsbudsjett 2013 (sakene 132/12 135/12), men de ble da ikke vedtatt med bakgrunn i at de ikke lå inne i vedtatt årsbudsjett for 2013. Sakene må opp igjen som enkeltsaker da de ligger inne i økonomiplanen som tiltak for 2014. Da konsekvensene av disse kuttene må sees i sammenheng behandles alle disse tiltakene i dette saksframlegget. Saksutredning: Beløpene som er nevnt er hentet fra utredningspunktet. Videre i saksframlegget vil det bli benyttet ajourførte tall med helårseffekt for 2014. Stillingsreduksjon innen psykisk helse (helårseffekt kr 570.000)
Tiltaket omfatter kutt av hele stillingsressursen som jobber spesielt med psykisk helse. Fjerning av hele stillingen vil gi en innsparing på 570.000 med sosiale utgifter (helårseffekt). Sammen med dagsentertilbudet, som også er et av tiltakene som er med i denne enkeltsaken, utgjør hele tilbudet til denne utsatte gruppen. Dersom disse kuttene gjennomføres vil man ha fjernet hele tilbudet innenfor psykisk helse, og kommunen vil ha et tilbud som er dårligere enn det var før den nasjonale opptrappingsplanen for psykisk helse startet. Pasientgruppen er en utsatt gruppe som til dels står på utsiden av samfunnet, der kommunens tjenester er eneste faste tilknytningspunkt. Kommunen vil ikke være i stand til å gi et lovpålagt helsetilbud til disse pasientene på annen måte. Dette skjer samtidig som det også skal fjernes andre stillinger i hjemmetjenesten. Fjerningen vil medføre økt press på andre tjenester som legekontor, Nav, spesialisthelsetjeneste og sykehjem. Det stilles stadig sterkere krav til oppfølgingen i kommunen. Kommunen er pålagt å ha et tilbud til personer som f.eks skrives ut fra spesialisthelsetjenesten. Dette innebærer mye arbeid pr pasient, med deltakelse i ansvarsgrupper og individuelle planer allerede mens pasienten er innlagt. Det er ikke mulig å ivareta dette innenfor rammen av det som blir igjen av hjemmetjenesten. Det er ikke mulig å følge opp pliktene i helselovgivningen dersom denne funksjonen fjernes. Det lokale tilbudet er et ledd i en helhetlig kjede. Dersom det lokale tilbudet forsvinner reduseres nytten av spesialisthelsetjenestens tilbud i tillegg. Vi vil få se flere tilfeller av personer i flyt med det tap av livskvalitet det medfører for den enkelte, og de problemer det medfører for naboer og andre deler av det kommunale tjenestetilbudet. Dårligere oppfølging av pasientene vil gi en del konsekvenser det ikke er så lett å sette ord på. Bosetting av personer med psykiske lidelser er bare ett av problemene som vil oppstå. De sykeste pasientene er avhengig av oppfølging for å kunne fungere i et nabolag. Dårlig oppfølging vil lett føre til at pasientene har en mer negativ utvikling enn de ellers ville hatt. Vi ser allerede ved ferieavvikling at problemene blir større, og fører til mer press på sykehjem og legetjeneste. Nedleggelse av dagsentertilbud (kr 220.000) Nedleggelse av dagsentertilbudet vil gjøre det mulig å redusere bemanningen med 48% stilling. Det er noe mindre enn tidligere utredninger da man etter siste bemanningsreduksjonen tok ut noe av dette ved dagsenteret. Åpningstiden er den samme i 2013, men med redusert bemanning. Dagsenteret har åpent 3 dager hver uke. Det er få brukere av tilbudet, men de som benytter tilbudet har stort behov for et slikt tilbud. Dette er et kutt som smerter Dagsentret er et lavterskeltilbud til voksne med psykiske lidelser. Brukerne har enten aldri vært i jobb eller vært borte fra arbeidslivet i mange år. Dette er det eneste tilbudet denne gruppen har. Det er svært vanskelig å få støttekontakter til denne gruppen. De tre dagene dagsentret er åpent spiser brukerne frokost og middag der. De får også hjelp med praktiske ting, som legebesøk, handling, telefoner til offentlige kontor og lignende. Dagsentret brukes også som dagtilbud til andre når behovet er der. For tiden er det mellom 5-8 brukere som benytter dagsenteret tre dager i uken. Bortfall av dagsentertilbudet vil føre til
at øvrig personell får øket belastning når de må ta seg av ting som oppstår i forhold til denne brukergruppen. Tilbudet til personer med psykiske lidelser vil bli vesentlig dårligere, og må sees i sammenheng med kutt av stillingsressurs innenfor psykisk helse. Stillingsreduksjon hjemmesykepleie (kr 450.000) En hel stilling i hjemmesykepleien vil gi 450.000 i innsparing. Det er da tatt utgangspunkt i en hel hjelpepleierstilling. Hjemmetjenesten bruker den største delen av sine ressurser på omsorg for psykisk utviklingshemmede. Dette er tjenester som det er vanskelig å kutte ned på. For denne delen av tjenesten er det spredt bosetting som utløser mye av tjenestebehovet. Dersom det skal kuttes i dette tjenesteområdet er man avhengig av mer sentralisert bosetting for disse brukerne. Bygging av et nytt bofellesskap er et godt utgangspunkt for å sikre best mulig ressursutnyttelse i fremtiden. Bemanningen i hjemmesykepleie-delen av tjenesten er slik at det på