Øvelser-hvorfor og hvordan? Nasjonalt beredskapsseminar for universitets - og høgskolesektoren, 13.november 2014 UiS Erlend Hagenes
-bakgrunn: beredskapserfaring fra frivillige organisasjoner, nødetat, offshore, storulykker, legevakt og sykehus intensivsykepleier med «lang fartstid» bistå i beredskapssammenheng for eksterne etater motivasjon: dyrekjøpte erfaringer fra enkelthendelser og organisasjoner hvor kriseledelse har helt eller delvis vært fraværende.
-dagens tekst: noen tanker om å øve øvingsaktiviteten ved Universitetet i Nordland hvordan lykkes med øvelser - og mislykkes.. -og noen utfordringer.
-hva er «å øve»? -def: «trening er å øve inn rutiner. Øvelse er å bli stilt ovenfor en ukjent situasjon hvor ens ferdigheter blir satt på prøve». Weisæth/Kjeserud: «Ledelse ved kriser» Mål for øvelsene ved UIN: planverk og personell skal øves i å håndtere uforutsigbare hendelser hvor planverk kun gir retningsgivende pekepinn. Øvelser med kjente faktorer er kun trening/manøvre..
-ulike øvingsformer/størrelser: alarmeringsøvelser tabletop: skrivebordsøvelse med separat spillstab som utfordrer kriseledelsen http://vimeo.com/41759055 aksjonsøvelser: som en tabletop med enkeltelementer som gjennomføres i virkelig skala fullskalaøvelser: fra skadested til øverste nivå. ofte som samvirke/samhandlingsøvelser med andre etater.
Torsk -14
-samvirke Meld. St. 29 (2011 2012) 4 Samvirke og samordning Økende grad av kompleksitet i samfunnet og avhengigheter på tvers av sektorer innebærer et stort behov for samarbeid på tvers av ansvarsområder både når det gjelder det forebyggende beredskapsarbeidet og krisehåndtering...erfaringer fra ytterligere hendelser har illustrert et forsterket behov for samordning og samhandling mellom ulike aktører i det forebyggende arbeidet og under krisehåndtering.
-beredskapsøvelser ved UiN -90tallet: førstehjelpsøvelser for studenter ved helsefag, journalistutdanning og politihøgskole. etablert samarbeid med nødetater. etter hvert: høgskoleledelsen og krisestab og spilte sammen. -fremvekst av en øvingskultur -fra 2008: eget budsjett og fullskala/samvirkeøvelser innarbeidet i årlige driftsrutiner hos skoleledelsen beredskapsplanverk justeres fortløpende ut fra øvelseserfaringer.
-øvelser ved UiN II: Gjennomført mål: -årlig stor fullskala samvirkeøvelse -i forkant en halvdags tabletop -tar alltid utgangspunkt i risiko/sårbarhetsanalyse(ros)
-hvordan produsere fullskalaøvelse? må ha forankring i lokal UH-ledelse erkjenn avhengighet av eksterne aktører må innarbeides i årsprogram og budsjett inngå forpliktende samarbeid med ekstern aktør
Eksterne aktører I «whats in it for me» aktørene må sikres ett eget øvingsutbytte eksterne aktører må synliggjøres i øvelsen aktørene trekkes inn i øvingsplanlegging og dreiebok fra startfasen
Eksterne aktører II Dreiebok/caseutvikling eksterne aktører må være delaktig case må være vinklet i retning: a. reelt trusselbilde b. tidsriktig c. evne til å skape entusiasme
-hvordan har UiN lyktes? langsiktig arbeid, etablering av øvingskultur beredskap et fenomen i den daglige drift idealisme hos enkeltpersoner åpenhetskultur / streaming / ekstern evaluering
Hvorfor har UiN lyktes? «naturgitte fortrinn» i lokal forankring studietilbud i beredskapsfaglig retning gjenyter service ovenfor nødetater/nettverk gjennom hele året etablert en mestringsfølelse gjennom gjentatte øvelser «Kriseuka» -beredskapsfaglige temadager
FFF
Krise -14: fullskala samvirkeøvelse etablering av øvingsstab 6mnd i forkant dreiebok/caseutvikling: terrorrettet internasjonalt trigge nødetatene sette en nasjonal agenda Mål: trekke inn alle aktører som UiN-ledelsen måtte forholde seg til i en reel situasjon.
Krise -14: fullskala samvirkeøvelse II Organisering av øvelsen: 5 undergrupper: skadestedsorganisering, markørtjeneste, norsk telefonstab, russisk telefonstab, kommunegruppe Tverrfaglig sammensatt evalueringsgruppe, valgfritt om aktører vil evalueres.
Krise -14: fullskala samvirkeøvelse III -eksterne aktører: Brann, Politi, Sykehus, Sivilforsvar, Bodø Kommune (vertskapskommune), Fylkesmannens beredskapsavdeling, Statens strålevern, Direktoratet for sivilt beredskap, KSE-regjeringens krisestyringsenhet, studentsamskipnad, 330skvadron(SeaKing), Statens Vegvesen, riksmedia, 339skvadron(Bell) lokale borettslag(naboer), HRS-hovedredningsentralen, fylkeslegen, parkeringsetaten, jagerflybase osv..
Krise -14: fullskala samvirkeøvelse IV egen mediaseksjon fra journalistutdanningen ved UiN som spiller «virkelige media» -to uavhengige papiraviser -radiokanal, kontinuerlig sending -produksjon av dokumentarfilm -nettavis, kontinuerlig oppdatert.
Krise -14: fullskala samvirkeøvelse V opptakt: 1.mai - trusselsituasjon etablert gjennom Youtubevideo og utenlandske innringere bombeeksplosjon på campus: høyt antall drepte og sårede raskt klart at eksplosjonen var av nukleær art, og hadde store konsekvenser for nødetater og vertskapskommune Øvelsen foregikk med 5 ekte radioaktive kilder og utløste ressursinnsats fra nasjonale enheter https://www.youtube.com/watch?v=s_bhlzqwpes
-enkle tips.. sørg for lederskap og eierskap i øvelsen: nødetater og konsulentfirmaer tar fort styringen.. godt forhold til nødetater og operativt personell er mer verdt enn store øvingsbudsjett -men uansett: øvelser koster. all øving har overføringsverdi: kunnskap fra en type krise er mye verdt i en annen type krise. øvelse skal være glede, utfordring og gi mestringsfølelse - ser noen frem til øvelse?
-utfordringer til Kdept: still kvalitetskrav til øvelser KD bør møte som observatør veiledning av UH: manual/scenarier? KD bør inngå avtaler opp mot Justisdept for å sikre lokal oppfølging av UH-øvelser fra politiets side knytt finansieringsordninger til faktisk gjennomført øvelsesavvikling, årlig oppdragsdokumentet er ikke tilstrekkelig som styringsverktøy.
Invitasjon til alle i UH-sektoren: Hjertelig velkommen til UiN fullskala kriseøvelse torsdag 23. april 2015 kl 0900 oppmøte: A13, campus påmelding: Grethe.Bratlie@uin.no