dagtid er 2 personer på jobb og 1 person på kveld i uka, og det samme i helgene. Bemanning på Kvitberget og brukerstyrte assistentordninger kommer i tillegg (dette er tjenester som ytes etter enkeltvedtak på et timeantall). Dersom det kuttes en stilling i hjemmesykepleie blir det bare en person igjen på dagvakt. Det betyr at beboere i omsorgsboliger og rundt på hele øya skal få sine behov dekket av en enkelt person. Av oppgavene som skal utføres på dagvakten er besøk hos fire hjemmeboende psykisk utviklingshemmede som skal på jobb, utdeling av medisiner og morgenstell i omsorgsboliger samt hos hjemmeboende både i nord og sør på øya. Slik tjenesten er organisert i dag er arbeidet fordelt på 2 personer. En person har omsorgsboligene og kjører nordover på øya. Den andre kjører sørover. Dersom disse to vaktene skal slås sammen vil kjøringen alene innebære minst 15 mil pr vakt, og den ene personen skal innom ca 25 husstander. Dette er for det første vanskelig å få til i praksis, samtidig som det ikke blir tid til å utføre oppgavene. I tillegg kommer andre oppgaver som ikke utføres hjemme hos den enkelte. Dette gjelder blant annet dosering av medisin til mer enn 40 brukere. Dette er ting som skal gjøres hver uke. I tillegg kommer også utkjøring av middag som ikke alltid kan samkjøres med resten av runden. Andre forhold det må tas hensyn til innenfor bemanningen er kapasitet til å ta seg av kreftpasienter og andre som trenger lindrende behandling, mottak av pasienter fra sykehuset etter samhandlingsreformen, større krav til dokumentasjon enn tidligere, journalføring, pleieplaner, medisinlister, søknader om hjelpemidler, utrykning på trygghetsalarmer, besøk hos nye brukere, saksbehandling av nye tjenestesøknader, utarbeidelse av individuelle planer og deltakelse i ansvarsgrupper. Det første som skjer hvis hjemmetjenesten ikke klarer sine oppgaver eller har kapasitet nok, er at behovet for sykehjemsopphold øker. Reduksjon i hjemmesykepleien er mest realistisk dersom det gjennomføres reduksjoner i tilbudet til psykisk utviklingshemmede. Det vil være en omfattende prosess, som trolig kan ta et år. Det vil være behov for ekstern bistand til
saksbehandlingen. I kommunestyrets behandling av økonomiplanen og behandling av utredningen ble det ikke sagt noe spesielt om dette. Stillingsreduksjon hjemmehjelpsordningen (kr 300.000) Tiltaket medfører at det kuttes 300.000 i hjemmehjelpstjenesten, som tilsvarer 70% stilling som hjemmehjelp/vaktmester. Det er redusert i dette tjenesteområdet flere ganger de siste årene og det er lite å ta av. Konsekvensene vil være at det tar betydelig lenger tid å få reparert/kjørt ut hjelpemidler og trygghetsalarmer. Nye søkere til hjemmehjelp får stort sett vedtak om hjemmehjelp hver tredje uke der det ikke er helt spesielle behov. Ut fra behovet for tjenester vil det trolig bli på Løkta at det fjernes hjemmehjelp i tillegg til reduksjon i vaktmesterfunksjonen. Konklusjon Gjennomføringsmessig er det mest krevende med stillingsreduksjonen innenfor hjemmesykepleie. Der er det beskrevet et behov for ekstern bistand til en prosess for å vurdere tjenestebehovet opp mot psykisk utviklingshemmede. Samlet sett var innsparingskravet for disse 4 tiltakene kr 1.380.000, mens med ajourførte tall vil riktig helårseffekt være kr 1.540.000. Det må settes av midler til ekstern bistand innenfor dette beløpet, for eksempel kr 100.000. Det kan være riktig tidspunkt å gjennomføre en slik prosess nå med tanke på at Åssletta kan tas i bruk i slutten av 2014. Når det gjelder forsvarlighet i tjenestetilbudet er bekymringen størst når det gjelder psykisk helse. Ved fjerning av stillingsressurs til psykisk helse og dagsenter er det saksbehandlers vurdering at tilbudet til denne gruppen har sunket til et nivå som ikke er tilfredsstiller krav og forventninger innefor helselovgivningen. Bemanningsreduksjon må gjennomføres etter vanlige regler, slik at det ikke nødvendigvis er de ansatte som innehar stillingene som rammes. Regler om overtallighet, ansiennitet og tilbud om andre stillinger i kommunen må følges. Rådmannens merknader. Ovenfornevnte tiltak er relativt sett ganske drastiske og vil samla sett gjøre det meget vanskelig å gi et forsvalig tilbud om hjemmesykepleie/hjemmehjelp til brukerne av disse tjenestene samt at kommunens tilbud innenfor psykisk helse vil være på et nivå som trolig ikke tilfredsstiller lovkravene. Dette sammenholdt med forventa økning i antallet blant befolkning i aldersgruppene over 67 år samt samhandlingsreformen gjør at rådmannen ikke vil tilrå iverksetting av noen av disse tiltakene på nåværende tidspunkt. Rådmannen rår kommunestyret til å vedta at disse tiltakene oversendes rådmannen som anmodes om at disse legges inn som valgbare tiltak iforbindelse med utarbeidelse av økonomiplan for perioden 2014-17. Saksmappevedlegg: Saksprotokoll fra kommunestyrets tidligere behandling av enkeltsakene 132/12 135/12
DØNNA KOMMUNE